Jeg kjenner det krible i magen bare ved å tenke på at det i morgen er første desember. Desember dere! Til morgenen i dag stod jeg opp etter kun 2 timers søvn, dusjet og ordnet meg. Like etter listet jeg meg inn i boden og begynte å bære opp pappeskene og posene. Dere kan vel gjette med hva.. julepynt så klart! Jeg snek meg opp i stuen, satte på julemusikk og danset rundt mens jeg begynte å pynte. Sang gjorde jeg vel også og det er kanskje like så greit at Andreas ikke var våken så han slapp å høre på det haha. Det ble sååå koselig og fint med en julepyntet stue. Jeg filmet en del også, så det kommer en “pynt med meg” video om ikke så alt for lenge. Rett før jeg hadde hengt opp de siste kulene på treet våknet Andreas og det var utrolig fint å se reaksjonen hans da han kom opp i stuen! Han hadde jo ingen aning om at jeg hadde vært våken noen timer og pyntet.
Siden det er siste dagen i november i dag har jeg samlet alle antrekkene fra denne måneden under her, slik jeg da jeg skulle fortsette med i slutten av hver måned. Jeg synes faktisk det er litt artig å se selv også. Hvilke antrekk likte du best?
Jeg har lest mange artikler og historier om skilsmisser hvor barn har vært involvert, men så og si alt jeg har lest har vært fra de voksnes perspektiv. Derfor tenkte jeg nå å fortelle litt om hvordan jeg opplevde å være barn midt i alt dette. Familien min bestod av mamma, pappa, lillebror, meg, en dverghamster og en katt, ikke at dyrene er så viktig i akkurat denne sammenhengen. De andres reaksjoner kommer jeg ikke til å skrive noe om da jeg respekterer privatlivet deres. Så dette her er slik jeg opplevde det, fra et barns perspektiv. Jeg mener ingenting vondt med dette og det er mange som har vært i samme situasjon. Det er viktig å huske på at det er mange grunner til at mennesker skiller lag, men så er det ikke dette denne teksten skal handle om. Den skal handle om et barn, meg, og hvordan det er å få vite at foreldrene sine skal skilles.
Det var sommer og jeg nøt ferien før jeg skulle starte på ungdomsskolen. Som mange andre dager var jeg med nabojenta som også var venninna mi. Akkurat denne sommerdagen satt vi i stua hjemme hos dem og så på “Bratz the movie”, en film vi begge hadde gledet oss til å se. Vi snakket faktisk ganske mye sammen under filmen. Den ene hovedpersonen hadde skilte foreldre og vi ramset opp på rekke og rad hvorfor vi var så glade for at våre foreldre var sammen. Vi slapp å ha to rom, vi slapp å måtte pakke ned og pakke opp hver uke, vi slapp å måtte velge en av foreldrene å være hos på jul, vi slapp å glemme ting hos den ene når vi var hos den andre og lista fortsatte.
Rett før filmen var ferdig kommer moren til venninna mi inn i stua for å si at pappa har hentet meg og at jeg må hjem. Jeg forstod virkelig ikke hvorfor, så jeg spurte om jeg ikke bare kunne bli litt til. Moren hennes sa nei, at jeg måtte nok bli med pappa nå, og jeg husker at jeg la merke til at hun virket litt rar da hun sa det. Som om hun skjønte at det var noe. Jeg stusset også på at pappa hentet meg, det skjedde jo aldri. Vi barna i gata pleide å fly mellom de tre nabohusene hele sommeren og kom kun hjem til middag eller leggetid. Da jeg kom ned i gangen og møtte pappa skravlet jeg i vei, men har virket så fjern og mutt. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg spurte “hvorfor må jeg hjem nå?” på den korte veien hjem, men alt pappa svarte var at han og mamma skulle fortelle oss noe. Litt glad var jeg, for jeg trodde de hadde en fin overraskelse til oss barna.
Plutselig sitter vi i stua alle fire. Mamma, pappa, lillebror og meg. En av foreldrene våre sier “mamma/pappa og jeg skal skille oss”. Jeg husker ikke engang hvem av dem som sa det. Min første tanke var at dette her må være en syk form for spøk. Kun fem minutter tidligere hadde jo jeg og nabojenta snakket om hvor glade vi var for at våre foreldre ikke var skilt. Jeg sa ganske så sjokkert: “dere tuller nå?” Men nei, de gjorde ikke det. Alvoret i ansiktene deres sa meg likevel tydelig at det ikke var en syk form for spøk, det de satt her og fortalte som skulle snu livene våre helt om var faktisk sant. De skulle skille seg. Reaksjonen blir broren min glemmer jeg aldri, den har limt seg fast til sinnet mitt.
