Da jeg var hjemme, fortalt vennina mi om hva som hadde skjedd, og vi dro rett på legevakta. En uke senere ble jeg innlagt! Nå går det selvsagt helt fint, annet at jeg har skaffet meg angst for halspartiet mitt. (det var selvsagt mye opp og ned i mellom de tidene, og jeg var faktisk helt stum i 11 uker, tenk på det!). Heldigvis ble det ingen opperasjoner, skaden satt psykisk!  Jeg var heller ikke på skolen i den tiden, så jeg har nesten ikke 7.klasse fullført.

Også rett etter jeg hadde det store problemmet med overgangen til ungdomsskolen, pga. mobbingen. Heldigvis hadde det ikke kommet så mye ut på ungdomsskolen, så flere og flere har gitt meg en sjanse til å bli kjent med meg, det er jeg takknemlig for. Og jeg hadde flere venner enn jeg hadde fler mobbere. Men i slutten av halve 8. klasse begynt jeg å krangle med noen som gikk i 10.klasse den gangen, og de virket selvsagt mye større når jeg var ny på ungdomsskolen. Uansett ( de jeg kranglet med var i slekt med noen i 10.klasse ) og de begynt å true meg med å slå meg ned ogsånt og sende gjenger for å banke meg opp!! De sto faktisk 2 ganger opp i tryne mitt, med knyttnevene og slo nesten til. Siden de hadde fortalt om meg og hvor ”bitch” jeg var siden jeg krangla med EN person, så ble de ganske pissed! Men de hadde lovet å ikke gjør meg noe med mindre de som hadde sagt i fra til de i utgangspunkte ikke hadde bedt om det, men de hørte ikke på dem og de søkte meg opp av fri vilje! Men selvsagt lagde de sin egen grunn til å banke meg. Ja, de greide å gjennom føre det, og det har skjedd opp til 12 ganger, faktisk! og alltid har de lagt sin egen grunn, noe til at jeg også har fått mye dritt fra andre! Og i dag sliter jeg med store sosial angst!

Ikke nok med det, oppimellom dette har jeg hatt masse problemer med barnevernet, pga selvskading, selvmordstanker og slikt som kan være virkelig farlig for meg. Jeg har også prøvd å hengt meg, og kuttet meg og prøvd å blø ut! I tillegg oppsøkte jeg et forsterhjem, og nå sitter jeg med 2 stykker der jeg kan komme og gå, men bor forsatt hjemme med mine foreldre! Heldigvis! 🙂

Idag, lever jeg mer eller mindre et helt normalt liv, jeg gjør det bra på skolen, flott i hjemmet, ute engang i blant og smiler mer og mer for hvær dag som går, og dette hadde ikke vært murlig uten mine foreldrene, venner og famile, jeg er evig takknemlig! Og med alt dette vet jeg selv, at ingenting kan knekke meg nå, jeg skal leve livet! Uansett hva man finner på med er det folk som støtter deg! Btw, om det er noe dere lurer på så er det bare til å legge det i kommerntar felte på bloggen, jeg leser den hver dag og dere kan få svar av meg via Elise! På forhond takk!  Ta godt vare på alle rundt dere! – Love
 

Vil du også dele din historie? Jeg lover deg at du forblir 100 % anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil, grammatikkfeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail: [email protected]