Herlighet, jeg har tenkt i timesvis på om jeg skal tørre å poste dette innlegget. Jeg føler meg så usikker i min egen kropp om dagen. Det å ha gått opp over 10 kilo er tøft, jeg legger ikke skjul på det. Denne buksen her pleide å sitte helt løst på meg. Nå derimot? Den sitter stramt. Det er vanskelig å godta og det er vanskelig å la andre se kroppen min sånn den ser ut nå. Helst vil jeg bare gjemme meg bort i svære klær, for jeg skammer meg sånn. Selv om jeg ikke egentlig har noe å skamme meg over, men spiseforstyrrelsen er ikke helt enig der. Den er sint, skriker, hyler. Og jeg? jeg står i mot så godt jeg bare kan.
Men jeg velger å poste dette innlegget, jeg velger å utfordre meg selv. Så får jeg heller bare slette senere om jeg føler for det. Men ja.. dette er meg, sånn ser jeg ut nå. Jeg må fremdeles enda mer opp i vekt og da kommer jeg til å se enda mer annerledes ut enn jeg gjør nå. Jeg håper jeg klarer å stå i det, frem til det ikke er vanskelig å stå i lenger. Jeg håper så inderlig at jeg ikke gir meg denne gangen..
Avsluttet! Vinneren er @Stinasirena _________________________________________________
Nå tenkte jeg å kjøre igang en give away og dette blir min første give away på bloggen! Jeg tenkte at det er en hyggelig ting å gjøre. Dere lesere gir meg så mye, med de gode kommentarene dere skriver til meg og alle de gode meldingene dere sender meg. Derfor har jeg lyst til å gi noe tilbake. Jeg har kjøpt inn litt ting som jeg håper faller i smak hos de fleste. Nøyaktig hva du kan vinne og hvordan du kan delta kan du lese under her. Masse lykke til!
Det du kan vinne er: kortholder til mobil, neglelakk fra Maybelline New York, facial sheet mask med panda, to leppepomader, en notisblokk og et strykemerke. Alt er selvfølgelig helt nytt og ubrukt. Dette innlegget er ikke sponset, alt er kjøpt og betalt av meg. Jeg legger i tillegg ved et lite håndskrevet kort:)
Hva du må gjøre for å vinne: følg meg på instagram, da kan du enten søke opp @eliseamandan eller klikke HER for å finne meg. Der må du tagge to venner i kommentarfeltet på bildet til give away’en. Du kan kommentere og tagge så mange ganger du vil, jo flere ganger jo større vinnersjanse. På lørdag trekker jeg en tilfeldig vinner som får dette tilsendt i posten.
God dag! Huff, denne dagen her har vært travel! Først veiing, blodprøver og blodtrykk, deretter frokost, deretter avslutning for medpasient, deretter lunsj, deretter samtale med behandler, deretter gruppe (hvor det bare var jeg som deltok i dag hehe) og deretter rett i videomøte med Modum Bad. Gjett hva? Jeg har et møte til i kveld + en legesamtale! Hektisk dag eller? Jeg kjenner allerede nå at det skal bli godt å kunne legge seg i kveld. Uansett, nå tenkte jeg å ta dere med på del to av “RASP gjennom telefonen min”!
1. Meg den dagen jeg måtte være på somatisk, jeg slapp heldigvis unna med litt under et døgn! 2. Primærkontakten min og jeg skrev ut bilde av Klara (hunden til ett av personalet) og hang hun opp på veggen der bilde av de ansatte henger hihi 3. Litt selvpleie må til! Meg nydusjet etter å ha tatt hårmaske, her med ansiktsmaske som bobler. Det likte jeg egentlig ikke så godt da jeg fikk bobler i munn, øyne og nese så tror ikke jeg tar slik igjen.
1. Blomster i et tre som jeg tok bilde av på vei til Storo i går 2. Anniken og meg fra den dagen hun, kjæresten min, mamma og pappa var på besøk her 3. Anniken som knipset et bilde med mobilen sin av meg som tar bilder av fugler fra den dagen de var på besøk.
