Vet du hvordan det føles, vet du virkelig det?
Når hver eneste dag er en kamp man må slite seg igjennom og selv de enkleste ting koster masse krefter. Når man faktisk klarer å komme seg på skolen noen dager, men får negative tilbakemeldinger om at man ikke er der nok, selv om de få dagene man klarer koster så utrolig mye. Når hvert eneste sekund går til å tenke på mat, kalorier, trening og planlegging. Når man skammer seg så mye over seg selv og sin egen kropp at bare det å gå ut døren er et problem. Når man ikke vil leve lenger, bare fordi det å være seg selv og ha den kroppen man har gjør så vondt at man ikke orker. Vet du virkelig hvordan det føles?
Når tankene blir gjort om til stemmer som man har problemer med å skille fra om de er virkelige eller ikke. Og når de stemmene skriker til en 24/7 om hvor dum, mislykka, stygg, ekkel og feit man er. Når man våkner livredd på natta fordi det er noen som skriker så høyt at man får helt vondt i hodet, for så å innse at det bare er hjernen som spiller deg er puss. Når man mister kontrollen og bruker flere timer i strekk på å spise og spy. Når man dropper bursdager og venninnekvelder, bare for å slippe skammen man får av å spise. Vet du virkelig hvordan det føles?
Når man klarer å smile og prøve så godt man kan å sette opp en maske, for så å bryte totalt sammen med en gang man kommer hjem. Når man går flere dager uten både mat og vann, samtidig som man trener i flere timer. Når man ikke klarer å konsentrere seg på skolen, for det eneste man klarer å tenke på er hvor mye man hater seg selv og at lårene ser enda feitere ut når man sitter. Når man gråter seg i søvn hver eneste natt fordi man vet at imorgen kommer enda en dag man må leve med seg selv. Når man nesten ikke klarer å se seg selv i speilet uten å bryte sammen i gråt. Når kommentarene deres (noen få, få av dere) bekrefter de vonde tankene mine og er med på å gjøre monsteret enda sterkere. Vet du hvordan det føles, vet du virkelig det?
Det gjør nemlig så vondt at jeg ikke vet hvordan jeg skal orke det mer. Så tenk, tenk før du sier noe.
<3 <3 <3
Takk for dette fine, sterke og meningsfulle innlegget <3 Trengte det nå
Jeg får helt vondt inni meg, og tårer i øynene og jeg kan på en måte føle hvordan du har det.. Det må være utrolig fælt! Men husk at det BLIR bedre, selvom det kanskje tar lang tid. Du er sterk, du er vakker og DU ER BRA! Det er bare å sende meg en melding på facebook om det er noe du vil snakke om / om du bare vil ha en liten oppmuntring <3
Så utrolig bra og ..fint skrevet. Sterkt, og så relevant – og noe jeg kan relatere meg til så mye. Alle burde virkelig begynne å tenke mye, mye mer. Alle burde lese det her
Jeg tror ingen kan forstå, ikke forstå hvordan det er for hver enkelt. De som har eller er der selv vil nok kunne forstå til en viss grad, men ettersom alt er så individuelt så blir det ekstra vanskelig. Jeg vet ikke hvordan det er for deg, men jeg vet hvordan det er for meg, og vet kanskje litt. Bittebittelitt, men ikke mye.
Er så mange som tror at det er greit å gjøre narr av psykisk syke, og til dem har jeg et spørsmål. Dere gjør narr av deprimerte, dere gjør narr av spiseforstyrrede. Dere sier at suicidale burde ta seg sammen, dere sier psykisk syke burde få seg et liv. Hadde dere gjort narr av en kreftsyk? Hva med et barn som fikk et kromosom for mye, og dermed ble født med cerebral parese? Psykisk helse er like viktig som psykisk, og i flere tilfeller også viktigere. Kreft er ufrivillig. Depresjon er ufrivillig. Spiseforstyrrelser er ufrivillig. Jeg kan love dere at om dere spør, vil 99,99% , om ikke 100% av alle dere spør si at de skulle ønske de aldri ble syke.
Stå på Elise<3
Malin Michelle; word. Amen
Lilly: Blir så provosert av visse personer noen ganger. Snakk om mangel på sympati og empati!
<3
vet hvordan det føles, ja :(<3
Du er utrolig sterk, Elise! Kjenner deg ikke, men du går jo på samme linje som meg og jeg blir glad de dagene jeg ser du er på skolen. Ikke minst veldig stolt, for jeg vet det er en veldig stor kamp du er gjennom! Men jeg vet også at du skal klare dette:-)
Du skriver fantastisk. Kjempesterk er du. For du prøver, og det skal du være stolt av <3<3
Du skriver helt fantastisk! Stå på videre, du må vite at det er mange rundt deg som er utrolig stolte og glade i deg! Det kommer til å gå bra, jeg lover!
<3
Kjenner meg godt igjen i enkelte ting her. Håper så inderlig at du blir bedre snart, du fortjener det <3