ØKONOMI, KROPPSHAT, BRYLLUP +++

God helg! I dag har jeg faktisk ikke fått strikket noen ting, men det blir vel til at jeg tar frem strikkepinnene nå snart. Er det forresten flere som skal se på ESC i morgen? Åh, jeg gleder meg! Det blir også spennende å se om vi får se hvem som skjuler seg bak maskene i Norges bidrag, men jeg har på følelsen at vi ikke får se det faktisk. Vi tenkte oss også en tur på café i morgen og ta en kaffe i solen, hvis vi er heldige med været og så skal vi også en tur innom min (grand)tante som fyller 85 år.

Her kommer endelig svarene på spørsmålene dere stilte meg + et antrekk fra forrige uke som aldri ble postet. Hvis ikke det var uken før der igjen, ting går litt i surr noen ganger hehe. Uansett, nå skal jeg male ferdig bursdagskortet til tante og så blir det serie og strikking resten av kvelden tenker jeg. Håper dere får en fin helg!

 

Du forteller at du har mye kroppshat, men legger ofte ut “lettkledde” bilder av deg selv, og bruker (ut i fra det man kan se) som oftest tettsittende klær, og flere topper som viser magen. Det virker på mange måter motsigende, og det er det som kan være vanskelig å forstå for andre. Hva tenker du om det? Det skjønner jeg kan virke veldig forvirrende for andre! Dagene mine varierer veldig med tanke på hvordan jeg føler meg og på dårlige dager tar jeg aldri bilder (og dessverre har det vært ekstremt mange dårlige dager i det siste). Kroppshatet mitt er veldig rettet mot spesifikke deler av kroppen og jeg kler meg veldig utifra det. Når det kommer til topper som “viser magen” så er det topper som viser midje og litt over, ikke selve magen (har egentlig ikke noe spesielt hat over egen midje, så det er jo positivt!). Det hender også at jeg poster bilder hvor jeg blir direkte kvalm av hvordan jeg ser ut, men jeg prøver å ikke la eget selvhat styre slike ting. Det har hendt noen (en del) ganger at jeg har grått etter å ha postet bilder fordi jeg føler meg helt grusom på grunn av x og y, hvor selvhatet også har økt over at bildene ligger offentlig, men jeg prøver så godt jeg kan å skille følelsene fra fornuften. Ikke minst prøver jeg å ikke la SF trumfe over hvem jeg er som person og mine interesser<3 Likevel, jeg forstår at det kan være vanskelig å forstå for andre, for jeg sliter noen ganger med å forstå det selv.

 

 

Føler du at bryllupet ditt ble slik som du hadde planer og ønske om, selv under pandemien? Det ble en helt fantastisk dag og akkurat slik vi hadde planlagt! Åhh, jeg sitter faktisk og drømmer om den dagen ennå haha. Vi synes det var veldig fint å kun ha de aller nærmeste der, men vi har planer om å arrangere en fest senere med utvidet familie og venner for å feire. For oss gjorde det absolutt ingen ting at vi giftet oss under pandemien og siden vi var det antallet vi var kunne vi i tillegg ha festen i hagen, noe som ble sååå fint! Hvis noen vil se bilder eller lese mer om bryllupet finner man det HER. Jeg synes også det var så gøy at vi valgte å overraske alle sammen! De trodde jo at de skulle i bursdag.

 

 

Jeg lurer først og fremst på hvordan kjæresten din tar alt dette her? Kanskje han kunne skrevet på bloggen? Det er jo vanskelig å være pårørende, det er ingen hemmelighet. Men han støtter så godt han kan og tar kampen sammen med meg. Akkurat hvordan det er for han blir litt feil av meg å skrive, men kanskje han kan skrive litt om det selv, hvis du/dere har noen spesifikke spørsmål han kunne svart på? Jeg tror det er lettere med konkrete spørsmål enn et generelt innlegg.

 

Jeg lurer også på dette med økonomi? Jeg har fått med meg at du jobbet noe, og du mottar sikkert fra NAV, men det å kjøpe inn all denne maten må jo koste enorme summer? Akkurat økonomien min liker jeg å holde privat, men jeg kan bekrefte at det er helt forferdelig dyrt å ha bulimi. Jeg lager veldig mye fra bunn og vet å få store mengder billigst mulig, likevel går det store summer til mat, det skal jeg ikke legge skjul på.

 

 

Hva er dine erfaringer med BET-behandling? Kunne du fortelle litt om hva du synes? Jeg har vært på en BET-avdeling på tre korte opphold + et langt opphold på 3 måneder. Det hjalp meg egentlig ikke noe særlig, for å være ærlig. Men jeg tror det kunne ha hjulpet meg noe om jeg hadde vært en god del friskere. Jeg prøvde virkelig altså, ga det en helt ny sjanse til tross for dårlig erfaring fra de tre korte oppholdene. Helt bortkastet var det ikke da, jeg fikk litt ut av det med andre ting jeg sliter med, samtidig så tror jeg at jeg kunne fått det samme utifra akkurat de få tingene poliklinisk. Hovedgrunnen til at jeg føler det var bortkastet er nok at jeg har så lite kontroll over spiseforstyrrelsen og hadde trengt noen strengere rammer. På BET-avdelingen var det null niks nada oppfølging på SF annet enn somatisk. Ikke har personalet kompetanse på SF heller og det ble en god del svært uheldige og triggende kommentarer fra den kanten. Men jeg ga det iallfall en sjanse, selvom jeg i ettertid synes det var utrolig bortkastet tidsbruk. Samtidig vil jeg nevne at selvom det ikke funket for meg så vet jeg om andre som har vært veldig fornøyde med det. Så at det ikke funket for meg betyr ikke at det ikke funker for andre, det er viktig å ta i betraktning.

 

 

Hvis du vil, kanskje du kan lage litt “annerledes” klesinnlegg, som “stilen din gjennom tidene”, “ett plagg stylet på flere måter”, “favoritter fra klesskapet”, “beste kjøp og kjøp jeg angrer” og sånt? Hvor mange kjoler har du, forresten? Åh, ja! Det hadde vært gøy og jeg skal skrive det opp med en gang! Takk for gode forslag! Jeg har laget et innlegg om stilen min gjennom tidene (fra jeg var 12 år til 24 år) og det finner man HER. Hahah herlighet så mye stilen min har endret seg! Det er så gøy å se tilbake på gamle bilder og lure på hva f jeg gikk kledd i hehe. Akkurat kjoler vet jeg ikke nøyaktig hvor mange jeg har, men det er plass til alle hengende på et klesstativ iallfall. Noen av kjolene er også over 10 år gamle, men på grunn av kroppsfasongen min passer kjolene uansett eller hva jeg skal si.

 

 

Hva synes dere om antrekket? Er det noe mer dere lurer på?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

SVAR PÅ SPØRSMÅLENE: LANGTIDSSYK, INSPIRASJON +++

Endelig kommer svarene på spørsmålene dere stilte meg! Jeg har forresten blitt skikkelig forkjølet og jeg er så lei av det nå. Tett nese som renner, smerter i kroppen, vondt i hodet og halsen, lite energi og veksling mellom å fryse eller være for varm. Snart bytter jeg ut snytepapiret mitt med et håndkle liksom haha. Det er så irriterende at jeg blir så fort syk! Spesielt nå i disse tider hvor man må testes, jeg synes nemlig koronatesten er grusom.. Jeg fikk heldigvis tatt hurtigtest denne gangen, så det negative svaret kom veldig fort!

I dag har jeg ligget ganske lenge i senga, men jeg har også fått løst litt kryssord. Jeg synes det er en så fin måte å få tankene over på noe annet, da det krever en del å skulle løse. Jeg har også tegnet og malt litt i det siste, så kanskje jeg skal vise dere noe av det etterhvert. Vi får se. Her kommer iallfall svarene på spørsmålene dere stilte meg!

Hva slags lekser/oppgaver får du fra behandleren din på spis mellom timene? 
Det er litt forskjellig, men det er alltid RTR (real time registration). Ellers er det mer spesifikke ting jeg må jobbe med å unngå eller jobbe med å klare. Det kan også være ark jeg må fylle ut eller tekster jeg må lese.

Kanskje du kan skrive litt mer om det å være langtidssyk?
Ja, det kan jeg godt! Tenkte du generelt eller er det noe spesifikt du ønsker at jeg skal skrive om rundt det?

Du skrev nylig om jaget etter å bli likt av alle. Hvordan har du det med det, i forhold til helsepersonell? Jeg spør fordi jeg sliter med dette selv, jeg føler jeg må være en flink pasient og er redd for å være til bry. Det gjør at jeg nøler med å fortelle hvordan det egentlig går, når alle tror det går bedre fordi jeg har gått opp i vekt.
Åh, jeg kjenner meg igjen i dette! Jeg har funnet ut at det beste er å fortelle dem at det er akkurat sånn jeg føler, da det som regel fører til videre dialog på hvordan de kan hjelpe meg for eksempel. Er det steder jeg har vært før eller vært lenge kjenner personalet meg så godt etterhvert at de kan se jeg har det vanskelig selvom jeg gjør mitt ytterste for å fremstå “flink”. Noen ganger hjelper det å for eksempel lage avtaler at de skal spørre meg rett ut om x eller y, da jeg synes det kan være svært vanskelig å ta opp de temaene eller fortelle det selv.

Har du vært innlagt på sykehus noen gang, for noe som ikke er knyttet til spiseforstyrrelsen?
Ja, flere ganger hehe. De to første gangene var jeg ganske liten og da var jeg innlagt for to forskjellige operasjoner to forskjellig ganger: sette inn dren i øret og ta mandlene. Jeg var mye syk som barn og et såkalt “ørebarn”. Jeg har også vært innlagt med matforgiftning som barn. I voksen alder har jeg måtte operere mandlene på nytt da jeg fortsatt var mye syk og det viste seg at det var mye de ikke hadde fått med første gang.

