Hurt





canon eos 550D+ 0.25m/0.8ft Day 50

Idag klarte jeg å helle et helt glass med tacosaus over mine nachos, så flink jeg er. Det så litt… komisk ut kan man si. Bildene ovenfor tok jeg i natt fordi jeg kjedet meg og så lurer jeg på: hvilket bilde likte du best?

-Elise

Min historie – leserinnlegg 3#

Alt startet i 2003 da jeg ikke kunne bo hos min mor lenger. Min far og mor var skilt, min far ville nå få foreldreretten. Jeg husker det som om det var i går, jeg var 7år gammel. Jeg skulle inn i et nytt hjem og begynne på en helt ny skole.
Min far var som oftest snill, men han kunne bli skikkelig sint også, jeg hadde nå flyttet inn i et hjem med min far og hans samboer. Min stemor var kanskje ikke den snilleste i verden, hun skrek til meg hver gang jeg hadde gjort noe hun mente var galt, andre ganger kunne henne ta tak i meg og klype meg i ørene sånn at blodspruten stod i alle kanter.

Det holdt på helt til jeg ble 14år gammel. En dag i november hadde jeg fått nok av alt det surret de holdt på med, jeg visste jeg måtte ta en stor avgjørelse. Jeg kunne velge mellom å ha det vondt eller bare dra fra dem. Så jeg følte jeg tok det klokeste valget, jeg snakket mye med en god kamerat om alt som hadde skjedd. Vi kom til slutt fram til en avgjørelse, det vi hadde kommet fram til var at jeg ikke kunne bo hos min far allikevel. Så en måned etter tok jeg kontakt med lærere, helsesøster og til slutt tok jeg kontakt med barnevernet.
 

Jeg fortalte min historie flere ganger, og de forsto at i et sånt hjem er det ikke mulig å bo i.  Jeg fortalte også det verste jeg hadde vært borti…. og det var å bli bitt i armen av min stemor. Noen dager etter ble jeg flyttet langt vekk. Jeg tenker på det enda, har mareritt flere ganger i uken. Greier ikke la vær å tenke på alt den shiten som har skjedd. Har tenkt mange ganger på selvmord, dope meg ned, alt mulig, men har ikke vært sterk nok til å gjennomføre det. Der har du min historie, dette var en gang min hverdag. Nå bor jeg ganske langt unna, men minnene er der enda :'( 


 Vil du også dele din historie? Jeg lover deg at du forblir 100 % anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil, grammatikkfeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail: [email protected]

Hvorfor fortalte jeg det?

Hvorfor fortalte jeg det? Jeg, som alltid har vært livredd for å bli kalt for oppmerksomhetssyk. Vel, jeg har hørt det en god del ganger nå. Derfor tenkte jeg å forklare hvorfor jeg fortalte hele verden at jeg blir innlagt.

Hadde innleggelsen vært på 1-3 uker så hadde jeg ikke fortalt det, da hadde jeg sagt at jeg var syk eller på ferie hvis noen hadde spurt. Saken er den at innleggelsen blir alt ifra 2-5 måneder, og da sier det seg selv at det ikke hadde fungert å komme med den unnskyldningen. Dere ser vel poenget der?

Hvorfor jeg blir innlagt er det ingen som har noe med, jeg har ikke en gang sagt det til mine nærmeste venner. Det er vel egentlig veldig dårlig gjort av meg, men det er best slik. Det er noen få som vet litt (og da bare litt), men det er to venner av meg som vet hvorfor. Jeg trengte rett og slett noen å snakke med. 

Så nå vet dere grunnen til at jeg fortalte det og som jeg har sagt mange ganger før: Dere trenger ikke spørre hvorfor jeg blir innlagt, jeg kommer ikke til å svare og det er ikke noe dere har noe med. Jeg håper virkelig at jeg ikke opplever å bli kaldt oppmerksomhetssyk flere ganger, for helt ærlig, det er det siste jeg ønsker å bli her i livet.

-Elise

Sometimes I feel like a zebra





Endelig får jeg brukt den nye buksa mi som jeg kjøpte her om dagen! Den er kjempegod å gå i og den er jo fin også. Den trenger ikke å bare bli brukt inne som kosebukse, ovenfor har jeg satt den sammen med et antrekk jeg kunne brukt til vanelig.

-Elise

Forever

Når man ligger våken og tenker på hvor fantastiske venner man har. Når man blar i bildearkivet og lengter tilbake til herlige øyeblikk med verdens beste mennesker. Når tårene renner fordi man ikke kan få sagt hvor glad man virkelig er i vennene sine. Det et da man virkelig skjønner hvor mye de betyr 

-Elise

Skulle gjerne hatt et bilde med alle på, men det har jeg ikke. Uansett, dere vet hvem dere er. 

‎”Man kan leve en måned uten mat, en uke uten vann, men bare ett sekund uten håp”



canon eos 550D+ 0.25m/0.8ft Day 49 (beklager for uklare bilder)


-Elise

Outfit details


I første time på skolen idag tok jeg hull i øret, midt i timen. Så nå har jeg tre hull i begge ørene, med mindre man regner med selve hullet i øret, for da blir det fire. Etter skolen var jeg på kjøpesenteret, men tingene jeg hadde bestilt på fotobutikken hadde ikke kommet ennå. Da jeg kom hjem var det for mørkt til å ta outfitbilder, men detaljer får gå for denne gang.

-Elise

Hårfarger jeg har hatt




Utrolig slitt hår/tupper) på disse bildene fra i sommer.

Jeg vil si at håret mitt tåler utrolig mye, jeg har farget det i disse fargene i denne rekkefølgen: Lysebrunt, mørkebrunt, svart, rødbrunt, blondt, blond med rosa under, rødt og rosa. Over ser dere meg med blondt og rosa hår.

Hvilke hårfarger har du hatt?

-Elise

Don’t be sad, eat cupcakes instead





canon eos 550D+ 0.25m/0.8ft Day 48

For noen dager siden var jeg og ei veninne på kjøpesenteret, tro det eller ei, men jeg kjøpte faktisk ingen klær. Kom hjem med denne over + en til cupcaketing og sminkefjerningsservietter. Den er i alle fall utrolig søt og passer godt inn på rommet mitt! Den er fra Kremmerhuset, hvis noen skulle lure.

-Elise