Innlegget som aldri skulle bli postet

Dette innlegget blir nok lenger enn langt og hvis jeg velger å poste det blir det nok både negative og positive tilbakemeldinger. Jeg håper at dere som leser dette innlegget faktisk leser hele og tenker før dere eventuelt kommenterer, selv om det sikkert blir ekstremt rotete. Dette er heller ikke lett for meg å skrive om, men jeg skal gjøre så godt jeg kan.

Jeg har det nemlig ikke så lett for tiden og det er en god del jeg sliter med. Dette påvirker hverdagen min alt for mye enn det som er normalt og jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har brutt sammen, både hjemme og på skolen. Jeg har ikke tenkt til å dele hele historien min, den er alt for lang og jeg vil heller ikke dra med andre personer inn i dette med tanke på de sitt privatliv.  Etter at jeg valgte å være åpen om at jeg var innlagt og etter jeg fortalte at det var på grunn av det psykiske og ikke det fysiske, så har det kommet en god del spørsmål, noe jeg forstår hvorfor. Folk begynner jo selvfølgelig å lure og en del blir bekymret.

Det har seg slik at jeg sliter veldig med meg selv og det å godta/akseptere seg selv. Selvfølelsen og selvtillitten min er ofte så dårlig at jeg bare ligger hjemme og gråter uten å vite hvor jeg skal gjøre av meg. Fraværet mitt på skolen ble bare større og større fordi jeg orket ikke en gang at noen skulle se på meg, bare det kunne få meg til å bryte helt sammen. Jeg har takket nei til så utrolig mye fint og hyggelig fordi selvhatet har vært så stort at jeg ikke har taklet det. Jeg kan omtrent ikke gå forbi et speil uten å ville knuse det eller uten å begynne å gråte. Det har ødelagt så mye for meg at jeg unner ingen å ha det slik!

Forholdet mitt til mat har blitt veldig anstrengt, rett og slett på grunn av at forholdet mitt til meg selv og kroppen min er det. Det var en periode maten kom helt ut av kontroll og blodprøvene mine var utrolig dårlige og jeg svimte ofte av. Heldigvis er blodprøvene mine mye bedre nå, men problemet er langt fra over. Jeg har også måtte løyet til venner med hvorfor jeg ikke har kommet på venninnekvelder og lignende. Jeg har sagt at jeg er syk, når sannheten er at jeg rett og slett har vært for redd på grunn av maten og noen ganger fordi jeg har sittet hjemme og grini over mitt eget speilbilde. Jeg håper med å fortelle dette at jeg slipper å juge og at jeg heller kan fortelle sannheten og være med vennene mine. Det gjør så alt for vondt å finne på dårlige unnskyldninger hele tiden.



Jeg hater virkelig kroppen min, jeg hater hvert eneste sekund jeg må leve med den. Hadde noen sett meg på gata ville de nok aldri trodd at det stod slik til med meg, men er det noe jeg har lært så er det at hvem som helst kan slite psykisk. Jeg har også lært at man aldri skal dømme noen uten å ha vært i situasjonen selv. Derfor setter jeg også stor pris på hvis dere respekterer at dette sliter jeg med og sånn er det. Jeg ønsker å bli bedre og jeg skal søke mere hjelp når det gjelder dette, for slik som det er nå fungerer det ikke. Dette er ikke noe jeg har valgt selv, det har bare skjedd.

Hver gang jeg har snakket om "hvordan kjempe en kamp både med og mot seg selv" så er det dette her jeg har snakket om. Det med mat, kropp og tanker/følelser rundt dette teamet. For kampen må nemlig kjempes mot det i meg som ødelegger megselv, men alikevel med det som holder meg oppe. Den kampen er så utrolig vanskelig og har kostet så alt for mange krefter, tårer, tanker, ord og gleder. Kampen kjempes fortsatt, men er hverken vunnet eller tapt.

Hvor mange dumme ting jeg har gjort på grunn av dette vet jeg heller ikke, bare at det er mange. Akkurat hva velger jeg å ikke dele, noe må jeg få ha for meg selv. Noen av de tingene har konsekvenser for meg resten av livet, jeg kan aldri bli kvitt det. Jeg må rett og slett lære meg til å leve med det, enten jeg vil eller ikke. 

