Det var kommet inn et ønske fra flere om jeg kan svare på spørsmål på video og det kan jeg selvfølgelig! Vanligvis poster jeg jo svarene på spørsmålsrundene på lørdager, men da får det bli på søndag denne uken siden det er da jeg poster videoer.
I samme slengen som at jeg tenker at dere kan stille spørsmål i kommentarfeltet til dette innlegget så viser jeg dere lørdagens antrekk. På lørdag var Mona og jeg en tur i byen og senere på kvelden kom også Nora en tur. Antrekket ble ganske enkelt, men det kunne ha vært kjedeligere, eller hva?
God kveld! Jeg er utrolig sliten om dagene og er ikke hjemme før halv syv, så det er med andre ord veldig lange dager på meg. Akkurat dette uken får jeg heldigvis taxi til behandling og blir hentet litt før halv åtte, men fra og med neste uke må jeg ta buss som vil si at jeg må gå hjemmefra kvart over seks hver morgen. Det vil si at jeg er borte over 12 timer hver dag, så det er ikke rart at jeg er sliten. Nå sovner jeg skikkelig tidlig om kvelden allerede, faktisk mellom klokken åtte og halv elleve. Det tar på, for å si det sånn.
Jeg begynner å komme litt inn i behandlingen der nå, noe som føles greit. Jeg har fått hilst på alt av personalet tror jeg, gjort meg kjent i avdelingen og lært meg rammene. Medpasientene har jeg også blitt kjent med og det er en så utrolig god og fin gruppe der nå, så jeg hadde flaks med det♡
(jeg har ikke fått tatt noen nye bilder, så dere får bilder som er en uke gamle som dere ikke har sett før hehe)
Det var jo på mandag jeg startet på dagenheten til spis og førsteinntrykket er bra! Flere av dere har spurt om jeg kan fortelle litt om det, så jeg kan jo fortelle litt om hva som foregår der og hvordan ting foregår. Om det er interessant kan jeg også vise dere timeplanen.
Det er flere grupper man deltar i om man er i endringsgruppen, blant annet kunst og uttrykksterapi, her og nå gruppe, etter helg gruppe, måltidsplanlegging, før helg gruppe og ABC som jeg kommer på i øyeblikket. Noen går der kun til måltidsstøtte som vil si at de deltar i svært få av gruppene. Etter måltider er det hviletid med oppfølging eller gruppe/samtale. Under måltidet sitter det personal med oss rundt bordet og spiser med oss. Middager bestemmes av pasientene på rundgang (en pasient pr uke) i samarbeid med kokken og man har også kjøkkentrening, noe jeg synes er utrolig bra!
Gjett hva jeg ofte gjør i hviletiden/oppfølgingstiden de gangene det ikke er gruppe? Ikke overraskende nok går det mye i strikking haha. Akkurat nå holder jeg på med en brun genser som jeg tenkte å vise dere litt mer av på fredag, men den må nok bli lagt til side siden jeg har et strikkeoppdrag jeg må bli ferdig med.
Herlighet nå har jeg virkelig nok garn for en god stund og må roe ned. Jeg har bestemt meg for å ikke kjøpe noe mer garn nå før jeg har brukt opp det jeg har hjemme, med mindre jeg må spe på med noen nøster til prosjektene de er tiltenkt. I dag tidlig mottok jeg faktisk fire nøster med nytt garn til et prosjekt jeg har fått en bestilling på, men jeg vet jeg må kjøpe inn mer til den. Jeg skulle egentlig bestille seks nøster, men butikken hadde kun fire inne og jeg må få startet på den, så da ble det sånn.
Planene for garnnøstene er tre gensere og en cardigan, men jeg tenker å vise dere mer og fortelle hva slags etterhvert som jeg begynner å strikke på dem.
De nye garnnøstene (nå er ikke alle helt nye da, men jeg har ikke vist dere dem) er: 6 nøster drops karisma i en brunfarge, 6 nøster drops karisma i en rosafarge, 4 nøster drops melody I beige og 6 nøster drops air i en lyseblå farge.
Mars ble laget i fult hastverk og jeg ble ikke fornøyd i det hele tatt. Grunnen til hastverket er det at jeg trengte å få mars ferdig, da slutten av februar nærmet seg med stormskritt og jeg hadde egentlig ikke overskudd til å sitte timesvis å tegne. Temaet ble fantasiblomster som tok kort tid å tegne og jeg brukte vel rundt en time på å lage hele måneden. Sånn kan det gå noen ganger, men jeg håper å komme sterkere tilbake neste måned.
En av ukeskalenderne ser dere under her. Der er det altså satt av til å skrive på hver eneste ukedag, det står hvilken uke vi er i og det er en liten kalender hvor det er markert datoene for den aktuelle uken:
Denne dobbelsiden er jo veldig selvforklarende, men her skriver jeg opp mål for måneden og idéer for måneden:
Enda en ukeskalender:
Her skal jeg prøve å skrive opp en fin ting om hver dag, dette er noe jeg begynte med i forrige måned:
God kveld! Først nå har jeg endelig fått slengt meg ned på sofaen i pysjamas, totalt utslitt etter dagen. Det har vært min første dag på dagenheten på spiseforstyrrelsespoliklinikken i dag og inntrykket mitt er så langt positivt, men jeg skal fortelle mer om det senere. Medpasientene er også utrolig koselige og jeg føler vi kommer godt overens allerede.
Siden i dag tidlig har jeg vært på dagenheten og man er der altså hele dagen. Første ting som skjer der er frokost klokken halv ni på morgenen og det er ferdig klokken fem på ettermiddagen. Deretter tok jeg bussen hjem til Larvik for å delta på et Unge Venstre arrangement, noe jeg var på i en time før jeg måtte dra, så først litt før halv åtte på kvelden kom jeg inn døren hjemme og klar for å lage kveldsmat. Jeg må prioritere tilfriskningen og da blir det sånn. Nå er jeg så sliten at jeg faktisk tar kvelden snart, men først skal dere få se et strikkeprosjekt som ligger på vent.
Denne cardiganen mangler bare en arm, men jeg mangler garn til den, så enn så lenge ligger den bare på vent. Til tross for at jeg er en arm short ville jeg vise den til dere, for det er jo gøy å gi en update på hvordan ting ligger an på strikkefronten. Jeg er faktisk utrolig usikker på hva jeg synes om fargevalget, men litt artig ble den da?
Det som er kjipt er at jeg må bestille garnnøster i både burgunder, rosa, gul, blå og svart og akkurat nå tillater ikke økonomien det. Derfor blir den liggende litt på vent, så får jeg ta den opp igjen litt senere. Det går jo med mye mer garn til en stripete cardigan da det blir brukt en del lengder til trådfesting både på start og slutt av hver farge, så jeg feilberegnet garnmengden veldig.
På RASP kan man velge havregrøt til frokost i hverdager og grøten der er utrolig god! Siden det sikkert er flere enn jeg som er havregrøtentusiast tenkte jeg at det kan være fint å dele oppskriften, så dere også kan prøve den. Man blander rett og slett alle ingrediensene sammen og den blir best om man koker den litt lang tid på lav varme. Har jeg dårlig tid derimot koker jeg den kort tid på høy varme og det funker det også altså.
Ingrediensene til en porsjon er som følger: -4 dl melk -1.5 dl havregryn -1 ss sukker -1 knivsodd salt -1/4 ts kanel
Havregrøten er utrolig god sånn som den er, men den er også veldig god med topping på. Her valgte jeg å toppe med bananbiter, tørket kokos og peanøttsmør. Peanøttsmøret smelter i grøten og har du ikke prøvd det i havregrøt før og liker smaken av peanøtter må du definitivt prøve!
Wow, når postet jeg egentlig en video sist? Det begynner virkelig å bli en stund siden! Den siste uken har jeg derimot fått somlet meg til å lage en ny en, men jeg har ikke hatt overskudd til å lage noe spesielt noe, så denne gangen viser jeg dere tingene jeg har strikket på video.
Hvis dere har noen ønsker til videoer må dere bare skrike ut. Det har kommet inn noen ønsker om jeg kan ha spørsmålsrunde på video og det kan jeg! Så neste ukes video blir svar på ukens spørsmålsrunde på video.
Herlighet, mitt aller første forsøk på ullsokker var ikke direkte vellykket, for å si det sånn. Det var visst ikke bare bare med ullsokker og kronglete å strikke med fem pinner var det også. Nei, jeg tror at gensere er mer min greie. Men siden dette resultatet ble så som så, måtte jeg nesten prøve meg en gang til og har derfor likevel et nytt par med sokker på pinnene. Denne gangen i rosa og beige, så jeg får håpe at det går litt bedre med dem.
