God kveld! I dag har jeg vært en tur på dansestudioet da det var besøk av en dansebutikk der i dag. Jeg prøvde mine gamle tåspissko litt på mandag og de var rett og slett døde, så de gikk ikke an å bruke lenger. Derfor var det ganske kjekt at jeg fikk ordnet med nye i dag. Egentlig skulle de ikke ta med tåspissko i dag, men jeg fikk avtalt med de tidligere i uken heldigvis om at de kunne ta med noen få sko til meg som jeg ønsket å prøve. Jeg er iallfall veldig fornøyd og det blir spennende å få testet de ut i morgen! De forrige var jeg veldig fornøyd med på komfort, men jeg har alltid slitt med å komme helt over i skoen, noe som gjaldt de forrige også. De nye derimot kommer jeg såååå mye bedre over i! Det eneste som er synd er at foten min egentlig er litt for sterk for de (skoene er svakere for å komme bedre over), så de kommer ikke til å holde så lenge.
For noen dager siden fikk jeg endelig sådd noen chilifrø, så det blir spennende å se hvordan dette blir. Jeg har hørt at man kan bruke et druebeger som et lite minidrivhus, men jeg har faktisk ikke sjekket ut hva som er optimalt mtp temperatur og mengde sollys når dette skal såes. Så om det blir vellykket er det egentlig bare å vente å se for å finne ut! Jeg gjorde det iallfall så enkelt som å skylle et tomt druebeger, fylle i jord, putte i frø fra en chili vi har brukt og vannet godt. Nå står det lille “drivhuset” mitt i vinduet med mest sollys, så da er det bare å vente på at det forhåpentligvis spirer etterhvert.
God kveld, dere! I dag har jeg vært ganske effektiv og det føles godt! Jeg har ennå litt igjen å gjøre på lista mi og en ting må utsettes til en annen dag, men utenom det siste tror jeg at jeg kommer i mål. Timene har egentlig bare løpt fra meg i dag og noen ting tok litt lenger tid enn jeg trodde, først nå har jeg hatt tid til å sette meg nedpå litt. Hvis dere følger meg på Instagram så dere kanskje at jeg postet bilde på story av en hjemmelaget tomatsuppe? Oppskrift på den kommer i starten av neste uke, så det er bare å glede seg!
Jeg er forresten en person som har lært meg å sette pris på de små tingene rundt meg. Faktisk var det en øvingssak for meg, å legge merke til hva jeg er takknemlig for, hva som gir meg glede (om det så bare er 5 minutter med en god kopp te) eller hva jeg har lyst til. Dette er iallfall noe jeg er glad for at jeg har brukt en del tid på, selvom jeg i starten måtte tenke godt etter eller “presse” frem noe å se frem til, noe som gir meg litt hverdagsglede eller lignende. Nå kommer det mer eller mindre automatisk, men jeg synes det også kan være fint å skrive ned noe innimellom. Så det tenkte jeg å dele med dere i dag, hva jeg ser frem til eller gleder meg til:
Lansering av min neste strikkeoppskrift: det er ikke denne cardiganen her altså, denne er vel to år gammel og ikke min oppskrift. Men min neste strikkeoppskrift gleder jeg meg skikkelig til lansering, for jeg er så fornøyd med den! Det er en genser og den er såååå fin, om jeg får si det selv! Det gjenstår litt mer enn jeg trodde på oppskriftfronten (det er ikke bare bare å regne ut og lage oppskrift til mange forskjellige størrelser), men jeg skal komme i mål til jeg har deadline!
Varmere vær: dette er egentlig mest på grunn av at jeg er dritt lei av å sitte hjemme og fryse hehe. Så klart går det an å ha på mer varme, men med de strømprisene som har vært har vi ikke hatt mulighet til det. Det har vært noen dager med varmere vær i januar og det har vært så godt! Jeg er heldigvis flink til å kle meg og jeg har også et elektrisk varmelaken som har blitt brukt en del, men at været snur litt etterhvert hjelper MYE.