1. Her hadde jeg da pakket ned den ene kofferten min (koffert nummer to ble pakket etter at bildet ble tatt) fordi jeg holdt på å gi opp og dra hjem. Heldigvis ble kofferten pakket opp igjen! 2. En utrolig koselig lapp og et smykke i en reim som hang på døren min etter en svært tøff dag. Jeg har så utrolig gode medpasienter her! 3. Speilbilde tatt på det ene badet fordi jeg ville ha bilde av hvor langt håret mitt hadde blitt 4. Her var jeg ute på egenmestringstrening og gjorde noe jeg eeeegentlig ikke skulle. Jeg kjøpte bittelitt smågodt. Noen ganger må man bare leve litt på kanten (mitt forsøk på å være morsom)
Hva synes dere om slike innlegg? Vil dere ha mer av det?
God kveld! Dagen min i dag har vært utrolig opp og ned. Den startet veldig fint og etter frokost og hviletid møtte jeg barndomsvenninnen min Ida utenfor her. Ida og jeg ble venner da vi gikk i barnehagen og var 3 og 4 år gamle, så det begynner å bli en stund det! Det går ofte lang tid mellom hver gang vi ses, men det har egentlig aldri vært noe problem for oss. For selv om det går lang tid er det alltid like fint å være med Ida og det føles helt naturlig. Vi fikk gått oss en tur sammen, skravlet, ledd og smilt, noe som var utrolig koselig! Hun rakk også å være med en tur opp på rommet mitt før jeg måtte i gruppesamtale her.
Så må jeg bare fortelle dere noen fun facts om Ida og meg! Kjæresten min Andreas var faktisk fadderen til Ida på barneskolen. Katten min Lucy (den grå katten min) er faktisk barnebarnet til katten til Ida. Da jeg var liten kalte jeg alltid Ida for I.D.A haha, den henger litt igjen fremdeles gitt! Ida og jeg har også gjort utrolig mye rart sammen, men det er kanskje ikke så rart med tanke på hvor lenge vi har vært venner. Hun er god som gull iallfall♥
Så var det den gruppesamtalen i dag da.. den gikk ikke så bra og jeg gikk ut før tiden. Litt etter var det lunsj og jeg gikk rett i overspisingsmodus. Det ble mange tårer og jeg var svært fortvilet etter lunsj, for å si det sånn. Flere av personalet og behandleren min fikk til slutt roet meg ned, men det tok litt tid.. Noen ting er så ekstremt utfordrende for meg og jeg har fått kjenne så mye på det i det siste. Jeg er her fremdeles og jeg kjemper fremdeles, heldigvis. Jeg har kommet til flere punkt hvor jeg egentlig ville gi opp, men de har heldigvis fått snakket meg bortefra det her.
Mellom middag og kveldsmat fikk jeg lov til å ta meg en liten tur ut (så vidt, men jeg fikk til slutt lov!) og det gjorde meg så utrolig godt! Jeg kjente at jeg trengte å komme meg litt ut og vekk etter episoden tidligere i dag og det var virkelig rett valg. Jeg tok turen til Storo og på veien dit stoppet jeg ved et nydelig tre for å ta noen bilder. Det var en del som syklet og gikk forbi meg som kikket, men de kjenner ikke jeg så jeg bryr meg ikke haha. På Storo var jeg en tur innom Normal for så å ta bussen tilbake, så nå har jeg spist kveldsmat og sitter i hviletid. I morgen blir en utrolig travel dag for meg, men det kan dere få høre mer om siden.
Det har blitt etterspurt om jeg kunne skrive et innlegg om Capio vs RASP og selvfølgelig kan jeg det! Jeg er nå på RASP intensiv, så sammenligningene blir mellom dem. Før jeg starter vil jeg si at folk reagerer forskjellig på behandling og at det som ikke fungerer for en kan fungere supert for en annen. Det begynner også å bli noen år siden jeg var på Capio (2015) så det kan også hende at noen ting er forandret nå. Men i dette innlegget kommer jeg til å legge vekt på de positive sidene ved hvert sted, da får man et innblikk i hvordan ting fungerer de forskjellige stedene, samtidig som jeg ikke avskrekker noen. Håper det høres greit ut!
