DU VET DU SER DÅRLIG NÅR…

Visste dere at jeg egentlig ser ganske dårlig? Jeg er nærsynt, noe som vil si at jeg ser bra nærme, men så fort det blir litt avstand til ting ser jeg veldig dårlig. Det i kombinasjon med at jeg har vært dårlig til å bruke linser/briller har ført til mange flaue situasjoner.. men nå i ettertid er det jo bare å le av. Noen av disse situasjonene jeg har opplevd tenkte jeg å dele med dere nå.

Du setter deg inn i feil bil – det er utrolig vanskelig å se hvem som sitter i en bil når man ser dårlig og flere ganger har jeg holdt på å sette meg inn i feil bil, men en gang gjorde jeg nettopp det! Jeg satte meg inn og personen i førersetet kikket rart på meg i noen sekunder før det gikk opp for meg.. så jeg beklaget så mye og fortet meg ut igjen haha uff.

Du setter deg med feil folk – for en god del år siden skulle jeg møte noen venner. Jeg setter meg så ned ved bordet jeg tror de sitter ved og sier hei. De rundt bordet sier hei tilbake og ser rart på meg. Akkurat som i bilen som jeg fortalte ovenfor gikk det litt tid før jeg innså at jeg satt feil.. shit, dette var jo ikke mine venner, dette var en gjeng med fremmede!

Du virker overlegen – mange ganger har jeg trodd folk har vinket til meg og har vinket tilbake før jeg har innsett at de har vinket til noen som stod i nærheten av meg. Men slike ting er jo ikke lett å se når man ikke ser ansiktet til den som vinker. Derfor har jeg sluttet å vinke tilbake når det er folk rundt meg da jeg i 90% av tilfellene har vinket feil.. det resulterer dessverre i at de få gangene det faktisk er noen som vinker til meg har de trodd at jeg er overlegen om jeg ikke har vinket tilbake, med mindre det har vært noen som kjenner meg godt og vet at jeg ser dårlig da.

 

 

Ønsker dere en del to?

 

 

//Elise Amanda

expectations vs reality

Jeg tenkte det kunne vært artig med et innlegg om forventninger vs virkeligheten, selv om de fleste lager video av slike innlegg er det jo artig med bilder også? Dette her er kun noen av eksemplene jeg har. Tidligere har jeg faktisk laget en video om expectations vs reality med ei venninne når det kommer til ting på høsten, den kan dere se HER om dere vil. Jeg håper at noen vil kjenne seg igjen i noen av situasjonene, det hadde vært gøy!

Nå er jeg forresten på vei til bryllup, men jeg tror jeg skal forhåndsskrive et innlegg slik at det blir postet et innlegg til i dag. Ønsker dere en fin lørdag<3

Selvpleie/ansiktsmaske. Folk legger ofte ut sååå fine bilder av sånt, men i virkeligheten ser det vel mer ut som bildet til høyre, eller hva? Meg i sofaen med ansiktsmaske og ser sånn passe rar ut.

Hahahaha, akkurat denne her ble så FAIL, fordi jeg synes nemlig at bilder til høyre var så mye koseligere enn det til venstre. Det skulle jo egentlig være motsatt, men sånn ble det ikke gitt.

Nei altså når jeg drikker te pleier jeg ikke å sitte pent og pyntelig ved en pult. Jeg sitter som regel i sofaen, eller som her: på gulvet i pysjbukse og hettegenser. Ja, jeg er litt rar for jeg liker å sitte på gulvet jeg haha.


Når du ser for deg de fine bildene du skal ta med ei venninne, men i virkeligheten blir det mer som til høyre: antrekk som ikke matcher, stygg bakgrunn og tullete bilder.

 

Kjenner du deg igjen i noe?

