ET ROTETE INNLEGG MIDT I FØLELSESKAOSET

Det har vært mye surr de siste dagene, for jeg skulle jo egentlig skrives ut av RASP og så legges rett inn i Tønsberg. Men så fikk vi plutselig beskjed om at jeg skulle legges inn i Sandefjord istedenfor. Siden jeg kun hadde mulighet til å bli hentet på kvelden fikk jeg som sagt en natt hjemme før jeg ble kjørt hit jeg er nå. Så i skrivende stund er jeg innlagt på dps sin døgenhet i Sandefjord. Rommet her er egentlig veldig fint, det er grei størrelse på det, et stort fin vindu og eget bad på rommet. Uteområdene her er også veldig fine med stor grønn plen, trær og en skog som ligger rett ved.

Men det har vært mye tårer og frustrasjon i dag. Her på dps har de ikke særlig kompetanse på spiseforstyrrelser, noe som merkes svært godt og noe de selv har innrømmet. Jeg har grått og grått i nesten hele dag. Jeg skal være helt ærlig med dere nå og si at akkurat nå gjør jeg noe jeg aldri pleier å gjøre: jeg skriver et blogginnlegg midt i et følelseskaos. Noe jeg svært sjeldent gjør, av god grunn. Men akkurat nå ønsker jeg å la dere ta del i tankene og følelsene mine.

Det har seg nemlig sånn at grunnen til at jeg ble sendt hit rett og slett er for oppbevaring. Tønsberg er full akkurat nå og jeg er ikke frisk nok til å få lov til å være hjemme. Dette er altså ikke en god løsning, det er en nødløsning. Noe jeg føler alle rundt meg heldigvis ser og er enige i. Vi skal gjøre alt vi kan for at jeg skal få plass i Tønsberg så fort som mulig, enn så lenge må jeg bare prøve å holde ut her jeg er nå.

 

Jeg har nettopp hatt besøk av en voksen som står meg nær, noe som var utrolig godt. Hun fikk roet meg litt ned og fikk meg til å føle meg trygg nok til å klare å forklare de ansatte litt mer om hvordan jeg har det, hva jeg føler og hva jeg tenker rundt hele denne situasjonen. I morgen skal jeg ha et møte her og jeg håper at det da blir tatt tak i ting og det fort.

Her jeg er nå har jeg det ikke noe bra, så jeg er ganske fortvilet. Jeg håper så inderlig at denne situasjonen her løser seg så fort som mulig. Enn så lenge får jeg prøve å puste og holde følelsene og tankene litt i sjakk. Å skulle være her i tre uker som planen egentlig er skjer ikke, det nekter jeg. Så jeg får prøve å holde ut til vi finner et bedre alternativ.

 

 

 

//Elise Amanda

OUTFIT + ASK ME ANYTHING + UPDATE

Hei hei dere! Denne bloggposten blir en blanding av litt forskjellige ting. Det ene dere får se er dagens antrekk, men dette innlegget blir også en mulighet for dere til å stille meg spørsmål som jeg skal svare på og som kommer ut i et eget innlegg på lørdag. Akkurat slik det pleier å være på bloggen min hver torsdag.

Jeg tenkte også å gi dere en rask update på hvordan det går og litt slikt. Som dere vet så ble jeg skrevet ut av RASP i går og det var utrolig deilig med en natt hjemme sammen med Andreas! Spesielt fint var det at det gikk veldig bra og at det ikke ble noe tull med maten. Jeg fikk også pakket om koffertene da jeg ikke trengte å ha med meg så mye som jeg hadde med meg på RASP. I dag tidlig hentet mamma meg og kjørte meg til stedet hvor jeg er innlagt nå. Litt mer om det tenkte jeg å fortelle dere i kveld.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva synes du om antrekket? Lurer du på noe til ukens spørsmål på bloggen?

 

 

//Elise Amanda

BILDENE SOM IKKE KOM PÅ BLOGGEN!!

