Maud møtte jeg første gang på leirskole i syvendeklasse på barneskolen. Vi skulle på skitur og jeg stod vel fem minutter og skravlet med henne før vi dro avgårde. Hun kan ikke huske meg fra den gang, men det er kanskje ikke så rart. Jeg er kanskje litt sær på det der. Selv om jeg ikke alltid klarer å koble et ansikt så glemmer jeg aldri et. Årene gikk og jeg ble medlem i Unge Venstre. Der var Maud også medlem. Jeg kjente jo egentlig ingen andre som var aktive medlemmer i Vestfold og før mitt første årsmøte avtalte Maud og jeg å møtes. Vi møttes på indre havn og ruslet en tur langs vannet. Snakket og ble litt kjent med hverandre. Da virket det plutselig litt mindre skummelt å skulle dra på landsmøtet for da kjente jeg i det minste en litt fra før. Nå er Maud ei jeg virkelig kan le med, ei jeg kan snakke med om alt fra “ser alle mennesker egentlig farger ulikt?” til dype og alvorlige temaer. Ganske så engasjert begge to. Ei jeg vet at jeg fortsatt har der, selv om vi ikke får til å ses så alt for ofte. Er hun ikke bare helt nydelig?

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

-Elise Amanda