Hvem inspirerer deg, og hvorfor?
Dette er så vanskelig å svare på, da det er så mange som inspirerer meg på forskjellige områder. Feks fotograferingen til Nirrimi Haakonsen, skrivingen og fantasien til Cecilia Samartin og Khaled Hosseini, dyktigheten til Gordon Ramsay innen mat, hvordan Eva Igo danser og sånn kunne jeg fortsatt lenge hihi.

Kan du lage flere youtube videoer?
Det kan jeg prøve å få til etterhvert når jeg har overskudd<3 Men da trenger jeg nesten forslag til hva jeg skal lage videoer om, for jeg er helt blank.. Jeg har forresten TikTok da, hvis det er interessant hehe.

Hvordan ser en vanlig dag ut for deg nå?
Denne er litt sår akkurat nå, men det kunne jo ikke du som spurte vite.. <3 Akkurat nå prøver jeg iallfall bare å ta en dag av gangen, da jeg er inne i en veldig tøff periode. Men sånn generelt sett så står jeg jo opp, går tur og ser serie/tegner/løser kryssord iallfall i løpet av dagen.

Hva ønsker du deg til jul?
Av materielle ting (tror det var det som var siktet til, så svarer sånn) ønsker jeg meg gavekort på garn, duftlys og en sovepose iallfall!

 

Noe mere dere lurer på?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

Svar på spørsmål: bet, tvang, filmer +++

Wow, for en hektisk dag! Jeg har blant annet tatt en kopp kaffe på café med mormor og tante. Tante fylte 84 år i går (teknisk sett er det søsteren til mormor, men hun har alltid vært tante Bjørg for meg) og på grunn av corona kunne hun ikke ha så mye besøk. Da var det koselig å få sett henne i dag og gitt henne noen roser, for hun er så god! Etter det tok Andreas og jeg turen inn til Stavern, for vi skulle spise lunsj med bestemoren til Andreas og der kom også min mor innom for en kopp kaffe før hun kjørte oss hjem. Ellers i dag har vi blant annet fått handlet inn til langhelgen, holdt på en god del med å ordne hjemme og har nå besøk av Anni. Skikkelig effektiv dag med andre ord! Altså, hvor får jeg energien min fra? Det er sikkert ikke så sykt spennende for dere å lese oppsummering av dagen min, for det er jeg egentlig ganske fæl til å skrive om hvis jeg har hatt en bra dag haha.

Men dere, for et vær det var i går da! Vibeke og jeg gikk en tur opp på Salsås og faktisk var det ingen andre på toppen enn oss. Jeg er glad jeg gikk for shorts, for det var så lummert og himla varmt! Jeg kunne faktisk lett hatt singlet fremfor genser. Drikke klarte vi så klart å glemme da, men vi overlevde tross alt hehe. Og jeg er egentlig ikke sååå glad i å poste mobilbilder på bloggen, men jeg har ikke fått tatt noen andre nye bilder enn disse, så da blir det dem. Håper dere får en fin lørdag og under her får dere svar på ukens spørsmål.

Hvordan går det med deg? Åh, dette er så vanskelig å svare på, men først og fremst: takk som spør! Jeg har hatt noen skikkelig tøffe uker hvor ting ikke har gått så bra. Heldigvis ser det ut til å løsne litt nå!

Er du fornøgd med behandlingsopplegget så langt? Ja, for det meste så er jeg det! Mye av det jeg ikke er fornøyd med har mer med meg selv å gjøre enn selve behandlingsopplegget.

Så på insta hvor du er, men vet ikke om du har vært åpen om det her? Det har jeg, jeg har bare ikke skrevet så mye om det her hehe.

Lurer og på hvor lenge du får vera der? Fire måneder.

Hvilke filmer liker du? Jeg elsker psykologiske thrillere, Disney og studio Gibli! Men her kommer også noen eksempler på andre type filmer jeg er utrolig glad i: En mann ved navn Ove, De urørlige, Shootcaller og Støv på hjernen.

Hvem inspirerer deg i din recovery reise? Hm, jeg har vel ingen spesifikk person som inspirerer meg. Men det inspirerer meg å se de som har blitt så friske at de har et så mye bedre liv hvor de får til mye.

Har en venninne som har et vanskelig forhold til mat, har du noen tips til hvordan jeg kan støtte henne best mulig? Så utrolig fint at du ønsker å være der for henne! Jeg tror det beste du kan gjøre er å ha en åpen dialog med henne. Vær en venninne og ikke prøv å ta en behandlerrolle. Vis at du er der og ta initiativ. Lykke til!<3 Dette er forresten noe jeg gjerne vil utdype i et eget innlegg senere.

Hvor er du innlagt og hvor lenge skal du være der? På dps og jeg skal være der i totalt 4 måneder.

Har du vært lagt inn på tvang noen gang? Hvordan synes du det var? Ja, men ikke i voksen alder. Helt grusomt der og da, men jeg ser nødvendigheten av det i ettertid.

Når har du bursdag? Slutten av august. Jeg synes det er en kjempefin tid å ha bursdag på faktisk haha!

