Hei dere! Jeg kjenner det skal bli skikkelig godt å komme seg på dansing nå snart, for jeg trenger virkelig å koble av litt. Forrige mandag ble det ikke noe av prøvetimen med ballett voksne, da danselæreren var syk, derfor blir det i dag istedenfor. Det skal bli spennende å teste ut hvordan det kurset er! Jeg skal iallfall gå på contemporary litt øvet/øvet fremover (der er vi ca 50/50 voksne og ungdommer) og så får vi se hvilket ballettkurs det blir på meg.
I det forrige innlegget mitt nevnte jeg forresten at Molly er en skikkelig linselus og her er hun i gang igjen. Disse antrekksbildene er fra forrige uke og hun skulle selvfølgelig bli med ut og bli med på bildene. Så hvis dere ser i bakgrunnen er hun med på samtlige bilder haha. Genseren jeg har på meg er forresten Andreas sin, men jeg synes passformen på den er så fin!
NRK hadde jo noen innslag på radio forrige uke hvor jeg var med, men nå har det også kommet ut en liten nettartikkel. Hvis noen er interessert i å lese så kan det gjøres HER.
La meg fortelle dere om ullsokker og meg. Ja, ullsokker. Før jeg lærte å strikke fikk jeg et par med ullsokker i gave av ei venninne. Disse brukte jeg veldig mye, men uviten som jeg var slang jeg de i maskinen på 30 grader (det skal sies at sokkene ble vasket før dette altså, men jeg sendte ullvask til mormor da jeg ikke turte å vaske selv, kanskje med god grunn hehe..). Jeg trodde at det skulle gå fint, for ullprogrammet er jo også på 30 grader. La meg bare si det sånn: ull skal vaskes på ullprogram. En stund senere fikk jeg et par ullsokker av min mor. Disse klarte jeg selvfølgelig også å vaske feil.
Om jeg har lært nå? Ja, egentlig. Likevel klarte jeg søren meg å gjøre det igjen. For hvis vi spoler litt frem i tid har jeg selv lært meg å strikke og jeg strikket meg nettopp ullsokker. Disse snek seg med i en vask med vanlige klær ved et uhell. Resultatet ble likt for tredje gang: ihjeltovet ullsokker og totalt ubrukelige. Fy søren så oppgitt jeg ble! Heldigvis ble dagen reddet akkurat da av en medpasient som ga meg et par hun hadde strikket, noe jeg satte så stor pris på! Og rett før jul strikket jeg meg også enda et par ullsokker selv. Resultatet ser dere under her. Jeg får bare håpe at dette ikke går til helvete for endte gang og at disse skal få lov til å overleve.. Kryss fingrene for meg!
Hei dere! Det har blitt noen dager siden sist. Ting er egentlig ganske tøft om dagen, men jeg prøver å holde fast ved de lyse øyeblikkene og stundene. I kveld hadde jeg egentlig tenkt til å delta på et møte, men måtte droppe det. Det ble en lang og dårlig natt, så jeg var ikke i seng før på morgenen i dag. Fy søren som jeg hater slike netter hvor spiseforstyrrelsen får herje som verst. Derfor har jeg vært helt kaputt i dag og har rett og slett ikke hatt overskudd til noe.
Jeg håper jeg kommer inn i litt bedre rutiner snart, for jeg har erfart at gode rutiner avler gode rutiner. Da snakker jeg litt mer sånn generelt med å klare å delta på ting, få litt mer struktur i hverdagen og i livet. For til tross for sykdom så ønsker jeg ikke at hele livet mitt skal styres av det. Jeg ønsker å kunne leve med det på en best mulig måte. Kanskje jeg skal skrive et blogginnlegg om det en dag, hvis det er ønskelig?
Uansett, klare for siste del av året som gikk? For dette har vært et år hvor det virkelig har skjedd mye! Årets høydepunkt var definitivt bryllupet siste dagen av juli iallfall! Men her kommer noen høydepunkter fra september, oktober, november og desember.
Hei dere! Enda en ny uke gitt, jeg synes tiden går så fort, jeg! På fredag var jeg på café med bestevenninna mi og babyen hennes, for så å gå en trilletur sammen. Det var veldig koselig og ikke minst veldig fint med litt tid sammen igjen! Det var litt surt ute da vi gikk, til tross for ganske grei temperatur før vi gikk inn for en kopp kaffe. Det er noe med den sola altså, det blir fort kaldt når den forsvinner. Antrekket under her er forresten fra fredag.
Jeg tenkte også at jeg kunne dele litt av ukens planer med dere. Nå er jeg en sånn en som planlegger dagene mine ganske nøye, vi snakker at jeg skriver ned at jeg skal gå ut med søpla og sånne småting også. Men av litt større planer, eller kanskje avtaler har jeg dette: mandag (altså i dag) er det en til prøvetime på dansingen, tirsdag er det dose tre av vaksina og dansing (med mindre vaksina slår meg ut, bank i bordet) og fredag er det time på spis. Ellers har jeg jo mine planer og ting å gjøre, men dette er iallfall avtalene mine eller hva jeg skal kalle det for den kommende uken.
God søndag! I går lanserte jeg en ny strikkeoppskrift, etter å ha fått tilbakemeldinger fra teststrikkerne og gjort siste finish på oppskriften. Tenk så rart, det er jo ikke så lenge siden jeg begynte å strikke og nå har jeg allerede lansert tre oppskrifter! Dere har jo fått se Turid cardigan før, men her kommer noen nye bilder og ikke minst et supert introtilbud til mine lesere! For ut søndagen kan dere nemlig kjøpe oppskriften til 50%! Det vil si at den ut dagen kun koster 20kr!
Oppskriften kan kjøpes HER og for å benytte seg av supertilbudet jeg kjører nå må man huske å legge inn tilbudskoden Turid50 for å aktivere rabatten. Hvis dere vil se flere bilder av den fra andre som har strikket den er det bare å søke opp #turidcardigan på Instagram. Jeg håper dere synes denne er fin! God strikking!
Pandemien eller kanskje rettere sagt tiltakene som er satt i gang på grunn av pandemien har ført til en stor økning av spiseforstyrrede og alvorlighetsgraden i spiseforstyrrelser. ENDELIG blir dette snakket om i media og denne uken har man kunne lese flere artikler og nyhetsoppslag om det. Vi har satt i gang så mange tiltak for å beskytte spesielt en sårbar gruppe, men det virker som at det har gått litt i glemmeboken at nettopp de tiltakene har ført til forverring blant andre sårbare grupper, da blant annet spiseforstyrrede. Jeg sier ikke at vi ikke skal beskytte Olga, for det skal vi, men at vi må tenke på hvor utsatt andre sårbare grupper blir av mange av tiltakene.
Under her har 10 modige mennesker med en spiseforstyrrelse sendt meg sine erfaringer med hvordan pandemien har bidratt negativt til spiseforstyrrelsen. 10 modige mennesker med forskjellige historier, dog så like. Tusen takk for at dere ville dele med meg og tusen takk for at jeg får dele videre!
•Har mye personlig tanker og opplevelse at helsa ble mye verre pga pandemien, og mer overbelastning på sykehuset/legekontoret så får mye mindre hjelp, både for psykisk og fysisk.
•I begynnelsen av pandemien hadde jeg akkurat begynt å få oppfølging/behandling på RAS poliklinikk(Haukeland), men pga pandemien og lockdown så ble alle timene mine en periode kun per telefon og i løpet av den tiden med kun oppfølging på telefon så ble jeg så medisinsk ustabil at det ble avgjort at jeg var for syk til at det var forsvarlig å få poliklinisk behandling og ble derfor innlagt for reernæring på DPS (hvor de ikke har samme kompetanse). Siden dette skjedde så ble jeg avsluttet på RAS og måtte henvises tilbake (med litt ventetid) der etter reernæringsoppholdet. Dette gjorde at jeg ikke begynte med CBT-E før september 2020 når jeg egentlig skulle ha startet rundt april 2020. Var kun det første halvåret av pandemien at det virkelig hadde negativ innvirkning på anoreksien, i ettertid har jeg fått og får jeg god oppfølging og støtte og har nå gått i CBT-E en stund.
•Da pandemien først kom fikk jeg ikke dra på DPS på mange måneder… det endte med behov for innleggelse (frivillig). Føler det var skikkelig dårlig at de ikke satt opp telefonsamtale en gang.
•For meg så har antall b/p episoder økt under pandemien, jeg føler også på mer skam rundt sf’en enn før!
•Usikkerhet mtp behandling, utsettelse av innleggelse. Mindre personlig relasjoner da lav terskeltilbud som psykisk helseteam i kommunen blir på tlf. Lettere å unnvike utfordringer da man kan være hjemme og bare droppe. Kan bli mer deprimert som påvirker sf.
•Jeg fikk anorexi en stund før pandemien kom, men under pandemien ble det mye verre. Det å gå på skole var et fristed vekk fra familien som «maste» jeg klarte å spise mer med vennner fordi jeg ikke følte meg «overvåket». Da pandemien kom var alle hjemme, jeg kunne ikke være med venner eller på skole. Dette førte jo til at jeg ble mer innelåst i mine egne tanker og alt ble jo da verre. Jeg ble innlagt for første gang og jeg gikk på gruppesamling på Rasp, men vi fikk ikke gjøre så mye der heller fordi vi måtte holde avstand. Ventelister på andre institusjoner ble lenger under pandemien siden flere begynte å slite og plassene ble færre siden de ikke kunne ta inn så mange om gangen. Da jeg ble innlagt en 3 gang under pandemien var/er det ikke lov med besøk eller ordentlige familiesamtaler. Når jeg først skulle på perm så blir jeg bare surrende rundt hjemme. Dette gir verken ingen motivasjon eller livsglede.
•For oss som bor alene så er det veldig mange timer i døgnet til å bare kjøre på med spiseforstyrret atferd. Både i form av regelen om at «jeg spiser kun dersom jeg er sammen med andre», og i form av «jeg skal ikke ut det neste døgnet så jeg kan bare kjøre en skikkelig B/p-session». Jeg jobber i psykisk helse, og egentlig er vi ambulerende, men pga pandemi har vi ikke kunne dratt hjem til folk for bl.a. måltidsstøtte + følge dem på butikk for å handle inn. Så de negative eksemplene handler like så mye om brukere / pasienter som meg selv. Det er ikke det samme å ringe til noen og minne dem på å spise lunsj som å faktisk kunne være der med dem når de tilbereder den osv.
•Jeg var kommet langt i tilfriskning da pandemien brått endret alt. Jeg mistet muligheten til å gå på skolen som betydde enormt mye for meg. Det var min trygge plass. Jeg falt tilbake og ble sykere enn noen gang, og vet ikke om jeg noen gang kommer meg ut av dette.
•I starten av pandemien da alle måtte sett heime i 2mnd hadd allerede sf starta sånn smått, men siden vi mått va heime fra skola så gikk alt nedover og langt bort i gokk. Da vi endelig kun start vanlig undervisning igjen va d for vanskelig å kun spis forran folk igjen og eg klart ikke å bare skip frokost og middag men endt opp me å skip alt og d eg fikk i meg kom rett opp igjen for følelsen og tankan rundt mat hadde blitt for vanskelig.
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Hva har dere gjort i dag? Jeg hadde iallfall en time hos legen på morgenen i dag for en samtale, blodprøver og ekg. Jeg ble stukket fire ganger før det ble treff, men jeg tror nålen kom borti en nerve eller noe, for stikkene gjorde veldig vondt og jeg har ennå vondt i armen. Jeg får krysse fingrene for at smertene forsvinner raskt iallfall! Litt etter jeg kom hjem ble jeg foresten kontaktet av NRK som ville ha et lite intervju angående økning av spiseforstyrrelser og alvorlighetsgraden av det, spesielt blant unge, under pandemien. Det kommer på radio etterhvert og så blir det også kanskje en nettsak. Jeg kan godt oppdatere dere på det hvis det er interessant?
Som alltid når jeg er ferdig med et nytt strikkeprosjekt kommer et nytt et på pinnene veldig fort. Denne genseren her har faktisk stått på strikkelisten min siden 2020, så det var virkelig på tide å legge opp maskene på den! Egentlig skulle den strikkes i tre tråder kid silk eller lignende, noe som er veldig dyrt, men samtidig så gir det et utrolig vakkert uttrykk. Jeg har tatt et litt mer økonomisk garnvalg og selv om uttrykket ikke blir like fint med dette garnet så synes jeg det funker. Med mindre man har sett denne strikket i originalgarnet tror jeg faktisk ikke man tenker på det. Jeg strikker denne i dsa sitt faerytale og jeg gikk opp 1/2 pinnestørrelse for å treffe strikkefastheten. Genseren får et noe tyngre uttrykk av dette garnet, men det blir fint altså! Jeg gleder meg til å se hvordan den blir når den er ferdig!
Hei dere! Jeg har jo helt glemt å gi dere noen oppdatering angående dansingen! Det er iallfall utrolig gøy å starte opp igjen og jeg kjente endorfinene bare bruse gjennom kroppen både under og etter timene. Merkelig i grunn hvor lang tid juleferien fra dansingen egentlig føles, men når jeg tenker over det er det jo faktisk en god del uker mellom ordinære klasser på slutten av året og oppstarten igjen på nyåret (desember er jo forestillinger og ikke timer). Jeg har iallfall bestemt meg for å starte på contemporary som jeg var på prøvetime på i går og så får jeg se hvilken klassisk ballett klasse jeg ender opp med. Nå har jeg faktisk mulighet økonomisk sett å danse to klasser, så da griper jeg den sjansen uten tvil!
Denne cardiganen under her har faktisk hvite perler på seg litt sånn her og der, men det er vanskelig å se på bildene. Jeg synes iallfall at den er utrolig søt! Ikke minst er den god å ha på seg. Dette antrekket er fra forrige uke og det ble brukt inne altså, så jeg frøs ikke til tross for en hullete olabukse.
Dagen i dag har vært annerledes og trist, da vi var i begravelsen til morfaren til Andreas. Det var iallfall en veldig fin bisettelse (fin i den forstand en bisettelse kan være fin) og ikke minst en nydelig minnetale. Det er rart hvor store kontraster livet kan ha noen ganger og det setter virkelig ting i perspektiv. Presten kom også med noen veldig fine og viktige ord.
Klar for del nummer tre av året som gikk? Herlighet så mye som skjedde disse månedene! Jeg har til og med kuttet ned litt i disse innleggene. Høydepunktet var uten tvil 31. juli da vi giftet oss, for en fantastisk dag det ble! Det skjedde mye annet i livet mitt disse månedene også, men det får dere se og lese mer om under her.
Mai
Og så kom mai! Dette var faktisk det første året på tre år hvor jeg var hjemme på nasjonaldagen! Tredje år på rad hvor jeg var innlagt da, men i år så hadde jeg endelig permisjon på denne dagen! På grunn av korona ble det en litt annerledes dag enn hva det vanligvis er, men det ble likevel en fin dag med Andreas, Caroline og Vibeke hjemme hos oss!
Jeg strikket også et av mine favorittplagg i strikkegarderoben min i mai, nemlig sweaterno8.
Juni
Vi var på gartneriet oppenfor der vi bor sammen med besteforeldrene mine, for deretter å plante hjemme. En koselig tradisjon vi har hatt noen år nå!
Jeg drakk alt for mange islatter og da mener jeg alt for mange. Synes litt synd på lommeboken min.
Jeg var i Oslo på et treff for de gamle proffene i ForandringsFabrikken og det var utrolig koselig!
Det ble også en jentekveld/drinknight med Nora, Vibeke og Ida.
Ikke minst tok jeg gravidbilder av bestis!
Juli
Nei hvor skal vi starte haha? I slutten av juli inviterte vi familien til det de trodde skulle være en bursdag, noe som i og seg selv ikke er så rart. Andreas har nemlig bursdag i juli og jeg i august. Det de ikke visste var at det var et bryllup de skulle i og det var så gøy å se reaksjonen til folk!
Det ble en helt fantastisk fin dag, men fy søren hvor vanskelig det var å holde det hemmelig så lenge! Hvis dere vil lese eller se mer fra bryllupet er det bare å gå tilbake i arkivet. Bildene og innleggene om det ligger under kategorien “bryllup”. Jeg kommer virkelig ikke over hvor fin denne dagen var!
Mona og jeg var på tivoli i Stavern.
Jeg ble skrevet ut fra DPS etter fire måneder.
Vi arrangerte babyshower for Anniken.
August
Vi dro til Lofoten på bryllupsreise hvor vi fikk oppleve en helt sinnssyk natur! Det er virkelig det fineste stedet jeg har vært!
Vi sov i telt i Svolvær i to netter og siste natten ble på flyplasshotellet. Det ble en annen campingplass en planlagt da vi hadde mistet to dager så og si til reising hvis vi skulle dratt dit vi egentlig hadde tenkt. Vi fikk også gått opp til Djevelporten og jeg måtte selvfølgelig opp!
Jeg ble fullvaksinert! Eller nå telles det kanskje ikke som fullvaksinert lenger? Jeg tok iallfall dose nummer 2.
Det ble også en natt i hengekøye under åpen himmel oppe i Ulfsbakk.
Skjedde det noe spesielt i live ditt disse månedene?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere det, men det dansekurset jeg egentlig går på ble dessverre avlyst i år da det ikke var nok påmeldte. Utrolig trist, men da får man prøve å gjøre det beste ut av det. Dansestudioet foreslo iallfall noen andre dansepartier jeg kunne begynne på og jeg foreslo et også, så denne uken og neste skal jeg på tilsammen tre forskjellige prøvetimer. Det gikk ikke å ta alle denne uken da to av partiene kræsjer, så da blir det delt opp over to uker. Jeg gleder meg iallfall til første time i kveld og det blir spennende å se hvor jeg ender opp! Kveldens plan er klassisk ballett, noe jeg ikke har danset aktivt siden 2018, så jeg grugleder meg veldig hehe.
Dette skjerfet her strikket jeg forresten i julegave til Beate som ønsket seg en rund hals. Naturlig nok kunne jeg ikke vise dere dette før jul, men så har bildene bare ligget i arkivet mitt og jeg glemte det litt bort. Jeg tok meg den friheten til å prøve det på (jeg hadde ikke gjort det med mindre det er noen veldig nære eller jeg spør først altså) og vise noen forskjellige måter man kan bruke det på. Jeg er veldig fan av å kunne bruke plagg på forskjellige måter og dette skjerfet/halsen er intet unntak. Mine favorittmåter å bruke det på er nok de to siste iallfall!