Min reaksjon? Jeg var sint, jeg var frustrert, jeg var lei meg og jeg følte det hele var surrealistisk. Altså, hvor stor sannsynlighet er det å bli fortalt noe slikt rett etter man har snakket om at man er glad for at det ikke er slik? Jeg kjente tårene presse på, men jeg nektet meg selv å tillate meg å gråte. JEG. SKULLE. IKKE. GRÅTE. Det kom ikke på tale at de fikk se hvor knust jeg følte meg. Jeg stormet ut at stua hjemme. Sint. Knust. Rasket med meg skoene mine i gangen. Og løp. Løp til jeg ikke lenger hadde pust igjen. Jeg fant en lekeplass et lite stykke unna, en jeg aldri pleide å gå til. Heldigvis var den helt tom. Jeg la meg på en benk i lekehuset på den. Da kom tårene. Det rant og rant og rant. Da tårene til slutt hadde stoppet kjente jeg hvor kald jeg var. Ikke hadde jeg jakke på og det begynte å bli sent. Etter mye meldinger på telefonen frem og tilbake gikk jeg til slutt med på å si hvor jeg var og på å komme hjem igjen. Det kom mange sinte rop fra meg den kvelden mot foreldrene mine og jeg ville ikke en gang se på dem.
Men egentlig var det ingenting jeg ønsket mer enn å bli holdt rundt og bli trøstet. Jeg var knust.
God kveld dere! ♡ Jeg håper alle har hatt en så god start på uken som mulig. Selv har jeg hatt det utrolig fint med masse dansing. Forestillingen i dag gikk ganske så bra for min del, bortsett fra at plasseringene ikke ble helt perfekte. Her kommer episode 5 i serien min “A new life” og jeg blir helt rørt over tilbakemeldingene deres på serien! Flere av dere har fortalt meg at det var godt for dere å se at dere ikke er alene og flere av dere har fortalt meg at denne serien har hjulpet dere. Det gjør meg så glad å få slike tilbakemeldinger! Jeg håper at også denne videoen kan være til hjelp og at den faller i smak. Del gjerne noen flere tips i kommentarfeltet om du har noen. Har du noen ønsker til temaer til serien er det også bare å si ifra, så kanskje jeg lager en film om nettopp det.
Ps: lik gjerne siden min som du finner ved å klikke HER, så får du med deg når jeg oppdaterer bloggen.
Denne kjolen her er jeg sååå glad i og det er synd jeg ikke bruker den oftere. Sist jeg brukte den var faktisk i sommer, dagen før jeg hadde norskeksamen. Slikt husker jeg, men spør meg hva slags planer jeg har i morgen eller hva jeg gjorde for noen få dager siden så er jeg helt blank. Derfor er jeg helt avhengig av planleggingsboken min hvor det står alt fra dato og tid på møter til å gå ut med søpla. Å mate kattene står faktisk ikke på listen min noen gang da den ene katten sier ifra veldig tydelig bare det begynner å nærme seg tomt i skålene! Hadde hun ikke vært slik er jeg nesten redd jeg måtte ha skrevet ned det også hehe. Det er ikke sjeldent jeg har fortalt noe og fått høre “Elise… dette er tredje gang du sier det denne dagen”. Det er jo nesten et under at jeg ikke strøk i alt på skolen. Langtidshukommelsen min derimot, den er ekstremt god og jeg husker mange små detaljer.
Jeg har fått filmet resten til episoden som kommer ut senere i dag i serien min “A new better life” og jeg har fått redigert den ferdig. Nå gjenstår det kun å laste den opp og lage et forsidebilde til videoen. Jeg ble ganske fornøyd med ukens video i serien, for å være ærlig. Om ikke så alt for lenge tar jeg turen ned til Bølgen Kulturhus for enda en forestilling (vi har forestillingen hver dag denne uken) og jeg tenkte å laste den opp mens jeg er der. Nettet der er så utrolig mye raskere enn hjemme! I dag kommer også pappa for å se forestillingen, noe jeg setter utrolig pris på! Dansingen betyr så mye for meg og istedenfor fotballspillere som har kamper har vi danseforestilling. Så det blir på en måte litt at han heier fra sidelinjen ved å komme! Håper dere klikker dere inn senere i kveld for å få med dere videoen forresten!