 

//Elise Amanda

PAKKING TIL RASP + FØLER MEG IKKE KLAR…

Herlighet, jeg er så lite klar til å dra på mandag. Ikke har jeg klart å pakke ferdig heller, så resten av dagen i dag og søndagen må gå til det. Jeg må i tillegg dra innover på mandag alene da jeg ikke har noen til å kjøre meg, så jeg må jo klare å få med meg alt selv. Sist hadde jeg vel to kofferter og en liten bag hehe.. det går ikke nå, for å si det sånn. Heldigvis kan jo familien ta med ting til meg når de skal innover for å besøke meg etterhvert, men det er likevel en god del ting jeg må ta med meg. Spesielt nå som det begynner å bli kaldere… store varme gensere tar virkelig stor plass!

 

 

Jeg kjenner også skikkelig på ambivalensen og føler meg ikke mentalt helt klar til å dra heller, men helt klar blir man nok egentlig aldri. Jeg er jo motivert, det er jo ikke det, men alt blir bare så tøft og virkeligheten slår inn jo nærmere jeg kommer innleggelsesdatoen. I morgen skal jeg i bryllup i Kongsberg så det er jo egentlig bare i dag og søndag jeg har igjen hjemme.. Mandag må jeg dra ca klokken 06.00 på morgenen, så alt må være pakket og klart før det. Uff, jeg gruer meg, men det må jo til dette her.. Heldigvis vet jeg at de er utrolig flinke på behandling av spiseforstyrrelser på RASP!

 

 

 

 

 

//Elise Amanda

SVAR PÅ UKENS SPØRSMÅL -NÆRINGSDRIKKER, BULIMIFRI PERIODE, ANGST +++

I kveld hadde jeg egentlig planlagt et annet innlegg, men så skulle jeg møte Anni i byen fordi vi skulle forhåndsstemme og så endte vi opp på cafè. Jeg skulle egentlig på spiseenheten i dag, men så hadde de glemt å bestille taxi så da ble det avlyst. Jeg klarte heldigvis å snakke med behandleren min på telefonen, til tross for stor telefonangst! Etter jeg hadde vært i byen med Anni en stund tuslet jeg ned til togstasjonen for å møte Mona, for hun skal sove her i natt. Så dere får en bedre oppdatering i morgen, men enn så lenge får dere svar på spørsmålene!

Hva blir forskjellen på behandlingen du skal gå i nå, på dagbehandling og post 3? Hovedforskjellen er at all behandling skal foregå på dagenheten og at jeg kun skal være på post 3 på kveldene og i helgene (etterhvert skal jeg få permisjoner i helgene). På kveldene og i helgen på post 3 vil jeg da følge programmet der, det vil si måltidstøtte til kveldsmat og mat i helgene + hviletid og jeg vil også få utdelt et team der og kontaktperson på de vaktene som er når jeg er der.

Hvor ser du deg selv om 10 år? Da håper jeg at jeg er ferdig utdannet barnehagelærer og jobber som det, at Andreas og jeg er gift og bor i et hus vi har kjøpt sammen med barn og en hund. I tillegg håper jeg på at jeg vil være tilnærmet frisk og/eller har lært meg å leve tilnærmet normalt med de utfordringene jeg har.

Hva føler du er vanskeligste med å leve med en spiseforstyrrelse? Alt hva den “tar ifra” meg og hindrer meg i å gjøre. Det er så mye jeg har lyst til, men som jeg rett og slett ikke får til pga spiseforstyrrelsen tar for stor plass. I tillegg er det vanskelig med relasjoner og jeg/spiseforstyrrelsen har ødelagt flere relasjoner fordi spiseforstyrrelsen igjen tar for stor plass. Den ødelegger det livet jeg vil leve, rett og slett.

Hvordan har du hatt det etter forrige opphold på RASP? Det har vært tøft og utfordrende. Jeg har møtt på mange fler hinder enn jeg trodde jeg skulle og jeg gikk tilbake igjen til å overspise og kaste opp.. MEN jeg er likevel bedre nå enn hva jeg var før RASP. Jeg har noen dager fri fra bulimien innimellom, det hadde jeg ikke før. Og mengden mat jeg spiser under overspising har betraktelig minket i tillegg. Så litt opp og ned, om man kan si det sånn.

