SVAR PÅ SPØRSMÅL – ANNIKEN SVARER

Lørdag og tid for svar på spørsmålsrunden! Denne gangen ble det litt annerledes, jeg ba dere nemlig om å stille spørsmål til bestevenninna mi Anniken hvor hun da skulle svare på det dere lurte på om meg eller oss. Jeg fikk også inn noen spørsmål som var rettet bare til meg, så disse tok jeg med nederst her. Takk til Anni som tok seg tid til å svare på det dere måtte lure på å stille henne av spørsmål!

Til Anniken: Hva er det beste og verste med Elise Amanda?
Anniken svarer: Det beste med Elise er hennes engasjement. Med det mener jeg ikke bare at hun er kjempeopptatt av en ting og engasjerer seg for det, men engasjementet for alt rundt henne og som hun vier sin tid til. Enten det er venner, dyr, politikk, foto eller dansing. Det verste med Elise er at hun ofte nedprioriterer og kritiserer seg selv.

Til Anniken: Hvor lenge har dere kjent hverandre?
Anniken svarer: Artig nok var det mye som tilsa at jeg og Elise burde hatt møtt på hverandre lenge før vi faktisk ble kjent med hverandre, da mange av de rundt oss kan kobles sammen gjennom bekjentskaper og arbeidsplasser. Jeg ble kjent med Elise i september 2011, så for snart 8 år siden. Jeg vil tørre å påstå at vi ble venner første gang vi fant på noe sammen, som var på Halloween i 2011. Det hender fremdeles at vi ikke kjenner hverandre, da. For eksempel når Elise oppfører seg merkelig vet jeg ikke hvem hun er engang – dersom noen spør.

Til Anniken: Ditt fineste minne med Elise Amanda?
Anniken svarer: Umulig å velge kun et jeg synes er finest, men turen til Gdansk troner høyt på lista, sammen med utallige gå og bilturer hvor vi har pratet om alt og ingenting.

Til Anniken: Hvordan preger sykdom vennskapet deres?
Anniken svarer: Oi, dette er det vanskelig gi noe konkret svar på. De som har fulgt med på bloggen til Elise tidligere vet at hun har hatt vanskeligheter over mange år. Allerede når jeg og Elise ble kjent var sykdom en del av hverdagen til Elise, noe som vil si at jeg faktisk aldri har kjent Elise 100% symptom- og sykdomsfri. Åpenhet, respekt, planlegging og kommunikasjon er 4 ord som jeg syns beskriver hvordan vi har klart opprettholde vennskapet, selv i tyngre perioder. Jeg innrømmer at det til tider har vært turbulent, sårt og vanskelig at sykdommen til Elise har tatt så stor plass også i vennskapet, men det har vi også vært veldig åpne med hverandre om.

From when did you start writing journals?
Since I was in 9th grade, but at that time I wrote in a normal diary. I actually wrote so much each day that I could go through two diaries in just a month. I even remember a friend got me a new one since I was out of all books I had. But in April this year I started with bullet journaling for the first time. A bullet journal is more like a planning book, but I always include some more personal stuff.

Hva synes Andreas om at du er såpass åpen om livet deres og bulimien osv på sosiale medier?
Hvis jeg skal skrive noe om Andreas og meg så snakker jeg alltid med han i forkant, da han har rett på et privatliv, noe jeg respekterer. Angående bulimi osv svarte Andreas: “Syntes selvfølgelig det er bra du er åpen og deler erfaring, bare syntes det blir litt mye og litt for privat av og til”.

 

 

Noe du lurer på til neste spørsmålsrunde?

 

 

//Elise Amanda

HVORDAN ER DET Å HA VENNER SOM OGSÅ HAR SF?

Dette er et tema som har vært oppe til mye diskusjon, iallfall hos meg. Det har blitt diskutert blant behandlere, blant foresatte i mellom og blant de syke seg imellom. For når man har en spiseforstyrrelse og er venn med andre som også har en spiseforstyrrelse kan det slå ut veldig positivt, men også veldig negativt. Sistenevnte her vet jeg det er veldig mange pårørende som har vært bekymret for. I tillegg ser man det ofte ikke selv som syk om det påvirker en negativt å ha et forhold til andre som også er syke. Her tenkte jeg å fortelle dere litt om min erfaring rundt dette, da jeg har opplevd begge deler og også opplevd hvordan andre forhåndsdømmer.

Da jeg deltok på MGFT var det mye snakk blant de pårørende om at de var bekymret over at vi syke skulle påvirke hverandre negativt. Og nå i ettertid forstår jeg bekymringen deres godt, for det kunne fort utvikle seg til å bli slikt. Men jeg følte samtidig at alle forhold mellom syk og syk ble forhåndsdømt, for etter min erfaring kan man også bruke hverandre til å dra hverandre opp og bli en ressurs for hverandre. Selv har jeg opplevd forhold mellom syk og syk hvor vi har dratt hverandre ned, men også forhold mellom syk og syk hvor vi har dratt hverandre opp.


Jeg er veldig påpasselig her med å ikke skrive noe som er gjenkjennbart da jeg ikke vil utlevere noen, så det kan hende at dette blir litt vagt, men det får så være. Å dra hverandre opp er jo selvfølgelig det absolutt beste man kan gjøre og hva som er et sunt forhold syke i mellom. Ved å dra hverandre opp kan man motivere hverandre, man kan ta ansvar å støtte hverandre mens man for eksempel spiser sammen, man kan snakke sammen og dele erfaringer og mye mer. Noe annet som kanskje er litt i gråsona hos noen er galgenhumor og kunne dele og utveksle erfaringer på vondt. Dette har for meg personlig hjulpet mye og jeg er glad jeg har hatt og fremdeles har noen jeg kan være helt åpne med. Det å kunne føle seg mindre alene sammen med noen og å kunne le over hvor teit hele greiene egentlig er isteden for å grave seg ned. Å kunne ha noen en kan snakke med og/eller være med uten å føle skam.

Når det kommer til å påvirke hverandre negativt så er det også mye man kan gjøre her.. Det er fort at ting utvikler seg til å bli en konkurranse.. Hvem spiser minst? Hvem er tynnest? Hvem er mest spiseforstyrret? Og oppfordringer til spiseforstyrrede handlinger og utføring av negative spiseforstyrrede handlinger sammen. Jeg har selv merket at hvis noe holder på å utvikle seg til å bli noe slikt så må jeg rett og slett ta litt avstand for å skåne meg selv. Eller egentlig begge. Det er haugevis av år siden jeg hadde en slik relasjon med noen, heldigvis! Men det er en grunn til at folk er bekymret over at syke henger sammen, for er man ikke oppmerksom nok blir ting fort veldig negativt og man drar hverandre ned. Selvom man ikke vil engang.

 

 

Hva er dine tanker rundt dette?

 

 

 

//Elise Amanda

SPØRSMÅLSRUNDE – BESTEVENNINNA MI SVARER!

Nå skal dere få muligheten til å stille bestevenninna mi spørsmål om meg og så svarer hun, så dette kan bli gøy! Tidligere har Andreas (samboeren min) svart på spørsmål og ellers har jeg jo svart på dem selv. Anniken kjenner meg veldig godt, på både godt og vondt. Hun har sett meg på mitt beste og på mitt verste. Noen ganger virker det som om hun kjenner meg bedre enn hva jeg selv gjør haha. Så dette her kan bli artig!

 

 

Har du noen spørsmål du lurer på som Anniken skal svare på?

 

 

 

//Elise Amanda

EN SVIPPTUR TIL SVERIGE

Sigurd, Andreas og jeg dro en tur til Sverige i går, en tur vi hadde planlagt for en stund siden, men som jeg hadde glemt helt bort. Det var en god del bølger, både på Strømstad-ferja og Bastø-ferja så ikke overraskende nok ble jeg dårlig. Spesielt på veien bort da den båtturen tok 2.5 time, men med litt pommes frites innabords gikk det mye bedre med kvalmen heldigvis! Det hjelper virkelig med noe salt, men noe annet som jeg føler hjelper er frisk luft. Så på veien hjem gikk Andreas og jeg ut en tur og se så mye vind det var da, omtrent umulig å ta bilder!

