ønsker du sykdom?

NB: bilder kan trigge

Det har begynt å bli færre av blogginnleggene hvor emnet "kroppspress" og lignende blir skrevet om. Kanskje er det fordi det begynner å bli høst og fokuset på kropp blir litt mindre? For noen er det fortsatt like stort, om ikke større. Derfor velger jeg å dele litt mere av min historie, litt mere fordi dette temaet er for viktig til å gå i glemmeboken. Jeg var nemlig også en av de for noen år tilbake som ønsket å bli tynn, tynn nok til å bli fornøyd med meg selv. Det å vokse opp skremte meg så mye at jeg trodde at om jeg bare fikk en barnekropp igjen helt uten former, bare jeg fikk bli liten nok igjen skulle alt bli bra. Og kanskje, om jeg bare ble liten nok, kanskje ville noen se meg som det barnet jeg følte jeg var og gi meg omsorgen jeg følte jeg trengte? Der tok jeg kraftig feil.



Det tok ikke lang tid før jeg ble kjent med henne, hun som forgiftet tankene mine med vonde tanker. Hun som fikk meg til å sulte bort kroppen min og leve på omtrent ingenting. Dagene ble brukt til å gråte, planlegge måltider, telle kalorier, gråte mere, overtrene, gråte enda mere og prøve å fremstå så perfekt som mulig. Jeg begynte å miste formene mine, men hvor ble det av lykkefølelsen hun hadde lovet meg skulle komme? Da jeg nådde målet mitt lovet hun at om jeg bare gikk ned litt til, bare litt så skulle alt bli fint. Bare litt til så skulle jeg få være et lite barn igjen. Hun løy.

Etterhvert ble jeg friskere fra (atypiske) anoreksien, men det var der bulimien kom inn. Jeg forstod ikke helt hvordan jeg som før levde på omtrent ingenting nå ikke hadde noe kontroll overhodet og kastet i meg enorme mengder med mat. Barnet i meg gråt og gråt, det var jo ikke dette som skulle skje? Det føltes så skamfult ut etter hver runde som ble fullført med den onde sirkel: spise-spy-spise-spy og som oftest endte det med at jeg sovnet av utmattelse. Jeg begynte å prioritere å være hjemme fra skolen og venner for å holde på med dette hemmelige ritualet, jeg begynte å lyve til de rundt meg for å få mest mulig tid til bulimien hver dag og jeg hatet meg selv for å gjøre det. Jeg skulle jo bare bli barn igjen, skulle jeg ikke? Bare jeg ble tynn nok ble jeg barn og da ble jeg lykkelig? Så hva i all verden var det jeg holdt på med? Det var disse tankene som holdt det hele gående, håpet om å bli et barn igjen. Det triste er at jeg aldri klarte å se at jo sykere jeg ble og jo mere omsorg jeg fikk, jo eldre og større følte jeg meg.

Hvorfor er det absolutt oss selv vi skal endre for å bli lykkeligere? Er det ikke heller instillingen og synet på oss selv vi burde endre? Jo mere og hardere jeg prøvde å endre på meg selv, jo mere jeg klarte å endre på meg selv - jo verre følte jeg meg og jo verre ble jeg. Desverre lærte jeg dette på den harde måten og desverre lærer jeg fortsatt dette. Derfor ber jeg deg av hele mitt hjerte om å tenke over hva du burde endre: kroppen din eller synet ditt på deg selv? Er det virkelig verdt å ødelegge kroppen din, miste vennene dine, måtte droppe ut av skolen, få masse fysiske plager, såre de du er glad i bare for å endre på sin egen kropp og ende med å like den enda mindre enn i utgangspunktet? Hvis du kan se meg inn i øynene og svare ja på dette så er jeg utrolig lei meg på dine vegne. Du aner ikke hvor feil du tar. 

Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg at jeg aldri kom til å bli lykkelig av dette, jeg skulle ønske noen hadde klart å få meg til å forstå. Jeg ønsker at dere skal forstå at livet er viktigere enn å ødelegge seg selv for å prøve å passe inn under den kategorien man selv mener er perfekt kropp. Jeg trodde jeg skulle bli meg selv på veien på denne reisen, men endte isteden opp med å miste meg selv og alt det som betydde noe for meg. Ønsket om å bli et barn igjen er fortsatt så høyt at det holder meg tilbake fra å klare å leve livet. Spiseforstyrrelsen holder meg igjen fra å klare å leve livet. Fra å klare å være lykkelig og klare det alt hva jeg burde klare. Er det virkelig dette du ønsker:




Eller ønsker du livet?

...

    Postet: 04.09.2013     Tid: 02:56     Kategori: Personlig     Kommentarer: 13     Copyright ©
POSTET AV:  A
04.09.2013 - 03:07
Sterk lesning og du har helt 100 % rett. En spiseforstyrrelse gjør ikke annet enn at vi ruster på omtrent alle måter.
POSTET AV:  Karoline Marie
04.09.2013 - 04:01
utrolig bra skrevet! Det burde vært mye mindre press på akkurat hvordan kroppen ser ut, men heller på hvilket kosthold som er bra. Selv er jeg veldig opptatt av å ha en sunn kropp, jeg er opptatt av styrketrening og ett viktig kosthold :)
POSTET AV:  Ingrid Jackson
04.09.2013 - 09:57
Jeg gråter, seriøst
POSTET AV:  Anonym
04.09.2013 - 10:45
Er vanskelig å få en tankevekker når man har levd så og si hele livet med en større kropp, og er lei av å bli rakket ned på for det
POSTET AV:  Cthis
04.09.2013 - 11:29
Fantastisk. Vondt. Sterkt. Flott. Forferdelig.
POSTET AV:  Vigdis
04.09.2013 - 12:41
<3
POSTET AV:  Ch
04.09.2013 - 13:13
Du er sterk <3
POSTET AV:  enannendag
04.09.2013 - 13:14
Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, men dette var et virkelig bra innlegg som viser en reflektert og ikke minst sterk jente. Jeg håper du klarer å bruke styrken din riktig fremover, for jeg ser tydelig at den eksisterer. Takk for din ærlighet i dette innlegget, selv om det var vondt å lese- var det på en måte fint også, fint fordi jeg tror dette kan være med på å vise andre at det virkelig ikke er et liv. Fortsett å kjemp. Jeg heier på deg til du kommer deg i mål. Det er mange som vil kjempe med deg, mange som ikke gir seg før du har vunnet. Klem.
POSTET AV:  Julia Elise
04.09.2013 - 22:45
Fantastisk bra skrevet. Og du har så rett i alt du sier! Stå på. Du er sterk. Du kan klare å komme deg igjennom dette. Det tar tid, men jeg vet du vil greie det en dag!
POSTET AV:  Karoline
04.09.2013 - 23:08
Utrolig bra.

Kanskje litt teit å spørre her, men jeg lurte på om jeg kunne lagre det bildet hvor det står help på hånda di. synes det bildet er utrolig fint :)
POSTET AV:  camilla
09.09.2013 - 13:01
utrolig bra skrevet!
POSTET AV:  Thea
11.09.2013 - 21:57
Vis "henne" at livet er så mye mer enn pretty face og smale midjer! Knekk "henne" i to og trykk seieren opp i ansiktet "hennes"! "Hun" vil ikke gi seg med det første og det blir et helvete av en kamp,du er midt i kampen, kampen blir lang, utmattende, grusom, nedslående og tung men følelsen av å være kvitt henne vil være verdt det! Jeg skal sitte på første rad å se deg ta knekken på "henne" for jeg tror på deg og jeg vet at du klarer dette!❤
POSTET AV:  Mille
06.10.2013 - 18:51
Å, kjære Elise.

Dette ga meg en real tankevekker.

Dette kroppspresset er forferdelig, og du er veldig tøff som klarer å skrive din historie.

Vær sterk, dette klarer du!

Klemmer Ane Emilie xx


Vil du si noe om "ønsker du sykdom?" ?










Elise Amanda. 18 år.
Kontakt: summer@live.no
+ Venneforespørsel
© Copyrighted Elise
hits