Vinterdepresjon. Høstdepresjon. Jeg vet ikke helt, men jeg kjenner den godt nå. Den er ikke lenger snikende innpå meg, den har meg nå. Enda er ikke grepet så veldig hardt, dog hardt nok til å ødelegge en god del. Energi vet jeg ikke lenger hva er og jeg har begynt å gå med masken min igjen. Den masken så alt for mange tar på seg hver eneste dag, kun om natten blir den tatt av. Smilemasken. Jeg skriver litt kronglete, tankene mine er kronglete. Der har dere grunnen. Klarer ikke helt å forstå meg selv. Tar jeg feil valg? Er det veldig dårlig gjort av meg? Maten blir også mye vanskligere og jeg har fått strengere regler. Tror jeg trenger det. Vil ikke ha mat, vil ikke ha kalorier, vil ikke ditt og vil ikke datt. Jeg føler meg mentalt sett mye yngre når det kommer til hvordan jeg er når spiseforstyrrelsen og/eller depresjonen er som verst. Jeg får ikke sove om natten, føler meg for feit uansett hvordan jeg ligger. Er helt overbevist om at jeg blir feitere og feitere for hvert sekund. Først utpå morgenkvisten sovner jeg av utmattelse. Skolen koster mange krefter, alt gjør for så vidt det. Skyver alle bort fra meg, uten vilje. Tror jeg. Prøver så sårt å beholde vennene mine, håper jeg klarer det. Skal prøve å gjøre ting riktig, gjøre ting perfekt.

…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse