Skal jeg fortelle litt om meg, hvem jeg egentlig er?
Jeg er ei som hater å se andre falle gang på gang, treffe bakken første gang eller ødelegge seg selv. For jeg vet hvordan det er å reise seg, tro at alt er fint og så faller man igjen. Det skjer igjen og igjen og så treffer man bakken så hardt som aldri før. Jeg skulle ønske at jeg kunne redde verden, men det er ikke noe jeg kan gjøre alene. Likevel prøver jeg og jeg gjør så godt jeg kan for at andre ikke skal ha det vondt, det fortjener ingen å ha. Skal vi redde verden sammen?
Jeg er ei som tenker veldig mye på alt mulig rart, tankene stopper aldri og noen ganger blir det for mye for meg. Da hjelper det å gå en tur med fin musikk eller ha gode venner rundt seg. Tankene mine blir ofte skrevet ned i dagboken min. Jeg elsker også å lese bøker og skrive både dikt og noveller. Skriveterapi fungerer, virkelig.
Jeg er ei som liker å le og være teit med vennene sine. Gjøre helt utrolig rare ting som man senere får helt latteranfall av å tenke tilbake på. Ikke bry seg om hva andre mener og stå for sin egen mening, uansett. Til tider kan jeg være litt sta, men som regel så er det egentlig bare en god egenskap. For jeg er meg selv og så lenge man viser respekt for andre ser jeg ikke noe galt i det.
Jeg er ei som liker å gå med skoene uten å lukke dem, jeg er ei som liker å gå i sommerkjole i regnet, jeg er ei som nesten ikke takler å spise med bestikk som har runde ender, jeg er ei som skulle ønske hun var flinkere til å ta vare på de rundt seg, jeg er ei som setter meg alt for høye mål, jeg er ei som ikke helt skjønner meg på hvordan verden fungerer, jeg er ei som er akkurat som deg; jeg er meg selv.
Kan du fortelle meg litt om hvem akkurat du er? Det er fint å bli litt kjent med andre personligheter. Kanskje jeg kommer til å ta noen bilder der jeg prøver å beskrive hvem akkurat du er? Eller kanskje jeg lager et innlegg der jeg samler noen setninger om hvem dere er, alle sammen? Eller kanskje jeg bare leser igjennom og sitter igjen med et smil om munnen? Hvem vet.
…
Jeg er en som har kastet bort mye av din tid, jeg er den som gråt og skalv på bup idag, jeg er den som var sterk, og ga brevet.
jeg er ei som holder utrolig mye inni meg. jeg er ei som aldri viser følelser, men skjuler alt bak et falskt smil. jeg er ei som trenger en hånd og holde i
Jeg er ei som hater seg selv, og som skjuler alt inne i seg. Til slutt blir det for mye, og da tyr jeg til selvskading og selvmordsforsøk. Jeg er slik jeg hadde lovet meg selv å ikke bli…
Jeg er ei som prøve og gjøre det beste ut av ting, uansett hvor vanskelig det kan være.. <3
Jeg er ei som alltid prøver å se det beste i folk. Ei som tenker hvis noen er sinte og frekke: “Personen har det nok veldig vondt inni seg.”
Jeg er ei som tilgir fort og jeg elsker å være omsorgsfull og hjelpe andre. Å smile til fremmede på butikken gir meg en lykkelig følelse, og å klemme de jeg er glad i gjør meg fylt av en kjærlighet som ikke kan beskrives.
Jeg er ei som lyver til alt og alle og sier at alt er bra, selv om at det er et helvete inne i meg.
Jeg er en som er forvirret. Fortvilet. Selvhat og selvforakt. Jeg er en som ikke takler å se meg selv i speilet lenger. En som er ensom og føler seg forlatt, selv om det ikke er slik det er. Jeg er en som har påført mange skade, i håp om å bli fornøyd. Jeg er omsorgsfull og bryr meg om både de jeg er glad i og de jeg ikke er fullt så glad i. Jeg tror ihvertfal jeg er alt dette..?
Jeg er en som ikke vet hvem jeg er
Jeg pleide å være en jente som ville være perfekt. Jeg ville klare alt jeg prøvde på, og de gangene det ikke gikk raste verden for meg. Jeg ville være en god idrettsutøver. Flink på skolen. Pen. Snill. Morsom. Selvsikker. Og ikke minst, jeg ville være skikkelig slank. Så tynn at jeg så ut som en ballerina.
Dette ødelagte alt som kalles selvtillit, ganske enkelt fordi jeg er langt fra perfekt. Jeg har mange feil. Jeg har et stort temperament. Jeg blir ofte redd. Jeg gråter ofte. Jeg er usikker.
