23:54

Jeg har det egentlig veldig bra for tiden, likevel er det noe som føles feil og jeg forstår virkelig ikke hvorfor. Jeg har kommet i en superkoselig klasse som jeg trives veldig mye i, en klasse hvor jeg føler at jeg passer inn i og ikke er helt usynelig. En klasse som snakker med meg, som sang bursdagssangen for meg da vi var på peppes sammen og en klasse hvor jeg kan være meg selv i. Jeg har mange flotte venner som jeg ler med, som stiller opp og som betyr noe for meg og jeg for dem.  Maten går det veldig mye bedre med, jeg klarer endelig etter mange år å takle sosiale settinger med mat. Jeg har en kropp som fungerer og jeg klarer skole og jeg klarer dansingen ved siden av. Jeg har en familie som har stilt opp og fortsatt stiller opp så mye at jeg ikke forstår hvordan de har klart det. 

Men hvor er mestringsfølelsen?

Det sitter noe i meg og gnager, jeg vet bare ikke helt hva. Uansett hva jeg gjør og tenker så blir det aldri bra nok og det sliter meg ut. Tristheten ligger og gnager hele tiden, samtidig som jeg prøver å sperre den inne. Jeg vil ikke kjenne på de følelsene, jeg vil ikke havne tilbake der jeg var før. Jeg har lyst til å skrive alt ned på papir, få alt sammen ut og bearbeide det. Kanskje skrive en bok faktisk. Men jeg er redd for å fortelle, det er så mye sårt og vondt som jeg har holdt tett om i alle år. 

Egentlig har jeg bare lyst til å skrike ut, fortelle alt som det er. Følger man meg på instagram ser livet mitt helt perfekt ut (bildene nedenfor er et utdrag), er det riktig av meg å fremstille det slik? Jeg er jo alle sidene av meg selv, ikke bare den siden jeg er utad. Men akkurat nå tror jeg at jeg trenger litt tid på å puste og gjøre ting som gjør meg glad. Sette ned forventningene til meg selv. Det er så frustrerende å virkelig ville klare, men ikke få til. Jeg skal prøve å bli litt mere som Pippi, for Pippi er bra:

“Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg nok”

Synes du det er skummelt å vise alle sidene av deg selv, selv de sidene som ikke er “bra nok”?

leserhisorie pt. 40

Ei 14 år gammel jente blir dratt inn i stuen og slengt ned på en oppblåsbar madrass, hun prøver å reise seg opp, men blir fort slengt ned igjen og blir bedt om å bli liggende. En ti år gammel eldre mann kommer nærmere og nærmere henne og hun aner ikke hva hun skal gjøre eller hvor hun skal gjøre av seg. Hun kunne tenke seg til hva som skulle skje videre, hun hadde tross alt blitt utsatt for slikt før. Han tar av seg buksen, han ser på henne. Og nok en gang ber han henne strengt om å bli liggende, så det er akkurat det hun gjør – hun blir liggende. Han setter seg på madrassen og “krabber” mot henne. Tårene triller ned fra jentas kinn, hun vet så altfor godt hva hun har i vente, og det er virkelig ikke noe hun vil være en del av.  Mannen knepper om buksen, drar den hardt av, og trekker ned undertøyet hennes med makt. Deretter tar han av sitt eget. Han drar av henne genseren, og ber henne ta av bh’en. Med makt sprer han beina hennes og legger seg godt til rette oppå henne. Det var tvunget seksuell samkvem, punktum.

* Fullt seksuelt samkvem innebærer at en manns penis føres inn i en kvinnes vagina. Seksuelt samkvem kan også bestå i at personene på forskjellige måter berører hverandres kjønnsorganer.

Det var fullt seksuelt samkvem. Jeg forstår definisjonen ovenfor og jeg vet hva definisjonen på voldtekt er, og jeg kan derfor si at JA – jenta på 14år ble voldtatt, og den jenta på 14år var meg.

Første overgrep jeg ble utsatt for var da jeg var seks år gammel, og det siste jeg har opplevd var i september 2012. Jeg er nå tyve år gammel, så altså har jeg 14år med overgrep bak meg. Det har vært tunge år, og jeg har slitt med alvorlige depresjoner som har ført til både selvskading og selvmordsforsøk. Jeg har vært innlagt på akutt psykiatrisk mange ganger, vel, det jeg prøver å si er at livet mitt har vært tøft.

Jeg telte overgrepene, til jeg nådde 108stk, da gadd jeg ikke telle mer. Jeg telte fordi jeg håpet at hver strek jeg “tegnet” kom til å bli den siste. Jeg telte for å kunne fortelle meg selv at det ikke var så ille, for jeg ble ikke utsatt for så mye. Men etter 108 overgrep var det mye, og jeg tenkte at det aldri kom til å ta slutt. Årene gikk, og hvert år viste meg at overgrep mot meg var ok, overgrep var noe jeg skulle utsettes for. Det sto skrevet i pannen min at man kunne utsette meg for hva man ville, for jeg kom ikke til å si det til noen. Det stempelet har jeg levd med i mange år nå, og jeg synes det er vanskelig å bli kvitt det. Nå er vi i 2013, og dette er første året siden jeg var fem/seks år gammel at jeg ikke har blitt utsatt for overgrep. Det føles godt! Jeg lever fortsatt i frykt for at det skal skje igjen, at de samme overgriperne skal møte opp på døren min og gjøre det de vil med meg. Jeg har fortsatt flashbacks, og er fortsatt preget av alle de årene med overgrep, men jeg har overlevd! Til syvende og sist er det, det som betyr noe. Jeg har fått kjæreste, flyttet inn med han, og lever livets glade dager. Selvfølgelig har jeg tunge dager og stunder, men de siste fem månedene har det vært mest gode stunder. Jeg tror jeg går et bedre liv i møte, og alt jeg kan si er ENDELIG! Livet smiler til meg, og jeg skal smile tilbake.

 
Bildet er kun et illustrasjonsbilde og har ingen forbindelse med tekstenVil du også dele din historie? Jeg lover deg at du forblir 100 % anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil, grammatikkfeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail: [email protected]

printed






God kveld! Akkurat nå sitter jeg barnevakt for en gutt på fire år og nå ligger han i sengen sin og sover. Vi har i alle fall hatt en koselig kveld med maling, film, kritt og smil. Antrekket over er fra torsdag, om jeg ikke husker feil. Jeg har desverre ikke hatt mulighet til å poste det før nå fordi jeg ikke har internett hjemme. Likte du det og hvordan tilbringer du din lørdagskveld? PS: Ny video ute på youtube, trykk HER for å se den.

her heart was a secret garden and the walls were very high



Sommerferien skal gått så sinssykt fort! Tenk at det er skole allerede imorgen. Klassen min virker i alle fall veldig koselig og jeg tror jeg kommer til å trives på danselinja. Hva synes dere om dagens antrekk?

vlog – back to school

Det nærmer seg skolestart, så dermed slang jeg sammen en liten  “back to school outfit inspiration”. Håper dere liker den! Si gjerne ifra om dere ønsker flere antreksvideoer eller så er det også bare å komme med forslag på videoer, det setter jeg pris på! Så et lite spørsmål: hvilken linje skal du gå om du skal på på vgs?

I still look for your face in the crowd

Hallo! Da var jeg hjemme etter en kjempefin tur til Tyskland med besteforeldrene mine og lillebroren min.Vi fikk tid til tre timer shopping i land, jeg fikk tid til å møte en tysk instagramvenn og en liten tur på café. Jeg hoppet av i Oslo igår og gikk litt rundt med Cana, prøvde nye tåspissko og etter det dro jeg i bursdagen til fine Johanne. Hatt noen veldig fine dager med andre ord! Nå er det få dager til skolen starter og jeg gleder meg litt. Ny start. Det trenger jeg.