Synes du bare er en utrolig nydelig og bra person! Nei åhhh så utrolig hyggelig! :’)

Hvor lenge er man på BET og hvem kan henvise? Det er litt individuelt, men langtidsoppholdet er på fire måneder. Men det er også noen som er innom semiakutt som er alt fra to dager til to uker. Noen har også kortere planlagte opphold enn fire måneder. De som kan henvise er blant annet fastlege eller behandler ved dps.

 

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

SVAR PÅ SPØRSMÅL + GÅRSDAGENS ANTREKK

Enda en uke er ved veis ende og snart tar jeg turen tilbake til avdelingen igjen. Denne helgen har jeg endelig fått vasket vinduene i stua utvendig og innvendig, noe som virkelig trengtes! Jeg har hatt lyst til det i lang tid, men enten så har jeg ikke hatt tid eller overskudd eller så har det vært for kaldt. Så det at vårsolen nå kan lyse rett inn i nyvaskede vinduer er deilig! Og i går var Mona og jeg en tur i sentrum hvor vi tok en kaffe ute, hvor jeg gikk for en kaffe latte med soyavaniljemelk. Det var så godt og varmt i bakgården her at da solen tittet frem kunne jeg ta av meg begge jakkene jeg hadde på. Åh, jeg liker denne tiden her altså!

Denne gangen kom det ikke inn så mange spørsmål, noe jeg helt ærlig faktisk ble litt overrasket over haha. For hvis det skjer noe “nytt” for meg tidligere har det ofte haglet inn med spørsmål. Ikke at det gjør noe altså, da kan jo dette antrekket jeg følte meg skikkelig vel i få litt større plass haha:) Et veldig enkelt antrekk og ikke akkurat fargerikt, men likevel elegant og fint synes jeg.

Hva er motivasjonen din for å kjempe når ting er vanskelig og ser mørkt ut? Man burde egentlig kjempe for seg selv, men når ting er veldig vanskelig kan det være lettere for meg å kjempe for de rundt meg som jeg er glad i. Jeg har dager innimellom som er utrolig mørke, men som regel så hjelper det med en god natts søvn eller gi det litt tid. Det er mye hjelp i noen medisiner jeg går på også, for å være ærlig. Elles så har jeg veldig sterke og klare mål her i livet og noen litt mer kortsiktige, så å holde fokus på dem hjelper! Men noen ganger må jeg la andre bære håpet for meg.. <3

Hvor finner du klesinspo? Det har jeg ikke et veldig godt svar på i grunn.. Noen ganger kan det være når jeg blar nedover Instagram, men så gjør jeg egentlig det svært sjeldent. Ofte ser jeg et plagg (som regel noe jeg har i skapet, men noen ganger i en butikk også) og blir automatisk inspirert til hvordan jeg kan kombinere det. Jeg har også noen venninner med utrolig fin stil som jeg blir inspirert av også.

 

Har du noen form for Gudstro? Nei, men jeg skulle faktisk virkelig ønske at jeg hadde det. Jeg har bestandig vært en del i nærkirken min der jeg vokste opp, Nanset kirke, til tross for at jeg ikke har noen tro. Jeg har gått på barnekor der, jeg har gått på fredagsklubben, senfredag og tensing. Dessuten var det lunsj der hver tirsdag for ungdomsskolen jeg gikk på som var rett over gaten og da kunne man kjøpe påsmurte rundstykker omtrent gratis. Miljøet der har alltid vært så godt og trygt og alle har bestandig vært velkommen. De har gjort så utrolig mye godt for nærmiljøet der, spesielt for ungdommen!

 

Er den grå genseren du har på deg hjemmestrikket eller kjøpt? Hva heter den eventuelt? Den har jeg strikket selv. Genseren heter Poppy-genseren og jeg har strikket den i lilla også. Men den grå har jeg strikket i en heeeelt annen strikkefasthet enn oppskriften sier og jeg har også gjort en del justeringer på den hehe.

 

Hva synes du om antrekket?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

SVAR PÅ SPØRSMÅL

Jeg sliter med anoreksi/bulimi selv og er for øyeblikket innlagt. Jeg lurer på om du har noen tips til hvordan man kan snu tankegangen og se frammover og ikke “savne” sykdommen eller lengte etter den “tryggheten” den gir.. En ting som hjelper meg er å sette opp en liste ved fordeler og ulemper med å være syk ved siden av hverandre, eventuelt en liste med hvordan livet ditt ser ut om 5 år som frisk/syk. Det setter virkelig ting i perspektiv for meg! En annen ting er at det er lurt å “erstatte” sykdommen med noe, noe som kan gi deg følelsen av trygghet og godt som kan ta opp tiden din (feks studier, jobbe frivillig i dyrebeskyttelsen, finne deg en hobby / mye fokus på den). Jeg synes iallfall det er lettere å “bytte ut” noe enn det er å slutte med det når det kommer til vanskelige ting. Og ikke minst: vær åpen om følelsene dine til behandlere og gi det tid! Masse lykke til! <3

Har du også vært redd for at du med bulimien kan få eksempelvis kreft (spiserør, mage, tarm mm.)? Ev. andre sykdommer? Nei, i grunn ikke noen sånne ting, men jeg har vært redd for andre ting, for eksempel hvordan bulimien påvirker tennene mine og andre skader jeg kan få / har fått direkte knyttet til spiseforstyrrelsen. Det er jo egentlig en god del ting i seg selv da, men…

