Så kommer da dette innlegget om selvtillit som jeg lenge har tenkt til å skrive. Jeg spurte litt rundt på facebook, nysgjerrig på hvordan det var med folk rundt meg, med tanke på om de hadde god eller dårlig selvtillit. Resultatet var ikke bra i det hele tatt, det var rett og slett skremmende hvor mange som hadde (har) dårlig selvtillit. Jeg vil skrive litt om hva jeg mener om det, rett og slett fordi jeg synes det er et viktig tema.
Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal starte, det er så utrolig mye å si om dette emnet. Kan vel begynne med å si at for god selvtillit ikke er noe bra det heller, men helt ærlig, hvor mange er det som egentlig har det? Jeg sier ikke dette for å være negativ, men jeg sier det fordi det virker som om det er slik det er. Noen av de jeg kjenner kan virke som om de har utrolig god selvtillit ovenfor andre, det er bare det at de kan være en av de som gråter seg i søvn hver eneste natt. Poenget mitt her er at man aldri kan vite hvor god eller dårlig selvtillit en person har, bare ved å oppservere.
Det er jo også de som faktisk har god selvtillit og jeg kjenner jeg blir i utrolig godt humør av å være rundt slike personer! Da tenker jeg jo ikke på de som er overlegne eller tror de er bedre enn alle andre, jeg tenker på de som tør å være hundre prosent seg selv og er fornøyde med å være slik de er, godtar seg selv. Slike personer har jeg bare lyst til å klemme og fortelle at de er utrolig gode forbilder! Men det gjør jeg jo ikke, for akkurat der er jeg nok litt feig.
Å se personer med så dårlig selvtillit at det lyser klart igjennom gjør vondt. Slike personer har jeg også lyst til å klemme og fortelle som sant er; de er utrolig nydelige og vakre på sin egen måte og at jeg skulle ønske at de så seg selv som den personen som jeg ser de som. Jeg kjenner mennesker som ikke tør å gå på skolen, gå ut med venner eller delta på sosiale aktiviteter fordi selvtilliten er for lav. At dårlig selvtillit skal ødelegge hverdagen for mange er så ufatterlig galt, men hva gjør man egentlig med det? Jeg aner ikke og jeg kommer nok ikke til å få noe konkret svar på det heller.
Jeg har tenkt en del på utløsende årsaker til at noen mennesker har dårlig selvtillit og andre god. Det er en ting som går igjen i de fleste tilfeller med dårlig selvtillit og det er “flink pike syndromet”. Det å strekke seg etter det beste og perfekte, føle at man aldri er god nok. Uansett hvor hardt man prøver og uavhengi av resultatet blir det aldri bra nok, alt kan forbedres og alt man gjør virker feil. Dette gjelder jo selvfølgelig ikke alle, men det gjelder en god del.
Når det kommer til hvordan min selvtillit er så tror jeg ikke jeg kommer til å fortelle noe særlig om det. Akkurat det temaet er et sårt område, så det sier vel litt seg selv. Likevel så sier det dere ingenting, ikke sånn egentlig. Jeg velger i alle fall å utelukke dette fra innlegget.
Jeg minner også om leserhistoriene. Vil du dele din historie? Jeg lover deg at du forblir 100 % anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil, grammatikkfeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail: [email protected] Tidligere bidrag finner du HER.
Noen tanker du vil dele?
Akkurat nå er jeg en av de som gråter seg i søvn, og ingen vet det.
Rart det med selvtillit.. Forandrer seg veldig ofte, men det er veldig mange som og ikke ser forskjell på selvtillit og selvfølelse.. For en person kan ha utrolig god selvtillit og tro det verste om seg selv eller omvendt; Ha det kjempebra med seg selv, men ha kjempedårlig selvtillit..
Jeg syntes det er også veldig merkelig med selvtillit og jenter. De er liksom aldri fornøyd med hvordan de er eller hvordan de ser ut. Men alle jenter i dag fortjener å være fornøyd med det de har og har fått. Jeg er nok ikke en av dem som har så dårlig selvtillit, men jeg ser veldig mange som ikke har det. Og det syntes jeg er utrolig dumt for de som egentlig vil ha det. Jeg syntes også det høres vanskeligere enn det egentlig er, men det er jo min mening fordi jeg aldri har tenkt på saken i mitt egent liv.
Enig i det du sier; det er utrolig få som faktisk har for god selvtillit. Vennene mine kan ofte tro jeg har utrolig god selvtillit, men sannheten er jo faktisk motsatt. Jeg tror at når en person virker som har utrolig god selvtillit – nesten for god, så er det ofte tilfelle at den personen ikke har så god selvtillit. Tvert i mot, i grunn. Jeg er selv et eksempel på det. Alle personer med god selvtillit, som faktisk er oppriktig, er så utrolig fint å se. Også de som har slitt med selvtilliten, men nå holder på å bygge den opp igjen er store forbilder for meg. Jeg vil tro at de mange folk, ikke nødvendigvis bare jenter, sliter med seg selv, og som oftest er det utseende de sliter med. Det er i hvert fall de folkene jeg kjenner. Hver dag hører jeg folk rundt meg, som regel jenter, som klager på på utseende sitt. Jeg er selv en av de jentene som sliter med utseende mitt, og vet godt hvordan det er. At man ikke føler seg fin nok, at man føler at alle andre rundt seg er perfekte mens jeg selv ikke kan måle meg med en eneste av de. Jeg mener at alle mennesker er pene, på sin egen måte. Selv om jeg sliter med å annerkjenne det når det gjelder meg selv, så er det likevel sannheten. Alle folk fortjener å være fornøyde med seg selv, uten tvil.
..
Kjære Elise. Du skriver så utrolig godt at jeg står igjen målløs etter å ha lest dette innlegget – ikke bare fordi det er så tankevekkende ord, men også fordi jeg ikke har noen innvendinger ettersom jeg er så enig med deg. Jeg får vondt av å se nydelige, skjønne, fantastiske jenter med dårlig selvtillit. Jeg får lyst til å klemme dem og fortelle dem at de er flotte, men så er det også vanskelig, for jeg vet ikke om det hjelper selv om jeg sier det rett fra hjertet. Jeg har uansett svært lyst til å bli kjent med de jentene der ute som ikke ser så godt på seg selv, bli kjent med dem slik at jeg kan hjelpe dem og være deres venninne. Hva angår meg selv, så må jeg oppriktig si at jeg hadde veldig dårlig selvtillit før, noe som førte til at jeg ikke hadde det så bra. Men den tiden er over nå, og jeg er faktisk takknemlig for at jeg gjennomgikk den, for nå står jeg med en ekstra erfaring bak meg. Selvsagt finnes det dager der jeg ikke føler meg så topp når det kommer til utseendet, men da synes jeg det er utrolig godt å kjenne meg selv, og vite at jeg er født som meg selv, jeg er den jeg er! Og jeg tror ikke at jeg hadde vært i dette stadiet nå, om jeg ikke selv hadde grått meg til søvne for flere år siden. Jeg forstår godt at mange sliter med selvtilliten når de ser alle de andre perfekte jentene rundt seg. Men det er så overfladisk, for som du selv skriver – til og med de som ser ut som “perfekte” jenter, kan være de med dårligst selvtillit. Jeg ønsker så veldig sterkt at alle jenter skal innse at ingen, absolutt ingen er perfekte, MEN at det går an å være fornøyd med seg selv, og være et godt menneske likevel! Det gjelder deg også, Elise.
Når sant skal være sagt så vil jeg også legge til, at jeg synes at bloggen din er en av de beste jeg har sett på en stund. Du skriver så ærlig, tar opp så mange viktige temaer om livet, og kombinerer det i tillegg med vakre bilder og skjønn mote! Helt fantastisk! Jeg er glad jeg har møtt deg, for du er en av få som er virkelig modne for alderen. Ikke misforstå, jeg mener ikke at jeg misliker folk som heller velger å nyte ungdomslivet enn å tenke og filosofere over det! Men noen ganger er det godt å møte noen hvis tanker man kjenner seg igjen i.