Det er kun en grunn til at jeg ikke har svart alle dere som har spurt meg om hva behandlingsplanen videre er og den grunnen er nemlig det at jeg har skammet meg. Skammet meg over hvor lav motivasjonen for tiden er. Skammet meg over at jeg ikke vet om jeg en gang kommer til å takke ja om jeg får noen av de tilbudene jeg er søkt inn til. Skammet meg over at jeg ikke orker å stå på som pokker hver eneste dag for å kjempe mot spiseforstyrrelsen. Skammet meg over hvor stor kontroll spiseforstyrrelsen har, ikke bare fysisk, men også psykisk.
Uansett, behandleren min på spiseenheten har sendt en henvisning til RASP intensiv og en til RASP langtid. Så vi venter på svar fra dem. Ellers går jeg jo til behandleren min på spiseenheten fast. Det har også vær snakk om å begynne på dagbehandling på dagenheten på spiseenheten etterhvert, men ikke sånn som ting er nå. Jeg aner ikke hva som skjer videre fremover annet enn det. Ikke vet jeg hva jeg får tilbud om eller ikke og ikke vet jeg om jeg kommer til å takke ja. Men selv om motivasjonen er dårlig nå er det ikke slik at jeg gir full faen altså. Det er ikke der det ligger.
Disse bildene her passet ikke akkurat særlig til innlegget, men det er de eneste jeg har for hånden nå som jeg ikke har postet før haha. Derfor får dere disse fremfor arkivbilder.
Herlighet så mange spørsmål det kom inn denne uken, sånt er gøy! Det ble faktisk så mange spørsmål at jeg ser meg nødt til å dele opp svarene i to innlegg, slik at ikke dette innlegget blir alt for langt. Å se at det er så stor variasjon i spørsmålene er noe jeg også liker godt, alt fra spørsmål om mine favoritter blant ting til litt mer personlige og dype spørsmål.
Bilder fra barndommen og ungdommen, sånt er alltid gøy 😀 Og kanskje ”frisyrer og hårfarger jeg har hatt”? Haha, ja det kan jeg få til! Jeg må først og fremst se hva jeg finner, men bilder fra barndommen vet jeg at jeg har en del fra!
Og kanskje du kan legge spørsmålsrunder under en egen kategori her på bloggen? I’ll fix! Det var faktisk en ganske lur idé og da blir nok dette det første innlegget under den kategorien.
Ser at du og Mona Marlene har en del like klær. Kjøper dere ofte de samme klærne, som her, eller bytter/låner dere mye? Begge deler haha! Vi har jo ganske lik smak innen klær, så det blir ofte at den andre kjøper noe hvis den ene har kjøpt noe som faller i smak. I tillegg så låner vi ofte klær av hverandre (fint tips til dere forresten: miljøvennlig og billig måte å få større variasjon i klesskapet på).
Åssen type behandling får du nå og kva tenker de framover er lurt?Kva trur du sjølve må til av hjelp og oppfølging for å kome utav bulimien? Det kan jeg svare på i et eget innlegg på mandag da jeg føler at jeg må utdype meg en del for å kunne forklare slik jeg ønsker.
Kan du skrive eit innlegg om alt rundt Greta? Kunne vore interresant å høyrt dine synspunkt. Ja, det kan jeg så absolutt!
Har du noen gang prøvd coaching? Å gå til en coach altså? Som bruker teknikker/verktøy for å skape endring? Eller vært hos andre som driver med andre typer terapier? F.eks. psykoterapi, hypnose, eller annet. Med tanke på bulimien, altså. På videregående så var det et prøveprosjekt hvor vi hadde besøk av to coacher hvor vi hadde fellessamtaler, men også tilbud om individuelle samtaler. Nå var det mer knyttet til å mestre ting på generell basis, men det var overhodet ikke noe for meg.
Hvor mange barn vil du ha i fremtiden? En til to.
Liker du å tenne stearinlys? Jaaa, jeg elsker det haha!
Tenker du at om du får hjelp til å slutte å overspise- så kan du klare å slutte å kaste opp. Eller tenker du det kan være omvendt? At om du slutter å kaste opp etter overspising- (tross ubehaget) så kan overspisingsepisodene kanskje avta. Og jeg har overhode ingen fasit- jeg lufter det bare for å høre hvilke tanker du evt kanskje har gjort deg rundt dette. Heier på deg hver dag! Dette var et veldig godt spørsmål og jeg tror svaret varierer fra person til person. For min del så startet jeg med smålig overspising i en prosess med å bli frisk fra anoreksi. Den smålige overspisingen gikk så over til stor overspising med oppkast. Jeg kaster heller ikke opp når jeg ikke har overspist og jeg vet fra erfaring og fra min egen del så kaster jeg ikke opp om jeg slutter med overspising. Jeg pleier å si at jeg ikke har et problem med oppkast, men med overspising: forsvinner overspisingen kaster jeg heller ikke opp. Overspisingsepisodene mine er i tillegg så store at jeg har fått beskjed om at hvis jeg ikke får til å kaste opp etter å ha overspist må jeg rett og slett legges inn på sykehus med en eneste gang så de kan pumpe opp maten.. Tusen takk, du er god<3
Hva studerte du på videregående? Helse & Oppvekst og Medier & Kommunikasjon gikk jeg litt på. Men jeg fullførte 1-3. klasse på danselinja, noe som var en helt fantastisk linje! Så jeg har nå generell studiekompetanse.
Hvilke organisasjoner donerer du helst penger til? Eksempler: Regnskogfondet, Kirkens Bymisjon, NOAH, Dråpen i havet. Dette var et litt vanskelig spørsmål da jeg ville og tidligere har donert til alle eksemplene du nevne hehe. Men på generell basis så er det organisasjoner som kan vise til at pengene blir brukt som de skal til formål som å hjelpe dyr, mennesker og natur.
Hvis du skulle bodd i Oslo, hvilken del av Oslo ville du bodd i? Hmm det vet jeg faktisk ikke. Stedsansen min er helt elendig, så selv etter å ha bodd i Oslo i to måneder har jeg fremdeles ikke helt forstått nøyaktig hva som er de forskjellige bydelene osv haha.
Kan du skrive hvor klærne dine er fra også, i alle fall når det faller naturlig? Hvilke nettsider og butikker liker du? Ja, det kan jeg godt! Jeg handler i grunn ikke klær så ofte, men jeg liker Bikbok, h&m og Gina Tricot blant annet.
Forslag til temaer for innlegg: Ulike behandlingsopplegg og -retninger du har prøvd, hva du synes om dem, på godt og vondt, hva du har lært og hvilke råd du vil gi til andre som skal gå i terapi eller legges inn. Tusen takk for forslag til temaer! Disse skal jeg ta med meg videre! Det samme gjelder andre forslag som har kommet inn til innlegg, de har jeg alle skrevet ned.
Har du planer om å ta høyere utdanning? En av mine motivasjoner for å bli frisk er faktisk å kunne utdanne meg til å bli barnehagelærer. Men enn så lenge står dessverre det på vent. Akkurat nå føles det litt håpløst, da jeg føler at jeg ikke kommer noen særlig vei. Men man skal aldri si aldri!
Hva drømte du om å bli da du var barn? Prinsesse, noe veldig mange andre også ville bli haha. Men sånn bortsett fra det så ville jeg bli advokat.
Noe mer dere lurer på? Hva synes dere om antrekket?
Det er flere som har etterlyst et innlegg hvor jeg kan fortelle forskjellene mellom dagenheten og intensivavdelingen på RASP, så det er hva jeg skal gjøre nå. Om dere som har spurt har spurt av ren nysgjerrighet eller spurt fordi dere kanskje vurderer å søke dere til et av stedene selv vet jeg ikke. Jeg håper uansett at dette innlegget er nyttig for noen:) Før jeg starter må det også nevnes at jeg kun var en uke på dagenheten og ikke var tilstede under alt heller.. men jeg fikk likevel med meg noen av forskjellene fra dagenheten til intensiven. So let’s go!
Klokkeslett: På dagenheten og intensivavdelingen er det forskjellige klokkeslett til måltidene. Det er rett og slett fordi dagenheten er ferdig til klokken fire og derfor må middag og hviletid være unnagjort før det. På dagenheten ser måltidene slik ut: frokost klokken 08.30, lunsj klokken 11.30, middag klokken 15.00 og resten av måltidene skal man ta hjemme som da er mellommåltid klokken 18.30 og kveldsmat klokken 20.00. På intensiven er det frokost klokken 08.45, lunsj klokken 12.00, middag klokken 16.00 og kveldsmat klokken 20.00
Hviletid: På dagenheten er det hviletid i 30 minutter etter hvert måltid og man oppholder seg da i stuen med kun medpasienter. På intensiv er det individuelt tilpasset hvor lang hviletid man har, men jeg har opplevd at de fleste har 1 time og da er også personal tilstede.
Selvstendighet: På dagenheten må man være selvstendig til en viss grad. Det sitter ikke personalet med en under måltider, men det er personale tilstede under måltidet. På intensiven kan man ha personalet rundt bordet under måltidene. Man er også overlatt mer til seg selv mellom måltider/program på dagenheten enn hva man er på intensiven. Begge avdelingene krever selvfølgelig mye, det er ikke det. Men at man må være i stand til å ta mer ansvar selv på dagenheten enn intensivavdelingen (noe jeg ikke klarte som var hovedgrunnen til at jeg ble avsluttet).
Lister: På begge avdelingene skriver man seg opp på lister til hva man skal ha de forskjellige måltidene da man har noe å velge mellom. På dagenheten markerer man med tusj på en plan for hva man skal ha en uke av gangen, mens på intensiven setter man seg opp på liste i forkant av hvert måltid.
Variasjon: På dagenheten kan man for eksempel velge frukt, mens på intensiven kan man i tillegg velge hva slags frukt. Man kan også velge smak på yoghurt på intensiven om man velger yoghurt, mens på dagenheten velger de smak for deg. Smak på Biola kan man velge selv begge steder, mens man kun får velge smak på syltetøy selv på intensiven.
Erstatning: På dagenheten må man fullføre måltidene for å få lov til å gå der og det er ikke noe alternativ til å ikke fullføre. På intensiven får man næringsdrikker om man ikke fullfører og hvis man ikke fullfører det kan man få tilbud om frivillig sonding eller man kan bli tvangssondet. Man kan også få en tenkepause om man er der frivillig.
Matretter og lignende: På dagenheten får man med seg hjem det man skal ha til alle måltider utenom avdeling. Det vil si mellommåltid og kveldsmat i hverdager og alle måltider til helgene. På intensiv får man jo da servert dette på avdelingen. I tillegg kan man velge grøt til frokost på intensiven, det kan man ikke på dagenheten. Man er også litt friere til å velge mellom forskjellige ting på intensiven. Feks på dagenheten så er det annenhver frokost og kveldsmat brødskiver / musli, mens på intensiven kan man velge dette helt selv.
Annet: På intensiven får man utdelt en dagskontakt og en kveldskontakt man kan forholde seg til, på dagenheten har man ikke det, men man har mulighet til å banke på døren til personalet om det skulle være noe. Man er også mye mer fri til å gjøre hva man vil mellom programmet på dagenheten enn hva man er på intensiven. Dagenheten er i tillegg basert på en CBT-E behandlingsmetode, noe intensiven ikke fult så er. Så på dagenheten er det veldig mye registrering av tanker/følelser under og etter måltider. På dagenheten må man også tippe hva man veier og opplyse om hva man tror før man går på vekten, det må man ikke på intensiven.
Har dere noen andre ønsker om noe jeg skal skrive om?
Nå er det høst og noe jeg forbinder med høst er tente lys, fyr i peisen, te, regn og ikke minst: sitte inntullet i et teppe med en god bok eller en god serie på skjermen. Dette innlegget her blir dedikert til mine beste serietips! Både ting som går på TV og serier man kan strømme på forskjellige tjenester. Har du noen tips du også må du gjerne slenge slenge igjen en kommentar! Noen av seriene er serier jeg har sett før og gjerne faller tilbake til, mens andre er serier jeg har begynt å se nå nylig.
The Handmaid’s Tale er en amerikansk dystopisk dramaserie som man kan se på HBO Nordic. Serien er basert på Margaret Atwoods roman Tjenerinnens beretning, om et dystopisk samfunn etter en ny amerikansk borgerkrig hvor kvinner blir tvunget til å være konkubiner for diktaturets kommandører. I et samfunn hvor flertallet av både menn og kvinner er sterile, må de få fruktbare kvinnene tvinges til å jobbe som fødemaskiner for aristokratiet. Denne serien er utrolig spennende og man blir fort trukket inn i handlingen. Persongalleriet er spennende og samfunnet i serien er godt skildret. Denne serien anbefales på det varmeste! Selv begynte jeg å se den for noen uker siden og så dessverre sesongene som har kommet ut så alt for fort, da serien falt i veldig god smak!
The Blacklist er et amerikansk krim- og dramaserie som man kan se på Viaplay. Sentral i handlingen er den kriminelle og tidligere offiseren i United States Navy, Raymond «Red» Reddington. Han overgir seg frivillig til FBI etter å ha vært på rømmen i flere tiår. Han forklarer at han har laget en liste over de farligste kriminelle i verden, og er villig til å hjelpe FBI i bytte mot amnesti. Han insisterer på å få jobbe med Elizabeth Keen, en ny FBI-agent med gjerningsmannprofilering som spesialitet. Denne serien er utrolig spennende og i tillegg til å løse krimmysterier får man følge den innviklede historien og båndet mellom Red og Keen. For hvem er egentlig Red og hvorfor er han så besatt av Keen? En utrolig spennende serie det er lett å binge-watche!
Grey’s Anatomy er en amerikansk TV-serie som følger rollefiguren «Meredith Grey» og fire andre turnusleger som utdanner seg til kirurger ved et fiktivt sykehus i Seattle i Washington. Serien er populær blant både seere og kritikere, og har blitt tildelt Golden Globe. Figuren «Meredith Grey» har en framtredende rolle i serien, men i det lange løp får de andre vel så stor oppmerksomhet. Her får man følge flere personer i prosessen med å bli kirurger, men man får også et stort innblikk i personenes personlige liv, intriger og kjærlighetshistorier. En veldig fin serie hvor man blir utrolig glad i rollene!
Serier som går på TV for tiden kommer jeg ikke til å skrive så mye om da jeg regnet med at de fleste kjenner til de forskjellige konseptene, men jeg tenkte å nevne noen av seriene: Farmen, Skal vi danse, Jakten på kjærligheten, Charterfeber, Norske talenter, Bloggerne, Petter uteligger – Femundløpet, Truls a la Helstrøm, 71 grader nord og Alt for Norge.
Vil du se noen av disse seriene og følger du med på noen av disse TV-programmene?
Alle gode *kremt* vonde ting er tre, eller hva? Jeg har generelt sett veldig uflaks med ting, men de siste to ukene har vært ekstreme. På to uker tok kameraet mitt kvelden, visdomstanna mi ble heftig betent og ikke nok med det: i går kveld tok søren meg MacBook’en min kvelden også! Macbook’en er bare ett år og noen dager gammel, så å ordne opp i den gikk heldigvis på reklamasjonsretten. Det som derimot er utrolig synd er at de måtte nullstille hele maskinen for å ordne opp i den, så jeg mistet så og si alt jeg hadde på den da det bare var noen få ting jeg hadde laget i skyen. Jeg gadd nemlig ikke å betale 1000kr for å kopiere før de nullstilte maskinen.
Flaks for meg at jeg under to timer før den tok kvelden i går tok back up av bildene fra bryllupet forrige helg! Jeg har heldigvis en harddisk jeg bruker flittig, så det var ikke store greiene som ble borte. Kun noen få bilder jeg ikke hadde back up på, noen notater og programmer på maskinen. Dokumenter lå lagret i skyen og programmene er det jo bare å laste ned igjen.
I tillegg til å ha vært på Elkjøp med Macbook’en min har Mona og jeg spist lunsj på Nordbyen, kikket litt på Nordbyen og tatt en del bilder i Bøkeskogen. Det har endelig begynt å bli litt høstfarger ute og det er sååå fint! Jeg tror nok det blir flere bilder her i høst hihi, bare se så fint løvet er!
Jeg merker nå at jeg skulle nok tatt det mye roligere i dag da formen begynner å dale veldig igjen.. Men jeg får heller ta det rolig i dagene fremover, slappe av, samle krefter og bli bedre igjen.
Har du også hatt så mye uflaks på så kort tid før og hva synes du om bildene?
Jeg fortalte jo i går at jeg var på akuttime hos en tannlege og at jeg hadde fått en heftig infeksjon i den ene visdomstanna mi. Infeksjonen hadde i tillegg spredd seg til kjeven, så i tillegg til at tanna verker gjør det vondt i hele kjeven og øret på den siden også. Nå går jeg heldigvis på en heftig antibiotikakur og noen andre piller i tillegg for infeksjonen + smertestillende, så håper jeg at det gir seg snart.
På grunn av at jeg har hatt så mye problemer med visdomstennene og at de kun har vokst halvveis ut (på grunn av plassmangel) ønsket tannlegen at jeg skulle operere dem bort. Hvis tennene har vokst helt ut kan man trekke dem, men når de er slike mine er må de opereres bort. Jeg ble derfor henvist til tann og kjevekirurg med time for operasjon allerede på mandag.
Men i dag ringte jeg for å avlyse operasjonen. Det koster nemlig 3500kr i egenandel pr visdomstann for å operere dem bort. Jeg har fått beskjed at jeg kan søke nav i etterkant om å få det dekket, men da er jo problemet at man først og fremst må ha nok til å legge ut og man er jo heller ikke garantert å få det dekket. Noe annet som også påvirket meg til å avlyse er at jeg tror rett og slett det ikke er trygt å operere i munnen når man har alvorlig bulimi. Jeg sitter fremdeles med skrekk i meg etter det som skjedde etter jeg tok mandlene for noen få år siden..
Så jeg håper at antibiotikaen og infeksjonsmedisinen tar knekken på det for denne gang og at jeg ikke får noen problemer i nærmeste fremtid med visdomstennene. Jeg håper også at feberen gir seg snart, for nå har jeg hatt feber i en del dager. Så får jeg heller be om en ny henvisning hvis problemene kommer tilbake igjen.
Har du operert bort dine visdomstenner? Kan du fortelle litt om det isåfall?
GOD KVELD! Herlighet, dette har vært en litt kjip dag. Etter å ha ringt rundt til x antall tannlegekontor fant vi til slutt noen som kunne ta meg inn til akuttime og beskjedene jeg fikk der var ikke så gode, for å si det sånn. Jeg hadde jo på en måte forventet så dårlige beskjeder, men likevel så håpet jeg jo på det beste. Mer om akkurat dette kommer jeg til å fortelle i morgen forresten. Jeg fikk også med meg to resepter: en for en antibiotikakur og en for å dempe hevelsene.
Flaks for meg at jeg hadde enda flere upubliserte bilder på lager, for i skrivende stund føler jeg meg som en hamster. Nå kommer Mona hit straks og så skal vi ha filmkveld. Jeg håper hun tok med strikketøy, så kan vi samtidig strikke på hver vår genser. Egentlig var jeg invitert bort i dag, men med en slik form er det ikke sjans i havet for å orke noe slikt.