Nå, nå er jeg en jente som prøver å finne sin plass i verden. Jeg prøver å finne ut hva jeg vil, og jeg prøver å elske meg selv. På tross av alle feil, så vil jeg lære at uten alle mine svake og mørke sider er jeg ikke den samme. Jeg vil lære å elske det jeg hater med meg selv. Og jeg vil derfra jobbe for å bli en bedre person.
Jeg er den stille jenta i hjørnet på klasserommet som aldri sier noe, jeg er den som ikke vet hva jeg vil gjøre senere i livet, og jeg aner ikke hvor min plass i verden er.
Jeg er usikker på alt og alle, og hater å ikke vite hva som kommer til å skje.
Jeg er hun som ikke tør be om hjelp ennå jeg trenger det sårt, bare fordi jeg er redd for å bli avvist og at folk bare vil tro jeg er ute etter oppmerksomhet.
Jeg er hun som alltid smiler uansett. Men det er stor forskjell på smilene som kommer fra hjertet, og de som er basert på den tunge masken hun ofte bærer. Jeg er hun som elsker å mestre ting, men samtidig setter så alt for høye krave til seg selv. Jeg er hun som elsker menneskene rundt seg over alt på jord. For meg er drømmedager de jeg tilbringer med mine nærmeste. Det å ha en givende samtale med en venninne, med hver vår pepsi max, mens vi sitter ute på et gress ute i solen som varmer til langt på kveld og ser utover det glitrende havet. For meg finnes det ingenting vakrere i denne verden enn kjærlighet. Kjærlighet på alle ulike nivåer. Det er det som driver meg framover, selv gjennom de verste orkaner.
Jeg er hun du har sett flere ganger i byen og lagt merke til. Jenta som fra uke til uke varierer mellom lilla, rødt og sort hår. Jeg er hun med pale skin og tykke streker med eyeliner rundt øya. Hun som alltid går i skinnjakke, store klær, mønstrete strømpebukser og åpne sko. Hun Ingen vil sitte vedsiden av på bussen og som alle foreldre på skolen hater. Jeg er hun i gata som de eldre er redde for, og som fjortissene slenger de mest latterlige blikk etter. Hun som hører på alt av musikk og som leser fine bøker. Lever av gode bøker og god musikk, og kunst. Jeg er hun som setter seg for høye mål, som hun innerst inne vet at hun ikke klarer og oppnå, og derfor gir opp. Hun som aldri lever skoleprosjekt og som ødelegger alle gruppearbeid. Hun som alle tror er gal, og som alltid kommer forseint til skolen. Hun som foruten å vise seg i byen oppholder seg i containern eller i skogen. Noen ganger også på gravgården. Jeg er hun som alltid er i dårlig humør og gjør alt for ikke å vise det. Hun som aldri setter seg ned alene i frykt for at tankene skal kidnappe henne. Hun som stenger alt ute og som du sikkert ser på som den mest overlegene du har møtt. Hun som ikke stoler på noen, og som alltid er ute langt etter midnatt. Jeg er hun du tenker aldri kommer til å bli noe, for jeg er faktisk greit ubrukelig til alt.
Jeg er en person som ikke er fornøyd med meg selv. Alt blir feil, uansett hva jeg gjør. Jeg er en person som ser, tenker, snakker og gjør ting som er helt galt. Jeg er en person som mest sannsynlig har en personlighetsforstyrrelse, og som stenger seg inne og er redd for alt. Jeg er en person som elsker å lese bøker, og som har lest over tretti bøker bare i år. Jeg er en person som var så skoleflink, men plutselig sluttet å dra dit. Jeg er en person som er glad i vennene sine, og som gjør alt jeg kan for dem. Jeg er en person som har døden som største ønske, men som selvom ønsker meg barn.
Jeg er rar, men jeg er meg. Og jeg vet ikke helt hva det betyr, eller om jeg liker det.
Jeg er en usikker person som aldri klarer å være fornøyd med meg selv. Nå for tiden er jeg veldig glad, men har hatt mine mørke perioder som førte til null skole et år. Jeg har før blitt diagnosert som deprimert og at jeg selv velger å være helt stille, uten å si et ord samme hva (husker ikke presist hva det heter). Jeg er også en ekstremt sjenert person som ikke er så flink i sosiale sammenhenger, men trives bra med vennene mine.
Vi har møttes før, og du vet sikkert hvem jeg er når jeg sier du var i bursdagen min en gang.
Anonym: Ja, jeg tror jeg vet hvem du er.
<3