Gjett hvem som klarte å tryne skikkelig på vei til bussen i dag da! Jeg bor på toppen av en stor bakke og kan vel si at jeg skled ned omtrent hele veien til bussen fremfor å gå. Jeg fikk plutselig en melding fra Andreas i stad om jeg ville møte han i byen og ta en kaffe (smoothie for min del, jeg er ikke voksen nok til å like kaffe ennå) før skolen så da ble det en liten mini-date på oss! Utrolig hyggelig egentlig! Det kom litt spontant så i farten glemte jeg helt å ordne håret i dag, men jeg må si at det ikke ser sååå ille ut til å være ugredd! Hele dotten er jo egentlig en stor floke haha. Det fine med onsdager er at jeg starter klokken to på skolen annenhver uke og den andre uken har jeg fri.
Nå må jeg løpe til bussen igjen (les: gå som en pingvin og veldig forsiktig) for å møte ei venninne i byen. Vi skal nemlig teste ut skøytebanen på torvet! Jeg har ikke stått på skøyter på flere år så jeg tviler på at det blir noen piruetter i dag, men man vet jo aldri!
Godt nyttår folkens! Det har vært ganske deilig å komme inn i litt rutiner igjen og ikke minst få bevegd litt på kroppen igjen, men jeg kjenner at jeg hangler litt etter ennå. Det går seg nok fint til innen januar er omme. Jeg tror at 2016 har vært det året hvor jeg har vært dårligst på å ta antrekksbilder så lenge jeg har hatt blogg. Om det skyldes at objektivet mitt er ødelagt eller noe annet vet jeg rett og slett ikke, men jeg skal i alle fall bli mye flinkere til å ta antrekksbilder i 2017! På instagrammen min @eliseamandan så finnes det jo mange flere antrekksbilder, her på bloggen har jeg visst kun lagt ut 10 i hele fjoråret. Litt artig å samtidig kunne se hvor mye hår jeg har klipt av under her og hvor langt jeg har klart å gro ut håret mitt!
Vi holder på å flytte! Jupp du leste helt riktig! Vi trives utrolig godt i Stavern, men spesielt jeg har merket at det har blitt vanskelig siden det er såpass usentralt. Og når vi da fikk tilbud om et hus ganske sentralt i Larvik og ganske grei pris så kunne vi rett og slett ikke si nei. Flinke bestefaren min og stefaren min har vært der mange mange timer og pusset opp de siste ukene. Bildene under her er fra det nye huset!
Jeg har kuldeallergi. Noe legene brukte ekstremt lang tid på å finne ut av da det er svært sjeldent. Før måtte jeg gå rundt med en epi-pen hele tiden og klassen måtte også lære å sette den på meg. Grunnen er at allergisjokket kom fort og da hovnet hender, lepper, tunge og hals opp slik at det ikke gikk an å puste. Før fikk jeg allergisjokk 2-3 ganger i uken i flere år, nå er det sjeldent jeg får det og det holder å ta en zyrtec så fort hendene blir helt røde, hovne og begynner å klø (første symptom). Det tok de faktisk ganske lang tid å finne ut at det funket, jeg gikk jo på alt mulig av medisiner i noen år. Det er ikke noe som plager meg særlig den dag i dag, annet enn at jeg blir veldig veldig fort kald.
Andreas og meg. Siden kvelden Andreas og jeg møttes har vi vel vært sammen konstant. Etter en måned ca var vi sammen og samboere, det gikk utrolig fort! Men nå, straks to år senere angrer jeg ikke det grann. Vi har det utrolig fint og godt sammen, kunne aldri tenkt meg noen andre. Det er så godt å ha noen du er 100% sikker på. Vi er også forlovet.
Jeg elsker barbie-filmene. De er så utrolig fine, koselige og godt laget! Jeg er 20 år nå og de faller like godt i smak ennå. Jeg er også veldig glad i Disney og filmene til Hayao miyazaki!
Jeg kjøpte Molly helt spontant. For ett og et halvt år siden satt jeg på finn.no og der dukket det opp en annonse på ei utrolig søt Maine Coon jente (en katterase) og jeg falt pladask. Jeg ringte nummeret i annonsen og avtalte å kjøpe henne dagen etter. I all iver glemte jeg å spørre Andreas og han var vel ikke akkurat særlig blid da jeg plutselig fortalte at vi skulle få en ny katt i morgen.. Forståelig nok. Men han tilga meg fort og han er minst like glad i Molly som meg, om ikke mer. Hun er ei skikkelig pappadalt og nå er han bare glad for at jeg kjøpte henne.
Tlf-angst. Jeg har faktisk ikke skrevet noe om dette før, men jeg har skikkelig tlf-angst. Så ille at jeg ofte ikke tør å ta tlf når til og med bestevenninna mi ringer. Ganske flaut i grunn og skal jeg ringe noe i det offentlige (sykehuset, legen osv) er det veldig problematisk da jeg ikke tør å ringe og Andreas ofte ikke får lov til å få informasjon pga personvern. Åh, kunne ikke alt bare hatt sms-tjenester da!
Null retningssans. Jeg har så dårlig retningssans at folk ofte tror jeg tuller. Jeg går meg utrolig ofte bort og da er det greit å ha en pappa som har vært dommer og reist mye rundt, i tillegg til at han er søplekjører så han er veldig kjent i hele Vestfold, men spesielt i Larvik. Da er det ofte bare å ta en tlf til han så hjelper han meg. For noen uker siden gikk jeg meg bort i Drammen og jeg ble så kald at jeg gråt i over en time og fikk kramper i hele kroppen, men Andreas og Pia fant meg heldigvis etter noen timer. Pappa pleier å si at man kan snurre meg rundt en runde på torget og så aner jeg ikke hvor jeg er hen hehe.
Jeg liker ikke vann. Jeg vet ikke om jeg har nevnt dette før? Men jeg liker virkelig ikke vann og har vel ikke drukket rent vann på nærmere 10 år? Det er derimot drikker mye av er farris og saft. Det er egentlig ganske flaut, men jeg blir rett og slett kvalm og brekker meg av å prøve å drikke rent vann. Haha skrik ut hvis det finnes noen andre like rare som meg!
