Nå nærmer 17. mai seg med stormskritt og igjen begynner flaggdebatten. Jeg har ikke fulgt med i resten av landet i år, men i Larvik har det virkelig kokt over. Jeg velger å ikke utdype rundt dette, men er du nysgjerrig og ikke har fått det med deg har lokalavisen oppsummert det ganske greit. Nå skal ikke dette bli et innlegg om min personlige mening om hvor jeg står i flaggdebatten, men om flaggdebatten i seg selv. Hvorfor i all verden bruker noen mennesker så mye energi og tid på å argumentere for eller mot dette? Det er jo egentlig ingen verdens ting å starte en debatt om i utgangspunktet. Jeg forstår virkelig ikke hvordan debatten i det hele tatt oppstod. 

Spør deg selv, hvor mange utenlandske flagg har du sett i Larvik på 17. mai de siste årene? Jeg har kanskje sett 5 tilsammen. Og klarer du virkelig ikke se en annen vei om du har så stort problem med å se rundt 5 flagg fordelt over flere år så er det ikke flaggene som er problemet, for å si det sånn.. At enkelte velger å gå til personangrep i tillegg og kalle andre mennesker stygge ting fordi de har en annen mening enn deg selv er i tillegg forkastelig oppførsel. Kan vi ikke bare smile, ha en fin feiring og rope hurra!? Dette er barnas dag, så la det være det da. La oss feire og ikke være de voksne som sitter bak skjermen som noen troll dagene i forveien. 

Hipp, hipp, hurra!

-Elise Amanda