God kveld dere! I dag har jeg hatt en travel dag og allerede klokken ni kom det noen hit for å ordne med internett. Det tok litt tid da det måtte borres, ordnes med ny boks og litt annet. Molly synes det var veldig interessant og fulgte med stor iver på at det ble borret, hamret og montert. Det er godt hun ikke er redd for høye lyder eller at det plutselig skjer mye rart i stua haha. Dagens antrekk ble et veldig søtt antrekk med pastellfarger, volanger og hårstrikk i chiffong. Jeg ble litt inspirert av ei jeg følger på Instagram som har en veldig søt, blomstrete og typisk jentete stil hihi.
Det har kommet inn noen spørsmål i det siste under innlegg som jeg tenkte å svare på i et eget innlegg i løpet av uken. Korte spørsmål har jeg gitt svar på der og da, men noen spørsmål krever litt lengre svar og svar jeg ønsker å bruke litt tid på å formulere. Så de spørsmålene har jeg da samlet opp for å kunne svare på dem i et eget innlegg. Derfor tenkte jeg å like så godt benytte muligheten til å lage et eget innlegg hvor dere kan komme med flere spørsmål hvis dere har. Korte eller lange, helt enkle eller mer kompliserte. Det er helt opp til dere.
Jeg snakker/skriver ikke så mye om det, men jeg synes det er skikkelig vanskelig å poste antrekk etter jeg har gått opp i vekt i år. Jeg vet jo at jeg ikke er stor, men jeg er større enn jeg var. Jeg prøver likevel å ikke la det hindre meg fra interessen for klær og jeg prøver å ikke skrive for mye om det, da jeg ikke ønsker å påvirke noen dårlig. Men jeg synes faktisk det er himla vondt og vanskelig og hvis noen føler det likt, så er dere ikke alene, vit det. Men mer om det siden. Det var ikke det dette innlegget skulle handle om.
Noe dere lurer på? Hva synes dere om antrekket?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Tidlig forrige uke kom korona i hus her og torsdag kveld testet jeg også positiv. Jeg trodde egentlig jeg skulle slippe unna med en liten forkjølelse, men det var altså ikke tilfellet. Utover dagen i dag har jeg heldigvis begynt å føle meg bedre, så nå går det iallfall riktig vei! Men jeg har ligget med feber, smerter i hele kroppen, tung pust, tett nese, vond hals, hoste og null energi i noen dager nå. Så kommer spiseforstyrrelsen oppå hele greia, så dere kan tro jeg har vært sliten, for å si det mildt. Heldigvis er det ikke superstrenge regler nå, kun anbefalinger om å holde seg hjemme om man er syk. Men jeg har holdt meg hjemme utenom å handle mat og da har jeg holdt god avstand. Jeg tenker at selv om det er anbefalinger og ikke påbud er det lurt å følge det. Det er iallfall utrolig godt å være på bedringens vei nå og jeg gleder meg til å kunne nyte det fine været som har vært i det siste! Jeg krysser fingrene for at det fine været varer og at jeg snart er frisk!
Uansett, for noen uker siden var vi avgårde på middag hvor grillen ble fyrt opp. Da laget jeg en sidesalat til å sette på bordet. Bilder tok jeg også, men jeg fikk aldri postet et innlegg om det. Nå er derimot formen iallfall god nok igjen til at jeg orker å blogge, så da var det veldig kjekt å ha noen bilder på lur hehe. Denne salaten er utrolig god og det er så mye smak i den! Jeg anbefaler virkelig å teste den ut og gi meg gjerne en tilbakemelding på hva du synes hvis du gjør det! 😀
Jeg er utrolig glad i salat, både som tilbehør til maten og som et måltid i seg selv. Denne salaten dere nå får oppskrift på er jeg utrolig glad i og den funker fjell som sidesalat! For selv om jeg er glad i salat synes jeg det er utrolig mange kjipe salater der ute. Beklager om jeg tråkker noen på tærne her nå, men en salat bestående av isberg, agurk, tomat og mais er noe av det mest kjipe jeg kan få servert. Jeg tror likevel ikke jeg er den eneste til å mene det? Her får dere iallfall oppskriften på en salat jeg har laget flere ganger det siste året!
Du trenger: 1 pakke ruccola • 1 agurk • 1 mango • 1 pakke cherrytomater • 1 avokado • 1 paprika • 1/2 purre • 1 neve usaltede peanøtter • 1/3 stor potte koriander • 1/4 salathode av isbergsalat
Skyll grønnsakene og kutt de opp i terninger (utenom agurken, den kan gjerne være halvmåner!), tilsett peanøttene og bland sammen. Enklere blir det ikke!
Jeg anbefaler å tilsette litt sweet chili saus med ingefær (jeg tror den versjonen med ingefær selges i de fleste butikker nå) og blande inn den også. Den passer sååå godt til! Vanligvis har vi det til denne salaten, men det droppet jeg denne gangen da jeg skulle ta med salaten til å sette på bordet til en grillmiddag og jeg ikke visste om det da ville kræsje med resten av tilbehøret. Derfor denne bollen også, da det skulle være praktisk å ta med seg haha.
Ønsker du derimot å bruke dette som en fullverdig salat fremfor en sidesalat anbefaler jeg å tilsette risnudler og edamamebønner (eventuelt vegetarfiletbiter fremfor bønner) også. Topp så gjerne med litt rømme for å heve smaken. Nystekt rundstykke passer også veldig godt til! Skal du bruke den som sidesalat passer denne her veldig godt sammen med grillmat, slik som vi gjorde.
Forresten: Avokadoen tok jeg med og den ble kuttet opp rett før vi skulle spise, slik at den ikke skulle bli misfarget.
Salaten er utrolig frisk, full av smak og peanøttene gir ekstra en god krønsj! Håper det smaker!
Fikk du lyst til å teste ut denne?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
God kveld dere! Nå sitter Andreas og jeg hos svigermor og skal straks rusle hjem. Det ble en bypåske på oss i år og det er egentlig veldig greit! Vi har vært litt med familie og litt hjemme. Med besteforeldrene mine har vi vært ute og spist en dag og en dag hvor de inviterte oss på middag hos dem. Alltid like koselig å tilbringe tid med dem! Og i dag har vi vært hos bestemoren til Andreas og nå sitter vi altså hos moren hans. Vi har også rukket en tur til pappa i påsken, så her har vi kjørt på med familietid! Jeg synes påsken har gått fort, samtidig som den har sneglet seg avsted haha. Det har iallfall vært koselig å tilbringe tid med gode mennesker! Men jeg kjenner at jeg er veldig klar for hverdag igjen.
Fy søren så mange mennesker det var i Stavern i dag forresten! Det er forståelig med tanke på været og all den fine påskepynten som er hengt opp og det så ut som at folk storkoste seg! Det ble ikke noe rusling i sentrum på oss da vi skulle på middag, men vi kjørte gjennom sentrum på vei tilbake. Og her får dere dagens antrekk som for en gangs skyld blir postet samme dag som jeg hadde det på hehe.
Åh, jeg gleder meg så mye til å vise dere hva jeg nettopp er ferdig å strikke! Det er jo litt å vise også, for jeg har ett plagg jeg har strikket i brunt, et plagg jeg har strikket i lys petrol og så er det et plagg som mamma har strikket i beige for meg. Jeg har jo designet blant annet Turidgenseren, Turidcardigan og Stavern Slipover tidligere som ligger ute til å kjøpe og har ligget ute en liten stund nå. Og nå har jeg enda et prosjekt av pinnene! Jeg har jobbet så hardt for å få dette ferdig midt i flyttinga og det har vært en utrolig gøy, krevende og inspirerende prosess. Tidligere har jeg jo bare laget oppskrift i min størrelse og i one size, så dette er første gang hvor jeg har laget en oppskrift i mange størrelser (fra xs til xxxl).
Under her får dere se de nydelige fargene og en liten sniktitt på det ene prosjektet mens det ennå var på pinnene. Nå derimot er det babytøy på pinnene (som skal bli en gave) og i tillegg til det holder jeg på med enda et nytt design + ferdigstille et annet et. Jeg bestilte faktisk garn til det i går og allerede i dag har det kommet! Så da får jeg ta turen opp på butikken etterpå der det ligger for å hente det. Det er så gøy å skape og jeg kan faktisk nesten ikke vente med å vise dere resultatet!
Hva synes du om fargene?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Påskeferie, dere! I år har vi egentlig null planer og det er i grunn litt deilig! Det har vært så mye i det siste med flytting, usikker behandlingssituasjon og generelt veldig mye stress, så det er fint å kunne få inn litt mer normale rutiner igjen. Andreas jobber dessuten i påska, så hyttetur hadde uansett ikke vært mulig. Jeg kjenner også at det skal være utrolig godt for kroppen å slappe av litt og ha litt roligere dager. Påskeferie har jeg også fra dansinga og andre avtaler, så jeg skal bruke denne uken på å samle litt krefter. Og gjett hva!? Endelig er vi ferdige her hjemme! Det mangler kun noen småting som må handles inn, men det får bli senere.
I går dro Therese og jeg en tur på café og det var så koselig å se henne igjen! Jeg hadde også bestemt meg for å utfordre meg med en kake eller lignende, men det ble en stor kokosbolle da selve kakene ikke var glutenfrie. Jeg bestemte meg også der og da for å kjøre på med en kakao i tillegg. Så kake ble spist, kakao drukket, skravla gikk og det ble litt strikking også. Vi ruslet også litt rundt i byen før vi gikk hvert til oss. Det ble med andre ord en veldig fin og hyggelig formiddag!
Og over her kunne jeg stoppet teksten, men jeg velger å fortsette teksten lenger ned. Noe jeg vanligvis ikke gjør, da jeg ikke ønsker å virke klagete, negativ eller å konstant ha sykdomsfokus. Men jeg velger å legge til en ærlig fortsettelse akkurat i dag:
Jeg er veldig stolt av at jeg klarte utfordringen på café og klarte å sitte med angsten i flere timer etterpå. Og jeg var litt usikker på om jeg skulle fortelle hvordan det gikk videre, men jeg velger å gjøre det. Hvorfor? Fordi jeg er så dritt lei av at alt hele tiden skal fremstilles perfekt. Jeg er så lei av å se “alle andre” få til alt og jeg vil ikke være den hvor andre tenker det om meg når det kommer til recovery. Jeg vet hvor stort press det skaper og jeg vet hvor fort det er å selv føle seg fæl fordi “alle andre” får til og ikke en selv.
For ting er vanskelig for meg også og recovery går ikke perfekt. Etter å ha sittet med angsten i noen timer ble den for stor. Jeg skulle ønske angsten toppet seg etter en time eller noe, men den fortsetter opp i timesvis. Så jeg ga etter. Jeg klarte ikke mer. Hele ettermiddagen og kvelden gikk med til bulimien. Da jeg endelig sovnet var jeg helt utslitt og jeg sov ganske lenge i dag også. Så selv om det gikk utrolig dårlig noen timer etterpå så kan jeg velge å se situasjonen på to måter: a) det gikk til helvete, jeg endte opp etter noen timer med å la bulimien rævkjøre meg b) så gikk det veldig dårlig etter noen timer, men jeg klarte faktisk å innta det jeg gjorde på caféen og jeg klarte å sitte med angsten i mange timer etterpå, det er en stor seier! Jeg velger å se situasjonen som alternativ b. For alt gikk faktisk ikke dårlig. Jeg klarte mye, men jeg har ennå en lang vei igjen å gå. Og jeg skal prøve igjen og igjen til jeg klarer det.
Hva synes dere om antrekket? Og hva synes dere om slike ærlige “fortsettelser” i teksten av hvordan ting gikk / går?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Hei dere! Dette innlegget skulle jeg egentlig poste i går, men så langt kom jeg aldri. Vi begynner endelig å komme oss i orden her i den nye leiligheten, men det gjenstår ennå å pakke ut noen ting og rydde dem på plass. Problemet er egentlig det at vi ikke helt vet hvor vi skal plassere ting hehe, men jeg driver og styrer med det mens Andreas er på jobb. Jeg regner iallfall med å bli ferdig med å pakke ut og rydde alt på plass i løpet av morgendagen! Så da kan det bli helgerengjøring på lørdag. Fy søren så godt det skal bli å være helt ferdig!
Dere får iallfall en liten sniktitt på leiligheten nå, så tenkte jeg å vise mer på lørdag. På bildene under her er det litt mer detaljbilder, samtidig som dere får sett en del, uten å se helt hvordan rommene ser ut. Vi bor i toppetasjen i bygget, så det er litt skråtak her og der, men heldigvis er de ikke så lave eller helt i veien og gjør egentlig leiligheten bare hyggeligere. De mørkebrune trebjelkene gir en så fin kontrast til den ellers så lyse leiligheten! Vi trives iallfall veldig godt her og planen er å bli boende til vi en gang kan kjøpe noe:)
Noen mennesker kommer til det punktet hvor å skulle bli frisk fra en spiseforstyrrelse dessverre ikke er et realistisk mål lenger. Det smerter meg å skulle skrive det og ikke minst innrømme det, men jeg er en av dem. Jeg tror ikke lenger at å skulle bli frisk er et realistisk mål for meg. Helsevesenet tror ikke lenger at å skulle bli frisk er et realistisk mål for meg. Spiseforstyrrelsen min har blitt stemplet som kronisk. Og det gjør vondt, samtidig som det på en måte er godt. Ikke misforstå her altså, for det er ingen ting jeg vil mer enn å bli frisk. Men det å hele tiden strekke seg etter noe og så falle gang på gang på gang… det gjør vondt det.
Skulle jeg en gang i fremtiden bli frisk ser jeg på det som en utrolig stor og god bonus. Men det at spiseforstyrrelsen min er stemplet som kronisk betyr ikke at jeg legger meg ned og lar den ta fullstendig kontroll. Jeg kjemper hver jævla dag og kommer til å fortsette med det. Målet mitt er å ha symptomkontroll / bli symptomfri. Lære meg å leve med det på en god måte. For jeg har så absolutt tro på at jeg kommer til å klare å slutte å overspise/kaste opp og det skal jeg klare også. Men å bli frisk er så mye mer enn symptomkontroll. Hvis jeg så må leve videre med å følge en kostliste hver dag for å holde ting i sjakk så gjør jeg heller det. Alt er bedre enn sånn ting er nå.
Med å leve med så tenker jeg på å klare å leve så tilnærmet normalt som man har mulighet til. Jeg mener ikke å la være å kjempe mot sykdommen. Det er heller snakk om å kjempe, men samtidig være i stand til å leve et liv man ser på som meningsfylt. Sånn som ting er nå hindrer SF meg utrolig mye.
Jeg er veldig mye sliten og må alltid prioritere på grunn av det. Har jeg planer en dag trenger jeg resten av dagen til å slappe av og noen ganger dagen før og etter også. Det kommer veldig an på formen. Det er utrolig frustrerende, men jeg prøver å være så bevist som mulig for å kunne prioritere de tingene som er viktigst. Dette er iallfall noe det til en viss grad går an å planlegge og prioritere. Den somatiske helsen svinger også veldig ellers, så jeg er veldig bevist på å prøve å unngå mangler for å unngå at det går for dårlig. Dette er heldigvis noe det fint går an å følge opp med blodprøver og lege. Samtidig så setter jo formen i seg selv en god del begrensninger for meg og det er utrolig kjipt når jeg går på en smell.
Noe som derimot er utrolig inngripende i livet mitt sånn ting er nå er den manglende kontrollen på overspising/oppkast (heretter omtalt som en (bulimi)runde). En runde tar som regel 2 og 1/2 time, så når man har flere runder hver dag bruker man veldig mye tid og ikke minst energi på det. Hadde jeg i det minste klart å holde det til et planlagt tidsvindu i dagen min hadde allerede en del ting vært gjort. Men det klarer jeg ikke nå. Og det er så himla frustrerende, sårt og vondt å måtte avlyse planer/avtaler fordi jeg sitter hjemme og trykker i meg mat. Eller at jeg ender med å dra fra ting fordi trangen til en runde blir så alt for stor. Det gjør at det er utrolig vanskelig å forplikte meg til ting, nettopp fordi bulimien har så kontroll at jeg ikke aner om jeg har mulighet til å møte opp eller gjennomføre. Så bare det å kunne klart å holde det til et fast tidsvindu i dagen min hadde hjulpet noe helt enormt. Målet er jo å klare å unngå helt, men der er jeg dessverre ennå langt unna. Ett steg av gangen, så kommer man til slutt frem, eller hva?
Jeg gjør også veldig mye for å prøve å unngå å trigge andre og har blitt veldig flink til å ha en runde i skjul. Kaste opp gjør jeg ikke et sted hvor noen kan høre det / merke det. Det fører jo noen ganger til ekstremt tungvinte situasjoner for meg, men heller det. Jeg vil heller ikke bli sett på som “hun syke”. De som kjenner meg veldig godt og som jeg er veldig nære legger jo ofte merke til ting, de ser tegnene og de merker det på meg. Men jeg prøver så godt å ikke la noen se/høre den bulimiske adferden. Hjemme er det ikke til å unngå, men når jeg er ute blant andre mennesker strekker jeg meg svært, svært langt. Det er jo bra i den forstand at det skjermer andre folk, samtidig så gjør det ting ofte veldig mye mer komplisert for meg.
Det er ikke bare de fysiske tingene som er til hinder (runder og somatisk helse), men også det psykiske. Kroppsbildet mitt er ofte utrolig elendig og noen dager kommer jeg meg ikke opp av sengen før utpå ettermiddagen fordi selvhatet mot egen kropp er for stort. Det er ofte svært vanskelig å dusje også, nettopp av samme grunn (dette her blir alt for lite snakket om!), eller å møte mennesker fordi jeg ikke takler at noen ser meg/kroppen min. Spise med andre er vanskelig. Spise mat andre har laget er vanskelig. Spise mat jeg ikke har full kontroll over er vanskelig. Å spise (utenom runder) er vanskelig. Og jeg kan få full panikk om noe er “feil” (velger å ikke utdype, da dette kan være triggende). Så mye er vanskelig, men jeg vil ikke bruke mer plass her nå på å skrive om det. Dere tar poenget.
Jeg prøver å ikke la sykdommen min hindre meg i alt. For mye hindrer den meg i, det er ingen hemmelighet. Men jeg prøver å holde fast i ting så langt det lar seg gjøre. Det kan være alt fra å klare å komme seg opp av sengen til å være politisk aktiv, danse, gjøre husarbeid, møte venner og klare å spise med andre. Noen ganger går det bra, andre ganger går det ok eller rett vest. Men jeg gir meg ikke med å prøve. Jeg nekter å la spiseforstyrrelsen styre hele livet mitt, jeg nekter å la den ta fra meg alt. Jeg står opp hver dag og prøver. Igjen og igjen og igjen. For det finnes mye Elise Amanda i meg også. Jeg er ikke spiseforstyrrelsen min.
Sitter dere igjen med noen tanker etter å ha lest? Er det noen andre tema dere ønsker at jeg skal skrive om?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
God helg! Fy søren som denne uken her har flydd avsted, samtidig som den har vært utrolig lang! I kveld blir det iallfall strikking og sofaen hehe. I morgen derimot har vi blitt invitert på grilling, så da trenger jeg å lade batteriene til det. Jeg merker forresten at jeg lengter skikkelig etter sommer nå! Varme, sene sommerkvelder med gode venner, båtturer i Farris, teltturer og så mye mer. Vi får krysse fingrene for at tiden går fort.
Her om dagen bestilte jeg meg noen kjoler til sommeren og litt annet. Det stod at det egentlig ikke skulle bli levert før 11. april, men allerede i går ettermiddag stod budet på døra! Elsker når sånne ting tar mye kortere tid enn forventet hehe. Kjolene er jo til litt forskjellige anledninger, så de blir nok mye brukt i sommer. For ikke å snakke om den søte hvite toppen og øredobbene! Åh, jeg gleder meg skikkelig til å faktisk kunne bruke noe av dette, spesielt den lange kjolen! Sånne ting gir meg faktisk skikkelig hverdagsglede!
