HJERTEKNUSER

Kjære vakre, gode, fantastiske og ikke minst umistelige Julie. I dag morgens våknet jeg opp til å få vite at du ikke er her lengre. Smerten grep tak i meg så hardt at jeg slet med å puste. Hjertet mitt bristet i tusen biter. Hele søndagen har gått til gråteanfall etter gråteanfall. Jeg klarer ikke å fatte at du er borte, samtidig er det alt som tar opp tankene mine. Du var jo umistelig, likevel mistet vi deg. Jeg skulle ønske dette var et fælt mareritt, for livet kan vel ikke være så fælt? Å miste noen man er så glad i er vondt. Alt for vondt. Vi snakket jo sammen sist for bare noen dager siden. Jeg skulle så gjerne ha gitt deg en lang klem og sagt disse ordene under her til deg, men det får jeg aldri gjort. Alle varme tanker går til familie, venner og bekjente av deg. Tusen takk for at jeg fikk være en del av livet ditt.

“Lurer på om du fins der ute nå
Sender eg mine tankar
Kjenner du de då?
Send meg et hint så skal du få”

For Julie, du var et helt fantastisk menneske. Jeg tror ikke jeg har ledd så mye med noen som jeg har med deg. Med galgenhumor til tusen hos begge to kunne vi si mye rart. Med deg kunne vi tulle rundt ting som var vondt og for et øyeblikk var ikke ting tungt lenger. Du var en av få mennesker som forstod, en av få mennesker som aldri dømte meg eller ble skuffet over meg. Vet du hvor godt det var?
Du var også så engasjert i mennesker, dyr og verden. Utrolig omsorgsfull og god. Klemmene dine er noen av de beste jeg noen gang har fått. Du stod opp for det du trodde på og takket sjeldent nei til en debatt rundt det. Jeg så alltid opp til deg for det. Sprudlende full av energi og med et flir på lur kunne vi gå gatelangs mens vi snakket om alt mulig. Noen ganger gikk vi oss bort, men vi kom alltid frem til slutt. Stedsans er nok ikke vår sterkeste egenskap. Noen ganger kunne du virke litt irritert, men så var du egentlig ikke så irritert som du ga uttrykk for. Jeg flirte alltid litt av det, for det tok som regel ikke lang tid før du var i ditt vanlige humør igjen.

“Eg vanner mine plantar og pleier det eg sår
Sekundene tikker, minuttene går
Og det går dagar og det går år
Og den som lever får sjå”

Jeg knuger alle minnene våre tett inntil meg. Heldigvis vil de leve videre bestandig. De er det ingen som kan ta fra oss. Du var så sterk du, visste du det? Tenk at et så dypt og godt vennskap kunne komme ut av at vi fulgte hverandre på nett og bestemte oss for å møtes, uten å egentlig ha snakket noe særlig sammen på forhånd. Skravla gikk i ett timesvis første gang vi møttes og det har den gjort siden. Det er årevis siden nå, men jeg husker det godt ennå. Ikke minst alt vi gjorde. På Hove gikk vi flere fine kveldsturer sammen hvor vi fikk sett litt av hvert, helt til du ble trøtt. Du sovnet jo alltid før meg, men det gjorde liksom aldri noe. Stavernfestivalen fikk vi også opplevd sammen. Vi fikk feiret jul sammen da jeg ble med til deg og din familie på julaften. En utrolig fin feiring jeg satte veldig pris på. Overnattinger, kaféturer, gåturer, fototurer, UV-samlinger, fester, bursdagsfeiringer, peptalks og så mye mer var jeg så heldig at jeg fikk oppleve med deg. Mye spontant også, de som kjenner oss godt vet at vi er veldig spontane på hver vår kant. Selv de små tingene betydde så mye. At vi laget oss en kopp te og satte oss på trappa med den da vi våknet. Tenk at vi aldri skal få gjøre det igjen engang.

“Kanskje du ikkje fins lenger
Kanskje det er håp”

Du løp mot meg og ga meg en god klem etter å ha vært på kino for å se streaming av den siste Kaizers-konserten. Glad og trist på samme tid. Glad fordi du sa det var fantastisk å se, trist fordi det var siste gang. Og litt sånn har jeg det nå også, mens Kaizers går på repeat i bakgrunnen. Utrolig glad for at det var fantastisk å ha deg i livet mitt i så mange år, ufattelig trist fordi det er over. Jeg er uendelig glad i deg. Sov godt, kjære. Du var virkelig umistelig. 

Jeg gråter når jeg skriver dette, men for siste gang: nusspånaso

-Elise Amanda

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg