We were both young

Vil først og fremst advare om at dette er et klageinnlegg, så hvis du ikke ønsker å lese burde du stoppe nå. Jeg er så jævla lei av denne driten, det sliter meg helt ut og ødelegger så utrolig mye. Det skremmer meg litt at jeg har null kontroll over det, kan ikke noen andre ta kontrollen for meg da? Tydligvis ikke. Det blir bare verre og verre, uten at jeg klarer å stoppe det. Tankene mine gjør meg gal og handlingene mine like så. Stopp å skrike da, herregud.

Sliten. Null krefter. Så skjedde det enda en gang og hver jævla gang er like ille. Ta det med ro, det har ikke skjedd noe skikkelig ille altså, bare jeg som hater dette mere og mere. Jeg vil bare legge meg ned alene i et mørkt rom, sove bort resten av dagen. Hodepine til tusen i tillegg. Ikke se på meg, vær så snill, jeg vil bare være alene. Trenger så sårt litt alenetid med fin musikk.

Føler meg litt sånn ensom og alene, den følelsen kjenner vel de fleste til. Regner jeg med. Vil bli liten igjen, null ansvar og bort fra dette tullet jeg har surret meg borti. Kjære, kjære monster, kan du se til helvete å holde kjeft? Neivel da, så får du fortsette å skrike, fortsett å ødelegg meg, men ha en ting klart; jeg hater deg. 

Trengte bare å få det ut.

 

7 kommentarer

Siste innlegg