MIN HISTORIE – LESERINNLEGG 31#

Jeg kan starte med å si hvordan jeg var før: 

Før var jeg en glad, bli og fornøyd jente som alltid var ute med venner. Jeg var ute fra jeg stod opp til jeg måtte inn å legge meg, og hadde det utrolig gøy. 
Årene begynte å gå, og etter hvert dukket det opp ting i livet som ikke var like enkle. Foreldrene mine ble skilt, jeg mistet nære i familien, og jeg begynte rett og slett og få litt mer følelser for ting. Men dette er jo selvfølgelig noe nesten alle går igjennom. 
Jeg opplevde mange ganger, at ting ikke ble sånn man ser det for seg. Faren min gjorde veldig mye feil opp igjennom noen år. Ble sammen med andre damer som ikke var like hyggelige, og det var vi barna, som måtte få han til å innse det. Etter noen år der igjen, ble min mor syk. Noe som virker inn på oss alle rundt henne, og selvfølgelig hun selv. Det er ikke alltid like lett, å se en blid og fornøyd mamma som alltid var ute med oss på lange gå turer osv. bli til en, som ligger dag ut og dag inn på en sofa eller i sengen. 

Selvfølgelig er ikke det hennes feil, og jeg vil gjerne hjelpe henne så mye som jeg kan. Men saken er det at, hvem unge og friske mennesker vil ikke bruke sin tid på å ha det gøy? Det er koselig å være hjemme med familie, men det er ikke alltid like gøy eller lett når alt man ser er sykdom og tretthet. 

Med alt dette opp igjennom, har jeg blitt en ganske svak person. Noe som jeg begynte å merke for ca.1 år siden. Jeg begynte å flykte fra problemene mine, noe som jeg syns var helt greit. Jeg hadde det fint, ved å flykte vekk. Men i det siste har ting blitt verre og verre. Jeg skulket skolen, flere ganger, og løy til venner og familie med unnskyldninger. 

En stund, var jeg så langt nede at jeg ikke så noe vits med livet lenger.. Jeg hadde fått selvmordstanker, og til og med lagd en plan på hvordan jeg skulle gjøre dette. Men en dag, var det en liten ting som gjorde at alt ble ett lite hakk bedre. Det er blitt fler og fler av slike små ting som gjør hverdagen bedre, og jeg er ikke lenger i bunn. Jeg kan faktisk beskrive det som litt over midten. 
Og det jeg vil at dere skal vite, dere som har det vondt:  jeg tror alle vil få sånne små ting som gjør hverdagen bedre, selv om alt ser helt mørkt ut en stund, må man holde ut. For etter hvert går ting bedre. 

Jeg håper alle dere som har det vondt nå, at dere vil høre på meg, og gjerne ta denne teksten som en liten positiv ting. For alle er utrolige på hver sin måte, det er bare ikke så lett å se det bestandig.

– Her er en klem fra meg, og håper ting ordner seg med alt og alle

 
 Bildet er kun et illustrasjonsbilde og har ingen forbindelse med teksten. Vil du også dele din historie? Jeg lover deg at du forblir 100 % anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil, grammatikkfeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail: [email protected]

 

minner



Jeg vet ikke hvorfor, men jeg liker bildene ovenfor. Det er nok fordi jeg har gode minner knyttet til dem. Det første bildet er fra en ferie jeg og Tonje var på, der vi gikk på en liten café hver dag. Det andre bildet er av detaljer på den fine ballkjolen min, og den kvelden var utrolig fin! Sånn er det også med diverse sanger. Noen minner/opplevelser du forbinner med en sang? 

julaften





Noen få bilder fra julaften. Merker nå i ettertid at jeg ikke skulle ha vært så lat og bare ha på auto *kremt* og tatt noen flere bilder. Tre ord som beskriver din julaften? Mine ord er besteforeldre, pakkeutdeling og penkjole.