Vi får høre det hele tiden: “vær fornøyd, du er bra nok som du er”. Likevel føler veldig mange at de ikke strekker til og helt ærlig synes jeg ikke det er så rart. For selv om vi får høre hvor bra vi er akkurat slik som vi er mange ganger, får vi samtidig bekreftelse på at vi faktisk ikke er bra nok. Hvordan skal man da klare å tro på og leve etter noe som blir avkreftet gang på gang? Jeg er ikke etter å henge ut noen her, men målet mitt med dette er å få frem et ganske så stort poeng.
La meg få frem et eksempel her hvor jeg ikke var så alt for gammel. Jeg var på håndballcup og jeg tenker det var på slutten av barneskolen hvis jeg husker rett. Jeg var uansett ikke så alt for gammel. Laget mitt hadde kommet ganske langt i cup’en og i en avgjørende kamp fikk jeg en beskjed rett før start: “vi skal prøve å vinne denne kampen, så du må sitte på benken Elise”. Jeg husker at den beskjeden var ganske kjip å få, men jeg forstod jo også hvorfor. Det var jo ikke akkurat noen hemmelighet at håndball ikke var min sterke side. Jeg er ikke bitter eller sur for det, men allerede her ser dere at nei jeg var faktisk ikke bra nok til å få lov til å spille den kampen.
Et helt annet eksempel er ungdomskolen. Når du går ut av tiendeklasse er karakterene dine avgjørende for om du kommer på ønsket linje eller ei. Det holder faktisk ikke å gjøre sitt aller beste, hvis det ikke er bra nok til de karakterene du trenger. Jeg vet for eksempel ikke hvor mange timer jeg har brukt på å rive meg i håret over matteleksene og prøvd til frustrasjonen går over i tårer. Likevel er ikke mitt beste bra nok hvis jeg stryker på prøvene.
Dette er bare to små eksempler, men jeg regner med at dere tar poenget. At nei, du er nødvendigvis ikke bra nok og nei, du må faktisk ikke være fornøyd. Men dere, hvem har sagt at man må være bra nok? Hvorfor er det så viktig? Er det ikke bra at vi alle er forskjellige da? Noen er bra nok til å bli skiskytere på det norske landslaget, andre (inkludert meg selv) er ikke det. Noen har bra nok kropp og utseende til å bli modeller, andre (inkludert meg selv) har ikke det. Eksemplene her også er uendelige. Må jeg virkelig være fornøyd og er jeg virkelig bra nok? Nei, jeg MÅ faktisk ikke det og nei på en del områder er jeg ikke det. Kan det ikke bli okay å ikke være bra nok da? Hva er egentlig galt med det?
Personlig synes jeg å høre at “vær fornøyd, du er bra nok som du er” gjør mer skade enn nytte, selv om det ikke er meningen. Jeg er sliten og lei av å spille et spill ovenfor samfunnet med at jeg er bra nok, for det er jeg faktisk ikke. Og det er helt okay og lov det. Å ikke være bra nok
God kveld! I dag har jeg fått tatt den første av tre HPV-vaksiner og jeg ble positivt overrasket over hvor lite vond den var! Jeg anbefaler alle som er født mellom 1991-1996 å ta den, vi er jo så heldige at den har blitt gratis for oss nå også! Etter vaksinen tuslet jeg bort til sentrum for å være litt med Anni, som gikk med på å ta antrekksbilder av meg mot at squashen hun kjøpte ble med på noen av bildene. Resultatet ser dere på det første bildet hahah. Sånn går det når man maser litt for mye på å bli tatt bilde av, det går jo omtrent alltid utover Anni eller Andreas. Etter å ha tuslet litt rundt i byen tok jeg bussen hjem for å spise middag hos mormor og besse. Mormor lager alltid så himla god mat og jeg elsker å ha besteforeldrene mine to hus unna oss. Det er så koselig å bo nærme dem og ikke minst er jeg veldig glad for at vi har et så godt og nært forhold! På mandag reiser vi faktisk på tur med dem og det ser jeg veldig frem til!
På mandag tok tante meg med på en kjempefin tur! Vi kjørte til Dalen i Telemark og slo opp telt der. Første kvelden og natten var skikkelig kald så vi slet med å sove, men vi kom oss opp tidsnok neste dag til å ta kanalbåten Henrik Ibsen til Lårdal. Båten var utrolig koselig og jeg anbefaler å reise med den hvis noen er i nærheten! Den kjører også i sluser, noe vi ikke fikk oppleve siden vi ikke skulle så langt. Etter å ha gått av båten gikk vi Lårdalstigen og så tilbake til Dalen. Det ble en tur på nesten 2,5 mil og turen tok oss 8 timer. Det var ganske krevende terreng og veldig mye opp/ned forskjellige fjell, men så utrolig fint det var og ikke minst verdt det! Det er forståelig at det heter Lårdalstigen for det var så bratt som en stige omtrent flere etapper av turen. Jeg tok dessverre ikke noen bilder fra det høyeste punktet da det var mot slutten og man kan si at jeg var vell så sliten den siste biten haha. Etter å ha kommet tilbake til campingplassen la vi fra oss sekkene og tuslet til en kro i sentrum for å få i oss litt varm mat. Jeg tror faktisk at pommes frites aldri har smakt så godt før noen gang! I dag våknet vi av at teltet lå midt i solsteika, så da stod vi opp og tok tiden med ro. Spiste, ordnet oss, pakket ned og dro hjem. Det var en kjempefin tur og jeg håper jeg får gått flere toppturer i nærmeste fremtid! Veldig glad for at tante tok meg med på denne turen❤❤
For 6 uker og noen dager siden ble den fine pusen vår Molly stolt mamma til fem små nøster. De har blitt ganske store og vi begynner å merke de forskjellige personlighetene. Vi har Hedvig som elsker å dalte etter meg, Nilus som er litt sutrete og redd, Hermine som er minst av alle ungene, men også den aller tøffeste og den som var først ute med alt, Sirius som kan ligge på brystet og kose i evigheter, Amelia som elsker å løpe og leke. De er noen små hjerteknusere hele gjengen og selv om det er en del jobb med de og de er litt pøbler så blir det trist å gi de fra seg. Kattungene er reinraset Maine Coon kattunger (google gjerne rasen, de er nydelige). Typiske for rasen er at de er ekstremt snille, elsker å være sosiale, de ligger ofte med forbeina strakt ut, veldig lekne, lite aggressive, ganske allergivennlige og at de kan bli veldig store. For ikke å glemme at det er verdens beste og herligste katterase! Jeg regnet med at de får fine og litt pompøse navn på stamtavlen sin, men enn så lenge har de fått navn fra Harry Potter. Jeg som har stått for navnevalgene med andre ord hahah:)
Hedvig og mamma Molly Sirius, Nilus, Hermine og Amelia, Amelia igjen. En ganske trøtt Hedvig
Jeg fikk testet ut de nye strømpebuksene mine i dag og jeg elsker de allerede! I morgen drar jeg faktisk avgårde på sommerens aller første ferie, sammen med tante. Det tror jeg skal bli utrolig koselig! Vi skal kjøre i tre timer i morgen og campe i telt og på onsdag skal vi gå en tur på åtte timer som ser utrolig fin ut! Kameraet blir selvfølgelig med på turen. Jeg burde egentlig begynne å pakke nå, komme meg i dusjen og ta ut av oppvaskmaskinen. Men kjenner jeg meg selv rett blir jeg ikke ferdig før midnatt. I morgen tenkte jeg forresten å vise dere kattungene, de er så utrolig nydelige!
Gjett hvem som stod opp klokken fem i dag tidlig og begynte å ommøblere stua da? Haha det er så himla typisk meg! Jeg er faktisk litt stolt over meg selv som ikke begynte midt på natten denne gangen. Heldigvis synes Andreas også at det ble bra! Resten av dagen skal bli brukt til det jeg har gjort mest i det siste: bare slappe av. Så tror og håper jeg at jeg er klar til mandag for da reiser jeg avgårde en liten tur med tante. Det gleder jeg meg veldig til! Gardinene henger forresten slik pga solen, både fordi den blender og fordi vinduene fungerer jo omtrent som et drivhus. Håper forresten ikke at noen tar t-skjorten seriøst haha.
God kveld! Akkurat nå sitter jeg godt plantet i sofaen og koser meg med en sjokoladepudding. Det er litt rart å tenke på at jeg er 20 år og foretrekker en rolig fredagskveld med noe godt å spise og en god bok (eller ukeblader, jeg elsker ukeblader!) fremfor fest. Kjæresten min pleier å kalle meg for 90-åringen noen ganger og til tider ser jeg jo poenget hans. Ellers i kveld skal jeg rydde litt, kanskje med en god bok på øret. Under ser dere dagens antrekk. Ganske comfy rett og slett, men det er veldig greit noen ganger det også.
Det var jo Larviksdagen i går med en god del tilbud i butikkene, så da var Anniken og jeg en tur på Nordbyen. Det litt ironiske er at det kun er braletten som var på tilbud haha. Jeg fikk med meg en del ting jeg har hatt planer om å kjøpe en stund, det eneste jeg ikke fant var et olaskjørt. De som kjenner meg vet at jeg er veldig skvetten og hun ene som jobber på bikbok er barndomsvenninna mi. Plutselig kom hun rett bak meg og sa bø og jeg skrek så høyt at alle i butikken snudde seg hahha. Jeg holdt jo på å kjøpe noen andre strømpebukser, men heldigvis stod hun i kassa som sa at de har noen jeg vil like bedre og fant de frem. De lå veldig gjemt så det var ikke rart jeg ikke så de og hun hadde helt rett, jeg likte de mye bedre! Senere den dagen ventet jeg på bussen hjem og var i telefonen med pappa. Plutselig dukker Anniken opp foran meg og igjen skvetter jeg og hyler til. Før skvatt jeg aldri, men heldigvis er jeg ikke sååå skvetten som mamma. Hun skvetter jo bare det skyer over, som hun sier.
God ettermiddag! Jeg har døgnet i dag og akkurat nå har jeg vært våken i 27 timer så da gjelder det bare å holde ut noen timer til. Døgnrytmen min har vært helt på bærtur, så jeg krysser fingrene for at dette fikser det. For å holde meg våken dro jeg ut av huset kvart over ni for å ta bussen til kjøpesenteret og møte Anniken der. Det er nemlig Larviksdagen i dag (jeg tror så i alle fall?) så butikkene hadde en god del tilbud! Det skader jo ikke akkurat heller at skattepengene kom i dag. Eller jo, egentlig. Resten skal i alle fall rett inn på sparekonto.
Dagens antrekk ser dere under her og innkjøpet tenkte jeg å vise dere i morgen. Nå blir det litt husarbeid for å holde meg våken forhåpentligvis noen timer til og så hiver jeg nok innpå med litt sjokoladepudding. Det har vært en veldig lang dag, men jeg har hatt det koselig og ikke minst er det fint å vite at døgnrytmen nok er på plass fra og med i morgen!