Går det utover økonomien? Hehe.. ja. Som regel pleier jeg heldigvis være relativt økonomisk når jeg skal overspise, slik at det blir billigst mulig. Likevel så blir det jo himla dyrt da, tenk hva jeg kunne brukt alle de pengene på om de ikke hadde gått rett i dass (åhh, humoren min altså). Men jeg har full kontroll over inntekt og utgifter, noe som jeg er veldig glad for at jeg har og jeg har også et notat på mobilen med budsjett for hver utbetaling! Dermed går det for eksempel aldri utover husleie eller strøm, da regninger kommer først. Jeg sitter vel omtrent klar i nettbanken til å betale regninger så fort pengene kommer på konto haha. For meg fungerer iallfall dette veldig godt!

 

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

Q&A: HVORFOR BLOGGEN MIN BLE STENGT +++

For litt over en uke siden tror jeg det var lurte jeg på om dere hadde noen spørsmål til meg og denne gangen kom det inn fire spørsmål. Bildene under her er forresten arkivbilder jeg ikke har brukt før, så selv om de ikke er helt nye så er de nye for dere hehe. Dagen i dag ble veldig annerledes enn den egentlig skulle være, uten at jeg vil gå så mye inn i det. Men heldigvis har jeg ei veldig god venninne som  reddet dagen min i dag. Det hjelper på med gode venner og fin natur!

Hvorfor ble bloggen din stengt ned? Kort fortalt, så siterer jeg en del av en av mailene jeg fikk: “Vi har hatt noen diskusjoner rundt bloggen din, etter at vi fikk en henvendelse fra en leser som mente den var over grensen til hva Egmont Publishing som ansvarlig for blogg.no burde stå inne for. Og argumentet rundt at man bør vise åpenhet og ikke legge en demper på dette som tema og noe veldig mange opplever personlig eller hos noen de kjenner har vært oppe i denne runden hos oss.

Men samtidig så er det også vanskelig i en sånn setting å avgjøre hva som er gode råd for de som er i en slik situasjon, og hva som kan gjøre situasjonen for de det gjelder verre. Og det bør i hovedsak være fagmiljøer som setter de grensene.

Vi har et stort spenn i aldersgruppene som besøker blogg.no, og det som oppleves som reflektert for noen kan oppleves annerledes for andre. Førstehåndserfaring med et tema gjør en nødvendigvis ikke til en god rådgiver for andre, uavhengig av temaet.

Og det har også gjort til at blogger om dette og relaterte temaer har blitt fjernet tidligere. Og det er kun innleggene som omhandler dette temaet som har vært diskutert og øvrige innlegg vil ikke påvirke det.”

Heldigvis så ordnet det seg, vi kom til en enighet og bloggen min ble åpnet igjen:)

Hva gleder du deg mest til? Til å ha en stabil inntekt igjen (akkurat nå står jeg uten noe som helst form for inntekt, da jeg ennå ikke har fått svar på noen av vedtakene fra NAV på grunn av ekstra lang behandlingstid og det stresser meg så sykt), til corona-situasjonen har roet seg og til jeg får et litt tryggere forhold til mat igjen.

Hvordan bli fin på bilder, både ansiktet og posen? Der er jeg ikke riktig person til å spørre haha! Jeg tar maaange bilder og velger ut de få jeg føler er brukbare / som jeg liker best. Men som alt annet så gjør jo øvelse mester, så jo flere bilder man tar av seg selv / ganger man blir tatt bilde av blir det jo bedre etterhvert. Jeg har også noen poses jeg har funnet som jeg føler funker og som jeg ofte går for. Det hjelper også veldig å være komfortabel foran den som skal ta bilder.

Hvordan går det på jobben? Det går veldig fint og jeg trives godt! Både ansatte og barn er utrolig hyggelige! Jeg er veldig glad for at det er akkurat den barnehagen jeg havnet i. Jeg liker også veldig godt at det er en liten barnehage med kun to avdelinger.

 

Håper dette ga dere mer klarhet i ting, spesielt det første spørsmålet:)

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

DE SISTE DAGENE OG SVARENE PÅ SPØRSMÅLENE

Gårsdagen min ble en skikkelig effektiv dag! Jeg holdt på å vaske badet da Anni ringte å lurte på om jeg ville bli med en tur på grinda, noe som passet meg perfekt da vi hadde en del papp å bli kvitt! Samtidig fikk vi gjort en del andre ærend sammen og vi rakk også en tur innom huset deres før Anni skulle på jobb. Det er så spennende, for de pusser nemlig opp så og si hele huset. Egentlig skulle jeg også ta noen bilder i går, men på grunn av regnet tenkte jeg å utsette det til i dag..

Vel, sånn ble det ikke. Det har vært en litt drittdag i dag (egentlig i går kveld, men så har det fulgt meg videre). Heldigvis fikk jeg time med behandler i dag da hun fikk en avlysning, så det passet meg veldig fint! Så bortsett fra å snakke med behandler har jeg gjort litt hjemme i dag og kvelden skal bli brukt til strikking. Jeg har som mål å få ferdig et par med sokker i løpet av uken, så jeg håper at jeg rekker det! I morgen er det jobb og dansing, så da blir det ikke så mye tid. Men hei, her kommer svarene på spørsmålene:Har du noen tips til å ikke overspise utover det behandlere kommer med, erfaringer du selv har gjort og som kanskje kan være mer nyttig for å unngå overspisingsepisoder? Hmm, jeg føler at de fleste tipsene er behandlere flinke til å komme med. Men jeg har skrevet noen innlegg om det tidligere som man kan lese HER, HER og HER. Jeg tror også det er lurt å prøve å legge merke til egne følelser og egne mønster. Hvis du finner ut hva som får akkurat deg til å overspise er det også lettere å gjøre noe med det.

Hvordan er det å leve med bulimi i jula? Himmel og helvete, kort fortalt. Det er jo himmelen for sykdommen med all tilgangen på mat, alle selskapene og den konstante kosen med mat og kaker. Samtidig er det utrolig vanskelige for den friske meg. Det er triggere over alt og det er veldig mye fokus på mat, noe som er vondt. Det er også veldig sårt at jeg ikke på mange år har klart å ha en sjokoladekalender.

Har du noen tips til hverdagen som kommer etter en innleggelse (for sf)? Først og fremst synes jeg det er veldig viktig å planlegge tiden etter utskrivelse godt mens man fremdeles er innlagt. Å bare bli “kastet ut” i livet igjen kan være svært tøft og spesielt hvis man da ikke helt vet hva man skal gjøre. Jeg tror det også er lurt å gjøre seg en del egne tanker (hva ønsker jeg å jobbe med hjemme, hvordan skal jeg jobbe med det, hva skal jeg gjøre når det blir vanskelig, hva slags behandling skal jeg fortsette videre i osv). For min del har det også vært viktig å ikke ta meg vann over hodet. Å holde på rutiner har også vært ekstremt hjelpsomt for meg og ha noe å fylle dagene med.

Hvordan var første dag på jobb? Det gikk veldig fint, så koselig at du spør! Jeg var veldig nervøs i starten, men det gikk seg til etterhvert. Jeg gleder meg til å dra i morgen!

Hvem inspirerer deg mest? Åh, det er så mange det innen forskjellige områder. Noen inspirerer meg innen hvordan de velger å leve, noen inspirerer meg med skrivestilen sin, noen med fotografiene sine, noen med strikking, noen med styrken sin, noen med hvordan de står opp for andre. Jeg klarer rett og slett ikke å velge en person.

Hvor får du inspirasjon til stilen din? Nei altså dette er et veldig godt spørsmål og jeg lurer selv haha! Mange får jo inspirasjon fra Instagram, men jeg henger egentlig ikke så veldig mye på vanlig Instagram jeg haha. Men det hender jo at jeg kommer over en del inspirasjon når jeg først blar nedover feeden. Så har jeg også to venninner jeg digger stilen til (Mona og Ingrid).

Tips til rolige aktiviteter som ikke krever for mye overskudd? Strikking, pusle puslespill, se på serier, spille på dataen, skrive (hvis man har nok mental overskudd), lage ting ved et bord, bullet journal, tegning, fargelegging, fotografere i naturen, Yin yoga, høre på lydbok eller podcast, lese aviser eller bøker. Dette er hva jeg kom på i farten.

 

Noe mer dere lurer på?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

SVAR PÅ SPØRSMÅL – PENGER, B/P, PLANER +++

Jeg lurer på hvor mye penger du kan bruke på et b/p? Som regel går det rundt 100 kr ca til en runde, men det varierer likevel veldig. Noen ganger tar jeg ting vi har hjemme og da vet jeg ikke hvor mye som går. Men handler jeg er det alt fra 100kr til opp mot 350kr.. Gjennomsnittet ligger vel på 120kr vil jeg tro. Så det er ikke akkurat billig.. Jeg prøver å bruke så lite penger som mulig og går for veldig mye First Price produkter.

Hvor lenge du sitter å spiser under b/p? Rundt 2 timer som regel, men det kan være noe kortere og det kan være noe lengre.

Hva slags mat spiser du under b/p? Jeg foretrekker ting med høyt innhold av fett og sukker. Det går mye i pomes frites, pizza, potetgull, fløteis, sjokolade, kjeks og lignende i svære mengder. Gjerne tilsatt ekstra ting på for å toppe det med enda mer og jeg pleier å hølje på med olje på noen ting. Har jeg derimot ikke noe slikt tilgjengelig så spiser jeg det jeg har mulighet til. Jeg kan sitte og overspise på ris med krydder liksom.. Herlighet, det er så sykt å faktisk fortelle dette.. Men jeg vil dere skal forstå alvoret i det.

Lurer på hvordan det går med deg sånn egentlig? Det går ok. Matmessig har jeg fått regelmessige måltider mye mer under kontroll, men jeg skulle gjerne hatt b/p mer under kontroll også.. Sånn ellers så går det greit i grunn:)

Hva er planene framover? Åh, jeg har så lyst til å røpe noe skikkelig spennende! Men jeg vil ikke si noe om det før det eventuelt er helt i boks. Jeg kan si så mye som at jeg i går var på et møte som gikk skikkelig bra og at det kanskje skjer en stor endring fremover. Kryss fingrene for meg!

Jeg lurer veldig på hva b/p betyr, kan du forklare det? b/p = binge/purge, altså overspising/oppkast. Jeg foretrekker å skrive det slik, ikke kun fordi det er kortere og ofte blir brukt som en forkortelse, men også fordi jeg sliter med skammen rundt det.

Har du kostplan du følger? Ja, jeg har en kostplan som jeg følger så godt jeg kan. Det finner jeg veldig hjelpsomt!

Jeg har begynt å overspise hver dag (uten oppkast) hvordan kommer jeg meg ut av det? Jeg anbefaler deg å i første steg snakke med fastlegen din om det<3 Så kan dere sammen kanskje finne en løsning. Her er iallfall noen av mine beste tips.

(fortsatt syk, så å skulle ordne meg og ta frem kameraet i dag ble uaktuelt hehe)

 

Hva er deres planer for lørdagen?

 

-Elise Amanda
_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

DERFOR STUDERER ELLER JOBBER JEG IKKE

Jeg har fått en del spørsmål i det siste om hvorfor jeg ikke studerer eller jobber og det skjønner jeg godt at folk lurer på. Helt ærlig så lurer jeg faktisk på det selv, for jeg vil jo så gjerne! Dessuten har jeg tro på at jeg kan få det til ved hjelp av litt tilrettelegging. Jeg velger å legge ved tre av kommentarene jeg har fått angående hvorfor jeg ikke bare studerer og det interessante er jo det at jeg er veldig enig i poengene. Dessverre er ikke det bestandig nok.

Istedenfor et vanlig innlegg hvor jeg svarer på spørsmål velger jeg å heller vise dere noen av kommentarene / spørsmålene jeg har fått ang jobb/studier og heller svare utfyllende på disse. Resten av spørsmålene som kom inn tar jeg bare å svarer på på Instagram. Før jeg skal forklare kan dere få lese kommentarene for å få et bedre innblikk i hva jeg faktisk svarer på:)

Frodith: Kan du ikke begynne å studere? Må man vente til man er friskere? Du har jo ønsker om en utdannelse, og jeg tenker at å begynne med noe man vil bli vil få fokuset litt vekk innimellom fra det som har fått så mye fokus i livet ditt. Jeg kan jo ikke mye om din sykdom, så jeg vet ikke om dette vanskelig lar seg gjøre, når man sliter med spiseforstyrrelse? Håper du får det bedre snart <3

Anonym: Frodith stilte et godt spørsmål på et tidligere innlegg her, som jeg også lurer på hva du ville svart på. Hvorfor må du vente til du er frisk før du starter på studier? Hvis du drømmer om ting for fremtiden, hvorfor ikke begynne å gå på veien mot drømmene dine allerede nå? Jeg skjønner at det å kjempe mot psykdom er en stor jobb i seg selv, men hvis du lar andre positive ting begynne å få større plass i livet ditt, og prioriterer det, kanskje sf får mindre plass som en følge av det?

Anonym: Anonym over har et godt poeng. Jeg har vært syk i mange år, riktig nok hemmelig syk til tross for at det stort sett var ganske lett å se. Men fullførte både bachelor, master og profesjonstudie. Det var først da jeg tok tak i problemene og ble enig med fastlegen om å sykemelde meg ting begynte å gå ganske skeis. Det ble ikke 100% tid til å fokusere på å bli frisk, men 100% til å dyrke alt det syke. Men ved å fylle på dagene med friske aktiviteter, blir det litt mindre tid igjen til å være syk. For å ha syk som en identitet er noe dritt jeg ikke unner noen, det blir man kun dårligere av.
Men om studere er noe du virkelig vil, synes jeg du skal prøve det. Kanskje tar det lenger tid enn normert, kanskje må du starte på det samme studiet et par ganger, men å fullføre er jeg sikker på du klarer. Høgskoler og universitet skal jo også tilrettelegge ved sykdom m.m
Og det å komme ut i jobb og føle at man bidrar i samfunnet kan være en real confidence boost. Herregud som jeg gleder meg til å kunne skatte av inntekt igjen.

Aller helst vil jeg begynne å studere og jeg hadde sett for meg barnehagelærer over nettstudier, der er det kun fire mandager pr termin man må møte opp fysisk. Jeg er strukturert når det kommer til skole/studier, mye av skolegangen min tidligere har tross alt foregått over nett og da må man være strukturert for å få det til og iallfall for å få gode karakterer. Det positive med nettstudier er at jeg da kan studere hvor som helst og det går fint an å kombinere det med behandling.

Problemet er bare det at jeg har fått avslag fra NAV til å kunne studere. Egentlig ville jeg søke meg inn i vinter og begynne å studere denne høsten her, men slik ble det altså ikke. Det er flere årsaker til det, men hovedårsaken er at det ikke kan garanteres at jeg er i stand til å jobbe 100% som barnehagelærer etter endt studier. Spør du meg er det et helt tåpelig argument da man aldri kan garantere noe slikt 100%. For alt jeg vet (lite sannsynlig, men et eksempel blant hundre ting som kan skje) kan jeg bli utsatt for en ulykke og ende opp lam. Man vet aldri. At den ene behandleren min har bekreftet for NAV at jeg kommer til å klare oppfølging av studier kombinert med behandling og at det er stor sannsynlighet for at jeg kan begynne å jobbe som barnehagelærer etter studiene var ikke godt nok for NAV.

Alternativ to er jo å begynne å jobbe. Slik som situasjonen er nå så er det noen dager som er så dårlige at jeg ikke kan garantere å kunne møte opp eller være hele tiden til faste tider. Jeg vil ikke gå mer inn i konkrete årsaker da det er privat, men slik er det altså. Derfor kom jeg med en idé til NAV at det kanskje kunne gå an å lage en avtale med en barnehage hvor jeg var ekstra, slik at jeg kunne ha noe å gå til, føle meg som en ressurs og få litt arbeidserfaring. Altså å ikke være ansatt i starten eller en å regne med, men at det er en bonus når jeg er der. Det synes jeg hadde vært en fin ting, både for meg og barnehagen. De får en ekstra resurs innimellom og jeg får en jobb på en måte. Litt vanskelig å forklare dette skriftlig, men jeg håper dere skjønner.

Dette fortalte jeg da til NAV at jeg ønsker å begynne med og tenkte at dette var en flott idé, noe det er. Problemet? Jeg får ikke lov da NAV mener at et slikt system / avtale ikke er innenfor reglementet deres. Jeg har også sagt at jeg selv kan ta kontakt med barnehager og ordne en slik avtale for meg selv uten innblanding fra NAV, men det fikk jeg heller ikke lov til. Avslag igjen.

Det er så frustrerende når jeg så gjerne vil og er veldig sikker på at jeg kunne fått til, men ikke får lov. Hadde det vært opp til meg hadde det blitt et av alternativene over her, kanskje til og med kombinert. Så derfor skjønner jeg veldig godt at dere lurer på hvorfor jeg ikke studerer eller jobber litt, for jeg lurer faktisk selv. Jeg ser virkelig ikke problemet med noen av de alternativene jeg har kommet opp med. I oktober har jeg nytt møte med NAV hvor vi skal diskutere veien videre og jeg kommer til å ta opp disse alternativene igjen. Det kommer også til å være noen til stede som støtter meg i mine ønsker angående jobb og studier. Ønsk meg lykke til, for det trenger jeg!

 

Håper det var oppklarende! Hvis noen av dere har noen tips eller råd til situasjonen jeg står i setter jeg stor pris på det!

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

VLOGGING + SVAR PÅ SPØRSMÅL

God lørdag! Husker dere forrige lørdag hvor jeg sa at jeg bare skulle slappe av alene hjemme? Vel, jeg dro heller for å se Skal vi danse med Caroline og da fant vi ut at det kunne vi gjøre neste lørdag også. Så i kveld kommer Caroline hit på middag og for å se Skal vi danse med meg. Det blir koselig! Nå holder jeg på å rydde litt i strikketinga mine og litt andre ting i stua og blir helt sjokkert over hvor mye drit som samler seg opp i løpet av flere år. Gamle notatbøker, telys som har brent ned og masse annet skvip som skal rett i søpla. Gleder meg til jeg blir ferdig, for å si det sånn!

Det ble forresten etterlyst flere videoer på bloggen og det kan jeg prøve å begynne med etterhvert igjen. Enn så lenge så kan dere følge meg i dag på @ea_strikker på Instagram, der vlogger jeg nemlig i dag!

Tenker du på at du fortsatt har endel vektøkning (minsking av undervekt) som gjenstår når du strikker? Kan tenke meg at det blir ekstra vanskelig hvis du «vokser ut av» alle de flotte genserne du strikker, mtp at jeg mener jeg leste et sted at du strikker de i S og XS? Jeg har helt ærlig ikke tenkt så mye på det når jeg strikker gensere. Jeg har veldig pærefasong naturlig, så jeg legger hovedsakelig på meg fra midja og ned. Bukser blir derfor veldig fort for små, men på grunn av fasongen min holder overkroppen min seg ganske lik uavhengig av vekt, så genserne kommer til å passe uansett. Veeeeldig upraktisk mtp bukser, men svært praktisk mtp overdeler haha. Hyggelig at du tenker på meg og strikkingen min <3

Har du klart å holde vekten etter du ble skrevet ut fra RASP? Det kunne gått bedre, men det kunne også gått mye verre. Men jeg føler at behandler og jeg har en god plan for vekt fremover.

Hvor ofte er du til behandling på spisenheten? Der går jeg til time en gang i uken. Heldige meg har hatt behandleren min der før jeg ble myndig til og med, så hun kjenner meg og min situasjon veldig godt. Eneste som er kjipt med å ha timer der er i grunn den lange reiseveien det tar for meg pga bussrutene hehe.

 

Hva skal du i kveld?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER