Jeg har fått en del spørsmål i det siste om hvorfor jeg ikke studerer eller jobber og det skjønner jeg godt at folk lurer på. Helt ærlig så lurer jeg faktisk på det selv, for jeg vil jo så gjerne! Dessuten har jeg tro på at jeg kan få det til ved hjelp av litt tilrettelegging. Jeg velger å legge ved tre av kommentarene jeg har fått angående hvorfor jeg ikke bare studerer og det interessante er jo det at jeg er veldig enig i poengene. Dessverre er ikke det bestandig nok.
Istedenfor et vanlig innlegg hvor jeg svarer på spørsmål velger jeg å heller vise dere noen av kommentarene / spørsmålene jeg har fått ang jobb/studier og heller svare utfyllende på disse. Resten av spørsmålene som kom inn tar jeg bare å svarer på på Instagram. Før jeg skal forklare kan dere få lese kommentarene for å få et bedre innblikk i hva jeg faktisk svarer på:)
Frodith: Kan du ikke begynne å studere? Må man vente til man er friskere? Du har jo ønsker om en utdannelse, og jeg tenker at å begynne med noe man vil bli vil få fokuset litt vekk innimellom fra det som har fått så mye fokus i livet ditt. Jeg kan jo ikke mye om din sykdom, så jeg vet ikke om dette vanskelig lar seg gjøre, når man sliter med spiseforstyrrelse? Håper du får det bedre snart <3
Anonym: Frodith stilte et godt spørsmål på et tidligere innlegg her, som jeg også lurer på hva du ville svart på. Hvorfor må du vente til du er frisk før du starter på studier? Hvis du drømmer om ting for fremtiden, hvorfor ikke begynne å gå på veien mot drømmene dine allerede nå? Jeg skjønner at det å kjempe mot psykdom er en stor jobb i seg selv, men hvis du lar andre positive ting begynne å få større plass i livet ditt, og prioriterer det, kanskje sf får mindre plass som en følge av det?
Anonym: Anonym over har et godt poeng. Jeg har vært syk i mange år, riktig nok hemmelig syk til tross for at det stort sett var ganske lett å se. Men fullførte både bachelor, master og profesjonstudie. Det var først da jeg tok tak i problemene og ble enig med fastlegen om å sykemelde meg ting begynte å gå ganske skeis. Det ble ikke 100% tid til å fokusere på å bli frisk, men 100% til å dyrke alt det syke. Men ved å fylle på dagene med friske aktiviteter, blir det litt mindre tid igjen til å være syk. For å ha syk som en identitet er noe dritt jeg ikke unner noen, det blir man kun dårligere av.
Men om studere er noe du virkelig vil, synes jeg du skal prøve det. Kanskje tar det lenger tid enn normert, kanskje må du starte på det samme studiet et par ganger, men å fullføre er jeg sikker på du klarer. Høgskoler og universitet skal jo også tilrettelegge ved sykdom m.m
Og det å komme ut i jobb og føle at man bidrar i samfunnet kan være en real confidence boost. Herregud som jeg gleder meg til å kunne skatte av inntekt igjen.
Aller helst vil jeg begynne å studere og jeg hadde sett for meg barnehagelærer over nettstudier, der er det kun fire mandager pr termin man må møte opp fysisk. Jeg er strukturert når det kommer til skole/studier, mye av skolegangen min tidligere har tross alt foregått over nett og da må man være strukturert for å få det til og iallfall for å få gode karakterer. Det positive med nettstudier er at jeg da kan studere hvor som helst og det går fint an å kombinere det med behandling.
Problemet er bare det at jeg har fått avslag fra NAV til å kunne studere. Egentlig ville jeg søke meg inn i vinter og begynne å studere denne høsten her, men slik ble det altså ikke. Det er flere årsaker til det, men hovedårsaken er at det ikke kan garanteres at jeg er i stand til å jobbe 100% som barnehagelærer etter endt studier. Spør du meg er det et helt tåpelig argument da man aldri kan garantere noe slikt 100%. For alt jeg vet (lite sannsynlig, men et eksempel blant hundre ting som kan skje) kan jeg bli utsatt for en ulykke og ende opp lam. Man vet aldri. At den ene behandleren min har bekreftet for NAV at jeg kommer til å klare oppfølging av studier kombinert med behandling og at det er stor sannsynlighet for at jeg kan begynne å jobbe som barnehagelærer etter studiene var ikke godt nok for NAV.
Alternativ to er jo å begynne å jobbe. Slik som situasjonen er nå så er det noen dager som er så dårlige at jeg ikke kan garantere å kunne møte opp eller være hele tiden til faste tider. Jeg vil ikke gå mer inn i konkrete årsaker da det er privat, men slik er det altså. Derfor kom jeg med en idé til NAV at det kanskje kunne gå an å lage en avtale med en barnehage hvor jeg var ekstra, slik at jeg kunne ha noe å gå til, føle meg som en ressurs og få litt arbeidserfaring. Altså å ikke være ansatt i starten eller en å regne med, men at det er en bonus når jeg er der. Det synes jeg hadde vært en fin ting, både for meg og barnehagen. De får en ekstra resurs innimellom og jeg får en jobb på en måte. Litt vanskelig å forklare dette skriftlig, men jeg håper dere skjønner.
Dette fortalte jeg da til NAV at jeg ønsker å begynne med og tenkte at dette var en flott idé, noe det er. Problemet? Jeg får ikke lov da NAV mener at et slikt system / avtale ikke er innenfor reglementet deres. Jeg har også sagt at jeg selv kan ta kontakt med barnehager og ordne en slik avtale for meg selv uten innblanding fra NAV, men det fikk jeg heller ikke lov til. Avslag igjen.
Det er så frustrerende når jeg så gjerne vil og er veldig sikker på at jeg kunne fått til, men ikke får lov. Hadde det vært opp til meg hadde det blitt et av alternativene over her, kanskje til og med kombinert. Så derfor skjønner jeg veldig godt at dere lurer på hvorfor jeg ikke studerer eller jobber litt, for jeg lurer faktisk selv. Jeg ser virkelig ikke problemet med noen av de alternativene jeg har kommet opp med. I oktober har jeg nytt møte med NAV hvor vi skal diskutere veien videre og jeg kommer til å ta opp disse alternativene igjen. Det kommer også til å være noen til stede som støtter meg i mine ønsker angående jobb og studier. Ønsk meg lykke til, for det trenger jeg!
Håper det var oppklarende! Hvis noen av dere har noen tips eller råd til situasjonen jeg står i setter jeg stor pris på det!
//Elise Amanda
_______________________________________