EN OPPSKRIFT PÅ SELVMORD

Jeg er frustrert, jeg er lei meg, jeg er sint og jeg er oppgitt. Jeg har mistet tellingen på hvor mange artikler jeg har lest de siste årene om hvor skadelig det er at det deles detaljer om spiseforstyrret adferd, da spesielt tall (bmi, vekt, kalorier) og ikke minst bilder av en avkledd utmagret kropp. Ikke bare er det triggende, men det er med på å øke misoppfatningen om at man må være sånn og sånn for å være alvorlig syk. Men i verste fall er det en direkte oppskrift på hvordan man kan bli enda sykere og til og med dø.

For det er faktisk det tall og konkret beskrivelse av spiseforstyrret adferd kan føre til – en bruksanvisning på et sakte selvmord.

En ting er privatpersoner, som jeg har inntrykk av bare blir bedre og bedre på å ikke dele slik skadelig informasjon. Derfor skremmer det meg at selv seriøse aktører velger å dele slik informasjon – atter en gang. En avis når ut til ekstremt mange flere enn en enkeltperson (i de aller fleste tilfeller). Derfor ligger det et ekstra stort ansvar på blant annet aviser. Skadeomfanget kan bli så stort. Informasjonen som blir delt er i tillegg faktisk totalt irrelevant, man kan fint få frem poenget og skrive en god artikkel uten å poste konkrete tall eller nevnte bilder.

Som vanlig når min lokalavis poster en artikkel om spiseforstyrrelser og nevner tall og eventuelt også har med bilder av en avkledd utmagret kropp har jeg sagt ifra. For dette her er ikke akkurat første gangen, dessverre. Tidligere har de lagt seg flate og fjernet slik informasjon og bilder med en gang. Det er flott! Men hvorfor gjentar de da gang på gang å poste artikler med slik informasjon og slike bilder?

Denne gangen ble ikke kommentaren min sett, eventuelt ble den oversett. Jeg valgte da å ringe inn. For jeg har sett hvor skadelig slik informasjon er med egne øyne og det blir gjentatt gang på gang av spesialisthelsetjenesten og andre som jobber med spiseforstyrrelser. Både for de som er syke, for de som er på vei inn i sykdom, men også for samfunnet sin generelle oppfattelse av hva en spiseforstyrrelse er og hvordan man må se ut, veie eller hva man må gjøre som spiseforstyrret.

Dette er mange timer siden og informasjonen ligger ute ennå. Det samme gjør bildene. Jeg bare håper at lokalavisen snart kan slutte å poste slik skadelig informasjon. Slutte med å i verste fall poste en oppskrift på et sakte selvmord. Jeg er redd for de hvor mye skade noen av de som har lest og sett dette allerede har tatt. Jeg vil også understreke at det er avisen sitt ansvar å ikke publisere informasjon, dette ansvaret skal ikke legges på intervjuobjektet.

ROS har skrevet en fin artikkel om hvordan spiseforstyrrelser burde og ikke burde omtales av media som kan leses HER.

 

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

SLIK GIKK DET MED TØYINGEN

Husker dere at jeg tok noen her og nå bilder av hvor myk (eller ikke myk..) jeg var og fortalte at jeg skulle tøye en del fremover og så vise resultatet? Vel, nå kan jeg endelig dele litt fremgang! Litt etter de første bildene ble tatt dabbet motivasjonen ganske så av, da jeg følte det ikke hjalp så mye sånn jeg tøyde. Faktisk er før-bildene tatt 10. september og først i år begynte jeg å få fremgang. Tøying ble rett og slett ganske nedprioritert etter jeg postet innlegget. Men i år har jeg tatt skikkelig grep og har klart å holde på en god rutine! Ikke minst hjelper det på motivasjonen når man merker og ser fremgang!

Så hva har jeg gjort annerledes? Jo, siden dansingen startet opp igjen i slutten av januar har jeg hver eneste uke tøyd 1-2 ganger i uken rett etter en dansetime. Da er kroppen allerede varm og da kan jeg også pushe meg litt mer enn om jeg bare tøyer hjemme. Jeg har hatt veldig flaks med at den lille dansesalen har vært ledig etter dansetimene mine på mandager og tirsdager, så da har jeg rett og slett tatt turen inn dit for å tøye etter å ha danset. Jeg er skikkelig stolt over å ha klart å holde på denne rutinen i så lang tid og nå som jeg ser resultatene blir jeg bare mer motivert! Til tross for at før-bildene er tatt i september er det likt som sånn jeg var i starten av januar. Jeg håper jeg klarer å være nede i begge sidespagatene innen sommerferien og at jeg klarer en holdbar scorpion på iallfall den ene siden. Fortsetter jeg med en så god rutine tror jeg at jeg skal få det til! Etterbildene er forresten tatt forrige uke (med mobilkamera, derfor dårligere kvalitet).

Jeg har bestandig vært mykest i venstre ben og fikk jo benet relativt høyt før jeg begynte å tøye mer intensivt, men her er det likevel en skikkelig forbedring og det er gøy å se! Jeg fikk faktisk litt bakoversveis selv da jeg så etterbildet haha.

Dessverre er bildene her tatt i så forskjellige vinkler at det er vanskelig å se, men også her er det forbedring. Legg spesielt merke til hvordan hendene mine er plassert og at jeg i tillegg står på halv tå på etter-bildet.

 

Liiiiitt til på det bakerste benet, så er jeg helt nede!! Øverste bildet er tatt litt ovenfra og det nederste rett på, men se forskjellen på det bakerste benet, så ser dere hvor stor forbedring det er.

 

Her er det da mykhet i rygg og hofteleddsbøyer det går mest på. På disse bildene har jeg høyre ben i luften. Bilde en er før bildet og bildet i midten gjør jeg akkurat det samme, bare at jeg nå er myk nok til å akkurat holde foten over hodet med begge hendene. Bildet til høyre holder jeg foten bare med en hånd og det går derfor ikke like mye på rygg.

Spagat med høyre ben foran… Fy søren så skjev jeg er i venstre og høyre side! Her følte jeg faktisk ikke at det var særlig forbedring, men jeg ser jo nå at det er det. Igjen er øverste bildet tatt ovenfra og nederste tatt rett på. Derfor ser forskjellen mellom bildene mindre ut enn den egentlig er. Se hvor langt armene mine rekker ned og dere ser progresjonen bedre. Her har jeg ennå en lang vei å gå, men jeg er på god vei!

Venstre ben er her i luften. Ikke sjans til å holde det over hodet med begge armer, men jeg er høyere opp enn jeg var!

 

Høyre ben opp i luften. Igjen veldig forskjellig fra venstre side, men også her en stor forbedring!

 

Hadde det vært gøy å se nye fremgangsbilder om en stund?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

BULLET JOURNAL MARCH | GREEN AND GOLD

Æææ, jeg ble såååå fornøyd med månedens tema! Grønn og gull går virkelig fint sammen og plantetema slår sjeldent feil. Jeg tenkte litt på om det kanskje er bedre at jeg poster månedens BuJo i starten av hver måned? Så sant jeg er ferdig og får tatt bilder. Denne her var jo ferdig for en liten stund siden, men jeg har prioritert andre innlegg før dette. Gulltusjen min synger på sitt siste vers, noe som egentlig ikke er så rart da den vel er to år gammel nå. Heldigvis gikk det sånn halvveis!

I går fikk jeg prøvd meg litt på tåspiss igjen og det var gøy å få testet ut! Jeg kom frem til at det faktisk var syv (!!) år siden sist! Jeg måtte gi meg litt etterhvert da jeg slet veldig med smerter av å stå på flatfot og halvtå med nye sko (ironisk nok gikk oppe på tå helt fint). Jeg har hatt mye smerter i siden på foten de siste to årene rett nedenfor lilletåa, så jeg burde vel egentlig få sjekket det ut snart ehe. Uansett så var det veldig gøy å være med på en god del og ikke minst fortsatt lærerikt å se på resten! Tåspiss er noe jeg synes er skikkelig gøy og jeg håper å kunne bli litt flink i det på sikt.

Jeg var også på jentekveld hos Dina i går hvor taco og brettspill stod på agendaen, noe som var veldig koselig! Jeg har faktisk aldri sett det spillet før, men det het “Vil du vedde?” og gikk ut på at man enten fikk en fysisk eller mental utfordring og så skulle de andre vedde om man kom til å klare det. Veldig artig spill! Så det ble noen koselige timer der før Therese, Vibeke og jeg satte snuten hjemover mot Larvik igjen i 23-tiden. Nå derimot jobber jeg litt med en strikkeoppskrift, men tenkte å ta en liten pause nå og få meg litt luft. Jeg håper dere har hatt en fin uke og hvis ikke begynner en ny en heldigvis i morgen!

 

Hva synes dere om månedens tema?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

TIRSDAGENS ANTREKK OG HELGENS PLANER

God fredag! I dag har jeg vært på kafé med tante (eller mormor sin søster / mamma sin tante, men jeg og broren min sier også tante til henne) en tur og det var veldig koselig! Vi fikk også handlet litt begge to etter kafébesøket og så hjalp jeg tante hjem med varene. I kveld har jeg ingen spesielle planer annet enn å jobbe med en strikkeoppskrift, det tar litt tid det der å skulle dobbelsjekke at alle tall er regnet ut riktig. I morgen derimot står det først en time dans med tåspiss på planen (åhhh, jeg gleder meg sååå!) og på kvelden skal jeg på jentekveld med taco og brettspill. Jeg tror det blir en skikkelig fint helg, jeg!

Men til tirsdagens antrekk: altså, dressjakker går virkelig til det meste! Det gjør alle antrekk så mye finere også synes jeg! Denne kjøpte jeg i fjor og jeg har brukt den så mye! Jeg hadde faktisk lyst på en dressjakke i flere år før jeg gikk til innkjøp av en hehe. Antrekket er fra tirsdag og jeg må bare legge til at jeg har på meg en shorts under altså, noe som er nødvendig når man er så vimsete som det jeg er. Jeg føler også at jeg ser så mye lavere ut på bilder enn jeg faktisk er? Jeg vet at flere har trodd at jeg er lavere enn jeg faktisk er før de har møtt meg haha. Det har nok noe å gjøre med at jeg har korte bein og ganske lang overkropp vil jeg tro.

 


Jeg har forresten fått spørsmål om jeg kan bli flinkere til å skrive hvor ting er fra når jeg poster antrekk og det kan jeg så klart! Dressjakken er fra hm, strikkavesten er fra New Yorker og bootsene er fra hm. Singletten jeg har under og strømpebuksene er helt basic ting man får tak i over alt, så det husker jeg ikke.

 

Hva synes dere om antrekket?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

GRATULERER MED KVINNEDAGEN!

I Larvik har vi, som resten av kommunene i Norge, mange dyktige politikere. Det er kvinner og menn, mennesker med forskjellige etniske bakgrunner, det er unge mennesker og eldre mennesker, mennesker med og uten funksjonsnedsettelser, det er mennesker med yrkesfaglig bakgrunn og mennesker med akademisk bakgrunn, ja rett og slett mange forskjellige mennesker. Akkurat slik det skal være. Men hvorfor har vi sett så få av disse menneskene? Men hvorfor har denne variasjonen ikke vært reflektert på toppen av partienes lister før? 

For innen alle disse gruppene finnes det dyktige mennesker, mennesker som fortjener å bli løftet frem for den dyktige politikeren de er og ikke minst for jobben de ønsker å gjøre for innbyggerne i kommunen vår. 

Nå gleder det meg å se at det endelig ikke kun er hvite menn som pusher 50 på topp nå når toppkanditatene til de forskjellige partiene etterhvert blir presentert for folket. For så klart finnes det dyktige politikere som er hvite menn som pusher 50 (og er langt forbi), men trenden med at kun denne gruppen står på topp har vært en lei trend i politikken i Larvik i årevis. 

Larvik har ennå en lang vei å gå innenfor mangfold på toppkanditater i politikken, for mangfold er mer enn kjønn, men det gleder meg å se en større kjønnsbalanse til årets kommunevalg. Det er en start, for vi har mange dyktige kvinner i politikken i Larvik. I Larviks historie har vi tilsammen hatt to kvinnelige ordførere i det som i dag er storkommunen Larvik. TO! Jeg kan med sikkerhet si at vi har hatt mange flere kvinner som burde stått på topp. Ikke fordi de er kvinner, men av dyktighet ene og alene. 

Larvik Venstre stilte med to dyktige kvinner som toppkandidater ved forrige valg. Ikke bare var vi alene om å ha to kvinner på topp to, men vi var alene om å i det hele tatt ha en kvinne på topp. Det gleder meg derfor å se at flere partier nå har kvinner på topp! Mangfold er viktig og vi må heie på hverandre! Som kvinne selv (og ung) har det bestandig vært få jeg har kunnet sett opp til i lokalpolitikken. Jeg vet også at mange kvinner kvier seg for å snakke høyt, hvor lett det er å bli overkjørt av erfarne (mannlige) politikere og hvor stort behov det har vært for kvinnelige forbilder i lokalpolitikken. 

Jeg ønsker meg enda større mangfold i politikken i Larvik og kanskje vil resten av partiene i Larvik være med meg og prøve å innfri det ved neste valg? Enn så lenge heier jeg virkelig frem at det ved årets valg er en mye bedre kjønnsbalanse! For det er nettopp det det er, en bedre kjønnsbalanse, men det er ikke overflod av kvinner på listene til partiene. Dette må vi fortsatt jobbe for å bedre. Vi kvinner kan vi også, og endelig gjenspeiles det i politikken i Larvik. 

Gratulerer så mye med kvinnedagen til alle der ute som definerer seg som kvinner! 

 

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

MÅNEDENS ANTREKK JANUAR + FEBRUAR

God mandag! Jeg håper dere har fått en så grei som mulig start på uken! Jeg vil forresten tipse dere om en serie som ligger på Disneypluss som heter Devious Maids. Jeg har sett litt av den før for flere år siden, men nå nylig begynte jeg på nytt og har sett hele ferdig. Hvis dere liker frustrerte fruer vil denne her garantert falle i smak! Den er litt i samme sjanger eller hva jeg skal si, men fra hushjelpenes perspektiv (og en helt annen handling så klart).

Så over til månedens antrekk for januar og februar! Min favoritt er nok iallfall antrekk nummer to, jeg synes kombinasjonen med collage genser og dressbukse er ganske fin i grunn. Avslappet, men samtidig stylet eller hva jeg skal kalle det haha. Det ble også noen antrekk med hjemmestrikk disse to månedene (flere som jeg ikke har bilde av) og det er bra, da jeg prøver å bli flinkere til å faktisk bruke plagg jeg strikker. Det går litt i perioder på akkurat det.

 

Hvilket antrekk er din favoritt?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

RESTEGARNSTRIKK: BABYLUER

Heihei! Nå var det på tide med et lite livstegn fra meg. Det har vært noen tøffe uker i det siste, så da er ikke bloggen førsteprioritet. Jeg har likevel hatt noen fine øyeblikk innimellom altså, livet er tross alt ikke helt svart/hvitt. Strikkingen har dessverre også blitt nedprioritert i det siste, noe som er litt synd med tanke på en deadline jeg har. Nå nærmer jeg meg heldigvis i mål med en oppskrift jeg har holdt på med en stund.

Det har også vært litt restegarnstrikk mellom der. Cardiganen jeg strikket har dere jo allerede sett, men jeg har også strikket to søte babyluer. Disse er supersøte, myke, varme og ikke minst praktiske. Den ene er en gave til stetantebarnet mitt og den andre blir en gave til noen andre etterhvert. Jeg tror faktisk dette er en av miste favoritting å strikke med restegarn. Oppskriften heter Lillebjørn Elefanthue og kan kjøpet på nett.

 

Hva synes dere om luene?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER