Herlighet som jeg strever med ambivalensen om dagen, den river i hele kroppen min og drar meg så hardt i forskjellige retninger. Jeg vet jeg har skrevet om det tidligere, ja faktisk for ikke så alt for lenge siden, men det er så aktuelt for meg om dagen. Det svinger gjerne fra det ene til det andre flere ganger bare i løpet av ett minutt. Det ene sekundet blir jeg dratt en retning og det neste sekundet en annen retning. Det er så slitsomt å ha det slik, spesielt når begge sider er så sterke. Men jeg prøver så godt jeg kan og til syvende og sist så vet jeg jo hva målet mitt og mine ønsker er.

“Denne kroppen er uakseptabel, jeg klarer ikke å bo i den. Jeg må ned i vekt og det helst nå, for dette her, det går bare ikke. Hva er vits med å jobbe for å bli bedre og hva er vits med å gå opp i vekt når det bare fører til enda mer selvhat? Så mye selvhat at jeg uansett ikke får til det jeg har lyst til. Herlighet hvor skal jeg gjøre av meg?! Jeg takler ikke denne kroppen. Det er nok nå, jeg feiger ut fra tilfriskningen”.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Spis, gå opp i vekt og kom det ut i livet. Det er dette jeg vil og størrelsen på kroppen min betyr ingen verdens ting. Tenk så mye jeg kan oppleve, så mye jeg kan gjøre og alt hva jeg kan bli bare jeg lar andre ting komme foran i livet. Det er ikke farlig å spise og det er ikke farlig å gå opp i vekt. Kom igjen, dette klarer du Elise Amanda. Du er så dritt lei av sykdom og denne gangen her skal du virkelig klare å bli så godt som frisk!”

Som dere ser så er det utrolig tøft. Jeg vil så voldsomt, men så vil jeg så voldsomt ikke samtidig. Spiseforstyrrelsen er så sterk, men tro meg at jeg likevel kjemper med nebb og klør for å bli bedre. Jeg håper dette innlegget her også ga dere et lite innblikk i hvordan det er. For det er frem og tilbake, hele tiden. Det er det som gjør det så himla vanskelig å skulle bli frisk.

//Elise Amanda