Positivt med RASP intensiv: -Det er utrolig god individuell oppfølging og man får utdelt en kontakt både på dag og på kveld som er “din”. -RASP kan legge veldig til rette for den enkelte og de forstår at det som fungerer for en nødvendigvis ikke fungerer for en annen. -Man får selv være med på å bestemme deler av behandlingen og deler av kostplan, man får til og med flytte noe mat fra et måltid til et mellommåltid om det føles bedre. -Til hvert måltid skriver man seg opp på liste på hva man vil ha. Det finnes nemlig flere byttealternativer på kostlisten. For eksempel kan man selv velge om man vil ha brød, brød og knekkebrød, musli eller grøt til frokost. -RASP har kompetanse på flere områder enn kun spiseforstyrrelse, noe som gjør det til et godt og trykt sted å være om man sliter med mer enn SF. -Rommene her er veldig store, noe jeg synes er positivt! -For min del er det positivt at RASP ligger i Oslo da jeg har flere venner som bor i Oslo og det heller ikke er så langt unna hjemmefra (litt under 2 timer i bil). -Det er ikke helt firkantet her og personalet er generelt flinke til å bruke skjønn, slik at man faktisk kan gå litt utenfor rammene noen ganger om det er til det beste for en. -De slår ikke hånden av deg her om du skulle drite deg ut. Du mister ikke plassen av den grunn, men får starte en blank dag fra neste morgen. -Personalet her er generelt utrolig kompetente.
Positivt med Capio: -På lørdager byttes kveldsmat og middag om, slik at det blir “kveldsmat” rundt middagstider og at middagen er når man vanligvis spiser kvelds. Dette synes jeg er utrolig positivt da det er vanlig å spise senere middag i helger. -Capio har også egen kokk som lager maten, det er et stort pluss! -Om det er somatisk ansvarlig får man være med på yoga to ganger i uken. -Det er veldig fint der og hjemmekoselig, slik at man klarer å slappe av. Selv om Capio ligger i helsehuset så er alt av møbler og interiør fra IKEA. -Man kan dra på fellestur til for eksempel en kino for å se en film eller andre ting man måtte ønske. -Det er ett mellommåltid/fika med stor variasjon, noe som er utrolig bra så man får utfordret seg! Eksempler på fika kan være smoothie, en yoghurt eller en is. -De har masse hobbyutstyr man kan bruke, noe jeg synes er bra da det blir mye hviletid og rom for å gjøre rolige hobbyer. -Capio ligger i Fredrikstad og det er en utrolig fin og koselig by! -De samarbeider med en psykiatrisk avdeling i Fredrikstad om det er behov for det. -Capio har en veldig god utslusing, slik at man får vært mer og mer hjemme og litt på Capio i slutten. Noe som er veldig fint, slik at man ikke går fra å være innlagt hele tiden til å bli kastet rett ut i “livet der ute”, men at man tar det gradvis.
Håper innlegget falt i smak! Har dere flere ønsker for innlegg?
Straks er april over og dermed er det tid for et nytt tema i min bullet journal. Dette er noe jeg startet med forrige måned og jeg har brukt boken fast hver dag siden. Denne måneden (eller mai da) bestemte jeg meg for å gå for et blomstertema. Jeg velger å poste dette innlegget litt før vi er i mai, i tilfelle noen av dere ønsker å hente litt inspirasjon utifra hvordan jeg har valgt å gjøre det. For de som ikke vet hva bullet journal er så er det en bok med prikker i som man da lager/tegner sine egne oppsett i. Bøkene kan kjøpes i bokhandel eller på nettet, min er iallfall fra nettet.
Så her får dere da altså se hvordan jeg har tegnet opp for mai. Let’s go!
Forsiden til mai ble helt ærlig litt dårlig planlagt. Den ser jo grei ut og det er jo blomster, men resten av mai har jeg gått for et helt annet fargevalg og blomstervalg. Jeg får planlegge litt bedre for juni haha.
Det første man kommer til etter forsiden er en side med mål for måneden og hvordan jeg kan oppnå målene mine. På den andre siden ser man en humør tracker hvor jeg da gikk for en blomst. Annerledes denne måneden er at istedenfor å forelegge bladene til blomsten ettersom hvordan dagen min har vært blir det heller et mønster som skal tegnes inn. Stjerner for gode dager, sirkler for ok dager og ruter for dårlige dager. Hvert blad står da for de forskjellige dagene i mai.
Bla om en side til og du finner en tracker for hvor mye væske jeg får i meg. Jeg er utrolig dårlig på å huske å drikke, så dette fungerer da for meg slik at jeg skal få litt mer oversikt og bli mer bevisst på å huske å drikke. På siden finner du også en side om gode ting om dagen, der skal jeg skrive ned en positiv ting om hver eneste dag.
Den neste dobbeltsiden blir brukt til idèer til YouTube-filmer og til blogginnlegg. Her skriver jeg rett og slett idèer til hva jeg kan filme/skrive om når jeg kommer på det.
Så til slutt er det klart for ukeskalendere. Jeg viser dere kun en uke da alle ukeskalenderne for mai har blitt seende helt like ut. Ganske enkel, men blomstertemaet går likevel igjen. Det synes ikke så godt på bildet, men der ukedagene står skrevet er det fargelagt i lyserosa og skrevet dato etter ukedagen i lyserosa. Den lille boksen nederst på hver boks skal det skrives inn dagens temperatur + tegne en sol/sky/regnsky alt ettersom hvordan været er den aktuelle dagen. Så dette er da hvordan mai ble!
Hvordan synes du at denne månedens tema ble? Vil dere ha et slik innlegg neste måned også?
Jeg skulle så gjerne ha reddet verden. Det smerter meg å vite at jeg ikke kan gjøre alt, at jeg ikke kan hjelpe alle. Det finnes så mye urettferdighet og det er så mange mennesker som ikke har det noe godt. Jordkloden vår blir heller ikke tatt vare på slik vi burde. Vi masseproduserer varer vi egentlig ikke trenger, vi forurenser havet, forsøpler strendene, hugger ned skogene og produserer alt for mye CO2. Jeg forstår ikke hvordan vi kan holde på slik, jeg forstår ikke at ikke alle tar konsekvensene på alvor. Jeg prøver å gjøre mitt. Jeg kildesorterer, jeg kaster aldri søppel i naturen, jeg er vegetarianer og jeg prøver å ta mest mulig miljøvennlige valg i hverdagen. Men jeg skulle så gjerne ha gjort mer.
Det er så mange dyr som lider. Lider av at vi masseproduserer dem som om de hadde vært et produkt som var et objekt. Dyr er ikke objekter. Dyr har følelser, de kjenner på det å være redd og de kjenner smerte. Vi masseproduserer og dreper kun for egen nytelse, for vi trenger faktisk ikke kjøtt for å overleve. Vi har i tillegg pelsfarmer, hvor grufullt det er skal jeg ikke en gang gå innpå. Det finner også flere mennesker som rett og slett er slemme med dyr, som finner det greit å mishandle dem eller vankjøtsler dem. Jeg forstår det ikke. Jeg skulle så gjerne ha gitt alle dyr i hele verden et godt liv. Jeg prøver så godt jeg kan å passe på at dyr har det bra. Men jeg skulle så gjerne ha gjort mer.
For ikke å snakke om hvor mange mennesker som har det vondt og som lider. Mennesker som må flykte fra krig eller naturkatastrofer, mennesker som opplever mobbing eller hat, mennesker som har det så vondt at de skader seg selv eller mennesker som er psykisk syke og mennesker med grusomme sykdommer. Eller mennesker i helt andre, men vonde situasjoner. Jeg skulle så gjerne ha gjort noe for dere alle. Gitt dere alle de riktige ordene og holdt rundt dere. Jeg skulle så gjerne ha kunne stilt opp for dere og virkelig gjort noe for dere. Jeg vil så gjerne være der for dere alle. Jeg prøver å gjøre det jeg kan for å være et godt medmenneske. Men jeg skulle så gjerne ha gjort mer.
Jeg vil så gjerne være med å redde verden. Jeg prøver så godt jeg kan. Men jeg skulle så gjerne ha gjort mer…
UKENS OPPTUR: Det blir nok noe som har skjedd i dag. Den ene ansatte har tatt med labradoren sin, så den står ute på balkongen her (det er ikke lov å ha dyr inne her). Klara, som dere har sett bilder av tidligere, er så nydelig! Det gjør meg så godt å få være rundt dyr og jeg merker at humøret mitt blir så mye bedre. Jeg finner så mye trøst i dyr, så dette var virkelig godt. I dag har jeg fått gått en tur med Klara og fått lekt en del med henne. Selv om hun ikke er en godkjent terapihund fungerer hun virkelig som det. Så jeg er veldig glad for at Klara er her i dag, det trengte jeg virkelig!
UKENS ANTREKK: Denne ukens antrekk blir antrekket med den rosa kjolen min og en gjennomsiktig sølvglittrende genser. Slike kjoler er så comfy å gå i! Ellers var jo gårsdagens antrekk noe jeg også ble fornøyd med, men det blir nok dette som ble favoritten.
UKENS TANKE: Det er uvant å ikke bli sviktet. Jeg er så vant til at behandlingssystemet rundt meg takker for seg så fort jeg får det ekstremt tøft og ekstremt tøffe reaksjoner. Men her sier de gang på gang at de ikke skal svikte meg. De står her sammen med meg i de verste stormene. De ser hvor stor makt sykdommen har over meg og de sier de skal kjempe sammen med meg. Og de gjør det. Selv etter min ene reaksjon hvor jeg var sikker på at jeg skulle bli kastet på hodet og ræva ut ble jeg ikke det. Det gjør godt. Å ikke bli sviktet.
UKENS PERSONLIGE INNLEGG:
Dette innlegget du kan lese HER hvor jeg skrev om at jeg var sååå nære på å dra hjem blir ukens mest personlige innlegg. Der får dere også lese litt om hvor mye makt spiseforstyrrelsen faktisk har og hvordan jeg sliter med ambivalensen. “Hit, men ikke lenger” er dessverre ikke noe som er helt ukjent for meg…
UKENS SANG: Jeg tror egentlig ikke jeg har en sang som har gått mye på repeat denne uken. Akkurat som forrige uke har det gått mye i spillelisten “Morgenkaffe” på Spotify.
UKENS INSPIRASJONSINNLEGG: Hvordan få en bedre blogg som du kan lese omHER. I det innlegget deler jeg mine beste tips for å forbedre bloggen sin. Så om dere trenger noen tips til hva dere kan gjøre eller om dere bare er nysgjerrige burde dere sjekke ut det innlegget om dere ikke har fått det med dere. Da får dere også et lite innblikk i hvordan jeg “driver” bloggen min.
UKENS NEDTUR: Formen på fredag var så dårlig at jeg ble lagt inn på medisinsk avdeling og der måtte jeg bli til lørdag morgen. Utrolig kjedelig og kjipt, men de som jobbet der var veldig gode heldigvis! På grunn av dette måtte jeg også avlyse planene jeg egentlig hadde på lørdag og jeg måtte også ha utgang med følge. Nå er heldigvis formen mye bedre, så om målingene fortsatt er bra etterpå skal jeg få ta meg en tur ut alene.
UKENS FAVORITT-BILDE: Jeg spurte dere om jeg skulle bli flinkere til å ta bilder (og legge dem ut) hvor jeg smiler, noe dere ønsket. Helt ærlig så har jeg vært usikker på smilet mitt i mange år nå, men det er kanskje ikke så alt for verst likevel? Jeg har iallfall blitt flinkere til å både ta og legge ut smilebilder. Ikke minst har jeg blitt flinkere til å akseptere at det er slikt smilet mitt ser ut. Derfor blir dette ukens favorittbilde: fordi jeg smiler.
UKENS FILM: Jeg begynte faktisk å se en film i går jeg ikke hadde sett siden den kom ut i 2003. I dag fikk jeg sett den helt ferdig og jeg synes fremdeles at det er en god film! Den er lett å følge med på, samtidig som den er spennende. Den går vel under kategorien familiefilm. Filmen heter Sinbad: Legenden på de syv hav og den er en DreamWorks-film. Kanskje noen av dere har sett den før også?
UKENS VIKTIGE: Min far skrev et gjesteinnlegg som du kan lese ved å klikke HER, det er uten tvil ukens viktigste innlegg. I innlegget forteller pappa litt om hvordan det har vært og er å være pårørende til noen som strever med en spiseforstyrrelse. Han deler også sine beste råd til andre pårørende. Veldig mange pårørende føler seg alene og har ingen andre pårørende å kunne utveksle erfaringer med, nettopp derfor er dette innlegget så viktig! Det ble faktisk delt nesten 100 ganger på Facebook i tillegg, så det er nok flere som fant dette viktig.
Hvordan har din uke vært? Hva synes du egentlig om slike ukesoppsummeringer?
God kveld, god kveld! Dere fikk jo se en liten sniktitt på dagens antrekk tidligere i dag, men nå får dere se det ordentlig. I dag har jeg faktisk vært ute for å ta antrekksbilder, det er noe jeg har savnet! Alle antrekksbildene den siste tiden har jo blitt tatt ved den ene hvite veggen på rommet mitt, så det er godt med litt forandring! Litt upraktisk sted av meg å ta bilder, da flere taxier brukte denne plassen som snuplass.. Blikk fikk jeg også der jeg stod foran kameraet på stativ med selvutløser på, men men det må man nesten regne med. Bilder ble det iallfall!
Jeg hadde mistet utgang alene i dag, men jeg fikk lov til å ta disse bildene uten alene heldigvis. Senere på dagen fikk jeg også gått en tur med kontakten min for dagen og vi brukte ganske mye lenger tid på runda enn jeg vanligvis gjør. Vi stoppet nemlig titt og stadig for å fange pokemon, begge to! Et raid fikk vi også vært med på, så da ble det en ny type pokemon på oss begge. Ellers i dag har jeg egentlig bare spist og slappet av, og jeg kjenner det skal bli godt å kunne legge seg om litt over en time. Jeg er nemlig veldig sliten i dag etter en svært tøff gårsdag.
God helg! Denne uken får dere ukens video på en lørdag istedenfor i morgen. Vanligvis legger jeg jo ut ukens video på søndager, men jeg ville så gjerne vise dere denne. Jeg er mye mer glad i å uttrykke meg på andre måter enn muntlig. Blant annet ved å skrive, ved å fotografere og ved å filme. Denne gangen prøver jeg å la dere ta en del i hvordan det føles for meg å være i recovery fra en spiseforstyrrelse. Her får dere se og forhåpentligvis kjenne litt på følelsene jeg ofte sitter med. Et lite innblikk i en helt forskrudd verden. Min verden. Enn så lenge.
Filmen er ikke så lang, jeg ville nemlig ikke drøye den bare for å drøye den. Jeg vet også at det er større sjanse for at dere ser hele videoen ferdig om den ikke er så alt for lang. Dessuten følte jeg at jeg fikk frem noe av det jeg var ute etter, på kun ett minutt. Jeg håper filmen faller i smak og at den kanskje skaper litt forståelse. Husk å ha på lyd!
