LIVET GJENNOM TLF

God kveld! Hvordan har dagen deres vært? Dagen min har vært litt opp og ned i grunn, men jeg satser på en bedre dag i morgen. Jeg har startet på et nytt strikkeprosjekt i dag og må ha oppskriften på mobilen, noe jeg synes er tungvint. Printeren vår er trådløs og siden vi har nytt internett og ruteres står i nabohuset (vi bor i tomannsbolig) så får jeg ikke koblet den opp på det nye nettet og derfor ikke skrevet den ut. Irriterende, men jeg krysser fingrene for at vi får ordnet det i morgen. Så for jeg har overskudd til å ordne meg litt ordentlig igjen skal jeg få tatt noen bilder så dere får sett genseren jeg nettopp er ferdig med forresten!

Enn så lenge skal dere få se noen bilder fra mobilen min fra den siste tiden. Enjoy!


noen av de tingene jeg har strikket har blitt hengt opp på klesrommet // en fruktbolle med klementin, jordbær og eple jeg spiste for noen dager siden // speilbilde av meg tatt på soverommet vårt

 


fra en dag på dagenheten hvor jeg drakk te og strikket på en cardigan // meg som var klar for en tur ut hvor vi skulle grille ute // Molly som har lagt seg godt til rette i strikketøyet mitt..

 


fra en handletur før vi hadde handlet absolutt alt vi skulle // Anni og jeg var en tur på Lauvesetra i går // et bilde av grøten jeg spiste her om dagen med en kopp te og en frukt

 

Tar du også mange bilder med mobilen i hverdagen?

 

//Elise Amanda

TING DU KAN GJØRE I KARANTENE ELLER ALENE

Det er utrolig mange som sitter i karantene nå og for de som ikke sitter i karantene eller isolasjon er det uansett anbefalt å minimere sosial kontakt. Da er det lett å gå litt på veggen, iallfall om man er vandt med å ha en del ting å holde på med, være sosial og lignende. Denne tiden er utrolig vanskelig for mange, både med bekymringer for å bli syk eller smitte andre og fordi alle tiltakene rundt kan virke skremmende. For mange faller behandlingstilbud, skole og jobb bort noe som kan være til økt symptomtrykk om man er syk eller en sterkere følelse av ensomhet. Ta vare på hverandre og husk at denne tiden ikke varer evig.

Under her forteller jeg dere om noen punkter dere kan bruke tiden deres på, som kanskje er til hjelp.

-Lær deg noe nytt! Hva med å prøve ut strikking? Hvis du ikke har noen til å vise deg så finnes det utrolig mange gode videoer på YT eller man kan melde seg inn i for eksempel “strikkesia” på Facebook og spørre om hjelp der. Eller kanskje du vil teste ut yoga? Det finner man også massevis av på YT! Hva med å begynne å lære seg et nytt språk? Appen duolingo er fantastisk til det og jeg brukte den selv veldig mye før. Kanskje er det noe helt annet du vil lære deg?

-Organiser, rydd og sorter. Det forrige året gikk jeg gjennom boden vår og jeg kastet 3 fulle søppelsekker(!!) med forskjellige ting. Herlighet så godt det var å få det unna! Ellers så er det andre ting som fort hoper seg opp, spesielt i skuffer, skap og klesskap. Hva med å ta en skikkelig runde hvor du organiserer, finner frem ting du skal selge eller gi bort og ting du skal kaste? Eller en skikkelig vårrengjøring? Den følelsen etter noe slikt er gjennomført er skikkelig digg!

Ta vare på deg selv. Om det så er å gå deg en tur med din favorittpodcast på øret (min favoritt er truecrimepodden), stelle hår/hud/negler, sette deg til rette i sofaen inntullet i et pledd med en kopp te og en god bok, skrive ned dikt/tanker, ringe eller FaceTime med familie og venner, spille spill med familien din, lage en bullet journal, pusle puslespill eller noe helt annet så håper jeg du gjør det.

 

Har du noen tips?

 

 

//Elise Amanda

NEI, JEG LER IKKE LENGER

Jeg var en av de som synes at folk var overhysteriske når det kom til coronaviruset. Fremdeles synes jeg det er litt vel i overkant å hamstre inn mat som om matbutikkene skulle være stengt i flere måneder, for ikke å glemme dopapir. Den står jeg fortsatt for. Norske myndigheter anbefaler ikke å hamstre da det ikke er noen grunn til å gjøre det. I starten lo jeg også av hvor bekymret alle var, for herlighet influensa tar jo flere liv hvert år sies det jo også. Nå derimot begynner jeg virkelig å kjenne på det. Nei, jeg ler ikke lenger. For situasjonen har faktisk blitt ganske alvorlig.

For min egen del er jeg ikke spesielt bekymret for å bli syk, til tross for at jeg er i risikogruppen. Jeg er mye mer bekymret for de svakere i samfunnet som eldre og de med nedsatt lungekapasitet. Både for at de skal bli syke og for hvor fælt det må være å gå konstant rundt å være redd for å bli smittet. For ikke å glemme samfunnet i seg selv. Når så mange sitter i karantene er det en stor økonomisk belastning. Ansatte blir permittert og bedrifter går konkurs.

Når så mange sitter i karantene stenges også forskjellige hjelpetilbud ned, noe som er en stor psykisk belastning. Det påvirker oss faktisk alle sammen den situasjonen vi er i nå og selv merker jeg det i behandlingssituasjon. Nå er jeg så heldig at jeg fortsatt får gå på dagenheten, men det var egentlig ønsket at jeg skulle en tur innom psyk, noe som ikke ble noe av blant annet grunnet coronaviruset.

Jeg blir så frustrert når jeg ser og hører om folk som er i karantene og bryter forbudet. Bare fordi du personlig ikke føler deg syk så betyr det ikke at du ikke kan smitte andre. Jo flere som bryter karantene, jo lenger vil slike tiltak være nødvendige. Vær så snill, om du er satt i karantene så hold karantenen. Dette er tross alt ikke noe du blir pålagt fordi myndighetene vil være slemme mot deg eller fordi de synes at det er morsomt. Det er noe du blir pålagt fordi det er strengt nødvendig.

 

Hva er dine tanker rundt coronaviruset?

 

 

//Elise Amanda

UTSKRIVELSE FRA RASP!

Nå har jeg pakket ned hele rommet mitt, både klær og ting, ned i koffert og bag, for i dag skrives jeg ut fra RASP etter 6 uker og 5 dager på intensiven! På intensiven kan man være i max 6 uker og det har jeg jo vært nå, så da er det på tide å vende snuta hjemover. Heldigvis henter pappa meg, noe jeg setter utrolig stor pris på for ellers vet jeg rett og slett ikke hvordan jeg skulle ha kommet meg hjem. Jeg har jo en god del bagasje med meg.

Men før utskrivelse venter noen samtaler, lunsj og legeundersøkelse. Herlighet så fort disse ukene her har gått, samtidig som hver dag har gått sakte. Det er rart det der med tid.

 

Det blir utrolig fint å komme hjem, men det blir skikkelig tøft også. Hjemme venter noen knallharde uker på meg og jeg må virkelig gi alt for å komme meg gjennom dem. Allerede på mandag starter jeg opp på dagenheten og jeg kjenner at jeg gruer meg en god del. Der skal jeg gå i fem uker, for så å legges inn på RASP igjen for videre behandling og videre vektoppgang.

Jeg bare håper jeg klarer å holde vekten hjemme, for om jeg går ned mister jeg plassen min på RASP. Det er ganske brutalt å sette kniven mot strupen min slik, men samtidig så forstår jeg jo hvorfor de gjør det. Målet er jo å komme seg fremover, ikke å fortsette i denne runddansen. Kryss fingrene for meg da!

 

 

Vi ses om 5 uker og 3 dager, RASP!

 

 

//Elise Amanda

STRIKKEDATE MED ELISE PÅ OSLO RAW

Det var utrolig hyggelig i går med Elise, vi hadde nemlig avtalt en lunsj og strikkedate sammen på Oslo Raw. Litt kjedelig for Elise at hun glemte strikkepinnene, men sånt kan skje. Vi fikk iallfall skravlet en god del, spesielt mye om strikking. Det er så hyggelig å ha venninner som også er interessert i strikking og håndarbeid. Elise og jeg ble vel kjent over nett da jeg var 13 år gammel og møttes vel første gang når jeg var 14-15 år, så vi har kjent hverandre i ganske mange år nå.

Tiden gikk utrolig fort og måltidet gikk heldigvis veldig fint. Jeg merket en del på overspisingstrang etter maten, men jeg klarte å gå tilbake til avdelingen uten å tulle det til, så poeng til meg!

Jeg gikk for savoury waffle i dag og den var kjempegod som alt annet jeg har smakt der! Dette er i tillegg første gang jeg smaker noe annet enn søtt på en vaffel.

Gårsdagens antrekk ble slengbuksa mi, en bluse med en topp over og en veske jeg fikk til bursdagen min av Ingrid et år.

Elise overrasket meg også med en nynyydelig prosjektpose hun hadde sydd til meg og den er allerede blitt tatt i bruk.

Elise og meg + et nytt par med sokker jeg har begynt på:

 

 

//Elise Amanda

TUSEN TAKK, KJÆRE LESERE!

Kjære lesere, jeg fikk lyst til å dedisere et helt innlegg til nettopp dere. For det er jo dere som leser bloggen min som gjør det ekstra gøy å dele. Jeg setter så stor pris på kommentarene deres og tilbakemeldingene dere gir meg. Flere av dere føler jeg at jeg har begynt å kjenne ganske godt ettersom vi har hatt jevnlig dialog i kommentarfeltet. Det er så fint å vite hvem som er bak tallene jeg ser på skjermen min og at ikke det bare er dere som vet hvem jeg er. Jeg bryr meg jo om dere også.

Er det noe jeg synes er utrolig koselig er det når dere kommer bort til meg når dere ser meg, det er så gøy! Så om du leser bloggen min og se meg må du ikke være redd for å gå bort å si hei. Ikke minst er det fint å høre fra dere som føler at bloggen min kan hjelpe dere til å enten forstå spiseforstyrrelse bedre eller hjelpe dere til å ta opp kampen mot spiseforstyrrelsen. Opp gjennom årene har det kommet inn så mange gode tilbakemeldinger og vit at jeg er evig takknemlig for det. Det gir meg bare enda større drivkraft til å fortsette bloggingen.

Så kjære lesere, tusen takk for at nettopp dere leser bloggen min! Takk for varmende ord, for konstruktiv kritikk og for alt dere deler med meg. Vit at jeg ser dere og setter pris på dere.

 

 

Klem, Elise Amanda

OPERAEN + STARBUCKS + MONA MARLENE

Hva i all verden kaller man et innlegg for når kreativiteten svikter? Jo, alt hva innlegget handler om tydeligvis. Mona har nemlig bursdag i dag (hun og Nora som også har bursdag i dag skal bli gjort litt stas på i den kommende helgen) og siden hun befinner seg i Oslo for helgen fikk jeg tatt trikken ned til sentrum for å møte henne. Siden det er søndag er jo alt stengt, men vi gikk en tur bort på Operaen for å ta noen bilder og da fikk vi tatt en tur inn i Operaen i samme slengen.

Se på denne svanen da! Jeg er egentlig litt redd for dem, ettersom en svane freste på meg og løp etter meg da jeg var barn, men denne var snill.

Etter en tur i Operaen hvor jeg fikk kjøpt meg verdens kuleste refleks (viktig å bruke refleks i mørket med mindre man vil bli påkjørt) tok vi turen over til togstasjonen for å sette oss ned på en cafè med hver vår drikke før vi måtte videre hvert til vårt.

Det var utrolig koselig å se Mona igjen og jeg gleder meg til helgen!

 

 

//Elise Amanda

DEN NORSKE MGP-FINALEN

Flere som er gira eller? Jeg sitter heldigvis på eget bord under kveldsmaten, så jeg kan ta telefonen min med under måltid sammen med hodetelefoner og derfor få med meg alt. MGP starter nemlig litt før klokken 20 og vi har kveldsmat klokken 20. Resten av finalen blir sett i stua under hviletid og jeg gleder meg veldig! Litt glitter og glam må også til, men jeg sparer det til den internasjonale finalen. Enn så lenge ble det litt glam på bildene under her haha.

 

 

 

Skal du se på?

//Elise Amanda

GAVER FRA TANTE OG ONKEL

Da mamma og stefaren min besøkte meg her om dagen så hadde de med en gave fra tante og onkel til meg. Det var en utrolig koselig overraskelse! Jeg fikk en del ting til å pusle med, noe som er helt perfekt siden jeg sitter så mye i ro her. Da er det kjekt å ha noe å drive på med for å få tiden til å gå, men også for å avlede seg når ting er vanskelig.

Jeg har allerede fått testet ut fargeboken litt og det er faktisk veldig beroliggende å fargelegge. Det er egentlig ganske artig at det har blitt populært for voksne med fargebøker, jeg husker jo at jeg hadde så mye glede av det som barn.

Det jeg fikk var: Mappe til å ha ark i, fargeleggingsbok, fargeblyanter, viskelær, tusjer, et kort med gode ord og to garnnøster i en fin grønnfarge (garnnøstene ligger for tiden hjemme).

 

 

//Elise Amanda

JEG GÅR TIL PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPAUT -lør

De siste ukene har jeg gått en gang i uken til psykomotorisk fysioterapeut, noe jeg har hatt lyst til å begynne med i lang tid og endelig bød muligheten seg (eller rettere sagt: jeg fikk endelig ut fingeren og spurte om å få begynne). Dette er noe jeg har hatt overraskende stor nytte av, så jeg tenkte å fortelle litt om hva det er, hva jeg gjør i timene og hvordan nytte jeg har av det.

Jeg sliter blant annet med store muskelspenninger og som konsekvens av det store muskelknuter som gjør veldig vondt. Så vi jobber en del med hvordan bli bevisst på spenningene, hvordan unngå spenningene og litt løsing opp av muskelknutene. Spesielt i rygg og skuldre spenner jeg meg veldig og spesielt under måltider. Jeg har fått noen teknikker jeg kan bruke og flere av dem fungerer egentlig relativt godt.

En annen ting vi jobber litt med er å få et annet forhold til kroppen enn det vonde. Nå har jeg for eksempel dansingen som jeg har en god opplevelse av kropp under, men vi prøver å finne måter jeg kan få gode opplevelser av min egen kropp utenom også.

 

 

//Elise Amanda