God helg folkens! Dere skal tro jeg fikk litt panikk i går for jeg fant plutselig ut noen timer før vi skulle i bursdagen at bursdagen var en overraskelsesbursdag! Det hadde jeg selvfølgelig klart å ikke få med meg, men heldigvis hadde jeg ikke skrevet noe om hvem vi skulle i bursdag til eller sagt noe til noen som jeg ikke burde sagt det til *sukk av lettelse*. Det ble iallfall en utrolig koselig feiring for Flemming som fylte 60 år i august og det var gøy å overraske han! Det var blitt pyntet så fint, det var masse god mat og kjempegod stemning! En fin kveld med andre ord.
Jeg har forresten endelig fått meg en sånn lys bukse jeg har hatt lyst på en stund! Den går til så mye og det er greit å ha noen vanlige bukser å variere med fremfor de vanlige svarte buksene eller jeans. Dessuten er det en fin utfordring for meg å gå med lyse bukser, da jeg vanligvis prøver å gjemme meg litt bort i mørke bukser. Vet dere forresten det verste ved å ta bilder selv er? Blikkene folk gir når man står der med kameraet på stativ og fjernkontrolleren i hånden haha. Heldigvis bryr jeg meg ikke såååå mye om det som regel.
Nå derimot er formen litt redusert etter gårsdagen (kanskje ikke så rart hehe) og jeg skal straks i gang med å lage litt taco. Vanligvis bruker jeg kidneybønner som jeg moser i stekepanna med litt vann og tacokrydder, men i dag bestemte jeg meg for å heller gå for linser. Det beste synes jeg er vegetarkjøttdeig, men de har ingen jeg kan spise på nærbutikken vår og dessuten så er det så dyrt. Jeg har også et lite håp om å få strikket ferdig sokkene i dag, men da må jeg virkelig få satt i gang. Faktisk så har jeg ikke en gang rørt strikketøyet i dag.. Kryss fingrene for at jeg får de ferdig i kveld da!
Hva synes du om antrekket? Har dere noen spørsmål dere vil jeg skal svare på / er det noe dere lurer på?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Frodith stilte et godt spørsmål på et tidligere innlegg her, som jeg også lurer på hva du ville svart på. Hvorfor må du vente til du er frisk før du starter på studier? Hvis du drømmer om ting for fremtiden, hvorfor ikke begynne å gå på veien mot drømmene dine allerede nå? Jeg skjønner at det å kjempe mot psykdom er en stor jobb i seg selv, men hvis du lar andre positive ting begynne å få større plass i livet ditt, og prioriterer det, kanskje sf får mindre plass som en følge av det?
PS: Fine bilder!
Anonym over har et godt poeng. Jeg har vært syk i mange år, riktig nok hemmelig syk til tross for at det stort sett var ganske lett å se. Men fullførte både bachelor, master og profesjonstudie. Det var først da jeg tok tak i problemene og ble enig med fastlegen om å sykemelde meg ting begynte å gå ganske skeis. Det ble ikke 100% tid til å fokusere på å bli frisk, men 100% til å dyrke alt det syke. Men ved å fylle på dagene med friske aktiviteter, blir det litt mindre tid igjen til å være syk. For å ha syk som en identitet er noe dritt jeg ikke unner noen, det blir man kun dårligere av.
Men om studere er noe du virkelig vil, synes jeg du skal prøve det. Kanskje tar det lenger tid enn normert, kanskje må du starte på det samme studiet et par ganger, men å fullføre er jeg sikker på du klarer. Høgskoler og universitet skal jo også tilrettelegge ved sykdom m.m
Og det å komme ut i jobb og føle at man bidrar i samfunnet kan være en real confidence boost. Herregud som jeg gleder meg til å kunne skatte av inntekt igjen.