Jeg har en diagnose når det gjelder spiseforstyrrelse, men den er jeg ikke klar for å la dere vite ennå. Kanskje aldri. Jeg skrev for lenge siden at når jeg var klar skulle jeg fortelle hva jeg slet med og nå føler jeg meg klar. Jeg er lei av å skjule, lei av å juge og lei av det at slike ting er så tabulagt. Dette er vanskelig for meg å dele, men det er enda vanskligere å ikke dele. Det ødelegger så utrolig mye og jeg håper av hele mitt hjerte at dere ikke roter dere borti det samme! 

Depresjon er også noe jeg har vært veldig mye borti. Man orker ingenting annet enn å ligge i et mørkt rom alene og høre på deppemusikk. Ingenting betyr noe og ingenting gledet meg. Dagene, timene, minuttene og sekundene gikk i ett og jeg hatet alt og alle. Ingenting var positivt og jeg dreit i absolutt alt mulig, skole, venner, familie og ja... alt. Jeg har det ikke sånn lenger, for nå er jeg ute, og jeg er med venner. Jeg klarer å smile og le, men på kveldene kommer ofte tankene tilbake. Depresjonen er da også et resultat av selvhatet og selvfølelsen min. Men som sagt så er det mye bedre på den fronten, men langt, langt i fra bra.

Så kommer jeg garantert til å få kommentarer om at jeg ønsker oppmerksomhet og da har jeg bare å si; selvfølgelig ønsker jeg oppmerksomhet, hvorfor skulle jeg ellers ha skrevet dette? Jeg ønsker deres oppmerksomhet slik at dere kan lese dette og prøve å fortså og akseptere. Som Arnhild Lauveng så fint skrev det; "Dersom er person detter utfor brygga og blir liggende i vannet og skrike om hjelp, ville ingen finne på å gå rolig forbi med et rolig "han gjør det bare for oppmerksomhet". Selvfølgelig ønsker han oppmerksomhet! Han er i livsfare og ute av stand til å redde seg selv, så hans eneste håp om fortsatt liv og helse ligger i hans evne til å tilkalle oppmerksomhet fra andre mennesker som kan redde ham. Og de som hører ropene vil øyeblikkelig forstå dette og gjøre alt som står i sin makt for å hjelpe". Poenget mitt her er altså at jeg ønsker deres oppmerksomhet slik at dere forstå hvorfor, jeg ønsker ikke oppmerksomhet fordi jeg vil ha mere opperksomhet enn andre. Hvis dere ser forskjellen?

Hva mere jeg sliter med lar jeg ligge for en stund. Det var i hovedsak dette jeg ville dele i håp om at hverdagen blir litt lettere for meg. Og alle dere som eventuelt kjenner dere igjen av noen av tankene; ting blir bedre, man må bare jobbe med det.

Dette her er jævlig skummelt, men jeg føler meg titusen kilo (haha, litt ironisk med tanke på teksten!) lettere! Så ber jeg dere en siste gang; vær så snill å respekter meg for at jeg velger å dele dette.


    Postet: 29.05.2012     Tid: 20:45     Kategori: Personlig     Kommentarer: 33     Copyright ©
POSTET AV:  mel- livet som psykisk syk
29.05.2012 - 20:47
du er utrolig sterk kjære deg :) du klarer det her <3
POSTET AV:  bulimiavictim
29.05.2012 - 20:54
Kan ikke engang forklare hvor stolt jeg er av deg nå, vennen <3 Speechless. Sterkere, vakrere, snillere, mer godhjertet og modigere jente skal man lete lenge etter
POSTET AV:  Anonym
29.05.2012 - 20:56
WOW! Dette er utrolig sterkt skrevet! Bare dette skritte er et stort skritt! Vet du kan klare dette, håper alt vil gå bra med deg!

lykke til videre

klem

<3
POSTET AV:  Louisa rock
29.05.2012 - 20:56
åå :( trist at du har det sånn...du klarer deg gjennom dette,du virker som en utrolig grei og sterk jente! selv om det kanskje ikke føles som du er sterk,så er du det. Det at du deler dette her er sterkt,det er tungt og vanskelig og dele slikt,det har jeg selv opplevd. Det blir bedre,stå på! :D
POSTET AV:  Thihoa
29.05.2012 - 20:57
Jeg vil gi dem klem. En stor bamseklem fylt av uendelig med kjærlighet! Du er sterk <3
POSTET AV:  Perlevinger
29.05.2012 - 20:57
Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, eller hva jeg skal si, du er kjempe sterk Elise, og du skal klare dette. VI skal klare dette. Du skal ihvertfall. jeg er kjempe glad i deg, og jeg hadde vært død nå om det ikke hadde vært for deg. Du er en engel. <3
POSTET AV:  Tine
29.05.2012 - 20:57
Takk Elise for sterke ord! Du er super!
POSTET AV:  <3 Sarah Gulliksen
29.05.2012 - 20:58
Så utrolig bra skrevet Elise! jeg er stolt av deg! Du har mange venner rundt deg, som er her for deg! Og du er en utrolig sterk og flott jente! stå på, jeg vet du vil klare dette. <3

Jeg og alle andre vil alltid være her for deg, det vet du.
POSTET AV:  Nea Milly Ging
29.05.2012 - 20:58
Du er tøff som deler dette. Tøff og sterk og flink. Og nydelig. Husk det.

Dette klarer du og jeg skal sørge for å heie på deg når du gjør det <3<3<3
POSTET AV:  Thea Emilie
29.05.2012 - 20:59
du er utrolig sterk satt med tårer i øynene:/ føler med deg det er akkurat sånn jeg føler har følt i mange perioder og det er forsatt sånn. det var ordentlig modig gjort av deg og skrive dette her, jeg skjønner at dette måtte ha vært vansklig for deg å skrive <3
POSTET AV:  Emilie
29.05.2012 - 21:06
Jeg vet akkurat åssen du har det (bokstavelig talt), jeg er langt i fra ferdig jeg å .. og hvis du klarer det, klarer jeg. Og hvis jeg klarer det, klarer du! Vi kan klare det sammen! Det et fler enn vi tror som sliter med slik som dette og jeg vet det også er fler der ute som har klart det. Du skriver jo at det tar tid, og det gjør det.. men hvis man vil, kan man. Og du skal vite at hvis du vil snakke med noen som kjenner til følsen, jeg lever enda :)
POSTET AV:  Evatomat
29.05.2012 - 21:08
Du er så modig. Og så flink. Og best. Og fin. Og alt det der. Jeg beundrer deg, Elise. Virkelig.

Glad i deg <3
POSTET AV:  Mathilde Bakken Thoresen
29.05.2012 - 21:14
<3 <3 <3 du er ufattelig sterk, Elise. Har ikke mer å si, du er modig, og jeg gir deg all min respekt, jeg beundrer deg.
POSTET AV:  Jane Doe
29.05.2012 - 21:16
Du er utrolig flott Elise Ta imot all hjelp du kan få :) Dette klarer du Klem
POSTET AV:  Martine
29.05.2012 - 21:18
Jeg kjenner ikke deg, og har heller ikke fulgt med på bloggen din. Kom bare tilfeldigvis over den etter en link på facebook. Tro det eller ei, men det betyr utrolig mye for meg, og helt sikkert mange andre å lese hva du har skrevet. Det er så sterkt, og så vanskelig å dele. Du kjemper en kamp mange ikke har forståelse for, og jeg vet av erfaring hvor alene man kan føle seg. Det at du åpner deg på denne måten og faktisk forteller hvordan du har det, tror jeg ikke bare gjør det lettere for deg å være deg selv, men det gir andre håp. Andre som kanskje sliter med noe av det samme. Andre som bare ønsker å forstå. Du er sterk, og selv om du må kjempe de vanskeligste kampene selv, så er du ikke alene. Å holde ting inne gjør det verre, og du har gjort noe fantastisk bare ved å poste dette innlegget. Keep fighting, girl. Dette fikser du!
POSTET AV:  Aurora
29.05.2012 - 21:24
Du er utrolig sterk, Elise!
POSTET AV:  Anonym
29.05.2012 - 21:26
Det eneste jeg ikke helt skjønner med det her er... Alle de bildene du legger ut om deg selv, alt du viser av deg selv. Jeg mener.. Hvorfor legger du ut bilder av deg selv når du hater deg så mye, og kommer med den historien her etterpå?

Det er ikke for å være slem eller noe sånt, men. Masse lykke til!
POSTET AV:  Elise Amanda
29.05.2012 - 21:29
Anonym: Jeg skjønner egentlig veldig godt at du spør om dette og helt ærlig så har jeg bare sittet å ventet på at noen skulle spurt om dette. Til nå har jeg gjort alt mulig for å skjule hva jeg egentlig sliter med, i tillegg ser jeg på det som et poeng til den friske siden av meg hver gang jeg klarer å legge ut bilder (høres rart ut, men sant). Jeg interesserer meg jo også veldig for fotografering og klær, og hva gjør man ikke for det man virkelig interesserer seg for? :`)

Takk!
POSTET AV:  Anonym
29.05.2012 - 21:36
Jeg beundrer deg så mye for styrken din! Jeg har vært gjennom noe lignende selv, og kjenner meg så igjen i det du skriver. Jeg kunne bare ønske at jeg var like sterk som deg. Du må aldri glemme hvor fantastisk menneske du er, og at det er flere som ser opp til deg, blandt annet meg :)
POSTET AV:  Caroline Henriette
29.05.2012 - 21:37
Det er rart og tenke på at det er fler enn meg som føler det samme. Om du skjønner? Og at vi to er så like, men samtidig ikke. Når jeg ser deg tenker jeg med en gang at du er vakker. Du har en kropp jeg har hatt lyst på helt fra jeg var mindre, og ja. Men sånn tenker vell noen om meg også. (bare ikke i mitt hode.) Og når jeg leser dette, at vakre deg sliter så mye med selvbildet gjør meg trist. Det kan jo selvfølgelig hende det ikke bare er kroppen din, eller ansikt osv, men jeg mener det Elise, om du tenker deg at vi to står ved siden av hverandre og ser oss i speilet, kan jeg garantere deg at du er glad du ikke ser ut som meg. Å være fanget i en så stor kropp som min er ubeskrivelig fælt. For meg er det som å sitte i et fengsel, og vite at jeg skal være der for livstid.

Du er så utrolig sterk, og du har din egen stil, som er utrolig kul og jeg digger den! Legger ut bilder som både jeg og mange andre ikke hadde turt. Kanskje ikke du gjør det heller? Innerst inne er det en liten del av deg som ikke vil, men så kommer den sterke siden av deg og vinner over den svake og sier at; Elise, du er deg selv og du er sterk. Legg ut de bildene av deg selv og bilder du selv har tatt. Det syntes jeg er utrolig modig gjort av deg, og dette burde du fortsette med. Du kommer til å nå langt i livet! Se på alle flotte kommentarene, og alle som er her for deg. De er gode mennesker. Akkurat som deg. Stå på Elise, dette klarer du. :)
POSTET AV:  stjernecamilla
29.05.2012 - 21:46
<3
POSTET AV:  kristinekh97
29.05.2012 - 22:03
Fast leser, og kommer alltid til å vere det!

grunnen til at jeg leser din blogg Elise, er fordi at alt du skriver gir mening!

Du er så utrolig ærlig og sterk! <3 <3

utrolig synd at dette har godt så langt, håper alt ordner seg!

føler du for litt fri, er det bare å komme til Bergen!<3
POSTET AV:  Elisabeth
29.05.2012 - 22:05
Tusen takk for at du åpner deg opp og forteller oss dette. Jeg er så lei for at det ikke er noe jeg kan gjøre for å hjelpe deg. Du er blant dem som har opplevd så mye mer enn de fleste, Elise. Du er minst en erfaring rikere enn oss. Men jeg vet at det er ingen, absolutt INGEN, som ser på deg og tenker negativt om deg. Du er ei fin jente, Elise. Det er faktum. Det har jeg alltid tenkt, helt siden den gangen jeg kom i kontakt med deg. Jeg skjønner at selvtilliten din er noe bare du kan kontrollere. Jeg håper det kommer en tid der du kan se på deg selv i speilet, og være fornøyd med det du ser. For du er aldeles et fantastisk menneske, Elise. Du er sannelig en av de mest modne jentene jeg noengang har møtt. Og vet du, man kommer langt med kunnskap om livet. Så jeg håper virkelig at du kommer deg igjennom dette snart, og kan gå videre. Jeg har troen på at du skal klare det. Du er sterk. Jeg føler meg nesten som en 5-åring sammenlignet med deg! Jeg kan ikke si annet enn at jeg beundrer deg. Du har mine tanker og største ønsker.
POSTET AV:  Anna
29.05.2012 - 22:05
Styrken din er, som så mange andre har sagt, beundringsverdig!

At du deler noe så personlig med verden, det er virkelig styrke. At en så fantastisk nydelig, vakker og unik jente som deg har det på denne måten er ufattelig trist, jeg skulle så inderlig ønske du kunne se det jeg ser. Jeg tror ikke du helt forstår hvor utrolig vakker og talentfull du faktisk er, du har så utrolig mye å være stolt av, du aner ikke. I tillegg til dette har du noen fantastiske egenskaper til å hjelpe andre, støtte, forstå og ganske enkelt være en god venn. Aldri har jeg møtt deg, men fra alt du har sagt til meg da jeg virkelig trengte det, så kan jeg si at du har reddet meg fra å gjøre mange ting jeg ville angre på, og du har dradd meg opp fra mørke steder. Du er en fantastisk jente Elise, og jeg skulle virkelig ønske du var like snill mot deg selv som du er med alle andre. For ingen fortjener det mer enn deg!

Fortsette å kjempe Elise, og jeg er sikker på du vil klare å komme deg ut av dette! <3
POSTET AV:  idatanker
29.05.2012 - 22:07
jeg respekterer deg!! <3
POSTET AV: 
29.05.2012 - 22:20
du er fantastisk, nydelig og sterk! du fortjener å skjønne at du virkelig er en utrolig person :)
POSTET AV:  Line
29.05.2012 - 22:53
Håper det går bra med deg, Elise!
POSTET AV:  Jente, 14
29.05.2012 - 23:03
Jeg kjenner meg igjen i situasjonen din, jeg hadde en spiseforstyrrelse og svært deprimert. Legen min var utrolig streng, men jeg visste at han bare ville det godt. Han sa til meg: vil du virkelig kaste bort ungdomstiden din på å være ulykkelig?

Sakte men sikkert så begynte jeg å spise mer, og jeg følte meg bedre. Jeg sliter fortsatt litt med depresjon, men jeg VET at jeg får det bedre senere. Alle har vel hatt det tøft en gang?

Stå på! Jeg vet du får det bedre etterhvert! Jeg lover <3

Jeg håper du får det bedre snart, det fortjener du! Du er forbildet mitt <3
POSTET AV:  Maria - Foto og hverdagsblogg!
30.05.2012 - 18:45
<3
POSTET AV:  Miiraa
30.05.2012 - 22:21
Jeg fikk tårer i øynene av å lese dette, Elise Amanda.. Stå på, du er virkelig sterk! Jeg vet at ting blir bedre, hvis du bare fortsetter å reise deg opp når du faller. Du virker som en utrolig herlig jente, ei jeg har skikkelig lyst til å bli bedre kjent med, og som jeg vil støtte til de grader.. Vil at du skal vite dette, for jeg vet at dette kommer til å sette et lite smil om munnen din :) Hvis du vil snakke om noe, feel free to send a message!

Be Strong<3
POSTET AV:  Anette Johnsen
31.05.2012 - 20:57
wow, du har mot til å skrive dette - da har du mot til å bli frisk også, du må bare finne styrken<3

du er ikke alene, husk det. Stå på!!
POSTET AV:  Hanna - stylezebra
01.06.2012 - 16:26
Du er ufattelig sterk Elise! Det er sinnsykt tøft av deg å skrive dette her, for det er nok helt forjævlig vanskelig. Bare vit at du alltid kan sende meg en melding på face om det er noe du ønsker å snakke om. Vi er kanskje ikke venner irl, men jeg vil alltid være en venn for deg om du trenger det. Jeg har en god del erfaring med dette med et ekstremt dårlig selvbilde osv. men en ting er sikkert, det går bedre til slutt. Alt skal ordne seg<3

klem!
POSTET AV:  Helena Abrahamsen
06.06.2012 - 15:31
Sterkt av deg å fortelle dette, og et sterkt innlegg! Synes så absolutt du ikke fortjener dette! Men du skal vite det, uansett om det vil hjelpe deg eller ikke. Du har en super bra kropp og ett vakkert utseende! Og en god personlighet ikke minst!

Stå på, Elise. Håper dette ordner seg :)


Vil du si noe om "Innlegget som aldri skulle bli postet" ?










Elise Amanda. 18 år.
Kontakt: summer@live.no
+ Venneforespørsel
© Copyrighted Elise
hits