NÅR DET SOM DREPER DEG OGSÅ HOLDER DEG I LIVE

Det har blitt spurt en rekke ganger om jeg kan skrive mer om hvordan det går med meg og om jeg kan skrive mer om spiseforstyrrelsen. Sannheten er at jeg ikke helt har visst hva jeg skal skrive. For hva gjør man når det som holder en i live også dreper en? Hva sier eller skriver man da? Det er litt sånn jeg føler det for tiden. Spiseforstyrrelsen tar fra meg så mye, samtidig som jeg føler at det ikke går an å leve uten den. La meg være ærlig, la meg vise dere sårbarheten min.

For meg er spiseforstyrrelsen er forsvarsmekanisme. Et skjold som beskytter meg, til tross for at det skader meg. En vegg jeg setter opp for å holde ting ute, men siden veggen står der holder den også ting vekk fra meg. Når ikke ut, når ikke inn. Hva skjer da når jeg prøver å fjerne dette skjoldet? Når jeg da blir bedre, men samtidig verre.

Jeg har prøvd å senke skjoldet litt i noen uker. For endte gang. Gi litt slipp på kontrollen og tillate meg å trosse spiseforstyrrelsen ekstra. Det har blant annet ført til at jeg har klart å spise bedre utenom overspising og oppkast. Det har blitt flere måltider og bedre måltider. Det har også blitt mer selvhat og enda mer angst, noe som har resultert i mer overspising og oppkast. Jeg ble bedre fra den ene siden av spiseforstyrrelsen, men for å klare å stå i det ble jeg verre på den andre siden. Hvorfor skal det alltid tippe den ene eller andre veien? Spis eller bli spist.

Litt som å stå på en vektskål man ikke kan hoppe av. Fjerner man litt vekt fra den ene siden vil den andre siden havne enda lenger ned. Balansen blir feil, den finnes ikke.

Det føles ganske håpløst ut for tiden. Jeg har kjempet mot dette monsteret i så mange år. Jeg har gått frem og jeg har gått tilbake. Jeg har senket skjoldet, for så å holde det opp igjen, bare enda hardere. Det føles ut som en evig runddans det er umulig å komme seg ut av. Som om jeg må velge mellom pest eller kolera, at friskhet og frihet ikke er et valg jeg har. Om det faktisk er sånn eller ikke, det er ikke godt å si.

Hit, men ikke lenger. Det er det jeg tenker. Jeg tror det er på tide å bytte kamp. Ikke gi meg, men rett og slett bytte mål. Det er ikke noe mål lenger for meg å bli frisk. Det nye målet mitt er å klare å leve best mulig med sykdommen. Jeg er sliten av å være syk, men jeg er også sliten av disse endeløse kampene som jeg (føler/tror jeg) aldri vinner. Alle nederlagene og hvor tungt jeg tar dem. Jeg vil jo kjenne litt mestring jeg også.

Noen ganger må man la andre bære håpet for en når man selv ikke klarer og det er helt greit. Dette har jeg godt av å minne meg selv på og det tror jeg det er flere som har godt av å bli minnet på også. Kanskje jeg en dag igjen er klar for å virkelig ta opp kampen, kanskje ikke. Enn så lenge fokuserer jeg på å gjøre det beste ut av det. Innfinne meg med at små seiere også er seiere og at noen ganger er faktisk det bra nok. At man ikke kan løpe i mål hver gang og at det er greit.

La meg face det og la meg være ærlig: det er ikke alle kamper man kan vinne. Men hvordan man velger å håndtere de tapte slagene og nederlagene, det er minst like viktig. Jeg gir meg ikke, det er ikke det jeg mener. Jeg bare kjemper en litt annen kamp og jeg lar de rundt meg bære håpet. Når det som dreper deg også holder deg i live, ja da velger jeg å leve.

 

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

BULLET JOURNAL OCTOBER | HAPPY HALLOWEEN

Ny måned og.. vent, ny måned? Neida, det er bare jeg som henger litt etter som vanlig. En annen måned og et nytt tema i min BuJo blir vel mer korrekt å skrive. Jeg har fått i oppgave av behandleren min å gjøre to aktiviteter hver dag, hvor den ene er en ting inne og den andre en ting ute. Aktiviteten inne kan være å strikke, løse kryssord, blogge, tegne eller lignende. Aktiviteten ute kan være å gå tur eller ta bilder for eksempel. Så i dag har jeg tatt disse bildene ute og nå sitter jeg altså foran tastaturet og blogger.

Det er jo ikke så mange dager igjen av oktober, vi er tross alt halvveis. Derfor blir det ikke store greiene denne måneden i BuJo’en, men jeg merker at det har vært skikkelig kjekt å få oversikt over dagene ned på papir iallfall! Det ble et tema og sider laget på veldig kort tid denne gangen her, men jeg håper og tror det kan bli litt bedre i november. Nå skal jeg iallfall lage meg en kopp te og se litt på serie før jeg tar kvelden.

 

 

 


Ei som luska rundt da jeg tok bilder, så da rakk jeg akkurat å knipse et bilde av henne før hun forsvant hehe. Fine gamle pusen min ♥

 

 

 

Har dere noen forslag for tema til november?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

EN LØRDAG FORMIDDAG I SENTRUM

God kveld! Den bloggingen min i det siste er et kapittel for seg selv altså, men jeg titter innom når jeg har overskudd og jeg har noe å dele. Lørdag formiddag var iallfall veldig veldig koselig! Vi møtte Anniken og Carl Petter i sentrum sammen med Nelia i vogna si og Alva gående ved siden av. Nelia er babyen deres og Alva hunden forresten. Jeg kommer ikke over hvor koselig det er at bestis har fått baby! <3 Vi gikk iallfall en tur ned til Bøkeskogen for å skulle ta en kopp kaffe, men det ble en bomtur da det ikke hadde åpnet for dagen der ennå. Derfor tuslet vi tilbake til sentrum og satt oss ned der.

Siden Alva var med måtte vi sitte ute, men det gikk egentlig greit siden vi satt en litt lunt sted. Jeg har forresten begynt å spise litt fisk igjen, så for øyeblikket er jeg pescetarianer og ikke vegetarianer. Dette er noe jeg tester ut litt for en periode og så får vi se hva som skjer. Etisk sett føles det veldig feil ut, det skal jeg ærlig innrømme, men for helsa mi er nok dette det beste akkurat nå. Det er null problem å få i seg alle næringsstoffene man trenger ved å være vegetarianer altså, men for øyeblikket er det ganske mye lettere for meg å få i meg de næringsstoffene ved å spise fisk. Helse må nok nesten komme først.

 

 

Mens vi satt ute fant vi egentlig alle sammen ut at vi var ganske sultne, så da ble det litt mat på oss. Varm suppe ute i høstværet gjorde susen altså! Nelia hadde forresten pyntet seg med en body jeg hadde strikket til henne, men siden vi var ute var det bare uteklærne jeg så henne i hehe. Anni viste meg bilde da, så jeg fikk sett prinsessa i hjemmestrikk! Jeg derimot hadde på meg en svær og varm jakke altså, jeg tok den bare av for å ta noen antrekksbilder. Kaldt var det derimot, så jakka ble ikke av lenge nok til å ta bilder med kameraet.

Åh, slike dager som det her betyr så mye for meg! <3

 

 

 

Er du glad i høsten?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

BUDDHA BOWL I EN FEI

Glem den klassiske salaten, dette her smaker hundre ganger bedre! Jeg har tidligere delt en oppskrift på en av mine bowls HER, men den har veldig mange elementer og det tar lang tid å lage den. Så absolutt verdt det altså, da den smaker knall! Men noen ganger har man ikke like mye tid på kjøkkenet og da er denne her veldig kjekk å lage. Den er i tillegg proppfull av gode næringsstoffer og den smaker veldig godt!

“A Buddha bowl is a vegetarian meal, served on a single bowl or high-rimmed plate, which consists of small portions of several foods, served cold”

Du trenger:
-ferdigblandet grønnkålmix
-plommetomater
-agurk
-avokado
-edamamebønner
-søtpotet

Annet digg man kan ha i som er raskt:
-usaltede nøtter eller pinjekjerner
-hummus (fra butikken om man har dårlig tid)
-valgfri dressing eller balsamicoeddik

Slik gjør du:
-sett ovnen på 200 grader
-kutt opp søtpotet i små terninger, legg de på et bakepapir på et stekebrett og hell over litt olje, salt og pepper
-kutt opp resten av grønnsakene og dander dem i en bolle
-edamamebønnene kjøper jeg frosne og lar de tine i litt varmt vann for så å helle av vannet, skylle i kalt vann og tilsette litt salt
-søtpotetene er ferdige når du kan stikke en gaffel gjennom dem og de er myke

Deretter er det bare å hugge innpå! Dette tar svært kort tid å lage og smaker veldig godt! Men jeg anbefaler som sagt å piffe den enda mere opp hvis man har tid til det.

 

Synes du det er lett å få i deg grønnsaker?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

OG SÅ KOM HØSTEN

Det er så uvant at det er høstferie denne uken, da det tidligere alltid var i uke 40 her jeg bor. Spesielt vanskelig er det å henge med når man ikke går på skole selv og ikke har barn i skolealder heller. Nå merker jeg ikke stort til høstferien da, for omtrent alt går sin vante gang. Det eneste jeg har høstferie fra sånn sett er dansingen, mens behandling for eksempel (heldigvis!) ikke tar høstferie. Noe som derimot virkelig har satt inn den siste uken er høstfargene! Vanligvis kommer de jo mye før, så det var godt å se det dukke opp nå. Jeg vet ikke med dere, men min favorittårstid å gå tur på er høsten.

Den siste tiden har vært litt spesiell og jeg synes at det er vondt og vanskelig å trenge så mye hjelp. Føle meg så mye til bry. Men noen ganger trenger man visst litt ekstra støtte. Jeg har iallfall prøvd å gjøre litt ting i det siste som er positivt for meg: jeg har strikket mer, jeg har løst kryssord og jeg har faktisk begynt å male. Sistenevnte har jeg vel omtrent ikke gjort siden jeg gikk på barneskolen, så jeg er helt fersk så og si på det området. Det roer meg iallfall ned og jeg synes det er koselig å drive på med. Kanskje jeg skal vise dere litt en av de neste dagene, vi får se.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva liker du best ved høsten? Hva synes du om antrekket fra helgen?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

SVAR PÅ SPØRSMÅLENE: LANGTIDSSYK, INSPIRASJON +++

Endelig kommer svarene på spørsmålene dere stilte meg! Jeg har forresten blitt skikkelig forkjølet og jeg er så lei av det nå. Tett nese som renner, smerter i kroppen, vondt i hodet og halsen, lite energi og veksling mellom å fryse eller være for varm. Snart bytter jeg ut snytepapiret mitt med et håndkle liksom haha. Det er så irriterende at jeg blir så fort syk! Spesielt nå i disse tider hvor man må testes, jeg synes nemlig koronatesten er grusom.. Jeg fikk heldigvis tatt hurtigtest denne gangen, så det negative svaret kom veldig fort!

I dag har jeg ligget ganske lenge i senga, men jeg har også fått løst litt kryssord. Jeg synes det er en så fin måte å få tankene over på noe annet, da det krever en del å skulle løse. Jeg har også tegnet og malt litt i det siste, så kanskje jeg skal vise dere noe av det etterhvert. Vi får se. Her kommer iallfall svarene på spørsmålene dere stilte meg!

Hva slags lekser/oppgaver får du fra behandleren din på spis mellom timene? 
Det er litt forskjellig, men det er alltid RTR (real time registration). Ellers er det mer spesifikke ting jeg må jobbe med å unngå eller jobbe med å klare. Det kan også være ark jeg må fylle ut eller tekster jeg må lese.

Kanskje du kan skrive litt mer om det å være langtidssyk?
Ja, det kan jeg godt! Tenkte du generelt eller er det noe spesifikt du ønsker at jeg skal skrive om rundt det?

Du skrev nylig om jaget etter å bli likt av alle. Hvordan har du det med det, i forhold til helsepersonell? Jeg spør fordi jeg sliter med dette selv, jeg føler jeg må være en flink pasient og er redd for å være til bry. Det gjør at jeg nøler med å fortelle hvordan det egentlig går, når alle tror det går bedre fordi jeg har gått opp i vekt.
Åh, jeg kjenner meg igjen i dette! Jeg har funnet ut at det beste er å fortelle dem at det er akkurat sånn jeg føler, da det som regel fører til videre dialog på hvordan de kan hjelpe meg for eksempel. Er det steder jeg har vært før eller vært lenge kjenner personalet meg så godt etterhvert at de kan se jeg har det vanskelig selvom jeg gjør mitt ytterste for å fremstå “flink”. Noen ganger hjelper det å for eksempel lage avtaler at de skal spørre meg rett ut om x eller y, da jeg synes det kan være svært vanskelig å ta opp de temaene eller fortelle det selv.

Har du vært innlagt på sykehus noen gang, for noe som ikke er knyttet til spiseforstyrrelsen?
Ja, flere ganger hehe. De to første gangene var jeg ganske liten og da var jeg innlagt for to forskjellige operasjoner to forskjellig ganger: sette inn dren i øret og ta mandlene. Jeg var mye syk som barn og et såkalt “ørebarn”. Jeg har også vært innlagt med matforgiftning som barn. I voksen alder har jeg måtte operere mandlene på nytt da jeg fortsatt var mye syk og det viste seg at det var mye de ikke hadde fått med første gang.

Hvem inspirerer deg, og hvorfor?
Dette er så vanskelig å svare på, da det er så mange som inspirerer meg på forskjellige områder. Feks fotograferingen til Nirrimi Haakonsen, skrivingen og fantasien til Cecilia Samartin og Khaled Hosseini, dyktigheten til Gordon Ramsay innen mat, hvordan Eva Igo danser og sånn kunne jeg fortsatt lenge hihi.

Kan du lage flere youtube videoer?
Det kan jeg prøve å få til etterhvert når jeg har overskudd<3 Men da trenger jeg nesten forslag til hva jeg skal lage videoer om, for jeg er helt blank.. Jeg har forresten TikTok da, hvis det er interessant hehe.

Hvordan ser en vanlig dag ut for deg nå?
Denne er litt sår akkurat nå, men det kunne jo ikke du som spurte vite.. <3 Akkurat nå prøver jeg iallfall bare å ta en dag av gangen, da jeg er inne i en veldig tøff periode. Men sånn generelt sett så står jeg jo opp, går tur og ser serie/tegner/løser kryssord iallfall i løpet av dagen.

Hva ønsker du deg til jul?
Av materielle ting (tror det var det som var siktet til, så svarer sånn) ønsker jeg meg gavekort på garn, duftlys og en sovepose iallfall!

 

Noe mere dere lurer på?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

BALLONGGENSER NUMMER TO

Altså, det er virkelig ikke bare-bare å ta bilder av seg selv når man ikke har stativ og det er stor mangel på ting man kan sette kameraet på. Jeg prøvde mitt beste og med tanke på utgangspunktet jeg hadde ble det ikke så alt for verst! At et nytt strikkeplagg har gått av pinnene må jo nemlig selvfølgelig dokumenteres hihi.

Dette er andre gang jeg strikker ballonggenseren fra PetiteKnit og jeg husker hvor mye jeg strevde med oppskriften første gang, til tross for hvor godt forklart den var. Men så var jo jeg relativt nybegynner første gang jeg skulle strikke denne, så det var rart å følge oppskriften nå for denne gangen var den jo såååå lett haha. Genseren strikkes egentlig i et litt fint garn, men jeg ville strikke den i en tråd og i et litt tykkere og grovere ullgarn slik at det blir mer en tur-genser enn en hverdagsgenser. Garnvalget var det lommeboka som bestemte, så den er strikket i en tråd Mjuk Nordavind. Ironisk nok synes jeg egentlig ikke at det er et spesielt mykt ullgarn, for å være ærlig. Nå har jeg ikke vasket den ennå da, så vi får se om det blir noen endring! Slik der den iallfall ut:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Er du glad i å strikke? Hva liker du isåfall best å strikke?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER