MITT ANSVAR SOM BLOGGER

Som blogger har man en god del ansvar ovenfor leserne sine, man er jo tross alt en influencer (eller på godt norsk: en påvirker). Man kan umulig vite hvem alle som leser ens egen blogg er og man kan umulig vite hva som den enkelte blir påvirket negativt av. Derfor er det viktig å være forsiktig med hva man skriver, men også med hvordan man formulerer seg. Jeg føler et spesielt stort ansvar på dette fordi jeg vet at en stor del av mine lesere er en spesielt sårbar gruppe. Jeg vet at flere av mine lesere har en spiseforstyrrelse selv  og hvis man da som blogger ikke trår varsomt frem kan man ende med å påvirke noen på en svært dårlig måte.

Dette er noe jeg tenker mye over og alltid har i bakhodet når jeg poster innlegg som omhandler spiseforstyrrelser eller annen psykisk sykdom. Det som er vanskelig er at man blir påvirket av så mye forskjellig. Noe som påvirker deg negativt trenger nødvendigvis ikke å påvirke meg negativt og visa versa. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å skrive saklig og konstruktivt, for ikke å glemme at jeg prøver så godt jeg kan å holde meg unna ting jeg vet kan trigge og ting jeg tror kan trigge. Men akkurat som dere så er jeg også bare et menneske og feil kan forekomme. Heldigvis er jeg som sagt veldig bevisst på hva jeg skriver og hvordan jeg skriver, så jeg håper (og tror virkelig) at slike ting forekommer svært sjeldent.

Jeg vet at mange bloggere som ikke blogger om psykdom likevel kan påvirke leserne sine negativt. Men nå er det ikke dette jeg skal ta opp i denne omgang, det har jeg tenkt til å skrive om senere. Tall i mat og tall på kropp har null nix nada på en blogg å gjøre og det finner dere heller ikke på min blogg. Jeg kunne listet opp i evig og mente alle detaljer jeg sparer dere for og ikke minst alle tanker og handlinger jeg sparer dere for. Men jeg vill ikke en gang liste det opp, for jeg vet at å bare liste det opp kan påvirke noen negativt. Det er så mye jeg ikke forteller dere om, nettopp fordi at det hverken gjør dere eller meg noe godt. Når jeg skriver om spiseforstyrrelse er det for å være informativ, for at andre skal kjenne at de ikke er alene, for å la dere følge veien min til et bedre liv og forhåpentligvis for at dere selv kan få inspirasjon til å ta opp denne viktige kampen og ikke miste motet.

Jeg har et ansvar som blogger og det ansvaret velger jeg å ta. Jeg velger å tenke godt gjennom ting jeg skriver og jeg velger å være bevisst på hva jeg skriver. Jeg velger å fokusere på åpenhet, men på en måte som forhåpentligvis kan hjelpe andre (både de som selv er syke og pårørende) fremfor å dra andre ned med meg. Jeg er som sagt bare et menneske og hvis jeg skulle skrive noe som påvirker noen negativt så håper jeg dere sier ifra til meg. Det tåler jeg å høre.

 

Har dere noen tanker om dette? Ris/Ros?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

ANTREKK + ASK ME ANYTHING

God kveld, god kveld! Akkurat nå sitter jeg nydusjet i sofaen hjemme og har nettopp spist kveldsmat. Jeg tester faktisk ut det å rulle håret inn i beltet fra en morgenkåpe for å få krøller. Har dere sett det? Jeg har sett flere videoer av det og det blir sååå fint! Man skal sove med det, men akkurat det er jeg litt i tvil på om jeg klarer. Det er jo ganske masse greier og det virker ikke særlig behagelig å sove med det. Eventuelt får jeg ta det ut før jeg legger meg og satse på at jeg sover rolig nok til å ikke ødelegge det. Jeg gleder meg iallfall til å se resultatet!

I mangel på bilder (jeg har noen fler på lager, men de er planlagt å brukes til andre ting..) blir det disse bildene jeg ikke er særlig fornøyd med. Men altså, man ser faktisk ikke bra ut på alle bilder og sånn er det bare. Nei, jeg er faktisk ikke superkomfortabel med å poste dem, likevel synes jeg det er viktig å vise dere andre sider enn full sminke og bilder som er nøye utvalgt. Jeg vet ikke om dere tenker over det engang, men det hender titt og ofte at jeg poster bilder uten sminke. Det er jo slik jeg går mest:)

Siden det er hundre år siden forrige spørsmålsrunde (den jeg svarte på med video er jo spørsmål som er flere måneder gamle), tenkte jeg at det kan være greit med en ny en. Svarene kommer på lørdag, så hvis det er noe du lurer på er det bare å spørre i vei!

 

 

 

Noe du lurer på?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

EN BUKETT NYDELIGE SOMMERKJOLER

Reklame | NELLY

Nå nærmer sommeren seg med stormskritt og er det noe jeg virkelig er glad i så er det sommerkjoler! Jeg husker at i sommerferiene som barn var noe av det første jeg gjorde da jeg våknet å ta på meg en av favorittkjolene mine, for så å ofte krype ut av vinduet. Jeg hadde rom i kjelleren og rett på utsiden av vinduet var plenen og ikke minst: trampolina. Jeg husker sene sommerkvelder hvor jeg løp rundt på plenen i sommerkjole med Jossi, katten vår. For ikke å glemme strandturer! Åh, sommerkjoler er noe jeg forbinder med noe fint og koselig! Ikke bare ser de fine ut, men de er jo komfortable å ha på også.

Da jeg var på Rhodos ifjor høst hadde jeg også med meg noen kjoler (selvfølgelig), men denne på bildet under her lånte jeg av Mona. Den var så fin! Men sommerkjolegarderoben min trenger å bli litt oppgradert! For jeg har nesten bare penkjoler og noen selekjoler. Sommerkjoler er det dessverre magert med.

Dum som jeg er begynte jeg å kikke etter sommerkjoler på Nelly og vel.. jeg fant alt for mye fint. Jeg har ikke tenkt til å klikke alle hjem, så rik er jeg ikke og så lite respekt for miljøet har jeg heller ikke. Men jeg har et liiiite ønske om at jeg iallfall kan klikke meg tre stykker hjem hehe. Under her ser dere iallfall favorittene mine!

Blondekjole HER  //  rosa kjole HER  //  kjole med blomster HER


Kjole med blomster HER  //  Kjole med striper HER

 

Kjole med blomster HER  //  svart kjole HER  //  hvit kjole HER

 

Hvilke kjoler likte du best?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

DATOEN FOR INNLEGGELSE PÅ RASP + HVORDAN DET BLIR

På torsdag hadde jeg forvern med RASP over en videokonferanse sammen med behandleren min på spis. Det var litt problemer med lyden, men bortsett fra det gikk det greit. Det var heldigvis bare kjente tilstede utenom en, så det gjorde det mye lettere. For ikke å glemme at behandler var med, noe som var veldig greit da jeg ikke alltid klarer å få frem alt selv. Jeg får ei jeg hadde i teamet mitt sist som min hovedkontakt, noe jeg er veldig glad for. Det er så mye lettere når jeg skal forholde meg til en jeg kjenner godt fra før og som ikke minst kjenner meg godt. Ellers ble det en del oppdateringer på hvordan det har gått hjemme og vi snakket litt rundt innleggelsen som kommer.

En ting vi ble enige om er at jeg skal følge spis sin grunnmeny + tillegg (næringsdrikker) siden det er det jeg skal fortsette med når jeg kommer hjem fra RASP. Den er ikke så ulik RASP sin, men det er likevel noen forskjeller. Jeg skal jo gå på dagenheten her hjemme i 20 uker når jeg kommer hjem og derfor er det veldig fint at det er den kostplanen jeg skal forholde meg til, slik at jeg slipper å bytte hele tiden.

Det blir jo ganske annerledes denne gangen på grunn av koronasituasjonen. Noe jeg kommer til å merke godt da det blant annet er besøksforbud. Den er kjip, likevel så forstår jeg jo hvorfor. Det har også vært slik at man ikke får gå ut uten følge, men hvis jeg forstod det rett så blir det endret på etterhvert. Jeg håper også at det blir mulighet for å sitte ute og ta en kaffe med familie og venninner etterhvert. Angående EMT (egenmestringstrening, noe som kan være alt fra noen timer borte fra avdeling til en hel helg) så er det usikkert hvordan det blir. Men de håpet på at jeg kunne få lov til å dra hjem de siste helgene og det håper virkelig jeg også! Avdelingene for voksne har vært slått sammen den siste tiden, men det blir heldigvis tilbake til det vanlige den dagen jeg kommer. Det skjedde faktisk i julen også at de ble slått sammen og at den dagen jeg kom helt i starten av januar var det tilbake til normalt igjen haha.

Nå skulle jeg jo egentlig bare være hjemme i 5 uker da dette er sekvensielle innleggelser, men på grunn av korona ble det lenger. Faktisk så blir det dobbelt så lenge, altså 10 uker. Med andre ord: datoen for innleggelse nærmer seg med stormskritt. Jeg fikk litt bakoversveis da jeg på torsdag under forvernsmøtet fikk vite at jeg skal legges inn allerede 4. mai, for det er jo straks. I skrivende stund er det faktisk kun en uke til.. På den ene siden synes jeg det er bra at jeg får plass med en gang de åpner for inntak av pasienter igjen og at de åpnet for det relativt raskt, men på en annen side så skremmer det meg. Jeg vet jo hva jeg går til, på både godt og vondt. Den ambivalensen altså..

Så nå er det en uke på dagenheten igjen og så skal jeg dra. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal få tid til å pakke, for jeg pleier å bruke litt tid på slikt. Alle ukedagene går jo til dagenheten, så da er det kun helgen jeg har på meg. Heldigvis skal mamma kjøre meg til Oslo til mandagen, det setter jeg stor pris på!

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

VIDEO: JEG SVARER PÅ DERES SPØRSMÅL

Altså… 27. februar (!!) la jeg ut et innlegg hvor dere kunne stille meg spørsmål og jeg skulle etter deres ønske svare på video. Først tok det meg litt tid å få filmet den videoen, men på toppen av det så har jeg utsatt i svært mange uker nå å faktisk redigere videoen. Jeg har hatt null motivasjon og ville egentlig bare utsette enda lenger hehe. Men siden flere av dere virkelig ønsket at den videoen skulle komme ut og har spurt meg flere ganger om når den kommer (jeg trenger faktisk å bli mast på noen ganger) fikk jeg endelig satt meg ned for å redigere den. Så ENDELIG er den ferdig og klar til å postes. Beklager virkelig for at det har tatt så lang tid! Dronningen av prokrastinering? Ja, man kan vel si sånn noen ganger.

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

EN LITEN TUR TIL BLOMSTERHIMMELEN

Jeg har hatt lyst til å ta en tur til gartneriet rett ved her jeg bor en stund nå, for det begynte å bli en stund siden sist. Det er sååå mange fine blomster der og betjeningen er så hyggelige! Så i dag tok Mona og jeg turen opp med kameraet på slep og fikk knipset noen bilder også. Men herlighet dere, så mye fint de hadde der nå! Jeg tok også en del bilder av mobilen av blomster jeg har lyst til å plante ute i sommer. Egentlig ville jeg bare kjøpe med meg haugevis av blomster og sette i gang med hagearbeid hjemme så fort jeg kom hjem, men jeg tror ikke jeg skal la Andreas ta ansvar for alt av det når jeg etterhvert skal på RASP hehe. Så det får vente til jeg er hjemme igjen! Det var faktisk vanskelig å ikke kjøpe noe og Mona måtte hjelpe meg litt for at jeg ikke skulle dra med meg noe hjem haha.

Vanligvis ligger det en svart katt på disken der som jeg hadde gledet meg til å hilse på, men den var der ikke i dag. Da vi kom inn på gartneriet ble vi forresten møtt av en ansatt som smilte og sa “men se på dere da, så fine dere er!”. Det var noen andre kunder som snudde seg haha, men det var koselig! Så til tross for at det ikke ble noen blomster på meg i dag ble det en god del fine bilder, både med kameraet og mobilen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Er du glad i blomster og synes du også det er koselig å rusle rundt på et gartneri?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

MINE FAVORITTER PÅ NELLY TIL RUNDT 200KR

Reklame | NELLY

Har dere hatt en fin dag? Jeg har besøk av Mona og vi har vært en tur i Bøkeskogen i dag hvor vi har spist kuleis og tatt noen bilder. Kuleis er en veldig stor trigger for meg, så det var en stor seier at jeg klarte å spise den uten at det ledet til bulimien. Vi hadde også planer om å grille i dag, men siden det ikke var så varmt ble det grillmat laget på kjøkkenet. Godt var det iallfall! Nå sitter vi og ser på en psykologisk triller som heter “The stepfather”. Min favorittkategori når det kommer til filmer!

Jeg har kikket en del på Nelly i det siste og funnet noen ting som falt i smak til en billig penge. Nå har jeg vært flink til å ikke kjøpe så mye klær i det siste, men siden jeg skal opp enda mer i vekt så må store deler av garderoben fornyes. Da er det greit å ikke blakke seg helt. Heldigvis har Nelly masse fint på salg! Så jeg kommer nok til å klikke hjem noe av dette i en eller to større størrelser enn hva jeg bruker nå. Alle disse plaggene koster forresten ca 200kr eller mindre, nøyaktig pris ser dere jo inne på Nelly.

Militærskjørt HER  //  bluse HER  //  gul kjole HER

 

 

Bukse HER  //  langt skjørt HER  //  bukser HER

 

 

Olaskjørt HER  //  cardigan HER  // rutete skjørt HER

 

Noe du synes var fint?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

BULIMI: SKAMFULLE EPISODER del 2

Ofte er det mye skam forbundet rundt bulimi (det burde jo ikke være mer skamfult mer bulimi og overspising enn hva det er med anoreksi, men sånn blir det ofte dessverre) og det er nok veldig mange situasjoner man ikke tenker på som er ekstra skamfulle for den som er syk. Selv føler jeg en god del på skammen, men jeg tror at skammen ikke sitter i meg selv, men det er noe jeg føler på på grunn av hvordan samfunnet rundt meg er. Jeg har skrevet en del en tidligere som dere kan lese HER. Poenget med dette innlegget er at dere skal få informasjon, lære noe og kanskje se ting fra et annet perspektiv. Eventuelt så håper jeg at de av dere som kan kjenne dere igjen får vite at dere ikke er alene.

-Når folk som ikke kjenner meg og min situasjon sååå godt og skal begynne å fortelle meg at jeg spiser alt for lite eller at jeg må begynne å spise mer. Som regel så nikker og smiler, sier noe sånt som “joda, jobber med det” mens jeg tenker mitt. For det er dessverre sånn at så fort man nevner order spiseforstyrrelse tror veldig mange at det er synonymt med anoreksi. Noen ganger, hvis jeg føler meg litt tøff sier jeg det slik som det er, for det er faktisk viktig at folk får en annen oppfatning enn at spiseforstyrrelse kun er anoreksi. Likevel, jeg føler på skammen når folk ber meg spise mer, når saken er jo den at jeg tømmer alt vi har i skapene og overspiser så til de grader. Hovedproblemet mitt er jo det at jeg spiser for mye for så å kaste opp.

-Når jeg blir fersket, herlighet det er så fælt! Enten det er å møte kjentfolk på butikken hvor jeg har kurven full av overspisingsmat (jeg har til og møtt fastlegen min på butikken med det..) og det er så tydelig at flere skjønner tegninga når de kikker ned i kurven, for så å ta blikket opp mot meg igjen og gi meg det medlidende blikket. Herlighet som jeg vil synke ned i bakken da.. En annen ting jeg hater er hvis folk kommer på uventet besøk når jeg overspiser og hele kjøkkenet står på hodet og det ser ut som om jeg er syv måneder på vei. Helt ærlig, ringer noen på i en slik situasjon lukker jeg som regel ikke opp og later som om jeg ikke er hjemme.

-Eller hvis noen spør om vi skal finne på noe i løpet av den neste timen og jeg har begynt å overspise eller er midt i. Jeg er ikke noe komfortabel overhodet om å snakke om bulimien når jeg er midt i en situasjon og det er heller ikke akkurat noe jeg driver å snakker om med folk hele tiden. Hvis noen spør i en helt vanlig situasjon svarer jeg jo så klart, men det er sjeldent jeg drar opp det temaet selv i hverdagen. Det ble en liten digresjon, men poenget mitt er at hvis noen ringer og spør om å finne på noe mens jeg overspiser pleier jeg som regel å finne på en eller annen unnskyldning for å ikke kunne bli med. Det er ikke særlig gøy å si rett ut hvorfor og jeg tenker at en hvit løgn i en slik situasjon er helt innafor.

 

Ønsker dere en del tre?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

EN SMAK AV SOMMER I LARVIK

FOR ET FINT VÆR DET VAR I GÅR! Det var helt rart å gå ute i olajakke og til og med kunne ta den av seg fordi det ble varmt. Er det april eller starten av juni vi er i? Det er lett å bli litt forvirret. Gårsdagen ble iallfall utrolig fin og jeg er heldig som har slike gode personer i livet mitt! Nora og jeg tok jo en kopp kaffe ute sammen, hvor vi fikk skravlet litt (og jeg strikket) før vi tok noen bilder. Glassmesteren i Larvik holder åpent om dagen og siden det ikke var mange der og de har uteservering var det null problem å holde avstand.

Fine Nora! Det eneste som var upraktisk med å sitte med strikketøyet ute er at garnnøstet kan bli litt skittent om man mister det på bakken *kremt*. Heldigvis var det ikke ille og det var lett å børste det av igjen.

Etterhvert måtte Nora dra og så kom et vennepar hit de også. Det som skulle bli bare kaffe på meg ble visst noen drinker. Når drakk jeg egentlig drinker sist? Jeg husker ikke. Det vi drakk på Rhodos vil jeg ikke kalle for en drink engang. Så det er vel over ett år siden, da jeg var i Tyskland. Det smakte for å si det sånn! Jeg satt ikke å drakk alene altså, de vi var med hadde noe godt i glassene de også haha.

Men altså.. hvem er det som sitter ute på et utested, drikker drink og STRIKKER? Joda, der har dere meg.. Da det begynte å bli kaldt la jeg strikketøyet bort, men likevel.. Alt i alt ble det en veldig fin kveld og jeg trenger så inderlig slike dager innimellom. Dager hvor jeg får kjenne mer på livet og alt hva det har å by på fremfor bare en spiseforstyrrelse. Gleder meg til flere slike kvelder til sommeren!

 

Har dere gjort noe hyggelig i det siste?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

GÅRSDAGENS ANTREKK I SENTRUM

Gårsdagen altså.. det var egentlig en skikkelig drittdag og jeg var sååå nære å avlyse med Nora. Heldigvis tok jeg meg i det, sminket meg selvom jeg egentlig overhodet ikke ville og ordnet meg litt. Vi hadde nemlig en avtale om en kopp kaffe og ta noen bilder. Andreas og kompisen hans ville også bli med til sentrum, så da tuslet vi tre innover sammen. Egentlig skulle Andreas bestille en kaffe latte til meg, men han klarte å bestille cappucciono istedenfor. Jeg er jo på vei til å lære meg å like kaffe og liker nå kaffe latte, så jeg var svært skeptisk. Men med litt brunt sukker i var den veldig god! En rang videre opp på prosjekt lære-seg-å-like-kaffe hehe!

Etter kaffen forlot Nora og jeg guttene for å ta litt bilder og jeg bestemte meg for at det ene veggmaleriet i sentrum kunne bli en fin bakgrunn! Det ble mange fine bilder og jeg kommer nok til å vise dere noen av Nora senere. Resten av dagen og kvelden tenkte jeg å fortelle dere om og vise bilder av senere, med andre ord slår jeg til med to blogginnlegg på en dag. Det er ikke dårlig! Dagen ble forresten veldig fin og jeg er glad for at jeg ikke avlyste! Her får dere se antrekket mitt i går:

 

 

 

Hva synes du om antrekket?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER