God helg! I dag har jeg faktisk ikke fått strikket noen ting, men det blir vel til at jeg tar frem strikkepinnene nå snart. Er det forresten flere som skal se på ESC i morgen? Åh, jeg gleder meg! Det blir også spennende å se om vi får se hvem som skjuler seg bak maskene i Norges bidrag, men jeg har på følelsen at vi ikke får se det faktisk. Vi tenkte oss også en tur på café i morgen og ta en kaffe i solen, hvis vi er heldige med været og så skal vi også en tur innom min (grand)tante som fyller 85 år.
Her kommer endelig svarene på spørsmålene dere stilte meg + et antrekk fra forrige uke som aldri ble postet. Hvis ikke det var uken før der igjen, ting går litt i surr noen ganger hehe. Uansett, nå skal jeg male ferdig bursdagskortet til tante og så blir det serie og strikking resten av kvelden tenker jeg. Håper dere får en fin helg!
Du forteller at du har mye kroppshat, men legger ofte ut “lettkledde” bilder av deg selv, og bruker (ut i fra det man kan se) som oftest tettsittende klær, og flere topper som viser magen. Det virker på mange måter motsigende, og det er det som kan være vanskelig å forstå for andre. Hva tenker du om det? Det skjønner jeg kan virke veldig forvirrende for andre! Dagene mine varierer veldig med tanke på hvordan jeg føler meg og på dårlige dager tar jeg aldri bilder (og dessverre har det vært ekstremt mange dårlige dager i det siste). Kroppshatet mitt er veldig rettet mot spesifikke deler av kroppen og jeg kler meg veldig utifra det. Når det kommer til topper som “viser magen” så er det topper som viser midje og litt over, ikke selve magen (har egentlig ikke noe spesielt hat over egen midje, så det er jo positivt!). Det hender også at jeg poster bilder hvor jeg blir direkte kvalm av hvordan jeg ser ut, men jeg prøver å ikke la eget selvhat styre slike ting. Det har hendt noen (en del) ganger at jeg har grått etter å ha postet bilder fordi jeg føler meg helt grusom på grunn av x og y, hvor selvhatet også har økt over at bildene ligger offentlig, men jeg prøver så godt jeg kan å skille følelsene fra fornuften. Ikke minst prøver jeg å ikke la SF trumfe over hvem jeg er som person og mine interesser<3 Likevel, jeg forstår at det kan være vanskelig å forstå for andre, for jeg sliter noen ganger med å forstå det selv.
Føler du at bryllupet ditt ble slik som du hadde planer og ønske om, selv under pandemien? Det ble en helt fantastisk dag og akkurat slik vi hadde planlagt! Åhh, jeg sitter faktisk og drømmer om den dagen ennå haha. Vi synes det var veldig fint å kun ha de aller nærmeste der, men vi har planer om å arrangere en fest senere med utvidet familie og venner for å feire. For oss gjorde det absolutt ingen ting at vi giftet oss under pandemien og siden vi var det antallet vi var kunne vi i tillegg ha festen i hagen, noe som ble sååå fint! Hvis noen vil se bilder eller lese mer om bryllupet finner man det HER. Jeg synes også det var så gøy at vi valgte å overraske alle sammen! De trodde jo at de skulle i bursdag.
Jeg lurer først og fremst på hvordan kjæresten din tar alt dette her? Kanskje han kunne skrevet på bloggen? Det er jo vanskelig å være pårørende, det er ingen hemmelighet. Men han støtter så godt han kan og tar kampen sammen med meg. Akkurat hvordan det er for han blir litt feil av meg å skrive, men kanskje han kan skrive litt om det selv, hvis du/dere har noen spesifikke spørsmål han kunne svart på? Jeg tror det er lettere med konkrete spørsmål enn et generelt innlegg.
Jeg lurer også på dette med økonomi? Jeg har fått med meg at du jobbet noe, og du mottar sikkert fra NAV, men det å kjøpe inn all denne maten må jo koste enorme summer? Akkurat økonomien min liker jeg å holde privat, men jeg kan bekrefte at det er helt forferdelig dyrt å ha bulimi. Jeg lager veldig mye fra bunn og vet å få store mengder billigst mulig, likevel går det store summer til mat, det skal jeg ikke legge skjul på.
Hva er dine erfaringer med BET-behandling? Kunne du fortelle litt om hva du synes? Jeg har vært på en BET-avdeling på tre korte opphold + et langt opphold på 3 måneder. Det hjalp meg egentlig ikke noe særlig, for å være ærlig. Men jeg tror det kunne ha hjulpet meg noe om jeg hadde vært en god del friskere. Jeg prøvde virkelig altså, ga det en helt ny sjanse til tross for dårlig erfaring fra de tre korte oppholdene. Helt bortkastet var det ikke da, jeg fikk litt ut av det med andre ting jeg sliter med, samtidig så tror jeg at jeg kunne fått det samme utifra akkurat de få tingene poliklinisk. Hovedgrunnen til at jeg føler det var bortkastet er nok at jeg har så lite kontroll over spiseforstyrrelsen og hadde trengt noen strengere rammer. På BET-avdelingen var det null niks nada oppfølging på SF annet enn somatisk. Ikke har personalet kompetanse på SF heller og det ble en god del svært uheldige og triggende kommentarer fra den kanten. Men jeg ga det iallfall en sjanse, selvom jeg i ettertid synes det var utrolig bortkastet tidsbruk. Samtidig vil jeg nevne at selvom det ikke funket for meg så vet jeg om andre som har vært veldig fornøyde med det. Så at det ikke funket for meg betyr ikke at det ikke funker for andre, det er viktig å ta i betraktning.
Hvis du vil, kanskje du kan lage litt “annerledes” klesinnlegg, som “stilen din gjennom tidene”, “ett plagg stylet på flere måter”, “favoritter fra klesskapet”, “beste kjøp og kjøp jeg angrer” og sånt? Hvor mange kjoler har du, forresten? Åh, ja! Det hadde vært gøy og jeg skal skrive det opp med en gang! Takk for gode forslag! Jeg har laget et innlegg om stilen min gjennom tidene (fra jeg var 12 år til 24 år) og det finner man HER. Hahah herlighet så mye stilen min har endret seg! Det er så gøy å se tilbake på gamle bilder og lure på hva f jeg gikk kledd i hehe. Akkurat kjoler vet jeg ikke nøyaktig hvor mange jeg har, men det er plass til alle hengende på et klesstativ iallfall. Noen av kjolene er også over 10 år gamle, men på grunn av kroppsfasongen min passer kjolene uansett eller hva jeg skal si.
Hva synes dere om antrekket? Er det noe mer dere lurer på?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Så søtt skjørt!
Takk for at du svarte på spørsmålet om BET, har vært veldig nysgjerrig på dette selv da jeg har slitt leeenge. Kjedelig at de ikke hadde mer kompetanse om SF!
Og jeg skjønner på en måte tankene dine om klær. Liker å pynte meg selv, men er også redd for å vekke oppsikt, eller å ikke være vakker nok for klærne. Synes det er bra at du fortsatt velger å uttrykke deg gjennom antrekk du liker, og ikke gjemmer deg bort.