Helt siden jeg var liten har moren min vært voldelig. Hun har klort meg ved “uhell”, kløpet meg som humor og slått så hardt at jeg begynte å gråte, men ikke hard nok til å gi meg merker. Hun sier at jeg er ubrukelig og at hun ikke kan stole på meg, hun klager alltid. Når hun er med vennene sine bruker hun meg som humor, hun finner på ting om meg, hun lyver! Alltid er hun så glad og snill når andre er tilstede, men når det kun er meg og hun, det er da det skjer.

Hun skjeller meg ut, hun vil forandre meg og alt jeg gjør er galt, men jeg gjør mitt beste. Jeg prøver så godt jeg kan. Jeg blir tvunget til å spise når jeg ikke  er sulten, jeg blir tvunget til å dra på skolen, når jeg ikke klarer det. Jeg friker ut når jeg sitter i klassen, jeg gråter inni meg. Jeg vil vekk herfra vekk fra alt. jeg vil dø… Jeg har prøvd å henge meg, prøvd å drukne meg selv, men alltid i siste liten så ser jeg et lite håp. Vennene mine og kjæresten min. Det er ikke lett, men hver gang jeg puster inn så er det vanskelig å fortsette.

Jeg feller sjeldent tårer når andre kan se, jeg skader meg selv, men vil ikke vise det, jeg prøver å skjule det, men etter så lang tid så er det vanskelig å skjule tårer og arr.  Mamma hatet alltid når jeg var med bestemor(på min fars side) pga hun hjalp meg og bestemor tror på gjenferd hun kan kommunisere med dem. Mamma mente alltid at bestemor ikke var bra for meg. men bestemor har lært meg masse, som å se mer enn det de fleste klarer og som å finne gleden i alt det triste. Hun ser aldri noe vondt i folk, hun tror kun på det gode og blokkerer ute alt det onde. Hun gjør slik at jeg føler meg trygg.  

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Faren min har alltid vært snill, men nå er både mor og far forferdelige… det er ingenting jeg kan gjøre… det er ikke bare foreldre og skole som har ødelagt meg, men også “kjærligheten”. En av kjærestene mine ville bare komme ned i buksa på meg, han stoppet ikke når jeg så nei. Han fortsatte alltid, han tvang meg til å gjøre ting jeg ikke ville, ting jeg ikke likte. Jeg hater han for alt! Det blir verre… men min nåværende kjæreste, jeg elsker han, virkelig! Han elsker meg også, men han har gjort mye sårende. Første gangen jeg var sammen med han så kysset han veninna mi. Han løy til meg i 3 år om det! Han slo opp med meg en av gangene, fordi han var flau over meg… Vi har hatt hemmelig forhold flere ganger, det gjorde så vondt å alltid måtte skjule hvor mye jeg elsket han.

I slutten av sommerferien til 10 klasse så holdt vi på igjen før han dro den kvelden så han at han elsket meg og aldri ville forlate meg. Dagen etter skulle han være en måned på noen greier. Der oppe ble han sammen med en annen jente, en han kun hadde kjent i 2 uker! Jeg ble såret, jeg kunne ikke slutte å gråte, alt gikk galt. Da han kom tilbake ville jeg bare slå han, men jeg ville også klemme og kysse han. Det var så vanskelig, jeg elsket han! Han fortalte meg at han elsket meg igjen han mente det meg hun andre ikke var noe ekte, så jeg gikk på det. Jeg lå med han og vi gjorde så mye, men til slutt var det nok, jeg orket ikke mer. Jeg prøvde å henge meg igjen, men klarte det ikke, jeg bare gråt. dagen etter fortalte jeg han hva jeg følte og at han måtte velge, å vise at det var meg han elsket eller være sammen med hun andre. Han gråt når han så hvor ødelagt jeg var pga han. Han valgte meg, jeg ble glad, men fremdeles så var det vanskelig.

Han hadde vært sammen med hun forrige i 1 måned ikke mer og det var jo vel så bra, men problemet er at jeg fremdeles ikke har kommet over det, at jeg fremdeles ikke klarer å stole fullt og helt på han. Hjemme blir det bare verre. Jeg har snakket med helsesøster nå og vi har flere avtaler om at jeg skal komme til hun og snakke, det letter litt på presset. Skolen har ikke blitt noe lettere, med lekser , prøver og alt annet, det blir for mye press til at jeg kan takle alt dette. Jeg gjør mitt beste og står på, dette er jo min siste sjanse  og når man kansje er gravid så kan det være lurt å fortsette selv om det tar livet av meg innvendig. Når du møter meg meg så tenker du vel aldri noen gang på at livet mitt suger? Men det gjør det og du ville vel mest antakelig aldri trodd at det er slik jeg har det.

Illustrasjonsbilde tatt av meg. Personen på bildet har ingenting med personen i teksten å gjøre.

Vil du også dele din historie? Jeg lover deg at du forblir 100 % anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil, grammatikkfeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail: [email protected]