Ps: lik gjerne siden til bloggen min HER så får du med deg når jeg oppdaterer 🙂
Ofte blar jeg gjennom min egen instagramfeed og blir trist. Sjalu på meg selv. For jeg er også en av dem. En av dem som gir illusjonen av et perfekt liv. Jeg har bilder med venner hvor vi smiler og holder rundt hverandre, bilder fra ferieturer til andre land, bilder fra trening, av kjæresten min og meg, av nøye sammensatte antrekk og en haug av bilder hvor jeg ser lykkelig ut. Jeg blir så sint på meg selv, samtidig så forstår jeg litt hvorfor jeg som så mange andre gjør det også. Litt fordi jeg ønsker å inspirere andre med bildene mine, men også fordi jeg som så mange andre ønsker å bli oppfattet som vellykket. Hvorfor har jeg og så mange egentlig det behovet? Hvor kommer det fra?
Du ser ikke bilder der av meg gråtende. Men jeg gråter jo jeg også, ofte flere ganger om dagen. Ei ser du bilder av den overfylte magen min. Du ser ikke bilder av krangling med kjæresten (altså, jeg tviler på at alle er venner hele tiden, å krangle er jo helt normalt), skuffelsen i øynene mine om prøven på skolen da jeg gikk der ikke gikk så bra som jeg hadde håpet. Ei ser du bilde av treningsøkten jeg aldri dro på eller bilde fra kjøkkenet de gangene hvor vi ikke har orket å ta oppvasken.
Jeg er falsk. Eller er jeg det? Hvorfor er det egentlig så farlig å poste om slikt? Selvfølgelig handler det jo om personvern og det å kunne holde på privatlivet sitt. Men jeg er veldig sikker på at det er som jeg nevnte ovenfor: man ønsker å fremstå vellykket. Dessuten, hvilke signaler sprer det å poste masse negativt? Man blir påvirket av ting rundt seg, enten man vil eller ei. Har jeg en dårlig dag vil jeg heller se inspirerende lykkelige bilder enn bilder av andre som også ikke har det så bra. Likevel, det finnes en grense. Jeg skulle ønske at flere var litt mer komfortable med å vise at det er lov til å ha en dårlig dag og at man ikke er mindre vellykket av den grunn. Alle har de dagene. For bak sosiale medier finnes det mennesker. Og det er viktig å huske på.
Så nå ser dere meg. Jeg har det fint og jeg har det dårlig. Jeg er glad og jeg er trist. Jeg som alle andre er bare et menneske. Og nettopp det er så viktig å huske: vi er alle mennesker og man kan ikke vite hva som skjuler seg bak fasadene.
God kveld eller god natt, alt etter som! Det ble visst enda ett innlegg fra meg i dag gitt og et ganske så spontant ett! På bussen på vei hjem fra kulturhuset fant jeg en gammel dansevideo på ipod’en min. Jeg fikk liv i ipod’en min tidligere i dag så det var veldig artig å se hva som befant seg der! Da jeg var hjemme rundt 22.15 bestemte jeg meg for å prøve å lage en remake av den gamle dansevideoen og jeg vet virkelig ikke om jeg skal le eller grine? Svært spontant ble det, men jeg var så i dansehumør etter å ha vært på den siste generalprøven. Det verste er at på den videoen som er gammel hadde jeg øvd såååå mye og jeg følte det var sååå bra, men det ser jo virkelig ikke ut haha. Den til venstre ble altså filmet litt etter jeg hadde startet å danse. Den til høyre filmet jeg nå etter å kun ha sett videoen noen få ganger og jeg filmet kun en gang. Jeg glemte jo en del og la til litt, men sånn blir det når det blir filmet på første forsøk uten å øve på forhånd haha. Det hadde vært artig å lagd flere slike videoer, da hvor jeg lærer meg dansen fra de gamle filmene først og filmer med noe annet enn webcam. Jeg tror jeg skal klare å finne noen videoer til av gamle danser iallfall! Hadde det vært artig?
Hei dere! Da er det klart for andre og siste generalprøve før forestilling! Jeg ankom Bølgen nettopp og ble en del forsinket fordi bussen var veldig forsinket. Hvor typisk er ikke det? Så nå er hendene mine så kalde at jeg sliter med å skrive. Jeg har fått på meg kostymet, sminken ordnet jeg før jeg dro og da gjenstår bare håret. Generalprøven starter nå straks og i dag skal jeg ikke danse før siste nummer i første akt, så jeg tar det ganske med ro 🙂 I dag skal jeg sitte og se på hele andre akt så det gleder jeg meg til! Vi fikk muligheten til det i går også, men fordi det var søndag og busstidene er helt elendige på søndager så fikk jeg kun med meg litt. Nå har jeg i tillegg husket brillene mine, så da får jeg sett alt myyyye klarere hehe. Uansett, dette blir gøy! Og dere som skal se forestillingen burde virkelig glede dere, den er så bra!!