Begynne med tåspiss igjen: sist jeg danset med tåspiss var vel i 2017, så det begynner å bli ganske mange år siden (jeg hadde en lang pause fra ballett og siste året jeg danset før pausen hadde vi ikke tåspiss). Dette semesteret her skal vi begynne opp med det på dansinga og det gleder jeg meg til! Ikke spesielt behagelig, men jeg synes det likevel er veldig gøy! Jeg prøvde meg litt forsiktig med mine gamle etter forrige dansetime og oppdaget at de nærmest er helt døde, så jeg må få ordnet med nye sko. Heldigvis kommer det en dansebutikk til Larvik på søndag, så jeg håper det ordner seg da.
Gjøre det koselig på balkongen: vi har en bitte liten balkong som hører til leiligheten vår og jeg gleder meg til våren så jeg kan gjøre det litt koselig der! Den er så liten at det så vidt er plass til et lite cafesett, men jeg tenkte å kanskje få hengt noen blomster over rekkverket, så noen få grønnsaker som kan stå på balkongen og kjøpe inn et lite uteteppe og noen koselige puter. Det var iallfall veldig deilig å bruke balkongen en del i sommer, så jeg tror det skal bli enda bedre i år med en liten oppgradering! Planen er å holde meg under 500kr og det tror jeg at jeg skal klare fint!
Har du noe du gleder deg til?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Til deg i kommentarfeltene som latterliggjør at noen synes det var vondt og vanskelig å få en sms med beskjed om hvor tjukke man har blitt, at det er på tide å slanke seg etterfulgt av tilbud på fettforbrenningspiller: selv om du personlig bare synes det var morsomt eller du skriker ut om krenkekoret, så burde du vite at alle mennesker er forskjellige. Sms’en jeg sikter til ble sendt ut av en helsekostbutikk, hvor en stor andel av kundene allerede har en spiseforstyrrelse eller et sårbart forhold til kropp og mat. Det burde seriøse bedrifter som sikter inn mot helsekost være klar over og derfor er det ekstra kvalmt at en slik sms kommer fra nettopp noen som har en slik kundegruppe. Selvom du synes det var morsomt kan det få alvorlige konsekvenser for andre eller påvirke andre svært negativt. Hvordan tror du for eksempel datteren din føler seg om hun så hvordan du latterliggjorde at noen synes en slik sms var vanskelig å motta og hadde trengt forelderen sin å snakke med om det? For så å se hva mamma/pappa har skrevet på Facebook? Jeg tror de fleste hadde droppet den praten da.
Til deg i kommentarfeltene som ler av at noen kommer ut av skapet og lager vitser om det: hvordan hadde du synes det hadde vært å risikere å bli trakassert, utestengt og gjort narr av fra en venn, familie, kollega eller bekjent kun for den du var? Følt deg utrygg i omgivelser du egentlig skal føle deg trygg i? Eller i verste fall dømt til døden i enkelte land kun fordi du elsker et annet menneske? Hvordan tror du at du fremstår for de rundt deg? Ser du ikke selv hvordan nettopp du er med på å kanskje gjøre livet til noen du har nær vanskeligere enn det trenger å være? Jeg får vondt av den sønnen, datteren, faren eller sykepleieren som ikke tør å være seg selv, nettopp på grunn av mennesker som deg.
Til deg i kommentarfeltene som kaller kjendiser for puledukker, sexobjekter og lignende: dette er kommentarer foreldrene dine, barna dine og arbeidsgiveren din kan lese. Jeg personlig ville iallfall aldri hatt en lege, en behandler, en lærer eller sjef som så på kvinner på den måten. Du fremstår faktisk som kvalm av å komme med slike ord og gjør at flere mennesker kan synes det er ubehagelig å være rundt deg, velger å ikke ansette deg til drømmejobben din eller synes du er direkte ekkel. Tenk også om en voksen person på din alder hadde kalt din egen datter for det samme? Passe sjarmerende, eller hva?
Til deg i kommentarfeltene som synes det er morsomt at en kjent person brukte lang tid på å bli gravid: gjerne med noen kommentarer om at det bare er å kjøre på i senga eller at du gjerne melder deg frivillig for å “vise hvordan det gjøres”. Hva om sønnen din og samboeren har prøvd i årevis? Det er utrolig sårt og vondt for han, både fordi han så inderlig ønsker å bli far, men også fordi han ikke føler seg mann nok. Han sliter veldig og har ingen å snakke med om det. Han skulle så gjerne ha snakket med faren sin om det, men etter å ha sett hva slags holding sin egen far har til det ved å lese hva han har skrevet tør han ikke det heller. Så han går heller rundt og har det vondt alene.
Til deg i kommentarfeltene som ikke klarer å tenke lenger enn til nesetippen: vær så snill å tenk litt før du skriver, gjør narr av eller skriker “krenkekor” bare fordi det ikke er noe som påvirker deg direkte. Prøv å tenke at vi alle er mennesker, med forskjellig bagasje og forskjellige ting som påvirker oss. En konstruktiv kommentar er alltid tipp topp, men ønsker du å være en som eventuelt gjør narr av og latterliggjør mennesker du har kjær? Som tråkker ned andre mennesker? Du vet ikke hva alle de rundt deg bærer på, likevel velger du å gjøre børen de bærer på ryggen enda tyngre. Og hvorfor så tøff i kommentarfeltet vs virkeligheten? Ville du stått og ledd din egen datter, sønn, kone, ektemann, mor, far, venn eller kollega rett opp i ansiktet om de fortalte deg noe de synes var vanskelig? Mest sannsynlig ikke, så vær så snill å ikke gjøre det på internett istedenfor. Troll hører hjemme i eventyrbøker, ikke i kommentarfeltet på Facebook.
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
God lørdag! Har dere gjort noe hyggelig i dag? Jeg hadde iallfall en avtale om cafebesøk med Therese i dag, hvor valget falt på Hungry Heart. Ofte er det helt fullt der på lørdager, så jeg tror det var lurt at vi ikke var der før klokken to. Av drikke ble en kopp med te og jeg klarte ikke helt å bestemme meg for hvilken jeg ville ha. Men i køen møtte jeg blant annet på min tidligere spansklærer som anbefalte meg en med eplesmak, så jeg gikk for den! Den var utrolig god, så jeg kan rett og slett bare anbefale den videre.
Therese og jeg har forresten begynt å danse sammen igjen! Jeg synes det er så koselig at hun også meldte seg på jazz sammen med meg! Det er nok en god del her som ikke vet det, men Therese og jeg ble faktisk kjent på dansinga året etter at jeg begynte å danse (vi danset ikke sammen før det). Så har vi egentlig bare vært venner siden og hun har vært en av mine nærmeste de siste årene.
God kveld! Jeg titter litt sent innom her i dag, men nå er det straks natta. Jeg venter egentlig bare på at en klesvask skal bli ferdig så jeg får hengt den opp før jeg legger meg. Jeg hater å måtte vente på sånt, men sånn går det når man glemmer å sette på vaska før kvelden. Dagene går egentlig i faste rutiner nå og det synes jeg er godt og trygt, samtidig som jeg får utfordret meg mye på personlig om dagen også. Jeg trives egentlig best med hverdager og rutiner, flere som er like som meg der?
Nå har jeg skrevet og slettet mye tekst flere ganger, det er skikkelig frustrerende (vi snakker en time med forsøk på å skrive tekst til dette blogginnlegget), så jeg tror jeg bare lar det ligge med det. Antrekket her er halvannet uke gammelt eller noe sånt, men i kjent stil at jeg ikke fått postet før nå. Jeg skal prøve å få postet antrekk litt mer her og nå, men ikke forvent for mye av meg på den fronten altså. Nå begynner klesvasken å nærme seg ferdig, så da sier jeg god natt. Jeg håper dere får sove godt i natt og at dere får en fin dag i morgen<3
Mandag, ny uke og endelig begynner dansinga opp igjen etter ferien også! Her om dagen fikk jeg melding av ei venninne at hun også skal begynne å danse ballett på samme dansestudio som meg og det synes jeg er så koselig! Vi begynner ikke på samme parti nå, men skal møtes i dag før hun starter. Vi danser etter hverandre, så vi får jo sett hverandre selvom og så blir det nok dansing sammen etterhvert. Men nå skulle jo ikke dette innlegget handle om dansing haha.
Jeg tenkte å tipse litt om aktiviteter man kan finne på når det for eksempel regner, som man kan finne på alene (eller med andre om man vil) og som man kan finne på om man sitter stille. Jeg er sånn at jeg i grunn har litt vel mange interesser og trives egentlig svært godt i eget selskap, så jeg kjeder meg egentlig svært sjeldent. Som vanlig ble linselusa med på noen av bildene som dere ser. Det virker jo nesten som at jeg plasserer hun steder når jeg skal ta bilder, men det gjør jeg altså ikke. Hun er av en eller annen grunn bare veldig glad i å gå foran kameraet og jeg må nesten alltid flytte hun etterhvert da hun går i veien. Uansett, her er iallfall noen av de aktivitetene jeg driver med som kan gjøres stillesittende:
God kveld! Nå går Nytt på nytt på skjermen med strikketøyet i hendene. Akkurat nå strikker jeg på en cardigan av restegarn og jeg var redd for at det ikke skulle bli nok garn, men jeg tror jeg faktisk sitter igjen med litt, så jeg får se hva jeg gjør med det som blir igjen. Jeg har en liten tanke i hodet, usikkerheten er bare ha jeg skal gjøre med fargekombinasjoner da jeg ikke har nok av hver enkelt farge. Babylua jeg var i gang med måtte jeg i tillegg sette litt på vent da det var et nøste jeg gikk tom for som jeg ikke hadde for hånden. Ellers har jeg en strikkeoppskrift å ferdigstille og en bestilling å strikke før jeg starter på et nytt prosjekt. Så det er mye som skjer på strikkefronten for tiden!
Denne hårfrisyren har forresten blitt min to go frisyre de siste årene. Veldig enkel og ser egentlig helt grei ut. Her var panneluggen festet bak med lusespenner da jeg faktisk ikke orket å fikse den. Egentlig litt latskap av meg da det seriøst tar fem minutter å vaske luggen i vasken og føne den. Fordelen med lugg er at det tar så kort tid å vaske og gjør at egentlig hele håret ser nyvasket ut. Men nå skal jeg se videre, så jeg håper dere får en fin kveld!
Hva synes dere om antrekket?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
God ettermiddag! Når man strikker blir det fort litt restegarn og gjerne en ufo eller to på lager. Ufo står forresten for unfinished project i strikkeverden, altså ikke uidentifiserbart flygende objekt. Selv har jeg noen få ufoer: en kurv og to gensere. Den ene genseren synes jeg rett og slett er fæl å strikke og den andre mangler jeg garn til. Lua dere ser under her var en ufo, men den ble strikket ferdig for noen dager siden. Jeg har faktisk strikket to sånne luer før og jeg synes det er de søteste barneluene, i tillegg til at de er veldig praktiske!
Ellers prøver jeg å bli kvitt litt restegarn. Det kan være litt utfordrende da det ofte ikke er nok til for eksempel med sokker, men det finnes andre små ting man kan strikke, blant annet pannebånd, babyluer og til de aller minste nøstene: scrunchies. Har man en haug av små mohairnøster i forskjellige farger, men ca samme tykkelse er de veldig fine å bruke til et strikkeprosjekt med hvitt garn for eksempel. Har man små bommullsnøster kan man for eksempel strikke eller hekle kluter eller sminkiepads. Søker man opp #restegarnstrikk på Instagram kommer det opp mange gode forslag. Nå er jeg i gang med et nytt restegarnsprosjekt mens jeg venter på garn til et nytt prosjekt, hva det blir skal jeg vise dere når det er ferdig:)
Og så ser jeg det igjen. Instagramstories fylt med “hvil i fred”. Jeg holder pusten. Hvem er det denne gangen? Det er bare noen dager siden sist jeg så det samme.
Raskt finner jeg ut hvem det er. Som vanlig får man vite det lenge før det blir offisielt gått ut med. Det er sånn i dette samfunnet, man blir så knyttet, man blir så nære, man bryr seg så inderlig om hverandre. Denne gangen er det to navn. Jeg kjente de ikke, men visste hvem de var. Åtte dager tidligere var det en jeg kjente. Tankene mine går til familie, venner og alle andre rundt som var glad i dem. Det er forferdelig vondt å miste noen man er glad i og som man bryr seg om, spesielt når det gjelder unge mennesker. Noen kjenner man i virkeligheten, noen har man kjent over nett i årevis, men smerten er der uansett. Det er tap av mennesker man var en del av det daglige livet til, som man brydde seg om og som man var glade i.
At det blir opprettet krisehjelp i nærsamfunnet til de som blir borte synes jeg er flott og nødvendig. For det er ikke lett å få en slik beskjed, det er et sjokk og det er en stor sorg. Samtidig sitter det så mange mennesker rundt om i Norge som også har det så vondt på grunn av tapet, som hadde trengt noen å snakke med om det, som var glad i, brydde seg om og kjente den eller de som ikke lenger er. Hvor er hjelpen til alle de som står igjen? Alle de som ikke bor i nærheten? De trenger også noen.
Forrige spleis på krans til begravelse rakk akkurat å bli avsluttet før det var nye dødsfall. Det har blitt en fast ting å gjøre det der, at vi går sammen og spleiser på en krans og blomster til begravelse. Det hjelper oss litt med å stå sammen i sorgen, minner hverandre på at vi virkelig ikke har noen flere å miste. Likevel skjer det igjen. Og igjen. For det er dessverre alt for mange unge som dør av suicidalitet, rus, spiseforstyrrelse og andre psykiske sykdommer, som ikke får den hjelpen de hadde trengt.
Men jeg vil jo egentlig ikke opprette flere spleiser til begravelser eller være med på flere spleiser. Jeg vil jo at hjelpen skal være der, jeg vil jo ikke miste flere eller at andre skal miste flere. Jeg vil heller være med på å spleise på blomster til de som får den hjelpen de trenger, fremfor kranser til begravelser. Jeg håper også at alle rundt som blir berørt kan få noen å snakke med, ikke bare de som bor på akkurat samme sted. I mellomtiden står vi sammen, tenner lys og håper med alle hjertene våre at ikke flere skal bli sviktet, at alle skal få den hjelpen de trenger og fortjener å få.
Vi har ingen flere å miste, likevel skjer det igjen og igjen.
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Hvem sa at man ikke kan matche dressbukse og college genser? Genseren er forresten ikke min, den var en del av julegaven Andreas fikk av meg, men den er så utrolig myk og god, så jeg lånte den i dag jeg hehe. Jeg har fremdeles panneluggen altså, den kan jo ikke gro ut igjen så raskt, men jeg orket rett og slett ikke å vaske og føne den i dag, så da satte jeg den bort. Jeg synes forresten det er fint hvis folk lærer seg å plukke opp etter hundene sine :))) Hundebæsjen så jeg ikke før etterpå, så det ble jo veldig lekkert på bildene, men jeg er glad jeg ikke tråkket i den. Har du skaffet deg hund får du enten plukke opp etter den eller la være å skaffe deg en i utgangspunktet. Fun fact: om hunden graver over med snø hjelper faktisk ikke det, for snøen smelter den.
Sånn ellers i dag har jeg tatt en del andre bilder, gjort litt husarbeid og pakket litt. Jeg krysser fingrene for at det blir en rolig kveld for meg i dag og så skal jeg se Pørni med Andreas når han er hjemme fra jobb. Vi har faktisk ikke sett den serien før nå, noe som egentlig er ganske greit for da har vi noe å se sammen. Den kan anbefales, veldig lett å følge med på og det skjer mye rart. Håper dere får en fin kveld!<3