Herlighet, jeg trodde ikke at jeg skulle dele et slikt innlegg med dere, men jeg synes det er såååå artig med slike innlegg hos andre bloggere! Derfor har jeg tatt motet til meg, eller mot og mot, jeg har jo en god dose selvironi. Nå tenkte jeg iallfall å dele noen bilder med dere som ikke kom på bloggen. Hvorfor sier i grunn seg selv når dere får se bildene haha. En god blanding av ufrivillige grimaser, meg som bare er meg selv og bilder hvor selve bildene ble fail. Jeg håper innlegget faller i smak!

Jeg husker ikke en gang om dette er reaksjonen min fordi noen glodde eller fordi håret mitt hang seg fast. Lite pent ble det uansett.

En kombinasjon av fantastisk fokus og jeg som reiser meg opp før alle bildene har blitt tatt.

Gjør sånn, det ser sikkert veldig normalt ut. Eller ikke..

Min reaksjon når jeg tror jeg ser en veps, men så var det bare en bie.


Hei hvor det går, slenger opp beinet litt her jeg! + et bilde tatt i prøverommet på h&m.

 

Ønsker dere flere slike innlegg?

 

 

//Elise Amanda

SISTE DAGEN PÅ RASP + PAKKING

Wow, når jeg ser tilbake har disse 8 ukene og noen få dager gått utrolig fort! Tenk at nå står begge koffertene mine ferdig pakket og det siste som gjenstår skal snart bli pakket ned. Dagene her har gått sakte, likevel så fort. Det er helt utrolig hvor langt jeg har kommet på bare disse ukene. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi sett for meg at man kunne gjøre så mange (og store) fremskritt på så kort tid.

La oss spole tilbake noen uker, jeg ankom RASP mandag 25. mars presis klokken 10.00. Da jeg tuslet inn på avdelingen med kofferten og familie på slep var jeg skremt, samtidig som jeg var lettet. Et helt nytt sted, nye mennesker og ny rutine å skulle forholde seg til, oppi alt dette skulle jeg kjempe en av mine hardeste kamper. Det var vært panikkangst, det har vært tårer og frustrasjon, det har vært vondere enn vondest og jeg har hatt lyst til å gi opp flere ganger. Men det har også vært latter og smil, men viktigst av alt har det vært en stor fremgang.

Når jeg har gjort noe feil har jeg ikke fått kjeft, men heller beskjed om at “da prøver vi bare på nytt”. Når jeg selv ikke har klart å stå i det har de ikke bare latt meg gå, de har heller stått i det med meg. Uansett hva slags reaksjoner jeg har fått og hvor vondt og vanskelig det har vært har de ikke gitt meg opp. Det er en helt ny opplevelse for meg. At jeg i tillegg har blitt sett som et menneske og at de ser hvem Elise Amanda er bak spiseforstyrrelsen er noe jeg har satt så stor pris på. For ikke å nevne alle vonde og gode samtaler, oppmuntrende ord, klemmer og god veiledning.

Spol frem igjen, til dagen i dag. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd jeg skulle være her jeg er nå. Overspisingstrangen er ikke konstant til stede lenger, jeg har lært meg å ta i bruk mestringsstrategier som ikke er selvdestruktive, jeg har gjort så mange ting jeg bare for noen uker siden tenkte var umulig å gjennomføre. Jeg er RASP 3 evig takknemlig for all denne gode hjelpen de har gitt meg. Jeg har aldri vært borti et sted som er så kompetent (og medmenneskelige i tillegg) noen gang i min behandlingskarriere.

Jeg er fremdeles svært syk og jeg har fremdeles det som defineres som en alvorlig spiseforstyrrelse, men den største forskjellen er at jeg nå har så himla mye større kontroll over meg selv. Større kontroll over handlinger, men også hvordan jeg kan håndtere følelser. Veien er ennå lang å gå, men shit så langt jeg allerede har kommet!

Så nå pakker jeg ned de siste tingene mine. Blomstene står klare til å bli med de også. Men best av alt: jeg pakker med meg en haug av gode erfaringer og et litt friskere tankesett. Jeg har klart å stå i så mye vondt og vanskelig, da skal jeg søren meg klare å stå i det videre også! For jeg har erfart at det går. Det er ikke lett, men jeg er faktisk i stand til å få det til. Sayonara, RASP 3 og takk for alt dere har gitt meg som jeg kan ta med meg videre!

 

 

 

//Elise Amanda

FUN FACTS OM MEG

Dette blir bare vanskeligere og vanskeligere å komme på, for hva er det jeg ikke har fortalt dere nå? Jeg skal iallfall prøve å komme opp med noe nytt, så beklager jeg hvis jeg gjentar meg. Disse innleggene er jo litt artig å skrive og jeg vet at dere liker å lese dem, så derfor kjører jeg på med en ny runde av fun facts om meg! Kanskje du visste noe fra før?

-Da jeg var liten tok jeg saksa i egne hender og klippet meg selv helt kort.. det ble ikke fint for å si det sånn
-Før skrev jeg dagbøker og jeg kunne skrive ut over en hel bok i måneden
-Jeg var veldig fan av Kaptein Sabeltann da jeg var liten, men da vi var i Dyreparken for å se show sovnet jeg

-Jeg foretrekker hvit sjokolade fremfor melkesjokolade og mørk sjokolade
-Helt siden jeg gikk i 10. klasse har jeg vært pescetarianer og så senere vegetarianer
-Jeg har kuldeallergi og kan få anafylaktisk sjokk på grunn av det

-Jeg drikker ikke te med sukker, suketter eller honning i, jeg foretrekker rett og slett ingen søtning i
-Hårlengden jeg har nå er den lengste jeg noen sinne har hatt
-De to øverste hullene i ørene mine tok jeg selv ved å stikke en øredobbe gjennom øret… det var vondt

-Kameraet mitt kjøpte jeg for konfirmasjonspengene mine og jeg er så glad for at jeg brukte penger på det
-Jeg synes det er beroligende å male og da mener jeg typ å male vegger og lister
-Helt siden jeg var liten har jeg vært fan av mørke og skumle filmer, jeg vet ikke en gang hvor ung jeg var første gang jeg så en skrekkfilm hehe

-Håret mitt har vært blondt, blondt og rosa, rosa, lilla, rødt, mørkebrunt og svart før.
-På skoleballet i 10. klasse ble jeg kåret til årets fotograf
-I russegruppa mi skulle vi egentlig kalle oss for Brattitude (kombinasjon av Bratz og attitude), men det var tatt av noen andre så vi gikk for rhythm & booze

 

Noe du visste fra før?

 

 

//Elise Amanda

Å IKKE EN GANG FÅ FRI FRA SPISEFORSTYRRELSEN I SØVNE

Det jeg skal fortelle dere om nå kan det godt hende at dere ikke visste om fra før. For mens jeg er våken tenker jeg nærmest konstant på mat/kropp/vekt, noe som ikke akkurat er uvanlig når man har en spiseforstyrrelse. Men jeg regner med at de fleste tror man får fri når man sover i det minste? Vel, jeg og mange andre gjør ikke det engang. Det er så slitsomt å aldri få fri, ikke en gang når man sover. Det tærer på alle kreftene og man blir så sliten psykisk at man også blir sliten fysisk. Det er jo ikke så rart når det aldri er fred å få.

Men hva skjer i søvne da? Jo, da drømmer jeg ofte at jeg overspiser for så å sovne eller at jeg overspiser for så å ikke finne noe toalett til å kaste opp i. Finner jeg et toalett er det alltid noe så galt med det at jeg ikke vil bruke det, som at det er fult av avføring eller står midt på en scene med masse folk i publikum. Ofte drømmer jeg også at et stort ondt monster tar meg og skriker alle mulige stygge ting om meg til meg. Eller jeg kan drømme at kroppen bare vokser og vokser helt til jeg er så stor at jeg sprekker og dermed dør. Jeg våkner i panikk og sover veldig utrolig. Å få en god natt søvn er det lenge siden jeg har fått.

Jeg skulle så inderlig ønske at jeg i det minste fikk fred mens jeg sover, men det gjør jeg altså ikke. Jeg er sliten og jeg er så dritt lei av å ha det slik. Alt jeg vil er å bli frisk og jeg jobber så hardt jeg kan for å bli det. Men veien er dessverre lang og kronglete, men en dag skal jeg komme dit!


(disse levitasjonsbildene ble ræv, men det får gå for nå)

 

Visste du dette?

 

 

//Elise Amanda

TIPS TIL EN REGNVÆRSDAG

Nå vet jeg ikke hvordan det har vært i resten av landet de siste dagene, men i Oslo har det vært en god del regn i det siste. Det er fort å tenke at det ikke er noe å finne på så fort det regner, men det er så feil som man kan ta. For til tross for regnet (som forøvrig er veldig godt for trærne og plantene våre) er det så mye man kan finne på. Nå tenkte jeg å dele noen av mine tips med dere, så kanskje dere får noen idèer til hva dere selv kan finne på når det et slike dager.

-Dra på biblioteket, lån med deg en bunke bøker og les mens du hører regnet sile ned
-Finn en fin strikkeoppskrift og begynn å strikke et plagg, et par sokker kanskje?
-Inviter noen venner over, popp popcorn og sett dere sammen for å se en film
-Lag din egen bulletjournal, søk gjerne rundt på internett etter tips

-Ta et kveldsbad i et vann, du blir jo våt uansett
-Besøk familiemedlemmer du kanskje ikke ser så ofte
-Finn frem brettspill og ta en skikkelig spillkveld! Eventuelt er kortspill også veldig gøy!
-Bak noen søte cupcakes eller kanskje noen boller?

-Ta på deg regntøy og gå deg en tur, er du heldig får du gå nesten alene ute
-Bruk noen timer på å rydde i klesskapet ditt, kanskje du har noen klær du kan selge og noen du kan gi bort?
-Sett deg ned og la kreativiteten få utløp. Lag et kort, mal en vase eller sy om et plagg til noe helt nytt.
-Lag din egen spa-kveld med ansiktsmaske, fotbad og et avslappende bad om du har badekar

 

Har du noen tips?

 

 

//Elise Amanda

MORGENYOGA & EN SUNNERE KROPP

Jeg merker det så godt på kroppen min at jeg er på en mye sunnere vekt. Ja, det er skummelt, men det følger også med en haug av svært gode fordeler! Å gå 100 meter føles ikke lenger som om jeg har løpt et maraton, konsentrasjonen min er veldig forbedret, jeg er sterkere og jeg orker generelt veldig veldig mye mer nå enn hva jeg gjorde før. Jeg har jo bestandig vært glad i å bruke kroppen, så det er gledelig at jeg faktisk har overskudd til å kunne gjøre litt! Nå får jeg ikke lov til å trene, men jeg får lov til å drive med litt rolig yoga på rommet!

Den yoga-formen jeg har vært mest borti er yin-yoga. Det er en veldig rolig form for yoga og man sitter hovedsakelig på matten i forskjellige stillinger. Her er det fokus på strekk og pust, noe som gjør godt for både kropp og sjel. Det høres kanskje merkelig ut, men ved å få kontroll over pusten sin kan man faktisk klare å mestre ting bedre.

Hvis du bor i Larvik anbefaler jeg å gå på yoga på Studio Nille! Der tilbyr de flere former for yoga og yogalæreren Ann-Hege er fantastisk! Hun er utrolig flink til å undervise i tillegg til at hun er et varmt og godt menneske. Flying-yoga er det også tilbud om der, noe som er veldig gøy! Ellers har de også yang-yoga og stol-yoga. Om det er noen flere tilbud husker jeg dessverre ikke i farten. Et lite tips fra meg til dere!

Men enn så lenge blir det yoga for meg selv. Jeg prøver å legge inn en halvtime annenhver dag og noen ganger blir det også flere dager på rad. Enten hører jeg på musikk eller ser på serier mens jeg holder på, eller så finner jeg en yoga-video på YT som jeg kan følge. Jeg liker førstnevnte best, men det er greit med litt variasjon!

 

Liker du å drive med yoga?

 

 

//Elise Amanda

UKEN SOM GIKK | 20 – OPPTUR, NEDTUR, PERSONLIG +++

UKENS OPPTUR:
Denne uken har det også vært flere oppturer! Jeg hadde en bulimifri feiring på lørdag, noe som var utrolig deilig! I tillegg hadde jeg besøk av Andreas og tante denne uken og så var det veldig koselig å være i botanisk hage med ei venninne på onsdag!

 

UKENS ANTREKK:
Uten tvil: bunaden min! Du kan se flere bilder av den ved å klikke HER. Bunaden min er det vakreste plagget jeg eier, så det var ikke akkurat vanskelig å velge et favorittantrekk denne uken!

 

UKENS TANKE:
Det er så rart, men så fint og godt at trangen til å overspise ikke er tilstede konstant lenger. Jeg føler meg så fri. Tenk, denne konstante trangen har jeg gått med i åresvis og nå er den ikke der hele tiden lenger, bare innimellom. Jeg klarer nesten ikke tro på det selv engang. Klyp meg i armen!

 

UKENS PERSONLIGE INNLEGG:
Hvordan jeg har opplevd tidligere nasjonaldager som spiseforstyrret. Innlegget kan du lese HER. Det er et ganske sårt og personlig innlegg. De ni siste årene har nemlig ikke denne dagen vært noe hyggelig for meg, hvorfor får dere lese i innlegget.

 

UKENS NEDTUR:
Jeg fikk vite at ei jeg var god venninne med i ungdomsårene hadde valgt å forlate oss, noe som var en utrolig trist beskjed å få. Men jeg prøver å trøste meg med at hun ikke lenger har det vondt.. For hun kjempet hardt i årevis, det gjorde hun så absolutt. 

 

UKENS INSPIRASJONSINNLEGG:
Denne uken viste jeg dere hvordan man kan lage motivasjonskort. Innlegget finner du ved å klikke HER. Der får dere også se hvordan de jeg lagde ble.


UKENS TV-PROGRAM:
Det er ikke akkurat noen hemmelighet at jeg er stor fan av MGP og i går var det endelig tid for finalen! Så denne ukens favoritt her er det samme som alle andre år rundt denne tiden: MGP! Jeg regner med at flere av dere også så på i går?

 

UKENS FAVORITT-BILDE:
Meg som spiser is! Det fineste bildet denne uken er ett av de som ble tatt i botanisk hage, men dette avsnittet heter favorittbilde og ikke vakreste bilde. Grunnen til at nettopp dette bildet er min favoritt er situasjonen rundt det som du kan lese ved å klikke HER om du ikke har lest det allerede.

 

UKENS QUOTE:
“If you don’t get it off your chest, you’ll never be able to breathe”

 

UKENS VIKTIGE INNLEGG:
“Hvordan ikke være åpen om spiseforstyrrelser” som du finner HER. I det innlegget skriver jeg om hvordan man ikke burde være åpen om spiseforstyrrelser, noe som gjelder enkeltpersoner, men også media. Jeg legger også ved sensurerte eksempler.

 

 

Hvordan har din uke vært?

 

 

//Elise Amanda

MY SKIN & SHOWER ROUTINE

Så gøy at Norge kom så høyt opp i går og at Norge var det landet som fikk flest publikumsstemmer! Jeg måtte kaste inn håndkleet litt før midnatt i går da jeg ikke klarte å holde øynene åpne lenger, så det første jeg gjorde da jeg våknet i dag tidlig var å se resten av stemmeresultatene. Nederland fortjente virkelig å vinne i grunn, så jeg synes det er ganske greit at de nådde toppen!

Denne ukens video blir dessverre ikke av så høy kvalitet som jeg vanligvis ønsker å kunne levere, men jeg tenker at denne videoen er bedre en ingen video. Her tar jeg dere med på min rutine når det kommer til dusj og ansikt haha. Jeg har sett flere slike på YT og det er i grunn litt spennende å se hvor forskjellige folk er! Så her får dere se min!

 

 

Har vi noe til felles?

 

 

//Elise Amanda