Turen ble veldig hyggelig og vi fikk alle kjøpt med oss en del nødvendigheter. Sigurd hadde også en del flasker han skulle pante og mens vi to pantet ble det plutselig en konkurranse ut av det: hvem kunne pante flest flasker på kortest mulig tid? Vel, jeg vant! Huff, der var jeg en skikkelig dårlig vinner haha. Lurer på om jeg ikke har arvet litt av konkurranseinstinktet til foreldrene mine..

 

 

Gårsdagens antrekk ble veldig enkelt: en svart bukse, svart singlet, svart belte, svarte støvletter + en olajakke og en stor perlespenne i håret for å få litt farge. Hårspenna ser dere faktisk nesten ikke på noen av bildene på grunn av all vinden, men det var heldigvis ikke kaldt til tross for det.

 

 

 

Hva MÅ du kjøpe  når du er i Sverige?

 

 

 

//Elise Amanda

..OG SÅ VILLE JEG FÅ GRØNNE FINGRE

Jeg har så smått vært interessert i planter og hagearbeid tidligere, men da har det som regel holdt seg til en liten jordbæråker og kaktuser. Kaktuser er jeg fremdeles glad i, vel og merke. Men de siste årene har den interessen økt litt. Ikke noe voldsomt, men nok til at jeg liker å ha noen planter både inne og ute og stelle med dem.

Ute i år har vi fem potter med fine blomster i og et lite bedd med to store blomster i. Heldigvis trenger ikke disse blomstene all verdens stell, kun litt vanning, luking og fjerning av døde knopper og stilker. Vipps så holder de seg kjempefine og har gjort det i noen måneder nå. Blomsten dere ser på bildene var forresten helt død og kastet, men jeg tok den med meg og med litt tid og kjærlighet (om man kan si det sånn) fikk jeg liv i den igjen. Slikt er gøy, det!

Når det kommer til inneplanter har vi for tiden et fikentre, kaktuser og en død orkide. Jeg presterte å glemme bort hele orkideen en periode, jeg.. Men frem til det levde den utrolig lenge og fikk nye blomster hele tiden. Jeg tror jeg skal kjøpe meg en ny orkide etterhvert da den passer fint inn i stua og egentlig er lett å holde liv i, så lenge man ikke glemmer den bort *kremt*.

Så ja, jeg har da fått litt interesse for å få såkalte grønne fingre hihi. Men blomster og planter er faktisk ganske koselig å holde på med. Neste år tror jeg at jeg skal utvide prosjektet litt mer og lage en blomstereng der det bare er masse strå i hagen. Ikke bare vil det gjøre meg glad, men biene blir nok ganske så takknemlige de også!

 

 

Liker du å holde på i hagen og/eller ta vare på planter?

 

 

//Elise Amanda

UKEN SOM GIKK | 32 – OPPTUR, NEDTUR, PERSONLIG +++

UKENS OPPTUR: På onsdag var jeg med Nora på senteret hvor vi kikket litt rundt, drakk kaffe og tok noen bilder. Det var utrolig hyggelig å se sett henne en siste gang før hun drar igjen. Nå høres jeg jo sikkert veldig dramatisk ut haha, men Nora studerer i Kristiansand og på grunn av det får vi ikke sett hverandre så ofte. Hvis du vil se noen bilder fra den dagen kan du klikke HER.

 

UKENS ANTREKK: Mitt favorittantrekk denne uken var DETTE. Klikker du på linken får du se enda flere bilder av det. Jeg postet jo to antrekk denne uken og jeg likte begge, men dette her er definitivt mest meg. Det andre antrekket var fint, men litt vel plain. Liker å være litt ekstra i klesveien, jeg.

 

UKENS TANKE: Jeg har så lyst til å sette meg på skolebenken igjen! Jeg føler meg konstant rastløs da jeg føler at jeg ikke får fylt opp det intellektuelle behovet mitt. Kanskje ikke så rart da jeg faktisk ikke får fylt det opp. Men før jeg kan sette meg på skolebenken igjen må jeg rett og slett bli friskere. I mellomtiden kan jeg jo ta saken litt i egne hender og fortsette å lære meg selv spansk igjen for eksempel eller lese historiebøker, noe som interesserer meg veldig.

 

UKENS PERSONLIGE INNLEGG: Et innlegg hvor jeg forteller om svaret fra RASP og mine tanker rundt det. HER finner du innlegget om du har lyst til å lese en utdypende forklaring. Kort fortalt så fikk jeg et tilbud fra RASP, men det tilbudet jeg fikk føltes ikke helt riktig. Ikke noe å klandre dem for da jeg selv sa det hørtes ut som et godt tilbud da jeg var på vurderingssamtale. Uansett, jeg har fått ny vurderingssamtale og den er nå på onsdag.

 

UKENS NEDTUR: Kanskje en blanding av litt forskjellig.. ikke klarte jeg å møte opp på spiseenheten og ikke var jeg helt fornøyd med tilbudet jeg fikk om videre behandling. Maten har heller ikke gått så bra som jeg hadde ønsket, men det er dessverre ikke noe nytt i det siste.

 

UKENS INSPIRASJONSINNLEGG:
Hmm her slet jeg mellom å velge mellom oppskriften på en supergod vegansk suppe og innlegget om interiør, men jeg må nok gå for DETTE innlegget. Der viser jeg dere hvordan vårt soverom og walk in closet ser ut, så om du har lys til å se det klikker du bare på linken.

 

UKENS SERIE: Det går fortsatt i House altså. Nå er jeg på sesong to. Det eneste som er litt dumt er at Andreas har sett på det en stund og ble ferdig for litt siden. Vi burde jo ha sett det sammen siden begge liker det, men jeg var ikke ferdig med Dexter da han begynte å se. Typisk, eller hva? Haha.

 

UKENS FAVORITT-BILDE: Jeg postet jo et innlegg denne uken hvor dere fikk lese noen av diktene jeg har skrevet. Fikk du ikke med deg innlegget så finner du det ved å klikke HER. I det innlegget har jeg lagt diktene til bilder jeg har tatt, både for å få en mer personlig følelse, men også fordi jeg føler at det gjør det litt mer spennende å lese. 

 

UKENS QUOTE: “Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv” Henrik Wergeland.

 

UKENS VIKTIGE INNLEGG:
Å være fanget i depresjonens klør, innlegget kan leses ved å klikke HER. I innlegget forteller jeg dere litt om mine personlige erfaringer rundt depresjon, den mørkeste tiden og litt om hvordan jeg kom meg ut av det. Vil du vite mer så er det bare å lese innlegget.

 

 

Hvordan har din uke vært?

 

//Elise Amanda

 

DEN GRÅ HUSKATTEN LUCY

Dere fikk jo vite en del om Molly, vår Maine Coon for en liten stund siden. Nå derimot er det på tide å presentere dere for den andre katten vår, en grå huskatt som heter Lucy. Lucy fyller hele 12 år i november og jeg har hatt henne siden dagen hun ble født. Så hun begynner å bli noen år nå, men jeg håper virkelig at hun lever i mange år til. Lucy og jeg er veldig knyttet til hverandre og hun er ei skikkelig mammadalt.

Lucy reagerer på navnet sitt bare man sier det med helt vanlig stemme i en setning. Hun går også under mange navn, blant annet Lussa, Lussi, Pus, Grisen, Den grå grisen og Dronninga. Hun lyder bare de to første + navnet sitt da. Grunnen til at hun blir galt for grisen er fordi hun lager en del gryntelyder når hun sover og når hun koser seg. Dronninga er fordi hun er en skikkelig sassy katt.

Visste dere at Lucy kan veldig mange triks? Hun kan komme, gi nuss, sitte og gi pote på kommando, hvis hun vil da vel og merke. Det er en del til katt å være, det! I tillegg vet hun fint hva ordene ja, nei, sefå (se her skal du få noe godt å spise) og ut betyr blant annet. Sier man ordet ut og Lucy i samme setning når det regner kan du banne på at katta er under sofaen på null komma niks haha! Hun kan også en del andre ord, så det er ikke akkurat sjeldent at jeg snakker til henne som om hun skulle vært et menneske hvorpå hun responderer.

Lucy er en litt lat katt, men til tross for sin alder er hun fremdeles en skikkelig musefanger og fremdeles leken. Favorittingene hennes å gjøre er nok å få kos, sove, vaske seg, være med meg og spise. Hvis jeg gråter kommer Lucy løpende i full fart for å trøste, noe jeg synes er skikkelig søtt og godt. Høye lyder derimot og fremmede mennesker er hun livredd for. Hun er ganske så engstelig av seg, men i hverdagen merkes ikke dette heldigvis.

Så vet jeg at alle synes nok at sine katter er de peneste kattene i hele verden, men det må jo sies at Lucy er svært pen huskatt, eller hva? Men sin lange lysegrå pels og sine klare grønne øyne. Jeg synes iallfall at hun er veldig nydelig og vakker hehe. En liten fun fact om henne må jeg jo legge til! Da hun var liten nærmest breket hun når hun skulle mjaue. Nå høres hun mer ut som en katt, men det kommer noen breke-lyder i ny og ne fremdeles altså haha. Og som dere ser, Lucy er ikke særlig fotogen, hun ser jo sur ut på de få bildene hvor hun så inn i kameraet haha.

 

Hva synes du om Lucy?

 

 

//Elise Amanda

KAFFEDATE PÅ ESPRESSO HOUSE

God kveld, god kveld! I dag har jeg vært en tur med Nora på senteret hvor vi fikk gjort litt forskjellig. Jeg gikk faktisk hjemmefra til senteret og det tok mye kortere tid enn hva jeg trodde, jeg tror jeg brukte rundt 40 minutter bare. Underveis fant jeg ut at det var en dum ide å gå med en slik tynnstrikket genser med hals, det ble for varmt selv for meg…Vi fikk iallfall kikket litt rundt på senteret, tatt oss en kaffe på Espresso House hvor Nora var så snill at hun spanderte på meg og vi fikk også tatt noen bilder ute. Både disse foran denne murveggen, men også noen andre i nærheten som dere får se en annen dag.

Dere skulle forresten sett oss da vi tok noen av bildene. Nora sier til meg at det er brennesler der og peker. Jeg kikker der hun peker og sier ok. Noen få minutter senere klarte jeg å SETTE meg på huk oppi brenneslene og jeg hadde på meg skjørt. Hvordan i all verden er det mulig liksom!? Hvis noen lurer på om det gjorde vondt så er svaret ja. Er det noen som klarer slike ting så er det meg, for å si det sånn..

Det som er kjipt med denne tiden her er at nesten alle drar tilbake dit de studerer.. åhhh, det er så kjipt at så mange reiser vekk og jeg er “stuck” her. Heldigvis er de fleste flinke til å komme hjem i feriene, så jeg får sett dem da. Men dette her ble siste gang jeg ser Nora på en stund, så da var det fint å finne på noe med henne!

 

 

 

Vi bestilte forresten kaffe mocca, hva pleier du å bestille? Hva synes du om antrekket?

 

 

 

//Elise Amanda

UKEN SOM GIKK | 31 – OPPTUR, NEDTUR, PERSONLIG +++

UKENS OPPTUR: Uten tvil hytteturen jeg var på i helgen! Jeg koste meg så mye og lo vel så mye. Det var virkelig godt å komme seg opp dit en tur igjen. Det eneste omtrent som gikk dårlig var at Lucy (ene katten min) ikke ville komme med en gang jeg ropte dagen vi skulle dra, men hun kom heldigvis da vi skulle bære det siste bort til bilen. Kjenner jeg katten rett satt hun sikkert rett i nærheten og så på oss uten å ville gi fra seg en lyd haha. Lucy koser seg forøvrig veldig på hytta!

 

UKENS INSPIRASJONSINNLEGG: Innlegget om bullet journal for august. Innlegget finner du ved å klikke HER. I innlegget får dere se hvordan min bullet journal ser ut denne måneden og temaet jeg gikk for, som ble bursdag! Rett og slett fordi jeg denne måneden har bursdag haha. 

 

UKENS TANKE: Jeg skulle så inderlig ønske at jeg hadde større kapasitet til å stille opp for andre og at jeg ikke måtte sette meg selv så langt foran i køen for å bli bedre. Denne uken som gikk har jeg virkelig fått kjenne på det. For jeg bryr meg så mye, så det er direkte vondt å måtte holde så mye tilbake.

 

UKENS PERSONLIGE INNLEGG: Et innlegg som kan leses HER som handler om tvangen jeg har slitt med og tvangen jeg fremdeles sliter med. Dette er noe jeg ikke har fortalt dere om før, men hei, det skal vel ikke være skamfullt å slite med slik? Jeg er heldigvis MYE MYE bedre nå enn hva jeg var før!

 

UKENS NEDTUR: Jeg vet ikke helt hvor mye jeg skal skrive her.. det har vært noen nedturer forrige uke. Jeg fikk blant annet svar fra RASP på torsdag og jeg får plass, svaret var bare ikke helt som jeg hadde håpet på.. men mer om det siden!

 

UKENS FAVORITT-BILDE: Et bilde fra helgens hyttetur da Anniken og jeg kjørte på en liten bomtur på vei hjem fra butikken. På bomturen møtte vi på sauer og lam, hvor vi fikk hilse på den ene sauen og to lam som den hadde. Sauen var veldig kosen og den lot oss til og med få hilse på ungene sine! Resten av bildene fra hytteturen finner du ved å klikke HER.

 

UKENS SERIE: Dexter har dessverre blitt sett ferdig for tredje gang, så da måtte jeg finne noe nytt å se på. Kresen som jeg er på serier falt valget igjen på en serie jeg har sett før, denne gangen på House. Jeg digger den serien og siden det er flere år siden jeg sist så den så husker jeg ikke stort.

 

UKENS VIKTIGE INNLEGG: Et innlegg om at pårørende skal fungere som en støtte for pasienten, men at jeg ikke synes at behandlingsansvaret skal bli lagt over på de pårørende. Behandlingsansvaret burde ligge hos nettopp behandlere, mener jeg. Innlegget kan leses ved å klikke HER.

 

 

Hvordan var din forrige uke?

 

//Elise Amanda

Å KLE SEG NAKEN

Som jeg har fortalt tidligere har jeg alltid elsket å skrive. Noe jeg bestandig har vært spesielt glad i er å skrive dikt, men jeg har jo egentlig ikke latt dere få lese noen av dem før. Ikke fordi jeg er nevneverdig misfornøyd med dem og diktene er jo på en måte meg. Jeg skammer meg jo ikke. Likevel, dette er så personlig at jeg føler det blottlegger sjelen min. Ikke på en dårlig måte nødvendigvis, men det sier så mye om meg. Diktene sier så mye om meg, den virkelige, den innerste biten jeg egentlig ikke deler med folk. Samtidig skriver jeg ikke konkret, det er nakent, men det er likevel påkledd. Hvert eneste ord velges med omhu. Hver eneste linje må være kraftfull nok, skrevet med alle disse følelsene som raser gjennom samtidig som jeg tar med meg hjertet mitt.

Jeg håper dere vil ta dere tid til å lese. Dette er noe som betyr mye for meg. Det er meg. Virkelige meg.

 

 

 

 

 

 

Hva synes dere og er dette noe dere vil ha mere av..?

 

//Elise Amanda