Hvorfor er du avhengig av å være hjemme hele tiden? Jeg er veldig avhengig av trygghet og forutsigbarhet for å klare å jobbe med det som er utfordrende, noe jeg ikke føler jeg har når jeg er hos andre. I tillegg blir jeg veldig fort sliten av å være sosial og trenger veldig mye alenetid for å klare å hente meg inn, men sånn har jeg bestandig vært.

Burde du ikke utfordre deg mer på å være borte hjemmefra? Det er noe som må jobbes med etterhvert, men akkurat nå har jeg en avtale i samarbeid med behandler å prøve å sette meg selv foran slik at jeg prioriterer å gjøre ting som gjør det litt lettere å ta de riktige valgene. Det vil si at jeg skal prioritere måltider og trygge rammer rundt det fremfor å prioritere det sosiale blant annet. Jeg burde egentlig si nei til mer enn jeg gjør nå i følge behandler, men jeg synes det er veldig vanskelig da jeg fort får så dårlig samvittighet for å ikke stille opp til ting.

Hvorfor drikker du mest nd istedenfor å spise vanlig mat – er ikke det poenget med å bli fri? Jeg spiser mye mer mat og oftere mat enn å erstatte måltider med næringsdrikker altså. Men mitt hovedmål i behandling for spiseforstyrrelsen er å redusere overspising og oppkast. Så om det hjelper meg noen ganger å erstatte mat med næringsdrikker er det likevel bedre enn å overspise og kaste opp, selv om å erstatte selvfølgelig ikke er det optimale. Men alt til sin tid. Det tar tid å skulle bli bedre og man kan ikke gå alle skrittene på en dag.

Hvor lang tid varte den lengste bulimifri’e perioden du har hatt? Det var tiden jeg var på RASP, men utenom det så var det tre uker en sommer for flere år siden. Jeg tror det var sommeren 2015 eller 2016, jeg husker ikke helt hvilken av dem.

Hvis du ser for deg at du er 100% frisk fra spiseforstyrrelsen din, hva ville du gjort/ brukt resten av dagen eller livet på? Fått barn med Andreas, giftet oss, studert til å bli barnehagelærer og så jobbe innen det. Egentlig bare leve et helt normalt liv, det er drømmen! I tillegg til å kunne bruke fritiden min på ting jeg ønsker og som interesserer meg da jeg har såååå mye jeg har lyst til, men blir begrenset av spiseforstyrrelsen.

Hvordan var det å gå på skolen da du hadde spiseforstyrrelse ? Blei det tilrettelagt for deg, eventuelt hvordan? Det ble ganske tilrettelagt ja. I starten var det ikke fraværsgrense, men om man likevel ikke møtte opp nok mistet man grunnlaget til vurdering. Jeg var vel rett før å ha såpass stort fravær, men det gikk akkurat med god kommunikasjon mellom meg og skolen, i tillegg til at jeg jobbet hardt på egenhånd for å ikke ligge bak. Da fraværsgrensa kom ødela det egentlig ikke noe for meg personlig, da jeg hadde en generell legeerklæring. Men joda.. jeg hadde en del fravær, men likevel ikke så mye at lærerne ikke hadde vurderingsgrunnlag. Jeg gikk i tillegg over til 23/5-regelen, noe som gjorde det mye lettere å fullføre. Det hjalp meg i tillegg at klassen min var utrolig god og forståelsesfull<3

 

 

Hva synes du om antrekket?

 

 

 

//Elise Amanda

NÅR EN ORDFØRER ULOVLIG PUBLISERER BILDER AV UNGE

Helt ærlig, jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Jeg er så sjokkert, frustrert og oppgitt at jeg skjelver. At Unge Venstre sin ruspolitikk har vært oppe til debatt en god del de siste dagene har nok de fleste fått med seg. Og det er helt lov til å være uenig, men å skulle nekte unge mennesker å bruke ytringsfriheten sin synes jeg ikke er greit. Noe det også har vært debatt rundt etter at politiet nektet Unge Venstre å fremme sin ruspolitikk på noen skolen (noe justisministeren bekrefter ikke er lov, så den debatten føler jeg man egentlig bare kan legge død). Jeg har tidligere forklart litt rundt «legalize it» som dere kan lese HER, for det er ikke helt dette som er poenget med dette innlegget, men jeg velger likevel å linke til det. Poenget med dette innlegget er å fortelle hvordan man ikke skal gå frem om man er uenig i politikk.

En ordfører(!!) valgte i går å legge ut et gjenkjennbart bilde på FaceBook av noen medlemmer av Unge Venstre som deltok i skolevalgkampen. Vi snakker et voksent menneske som attpåtil er ordfører som velger å publisere et gjenkjennbart bilde av ungdommer uten samtykke og samtidig ikke skiller på sak og person. Ordføreren har blitt bedt om å fjerne bildet, men velger likevel å ikke gjøre det og henviser til at det er et situasjonsbilde og derfor lovlig.

Men hva sier datatilsynet? Jo: “Hvis det oppstår en konflikt, er det den som har delt bildene eller filmen som må bevise at et gyldig samtykke virkelig er gitt. Samtykket skal være frivillig, uttrykkelig (tydelig) og informert (hva skal bildene brukes til).” Dermed må han faktisk slette bildet, noe han nekter å etterkomme.

En ordfører for meg skal ikke fremme ulovlig bildedeling av unge, men fremme personvernloven. En ordfører for meg skal heller ikke henge ut mennesker på Internett, men heller ta en saklig debatt om man er uenig i andre partier sin politikk. En ordfører for meg skal klare å skille mellom sak og person. Spesielt rystende er det at mange av Unge Venstre sine medlemmer er under 18 år gamle og derfor blir regnet som barn, uten at det er tatt noe ekstra hensyn til dette.

Jeg håper inderlig han sletter bildet og kommer med en saftig unnskyldning, det er det miste han kan gjøre. Dette er nemlig å gå LANGT over streken for hvordan man opptrer som politiker, spesielt som ordfører. At det er en ordfører topper virkelig hele kransekaka. Svært mange har sagt ifra om at dette ikke er greit og at han må slette bildet, inkludert meg selv. Men det ser ikke ut til at det nytter. Jeg håper dette blir tatt tak i for jeg vet at for min del er det ikke slik jeg ønsker at en valgkamp skal foregå.

 

 

Hva er dine tanker rundt dette?

 

//Elise Amanda

ANTREKK + SPØRSMÅLSRUNDE

I går hadde jeg hovedansvar for å arrangere et politisk møte om ruspolitikk og det ble et veldig spennende møte med mennesker som var veldig engasjerte. God stemning også, så jeg vil si at møtet ble vellykket! Før møtet tok vi noen bilder av oss i styret som var tilstede og da benyttet jeg muligheten til å spørre han som tok bilder om han kunne ta noen antrekksbilder raskt av meg hihi. Et ganske basic antrekk, men likevel: ikke sååå kjedelig likevel.

Men over til det innlegget skulle handle om! Jeg kjører igang med en ny spørsmålsrunde! Jeg har alt fått inn en del spørsmål på Instagram, men ikke alle dere som leser bloggen min følger meg der, så jeg gir dere en sjanse til å stille spørsmål her også! Så er det noe du lurer på? Spør i vei! Svarene kommer ut på fredag.

 

 

 

takk til Alex for bildene!

 

 

Noe du lurer på til denne ukens spørsmålsrunde?

 

//Elise Amanda

JEG HAR BURSDAG!

Gjett hvem som fyller 23 år i dag da?! Retorisk spørsmål lang vei det her haha. Men wow, jeg kan nesten ikke fatte det! Jeg føler meg som en blanding av å være 16 år og 90 år, om man kan si det sånn. Til anledningen av min egen bursdag måtte det jo bli tatt noen bursdagsbilder, så de får dere se her. Planene for dagen er fremdeles litt usikre, men en fin dag skal det nok bli.

I min familie på mor-siden så feirer vi alltid bursdag, uavhengig om man blir 7 år, 30 år eller 72 år. Jeg synes dette er utrolig koselig for da samles familien og det er nok også litt av derfor vi er så nære. Vi er heller ikke supermange og noen som har bursdag rett ved hverandre feirer ofte sammen også. En utrolig koselig tradisjon, så selvfølgelig måtte jeg feire jeg også! Feiringen hadde jeg på søndag, men jeg ville vente med å dele bilder til i dag siden det er i dag jeg faktisk har bursdag. Det ble et hyggelig selskap og det virket som at alle andre også hygget seg. Jeg gjorde iallfall det!


Gavene jeg fikk av familien min<3 Jeg fikk lyslenke, to duftlys, ansiktsmasker, morgenkåpe, en genser, strikkepakker til genser og til sjal + pannebånd og jeg fikk penger. Satte utrolig stor pris på det!<33

Hahah altså bursdagsbildene ble ikke vellykkede, for å si det sånn! Men hei, ikke alle bilder kan man bli heldig med, eller hva?

Det ble dekket langbord i stua med mange forskjellige bord, litt av sjarmen det, eller hva? Hahah. Vi serverte forresten sjokoladekake, frukt, iskaker, is med sjokoladepulver, rullekake, chips, suksessterte, brus og kaffe:)

 

 

 

 

//Elise Amanda

SPISE UTE MED EN SPISEFORSTYRRELSE

Det er nok noen som lurer på hvordan det er å spise ute på restaurant når man han en spiseforstyrrelse. Jeg kan selvfølgelig ikke svare for alle, men jeg skal svare for meg selv. Hvordan det er for meg og med min type spiseforstyrrelse for meg å skulle spise ute på restaurant. For å skulle spise ute er nok noe de fleste ser på som utelukkende positivt, men for min del er det mye mer stressende og utfordrende enn det er hyggelig, for å være ærlig.

Som om det ikke er utfordrende nok fra før av for meg å spise ute (vegetarianer med cøliaki.. herlig kombo..) så gjør spiseforstyrrelsen det tusen ganger vanskeligere. Først med tanke på cøliakien, for ikke alle steder er like flinke til å tilberede glutenfritt. Så jeg sitter ofte med spørsmål om jeg kommer til å bli dårlig, om de har forstått hvor nøye de faktisk må være. Menyer må alltid sjekkes på forhånd, ikke bare på grunn av spiseforstyrrelsen, men også for å se om de har noe jeg faktisk kan spise med tanke på at jeg er vegetarianer og har cøliaki.

Mattilbudet er ofte begrenset for min del, så hva om de få tingene jeg faktisk kan spise ikke føles trygt nok ut? Om det er mat som er typisk overspisingsmat for min del så går det som regel rett vest.. jeg spiser opp maten min og så stikker jeg for å finne mer mat jeg kan spise. Eller stappe i meg, om du vil, da det er en mer realistisk beskrivelse. Ikke så veldig kult, om noen måtte være i tvil. Når bulimitrangen slår til føler jeg meg maktesløs. Jeg klarer rett og slett ikke å stå i mot. Om jeg måtte ha gikk fra meg armen min for å få mer mat hadde jeg nok gjort det der og da uten å tvile, så sterk er den trangen.

Men noen ganger går det bra. Hvis trangen ikke er så til stede eller hvis jeg føler maten er passe (uten å kunne forklare hva det nå måtte være, det er vel mer en følelse). Men hvis jeg skal være helt sikker på å ikke drite meg ut må jeg heller gå for næringsdrikker. Samtidig er det passe flaut å måtte dra opp det når man er ute. Det synliggjør sykdommen så mye mer føler jeg, selv om det finnes hundrevis av grunner til at folk trenger næringsdrikker.

Jeg kan også bli veldig stresset om ting ikke blir som jeg har planlagt eller sett for meg. Den første dagen vi var i Polen blant annet og skulle spise ute ble jeg veldig stresset. Vi fant ikke noe jeg kunne spise og jeg følte at alle øynene ble rettet mot meg. Dette stresset meg da enda mer og jeg begynte å gråte og ville egentlig bare gjemme meg på rommet. Heldigvis fikk mamma og Andreas roet meg litt ned og vi fant en halvveis løsning. Men slike situasjoner hvor ting ikke går så bra når jeg skal spise ute er dessverre regelen og ikke unntaket. Så det er ikke bare bare å skulle spise ute..

 

 

Hva synes dere om slike innlegg hvor jeg forteller litt om hvordan det er å leve med en spiseforstyrrelse?

 

//Elise Amanda

En fungerende ruspolitikk – NÅ

Snart er det valg, det vil si at Unge Venstre og mange andre ungdomspartier er å se på videregående skoler i hele landet, også i Larvik og Sandefjord. Det har vært stor debatt rundt Unge Venstre sin roll up «legalize it» de siste dagene og jeg forstår forvirringen. Det handler ikke om at barn og unge skal fly rundt og røyke hasj i tide og utide, det handler om at vi som samfunn har et ansvar.

Krigen mot narkotika har feilet, det er ingen tvil om det. Regulering av milde narkotiske stoffer vil gi bedre kontroll over de i dag illegale markedene og bidra til å slå beina under kartellvirksomhet og terrororganisasjoner som finansierer virksomheten gjennom produksjon og salg av narkotiske stoffer.

Det vil i tillegg gjøre det tryggere å kunne kjøpe milde narkotiske stoffer i regulerte former som man vet hva inneholder. Det kan sammenlignes litt med vinmonopolet, der vet du hva du kjøper og det er regulering av hvem som får kjøpe. Selvfølgelig kan du kjøpe sprit svart også, akkurat det samme som du kan med milde narkotiske stoffer. Men de fleste velger vinmonopolet fremfor det svarte alkoholmarkedet. Tryggere og mer regulert. Portugal legaliserte milde narkotiske stoffer. Resultatet? Ferre overdosedødsfall. Ønsker ikke vi også det?

Å være rusavhengig burde ikke bli sett på som en forbrytelse, det er en sykdom. Derfor ønsker vi at rusavhengige skal møtes med behandling – ikke straff. Hvis du lurer på mer om Unge Venstre sin ruspolitikk så møt oss gjerne på Peppes på Fritzøe Brygge tirsdag 27. August (altså i dag) klokken 18.00. Der vil vi servere pizza, fortelle mer om vår ruspolitikk og vi er også åpne for debatt.

Link til arrangementet: https://www.facebook.com/events/373739069927100/

innlegget har også blitt publisert i avisa

 

 

Hva mener du? Hold forresten en eventuell debatt saklig:)

 

 

 

//Elise Amanda, 1. nestleder i Larvik og Sandefjord Unge Venstre

VENNER BESKRIVER MEG – jeg begynte å gråte!

Dere har jo sikkert fått et visst inntrykk av meg etter å ha lest bloggen min, men jeg ville la dere få vite hvilket innrykk vennene mine har av meg. Derfor spurte jeg noen av vennene mine om de kunne beskrive meg til et innlegg jeg skulle lage på bloggen og herlighet.. jeg ante ikke at jeg skulle bli så rørt! Heldige meg som har så gode mennesker i livet mitt <3 Jeg hadde virkelig ikke forventet at de skulle ha så mye fint å si om meg og ordene deres skal jeg virkelig ta med meg videre. Anniken og Mona Marlene har dere jo hørt det fra før, så de er ikke med her, hvis noen stusser på hvorfor de mangler så vet dere da hvorfor.

Erika: Jeg ville beskrevet deg som humoristisk, engasjert, en som faktisk lytter, omtenksom, frysepinne, smart, veldig vakker (både innvendig og utvendig), du er så sterk, mye sterkere enn noen skulle forventet. Og sist, men ikke minst, så er du ei fantastisk venninne, og en gledesspreder❤️ Men du er også litt surrete av deg, og du har dine øyeblikk(🤣), men det er det som gjør deg til den herlige personen du er.Vil også bare legge til at du ofte har mange gode ideer☝🏻

Marte: Elise er en av de mest omsorgsfulle personene jeg kjenner, og hun tenker nok litt mer på andre enn seg selv. Hun er også megasterk og en person jeg ser helt sinnsykt opp til. Som regel (les innimellom) er vitsene hennes også sinnsykt morsomme, men glede sprer hun uansett hvor hun er. Som om ikke det var nok har jeg aldri møtt noen med mer lidenskap for ballett (og smågodt.)
Alt i alt er Elise en av de bedre personene i verden, som gir så mye av seg selv i vennskap💕

Sigurd: Slik jeg kjenner Elise er hun reflektert når det kommer til egne meninger, omtenksom når det kommer til de rundt seg, kreativ på de fleste plan, inkluderende når det kommer til nye mennesker og sist, men absolutt ikke minst surrete.

Elisabeth: Elise, hun er ei strålende jente. Hun motiverer og gleder de rundt seg. Hun stiller alltid opp når hun har mulighet/helse til det. Elise er ei jente jeg ikke prater med så ofte, men når vi prater så er det som om ingen ti har gått. Hun er ei sånn veninne som du vet at er der for deg og bryr seg om deg selv om dere ikke har pratet noe særlig på et år eller til og med enda mer.
Den viktigste egenskapen til Elise bortsett fra at hun er lojal og til å stole på er hennes fantastiske humør, evnen til å le i selv de mørkeste stunder og fortsette å jobbe uten å la seg knekke.. Det er Elise.. Jeg er kjempeglad for at jeg kan kalle meg veninna hennes ❤.

Nora:Hvordan beskriver man Elise? Et ord jeg kommer på er “fantastisk”! Hun er av den type venn som alle burde hatt. Jeg ble ordentlig godt kjent med henne først i 2014, og vi har bare hengt sammen siden det, og det setter jeg så enormt stor pris på!
Hennes lidenskap for politikk, dyr og familie er beundringsverdig, hun er så lidenskapelig som det går an!
Jeg elsker samtalene våre! De kan være både dype, reiste og rein gossip/bitching, og de varer som oftest i flere timer av gangen 😅 Men når man har så gode samtaler så gjør ikke det noe.
En av hennes beste egenskaper er hennes egen evne til å få meg til å føle meg bedre når jeg er sint eller trist. Hun har alltid noe godt å si om teite situasjoner, og DET er en unik egenskap!
Elise er en av mine aller beste venner, og hvis det var en ting jeg skulle ønske, så er det at hun kunne sett på seg selv på samme måte som jeg og andre venner.
Elise, du er en ufattelig nydelig jente som jeg er ekstremt takknemlig å ha som en så god venn, jeg priser meg lykkelig ❤

Vibeke: Elise ❤ Nå er det min tur til å beskrive deg litt. Først vil jeg si at du er en ubeskrivelig god venn, som alltid stiller opp og som jeg kan stole på. Jeg og deg har kjent hverandre fra vi var 4/5-årsalderen, og det er ganske sykt at vi ikke har hatt en skikkelig krangel. Det settes stor pris på. Mye av grunnen til det, er nok for både du og jeg ikke liker konflikter og krangling.
Det kan gå dager, uker og måneder til vi treffes på nytt. Selvom det kan gå litt tid så er det aldri klein stillhet, skravla går i ett! Vi har alltid noe å prate om, å det liker jeg veldig godt med deg.
Vi har ufattelig mange gode minner sammen, som jeg elsker å mimre litt til. Jeg har så mange å ramse opp, men noen av dem er. Hytta di, vaffelsalg, fotball, håndball, cuper og “vi er frekke venner”. Du er omsorgsfull, ærlig, trofast og lojal. Du er en venn jeg vil ha livet ut, og jeg vil alltid stå ved din side! Jeg er heldig som har deg. Gode, fine og fantastiske Elise ❤

 

Hva slags inntrykk har du fått av meg?

 

 

//Elise Amanda