Jeg skulle ønske jeg stjal drikke i barskapet til pappa og at jeg snek meg ut på natten for å dra på fest. Jeg skulle ønske det hadde blitt stor ståhei av det og at det var derfor vi kjeftet og gråt til hverandre hjemme. Jeg skulle ønske jeg hadde løyet og sagt at jeg skulle overnatte hos ei venninne og sannheten var at jeg hadde dratt på fest eller at jeg kanskje sov hos en gutt. Jeg skulle ønske pappa hadde blitt bekymret fordi han hadde hentet meg på fest drita full og at jeg kastet opp i bilen på vei hjem og at han måtte bruke natten på å passe på meg siden jeg var veldig dårlig etter festen. Jeg skulle ønske at vi kranglet om husarbeid hjemme eller kanskje leggetider, gutter, alkohol, karakterer på skolen eller hva som helst normale tenåringsting.

Istedenfor kranglet vi om mat, fordi jeg spiste hele familien ut av huset uten av stand til å stoppe. Istedenfor å bli bekymret for at jeg var full var pappa bekymret fordi jeg hadde blitt sendt på sykehuset med ambulanse enda en gang. Istedenfor å passe på datteren på natten som hadde drukket for mye alkohol, måtte pappa være våken for å passe på at jeg ikke skadet meg.  Istedenfor å stjele alkohol hjemme stjal jeg ting jeg kunne skade meg med. Istedenfor å lyve om hvor jeg var løy jeg heller om hva jeg hadde spist eller jeg løy og sa det gikk bra med meg. Istedenfor å krangle om gutter kranglet vi om sykdom og behandling. Istedenfor venninnedrama mistet jeg så og si alle venninnene mine. Istedenfor å bli låst inne på rommet med husarrest ble jeg låst inne på psykiatrisk. Istedenfor å virkelig leve lå jeg på det mørke soverommet mitt og isolerte meg, uten å ville eller orke å være med venner.

Jeg ville så gjerne være normal og kunne krangle om de normale tenåringstingene jeg også. Forskjellen var at jeg bare skulle bli tynn nok, først da kunne jeg leve. Trodde jeg. Istedenfor mistet jeg hele ungdomstiden min. Dere som er foreldre til friske tenåringer, dere er så heldig, dere aner ikke. Det tror jeg både pappa og jeg kan skrive under på. For hvor mange ganger skulle ikke både pappa og jeg ønske han kunne hentet meg hjem fra fest istedenfor å hente meg hjem fra sykehuset? Det er mange det.

-Elise Amanda