LINUS ETT ÅR

God tirsdag og god andre dag av uke 1 i 2021! Jeg kommer til å slite med å skrive et nytt årstall de neste ukene, noe jeg regner med at jeg ikke er alene om? Det er alltid så uvant med et nytt år. Jeg husker jeg ofte surret da jeg begynte på et nytt trinn på barneskolen også.

Her om dagen tok jeg noen bilder av søteste Linus som fylte ett år i november. Det som er så gøy er at jeg også har tatt nyfødtbilder og halvtårsbilder av han (da inne og ikke ute) og det er så gøy å få lov til å følge han med kameraet! Han er så utrolig nydelig, eller hva? Linus er sønnen til venninnen min Anniken og han er såååå lik moren sin! Bildene ser ut som de høstbildene, men de er faktisk tatt i desember haha.

 

 

 

 

 

 

 

(jeg har selvfølgelig fått tillatelse til å dele bildene altså)

 

Hva synes du om bildene?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

INNLEGGELSESDATOEN + LITT MER OM BEHANDLING

Hei dere, da er jeg endelig klar for å dele datoen med dere. Grunnen til at jeg har holdt igjen selv om jeg har visst i litt over en uke er at jeg trengte tid til å fordøye dette selv og sammen med mine nærmeste. Da RASP sa at de gjerne ville ha meg inn veldig fort hadde jeg ikke forestilt meg at det skulle bli så fort. Jeg hadde håpet at jeg hadde rukket å feire bursdagen min hjemme med venner, men det rekker jeg ikke. Men som pappa sa “hva er viktigst? bursdagen din i år eller å bli frisk?” og det er jo egentlig veldig sant.. å bli frisk er jo mye viktigere, så feiringen får bli utsatt noen uker.

Datoen jeg har fått er nemlig 2. september, det vil si ikke denne mandagen, men mandagen etter der igjen. Heldigvis så rekker jeg å feire bursdagen min sammen med familien min og neste lørdag skal jeg i bryllup til ei venninne. Sistenevnte er jeg utrolig glad for at jeg rekker før jeg legges inn igjen, da det betyr mye for meg å være tilstede på en så stor dag i livet hennes.

Men nå må dere IKKE misforstå her, for jeg er VELDIG takknemlig for at jeg får så god hjelp og for at jeg får den så raskt. Jeg er heldig og jeg vet det, noe jeg også setter stor pris på. Det kom bare litt fort på, men jeg skal da klare det, eller hva?

Så planen videre er 8 uker på RASP for så å begynne på dagenheten på spiseenheten her i Vestfold. Det blir slitsomt og tøft, men om det betyr et friskere liv så er det jo verdt det. Det ble egentlig foreslått Modum etter RASP, men jeg tror at det er mer og bedre støtte i spiseenheten, samtidig som jeg da får øvd meg mer hjemme enn jeg ville ha fått på Modum. For spiseenheten har faktisk bedre oppfølging på dagtid enn hva Modum har og i tillegg kan man gå på dagsprogrammet der i 20 uker. Kanskje blir det Modum etter det igjen eller kanskje ikke det blir det noen sinne, det må vi nesten se en på. Hvor langt jeg vil ha kommet i tilfriskningsprosessen når jeg er ferdig på spiseenheten vet vi jo ikke.

(selvportretter forresten)

 

 

Klem, Elise Amanda

“Den som tror på drømmer, er redd for sin egen skygge”

Det var en gang fire små føtter, som ville sette sine spor

men drømmene ble skygge

i det trygge der de bor.

Det var en gang to små hjerter, som gjerne ville tro
men verden bare stod der

mens de måtte bygge sin egen bro.

Det var en gang et håp, som ville vise vei
mørk en dag ble lys

kom og legg deg trygt, i favnen her hos meg.

(alle bildene er tatt av meg)

 

 

Hva synes du om bildene og hvilket likte du best?

 

 

//Elise Amanda

NORA, HIMMELEN OG ÅKEREN

Da Nora og jeg var på Nordbyen denne uken måtte vi nesten benytte muligheten til å ta noen bilder i åkeren utenfor senteret. Jeg synes det er så fint å ta bilder i en åker, spesielt når jeg kan leke meg litt med fokuset på bildene hihi. At Nora er så fin og lett å ta bilder av skader heller ikke. Dessverre ble det ikke så mye tid til å ta bilder fordi jeg presterte å sette meg over en busk med brennesler med skjørt (!!!!) på! Altså.. hvordan er det mulig?! Hvis noen lurte så nei, det var ikke noe godt for å si det sånn.