Jeg kjører forresten i gang en ny spørsmålsrunde! Så hvis det er noe du lurer på må du ikke være redd for å spørre i kommentarfeltet her. Det går an å spørre om ting om meg, men også om jeg kan skrive innlegg om forskjellige temaer eller andre ønsker til bloggen. Men andre ord: spør om hva som helst og spør i vei!
Noe du lurer på til ukens spørsmål? Hva synes du om antrekket?
Det foregår mye i hodet mitt under måltider, men også etter måltider og mellom måltider. Som regel er det tanker om å bare spise, spise og atter spise. For jeg vet jo så godt at det er jo “bare” å kvitte seg med det etterpå og derfor er tanken om å bare hive innpå alt enda større. I tillegg har jeg det jeg kaller for trangen, det er en intens trang til å (over)spise. Det nærmeste jeg kommer til å kunne forklare denne trangen er at den er sterkere enn trangen til luft når man holder pusten alt for lenge. Så sterk er den altså og det er grusomt å konstant måtte kjempe mot denne trangen.
En tidligere alkoholiker må holde seg helt unna alkohol for å ikke havne på kjøret igjen, men jeg kan jo ikke holde meg helt unna min avhengighet og rus. Mat må man jo ha og i tillegg blir det tatt frem i alle sosiale settinger. Tenk deg å være alkoholiker og måtte face alkohol så mange ganger om dagen? Å ha det tilgjengelig konstant? At det forventes at du skal møte opp til så mange settinger med alkohol? At du får tak i det uansett, men at den generelle befolkningen ikke forstår at det er skadelig for deg. Litt sånn føler jeg at det er.
Men samtidig kommer frykten for å spise, eller rettere sagt: frykten for å miste kontroll. For hvis jeg først setter i gang og går inn i overspisingsmodus er jeg helt inn i det. Derfor kan det samtidig være vanskelig å spise, nettopp fordi jeg vet at så fort jeg begynner kan trangen sette inn for fult, noe den ofte gjør. Og når trangen er som verst klarer jeg ikke å stå imot: jeg må jo ha oksygen. Så jeg fortsetter bare om jeg først begynner, uten sjans til å stoppe.
Det er utrolig slitsomt å konstant kjempe mot disse tankene, lystene og handlingene. Blir muligheten for å overspise tatt fra meg kan det også bli vanskelig bare det å spise. Min spiseforstyrrelse startet tross alt som anoreksi, men utviklet seg temmelig fort til bulimi. Likevel, jeg kjenner en del på de begge to fremdeles, men bulimien er uten tvil den aller sterkeste og den som har kontroll. Så er det også vanlig at det er slik det er blant bulimikere faktisk. Jeg har med vilje utelatt å skrive om en del ting i dette innlegget, da jeg ikke vil trigge. Men jeg håper at noen fant dette innlegget informativt og kanskje nyttig<3
Ønsker dere flere slike innlegg hvor jeg forteller litt om hvordan det er å leve med en spiseforstyrrelse?
Nå har jeg jo selvfølgelig klart å slette alle de verste bildene, men her får dere likevel et lite utdrag. Selv liker jeg veldig godt slike innlegg på andre sine blogger da det er gøy å se hva slags bilder som ligger bak de “perfekte” bildene man vanligvis poster. Jeg skal bli flinkere til å ta vare på de litt mindre heldige bildene slik at dere kan få se enda fler (og verre hehe) bilder nestegang det kommer et slikt innlegg!
Formen er forresten fremdeles ikke god og jeg har fått feber i tillegg, så på grunn av det har ikke bloggen helt blitt prioritert på noen dager nå. Beklager for det, men jeg kommer forhåpentligvis sterkere tilbake! Helt stille blir det jo ikke fra meg.
Dette ble egentlig en litt tullete selfie, ikke så ille i grunn.
Hvordan drikke te, haha neida. Men jeg sitter som regel aldri på måter som regnes for normale.
Hahah herlighet, dette er vel det beste/verste, alt etter som! Her skulle jeg ta antrekksbilder, men mistet balansen. Resultatet ble da dette bildet.