Ullsokker er jo såååå digg å ha på og jeg bruker det så og si konstant på høsten, vinteren og våren. Til og med noen ganger på sommeren tasser jeg rundt med det på føttene hjemme.
Jeg har fått strukket den smaleste ullsokken en del, så nå ser de i det minste ganske så like ut. Veldig praktisk at med ull kan man strekke for å få ting større og tromle litt for å få ting mindre. Så da ble de jo ganske ok til slutt heldigvis! Her ser dere sokkene før jeg fikk fikset de altså, det ser mye bedre ut nå:)
Nå har jeg pakket ned hele rommet mitt, både klær og ting, ned i koffert og bag, for i dag skrives jeg ut fra RASP etter 6 uker og 5 dager på intensiven! På intensiven kan man være i max 6 uker og det har jeg jo vært nå, så da er det på tide å vende snuta hjemover. Heldigvis henter pappa meg, noe jeg setter utrolig stor pris på for ellers vet jeg rett og slett ikke hvordan jeg skulle ha kommet meg hjem. Jeg har jo en god del bagasje med meg.
Men før utskrivelse venter noen samtaler, lunsj og legeundersøkelse. Herlighet så fort disse ukene her har gått, samtidig som hver dag har gått sakte. Det er rart det der med tid.
Det blir utrolig fint å komme hjem, men det blir skikkelig tøft også. Hjemme venter noen knallharde uker på meg og jeg må virkelig gi alt for å komme meg gjennom dem. Allerede på mandag starter jeg opp på dagenheten og jeg kjenner at jeg gruer meg en god del. Der skal jeg gå i fem uker, for så å legges inn på RASP igjen for videre behandling og videre vektoppgang.
Jeg bare håper jeg klarer å holde vekten hjemme, for om jeg går ned mister jeg plassen min på RASP. Det er ganske brutalt å sette kniven mot strupen min slik, men samtidig så forstår jeg jo hvorfor de gjør det. Målet er jo å komme seg fremover, ikke å fortsette i denne runddansen. Kryss fingrene for meg da!
Herlighet som jeg strever med ambivalensen om dagen, den river i hele kroppen min og drar meg så hardt i forskjellige retninger. Jeg vet jeg har skrevet om det tidligere, ja faktisk for ikke så alt for lenge siden, men det er så aktuelt for meg om dagen. Det svinger gjerne fra det ene til det andre flere ganger bare i løpet av ett minutt. Det ene sekundet blir jeg dratt en retning og det neste sekundet en annen retning. Det er så slitsomt å ha det slik, spesielt når begge sider er så sterke. Men jeg prøver så godt jeg kan og til syvende og sist så vet jeg jo hva målet mitt og mine ønsker er.
“Denne kroppen er uakseptabel, jeg klarer ikke å bo i den. Jeg må ned i vekt og det helst nå, for dette her, det går bare ikke. Hva er vits med å jobbe for å bli bedre og hva er vits med å gå opp i vekt når det bare fører til enda mer selvhat? Så mye selvhat at jeg uansett ikke får til det jeg har lyst til. Herlighet hvor skal jeg gjøre av meg?! Jeg takler ikke denne kroppen. Det er nok nå, jeg feiger ut fra tilfriskningen”.
“Spis, gå opp i vekt og kom det ut i livet. Det er dette jeg vil og størrelsen på kroppen min betyr ingen verdens ting. Tenk så mye jeg kan oppleve, så mye jeg kan gjøre og alt hva jeg kan bli bare jeg lar andre ting komme foran i livet. Det er ikke farlig å spise og det er ikke farlig å gå opp i vekt. Kom igjen, dette klarer du Elise Amanda. Du er så dritt lei av sykdom og denne gangen her skal du virkelig klare å bli så godt som frisk!”
Som dere ser så er det utrolig tøft. Jeg vil så voldsomt, men så vil jeg så voldsomt ikke samtidig. Spiseforstyrrelsen er så sterk, men tro meg at jeg likevel kjemper med nebb og klør for å bli bedre. Jeg håper dette innlegget her også ga dere et lite innblikk i hvordan det er. For det er frem og tilbake, hele tiden. Det er det som gjør det så himla vanskelig å skulle bli frisk.