På søndag får dere foresten se dansene jeg danser, for da kommer det en video! Enn så lenge får dere se lørdagens antrekk haha:
Denne helgen her har gått så fort! Mona og jeg har kost oss skikkelig og det er så fint å ha fått opp kontakten med henne igjen! Jeg skulle så ønske vi bodde i samme by for vi har så mange like interesser. Hadde hun bodd i samme by hadde vi nok hengt sammen hver dag, tatt masse bilder, gått på dans og yoga sammen, dratt på alt for mange shopping-turer og alt mulig annet rart. Om ikke så alt for lenge sette de opp skøytebane på torget her og da blir det en skøytedate på oss! I tillegg er vi jo veldig glad i å ta bilder og bli tatt bilde av begge to og de som er rundt oss til vanlig er jo dritt lei av å bli mast på om å ta bilder hele tiden haha.
Bortsett fra overnattingsbesøk av Mona har helgen gått til prøver til danseforestilling og i dag hadde vi generalprøve. Den siste dansen gikk ikke så alt for bra. Jeg presterte å hoppe over tre trinn og gå videre av en eller annen grunn. Jeg kan jo dansen. så jeg vet ikke hva som skjedde. Heldigvis var det “bare” generalprøve og det sies jo at for at forestillinger skal gå bra så skal ikke generalprøven gå på skinner. Svart tights til den dansen glemte jeg også, men heldigvis hadde jeg på meg en grå tights da jeg dro så da brukte jeg den, noe som var bedre enn hvit. Den svarte tightsen har jeg pakket ned nå i det minste slik at det er klart til i morgen! Da er det nemlig klart for siste generalprøve. Merde!
Under her ser dere en blanding av en vlog og små filmklipp fra Gdansk og på slutten kommer innkjøpene fra turen. Håper filmen faller i smak, vi hadde iallfall en veldig fin tur! Starten av filmen er litt merkelig altså, men den blir mer normal eller hva jeg skal si etterhvert.
Hvor magisk er det ikke å stå opp til en utsikt hvor hele landskapet er dekket av rimfrost? Det var så vakkert at det tok pusten fra meg i noen sekunder. Jeg vet ikke helt hva det er, om det er en blanding av at det ser ut som et magisk eventyr eller at det gir meg skikkelig julestemning, men rimfrost er noe av det vakreste jeg vet. Det gjør meg oppriktig glad og det er så viktig å huske å sette pris på de tingene rundt en. Som den fine naturen vi har. Slik så det altså ut i går og det måtte jeg jo bare fange med kameraet. Vakkert, ikke sant? Jeg skal ærlig innrømme det var skuffende å våkne i dag og se at alt hadde smeltet bort. Likevel var det utrolig deilig å kjenne solen varme meg i ansiktet da jeg gikk ut for å dra til danseprøvene i dag. Jeg tok bussen sammen med Mona som tok den videre hjem, hun sov jo over fra i går. Det har vært et kjempefint døgn og vi har hatt det veldig koselig! Den neste uken er det kun dans som står på planen. Søndag og mandag er det generalprøver og fra tirsdag er det forestillinger hver dag til og med søndag. Det bli fint det!
To innlegg på en dag, det er ikke dårlig det! For en del timer siden møtte jeg Mona i sentrum hvor vi spiste lunsj, kikket litt rundt, handlet inn til middag og tok noen bilder før vi dro hjem til meg. Rett ved meg er det en liten skog med frost over alt og siden det var så fint bestemte vi oss for å gå rett ut igjen for å ta noen bilder der. Jeg gleder meg til å vise dere bildene i morgen! Det var jo så kaldt åtte fy, vi følte oss som to vandrende istapper da vi tok bilder, men hva gjør man vel ikke for fine bilder? Haha. Bilder i parkas hvor man ikke en gang ser antrekket er jo ikke like fint.
Nå sitter vi med hver vår PC og går igjennom bildene fra i stad. Egentlig skulle jeg ha vært på Bølgen Kulturhus allerede, men siden jeg har begge dansenummerne mine veldig sent i første akt drar vi ned litt senere. Det er kun øving til forestilling nå altså, ikke generalprøve eller forestilling. Så egentlig må jeg skifte om klær nå og så må vi komme oss avgårde! Under har dere dagens antrekk, hva synes dere om det?