 

 

Husk forresten på at korna skal brukes og at man ødelegger dem ved å tråkke dem ned. For å ta åkerbildene stod den av oss som tok bildene utenfor åkeren og den som ble tatt bilde av passet på å tråkke på plassen mellom korna. Tenkte bare å minne folk på dette da det er mange som tar slike bilder på sommeren:)

 

 

Hva synes du om bildene og hvilket likte du best?

 

 

//Elise Amanda

MOLLY THE MAINE COON

..som hun går under i det daglige. Navnet Molly altså. Men frøkna vår heter egentlig S*Lindevoll’s Cecilie, som er oppdretternavnet og navnet hun er registrert med. Vi er veldig fornøyd med oppdretteren da hun setter kattens helse først og virkelig bryr seg om dyrene. Da noen av Molly sine kattunger skulle selges avslo faktisk oppdretter og jeg noen henvendelser, da både hun og jeg er opptatt av at kattene skal til gode hjem. Så om du har lyst på en Maine Coon (verdens herligste katterase) vet dere hvilken oppdretter dere burde kontakte!

Men nok om det, jeg tenkte nemlig å vie et eget innlegg til hver av kattene våre og førstemann ut er Molly. Molly går under mange navn her hjemme, hvor de vanligste er Molly, Molla, Mollsa, Malolski-Palolisky, Bebiiin, prinsessa og Palolly. Kjært barn har mange navn, eller hva? Denne frøkna er ei skikkelig sjarmør som skal være med på alt og får vi besøk er hun veldig interessert i å vise frem seg selv! Til gjestenes store beundring.

Hjelpsom er hun også, da hun gjerne vil bli med å legge på laken, henge opp tøy, ta ut av oppvaskmaskinen, bli med å vaske gulv og alt mulig annet egentlig også. Favorittlekene hennes er av alle ting hårspenner og q-tips og kaster man er hårspenne opp i været skal jeg love dere at dere får se et stort hopp. For denne katten er både spretten og elegant! Ellers drikker hun gjerne vann av badekaret sin kran, det er veldig gøy. Hun ønsker oss alltid velkommer hjem i døren også, for har vi vært ute av huset og skal inn står det en prate og kosesyk kattepus innenfor døren.

Siden hun er rask som få er hun også en racer på å fange insekter. Molly er så rask at man nesten må se det for å tro det. Og som den Maine Coon’en hun er har hun tidenes rareste liggestillinger. Jeg pleier å si at en Maine Coon er i oppførsel en blanding av katt og hund, så dere kan tenke dere selv. Dessverre for meg har hun lagt sin elsk på min samboer, så om han er hjemme er alltid han førstevalget hennes om hun vil ha kos eller noen å sove på.

Det er mye latter med denne pusen i hus og hun finner på så mye rart. Og selv om gamlepus synes at det kan bli litt vel mye med all energien og alle påfunna til Molly er de gode venner. Så må det jo også nevnes at hun bare er sååååå nydelig, eller hva? Litte store skatten min. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg kjøpte henne! Det ble til og med gjort uten at jeg spurte samboeren min først hehe, men han har tilgitt meg nå altså! Tenk at fine Molla har bodd hos oss i 4 år allerede! Vakre gode prinsessa vår.

 

Har du noen dyr?

 

 

//Elise Amanda

DIY: HVORDAN TA LEVITASJONSBILDER

Det er en del av dere som har spurt meg hvordan i all verden man kan ta slike bilder jeg har lagt ut noen av i det siste. Jeg kan jo først fortelle at det heter levitasjonsbilder og at dette er mye lettere å få til enn hva man skulle tro! Det eneste som kreves er et kamera, en mobil og mulighet for selvutløser. Grunnen til at selvutløser er viktig er fordi det er viktig at bildene er tatt nøyaktig likt og ikke flyttet en millimeter ene eller andre veien.

Så det første man kan gjøre er å finne ut hvor man vil ta bilde hen. Still så opp kameraet eller mobilen på enten et stativ eller for eksempel en stein. Det spiller ingen rolle hva så lenge det står stabilt. iPhone har mulighet for selvutløser forresten! Plasser så en stol i bildet og legg deg eller stå på den slik du ønsker at du skal være på bildet. Her er det viktig at ikke stolen kommer i veien, noe den har gjort litt her på låret mitt dessverre. Sett så på selvutløser og ta et bilde.

Neste steg: fjern deg selv og stolen, sett på selvutløser igjen og ta da et bilde av kun bakgrunnen. Grunnen til at vi bruker selvutløser på dette også er for å få bildet så stabilt og likt som mulig som det bildet man tok med seg selv (eller noen andre for den sags skyld) i.

Jeg har ikke tilgang til PS, så jeg lastet ned en app på telefonen min som heter PicsArt gratis. Der la jeg først inn bildet av bakgrunnen, dermed la jeg inn bildet med meg i og deretter begynte jeg rett og slett å viskle i bildet. Det som skjer da er at jeg viskler vekk stolen og bakgrunnen på den bakerste bildet (altså bildet hvor kun bakgrunnen er) kommer frem istedenfor.

Som jeg nevnte gjorde jeg en veldig synd feil ved at noe av stolen gikk inn i låret mitt. For å ikke få et superstygt og stort merke visklet jeg også bort litt av låret, men som dere ser så ble det veldig rart! Så pass på dette om du skal prøve å ta slike bilder. Så er det bare å prøve seg frem, det er lettere enn hva man tror! Jeg anbefaler forresten å ikke redigere bildene før du har det siste bildet du skal bruke som du har satt sammen, dette fordi at lysene på de to bildene du bruker må være identiske for at det ikke skal se falskt ut.

 

Ønsker dere flere fototips og/eller redigeringstips?

 

 

//Elise Amanda

HYSJ, VÆR STILLE

Hysj, vær stille. Kan du se det? Kan du se hvor vondt det gjør? En smerte så gripende at pusten blir slått ut. En verden så brutal at den grafset ut øynene med spisse klør. Et monster så ondt at alt annet virker godt. Kan du høre det, kan du se det?

Hvem skal overvinnes i en kamp som kjempes mot en selv? Hvem skal dø når den ene må leve, men de er ett? Kan du høre slagene? Skrikene? Kan du se smerten? Tårene? En kamp på liv og død, hvor den som seirer også må dø. Hvilke våpen skal brukes, hvilke skal legges ned?

En frykt så stor for å dø, men også for å leve. En frykt. En frykt. En frykt. Det var ikke sånn det skulle bli, det var ikke sånn det skulle være. Små føtter løper fort, snubler nesten gang på gang. Fortiden løper hakk i hel, små føtter faller. Et skrik. En smerte. En frykt. Kan du se det, kan du høre det?

Hysj, vær stille. Du kan ikke se det, du kan ikke høre det. Skrikene er tomme, tårene usynlige og kampene kjempes inne i et hode. Jeg er mitt eget monster, min egen helgen. Hysj, vær stille. Usynlige tårer må også tørkes. Se meg, redd meg, befri meg. Hysj, vær stille.. vær stille.

 

 

//Elise Amanda

BLOMSTERPIKEN – PORTRETTER

Da Mona Marlene var på besøk hos meg på lørdag måtte jeg nesten gripe sjansen å ta noen bilder av henne. Jeg er utrolig glad i å ta portretter og har virkelig savnet å ta noen ordentlige. Mona Marlene er jo i tillegg utrolig vakker og fotogen, så det gjør det ekstra gøy å fotografere henne. Jeg har jo tatt bilder av de ansatte til veggen her på avdelingen i det siste (de som var fra før var helt grusomme hehe, så jeg fikk igjennom at jeg skulle få lov til å ta nye), men der skal jo alle bildene bli ganske like, så jeg fikk ikke brukt kreativiteten min noe særlig. Derfor var det midt i blinken å kunne ta noen litt kreative bilder av Mona Marlene.

 

Hvis det er noen av dere som bor i Oslo og vil bli fotografert i nærmeste fremtid må dere forresten bare skrike ut, så kan jeg se hva vi kan få til! Alltids gøy å ta bilder av nye mennesker og møte nye mennesker. Da kan dere enten kommentere under innlegget her, kontakte med på Facebook eller sende en mail til [email protected] som da er mailen min.

 

 

Hvordan synes du at bildene ble?

 

 

//Elise Amanda

LITT RAMPESTREKER PÅ GANG

Jeg har prøvd å holde meg opptatt i hele dag for å få litt andre ting å tenke på og i små øyeblikk har det faktisk fungert. Det har vært nok negativt prat på bloggen i dag, så nå tenkte jeg å fortelle dere om hva kontakten min og jeg har drevet med i dag! Det hele startet med at jeg holder på å ta bilder av personalet om dagen, fordi bildene som henger her er helt elendige. Ved et uhell skrev kontakten min ut et bilde i en alt for stor størrelse av en ansatt og dermed kom hun på en genial idè! Bildet ble hengt på utgangsdøren og skrevet “Velkommen til kveldsvakt X”. X fordi jeg ikke kan skrive navn her på bloggen forresten.

Deretter skrev hun ut mange mange til bilder av X. Disse har vi da klippet ut slik at det kun er ansiktet og hengt de rundt om kring på avdelingen. Så han fikk ansiktet sitt på blant annet klokken, et bilde av en sel, på en appelsin, på dolokket, på vanndispenseren, på speilet og enda flere steder. Flere av stedene hadde vi i tillegg hengt opp en snakkeboble med morsom tekst til. Akkurat hva som ble skrevet blir nok for intern til å dele med dere. Det var så gøy å se reaksjonen til X da han kom på jobb! Han digget det vi hadde gjort og alle hadde det artig med at han oppdaget mer og mer av bildene av seg selv forskjellige steder haha. Det høres kanskje ikke sååå spennende ut, men det ble veldig mye latter rundt det! Både fra pasienter, behandlere og miljøpersonell.

Bildene her er forresten av fineste Klara. Hun var med kontakten min og meg på butikken en tur og på veien dit gikk vi forbi en gressplen med løvetenner. Da måtte vi nesten stoppe så jeg kunne få ta bilder av Klara. Hun er så fin og god og jeg er så glad for at jeg får tilbringe så mye tid med henne. Dyr er virkelig terapi og jeg har knyttet et så trygt bånd til Klara.

Jeg var også ute en tur i stad og plutselig stod jeg på et tatoveringsstudio og hadde bestilt time til tatovering neste dag.. Jeg har tenkt litt på å ta en minnetatovering for Julie og Cecilie, men jeg kommer til å avbestille timen i morgen. Det ble litt for spontant for min del og jeg vil tenke litt mer igjennom nøyaktig hva jeg skal ta. Flaks at de ikke hadde tid der og da, for da hadde jeg vel sittet med en tatovering nå. Så til tross for at jeg har klart å avlede meg litt i dag har det jo vært en tøff dag. Men alle dager kan ikke være like gode, slik er det bare.

 

Har du noen gang gjort noe lignende? Og er ikke Klara fin?

 

 

//Elise Amanda

LYKKE MED PELS OG FIRE BEIN

Jeg hadde faktisk gledet meg til i dag noen dager nå, fordi i dag skulle en av de ansatte ta med hunden sin om været var fint nok og det var det heldigvis! Klara er en nydelig hvit labrador som er veldig kosen og snill, så det var veldig hyggelig å møte henne! Jeg tror hun følte seg veldig populær i dag, for det var mange som ville hilse på henne og kosegris som hun er ble hun veldig glad for all kosen hun fikk! Vi tok hun med ut på plenen her så jeg kunne ta noen bilder av henne, for når man er så søt må man nesten bli tatt bilde av. Til og med vimplene jeg hadde på rommet ble med ut for å gjøre bakgrunnen litt mer spennende. Sjarmtroll hun der, eller hva? Og eieren er også ganske kul;)

 

Bildene av bare Klara er tatt av meg og bildene av meg og Klara var det eieren hennes som tok av oss. Jeg skulle så ønske at det var en hund her fast på avdelingen, for det er virkelig god terapi å ha dyr rundt seg. Jeg hadde ikke trodd at det skulle være så vanskelig å være borte fra mine dyr, men heldigvis har jeg fått hilse på noen av de ansatte sine og det setter jeg så stor pris på! Jeg merker at angsten synker og humøret stiger når jeg får være med dyr, derfor har det også vært til god hjelp å få litt tid med nettopp dyr.

 

 

 

Er hun ikke heeeelt nydelig!?

 

 

//Elise Amanda