FØRSTE HALVÅR AV MITT 2019

Januar: I januar var jeg på min første vurderingssamtale på RASP og den gikk egentlig ganske greit, jeg fikk jo tross alt plass og endte med å være der i 8 uker.

Mona og jeg tok ekstremt mange antrekksbilder denne måneden og vi dro også en tur til Tyskland sammen.

 

Februar: Jeg ble valgt som leder av Larvik og Sandefjord Unge Venstre (et verv jeg trakk meg fra i høst grunnet manglende kapasitet).

Jeg var på flying yoga med Mona og Nora.

Nina, Anniken og jeg overrasket Mona på bursdagen hennes med en bursdagsfest.

Anniken og jeg tok oss en tur til Sverige.

 

Mars: denne måneden ble jeg lagt inn på RASP og det var egentlig ikke noe spesielt annet enn det som skjedde.

 

April: Det begynte å bli vår i Oslo og jeg fikk besøk av mamma, pappa, Andreas og Anniken.

Jeg hadde en giveaway på bloggen min med premiene som dere ser på bildet her

Ellers kjempet jeg på videre på RASP. Det var utrolig tøft og jeg vurderte å backe ut flere ganger, men endte heldigvis med å bli hver gang.

 

Mai: Herlighet for en måned! Her skjedde det mye! Det ble bestemt at jeg ennå ikke var frisk nok til å legges inn på Modum Bad (som planen var etter RASP) og de gjorde derfor et unntak og lot meg bli der to uker til frem til de hadde funnet ut hva vi skulle gjøre (jeg skulle egentlig være der 6 uker).

Jeg og ei annen ei dro til botanisk hage og hadde DEN photoshooten, noe som resulterte i maaaaange fine bilder. Herlighet, jeg tror jeg skal tvinge hun med på det igjen en gang!

Jeg feiret også 17. mai i Oslo med Oslo Unge Venstre og hadde derfor noen timer permisjon. Det var også min første bulimifrie nasjonaldag siden hvem vet hvor lenge. En veldig fin dag!

Det ble bestemt at jeg skulle legges inn på DPS i Sandefjord, så jeg pakket tingene mine og satte kursen dit med godt mot.

DPS var derimot et kapittel for seg selv og det gikk verre med meg i en skremmende fart. Opplegget der gjorde meg så mye verre spiseforstyrret messing og jeg følte at ingen forstod. Hvis dere vil lese mer om den tiden så er det bare å bla tilbake i arkivet mitt.

Etter å ha skrevet meg ut (fordi jeg bare ble verre av å være der) tok jeg kontakt med legevakten, som ordet samtale med AAT dagen etter og de ordnet igjen med plass på akuttpsykiatrisk for meg. Takk og lov for hjelpen jeg fikk der!

 

Juni: jeg skrev meg ut av psykiatrisk etter noen uker og følte meg klar nok til å stå på egne ben.

Jeg bestemte meg for å gi Anniken en tidlig bursdagsgave og vi dro derfor på hyttetur til Sverige

I Sverige koste vi oss masse!

Det ble feiret Pride i Larvik og jeg måtte jo selvfølgelig delta.

Helt i slutten av måneden dro hele family´n på mamma sin side til Polen sammen

Mer om Polen i neste innlegg!

 

 

 

//Elise Amanda

HVA JEG SAVNER PÅ GRUNN AV SYKDOMMEN

Jeg fikk et spørsmål om jeg kunne skrive litt om hva jeg savner med tanke på at jeg er syk og det er noe jeg virkelig har lyst til å skrive om. For hvis man snur litt om på det så er jo spørsmålet om hva jeg ser frem til med å være frisk(ere), eller hva? Og det er så himla viktig å ha noe å se frem til og ha noen mål og ønsker for å klare å holde på motivasjonen. Det er jo ikke tvil om at livet som frisk(ere) garantert er mye bedre enn livet som syk. Dette innlegget blir faktisk til motivasjon for meg selv, men jeg håper også at det kan være litt motivasjon for andre som sliter.

Jeg oppfordrer dere det er aktuelt for å lage en liste over ting dere ser frem til å kunne gjøre og ting dere savner på grunn av sykdommen. Her kommer noen av mine ting:

Jeg savner å ha en kropp som fungerer bedre. Det er så dritt å være konstant sliten og ikke orke særlig mye. Ting jeg skal må planlegges så nøye for at energien skal strekke til og jeg må ofte sette av en god stund for å klare å komme meg igjen. Andre ting som jeg skulle ønske fungerte bedre er fordøyelsen, jeg skulle ønske at jeg ikke var kald konstant. Jeg savner å ha hår som ikke faller ut i store mengder, jeg savner å ikke få blodsukkerfall og blodtrykksfall. Jeg savner rett og slett å ha en kropp som kan fungere normalt.

Tenk å kunne bli med på den joggeturen, tenk å spontant bli med på shopping en dag eller bare ha energi nok til å være sosial en del timer uten å være helt utslitt etterpå. Tenk å være i fysisk god nok form til å klare de vanlige tingene man så gjerne ønsker å klare.

Jeg savner også mye av det sosiale. Det er så mye angst knyttet til sosiale ting på grunn av hvordan jeg føler meg i kroppen min, men ikke minst fordi nesten alle sosiale ting inneholder mat av noe slag. Det gjør det utrolig vanskelig å klare å være spontan, men også vanskelig å i det hele tatt være til stede. Ofte blir jeg så stressa at jeg begynner å overspise for så å dra hjem for å fortsette å overspise og kaste opp.

Tenk å bare kunne si ja om noen lurer på om jeg vil bli med på café, tenk å kunne bare si ja om noen lurer på om vi skal spise x eller y sammen, tenk å bare kunne si ja om noen lurer på om jeg vil finne på et eller annet. Tenk å kunne spontant reise på hyttetur med noen uten at hvert eneste måltid må planlegges nøye og jeg må “godkjenne” alt. Tenk om.

Jeg savner i grunn å kunne leve livet slik jeg ønsker det, uten å være styrt av en spiseforstyrrelse. Jeg skulle så gjerne ha vært i stand til å studere eller jobbe og det gjør utrolig vondt å ikke være i stand til det. Jeg savner å kunne forholde meg til ting på en normal måte. Ikke minst ønsker jeg at de rundt meg skal bli kjent med den friske Elise Amanda, for de siste årene har spiseforstyrrelsen skint så voldsomt igjennom. Jeg savner å kun bli definert som meg selv og ikke som sykdom.

Tenk å kunne være bare meg. Det hadde vært fint, det.

 

 

//Elise Amanda

DEN ENE GENSEREN JEG HOLDER PÅ MED

Ny uke og nye muligheter, eller hva? Jeg tenker iallfall slik. Uansett, jeg holder jo på med en genser nå i fargen lyng og dette er jo første gangen jeg prøver meg på fletting. Det ble ganske trøblete i starten, men etter litt hjelp forstod jeg systemet og så har det gått bra siden. Som dere ser så ble det en del surr nederst på fletten hehe, men det gadd jeg rett og slett ikke å ta opp.

Denne genseren gleder jeg meg bare til å bli ferdig med, så jeg klarer ikke kose meg med den. Jeg har jo bare lyst til å bruke den haha. Garnet lå jo ubrukt i lang tid etter jeg fikk det fordi jeg ikke forstod oppskriften og når jeg da først endelig er i gang vil jeg jo bare bli ferdig.

 

Genseren heter Poppy-genseren og er egentlig tofarget, men jeg har valgt å strikke den i en farge. Jeg har noen flere prosjekter liggende som jeg skal starte på etter denne og de kan jeg ta det litt mer med ro med. Jeg gleder meg til å vise dere når den er ferdig! Målet er å bli ferdig med den før jeg skal til RASP, så da er det bare å strikke på.

 

 

 

 

Tror du jeg klarer å bli ferdig i tide?

 

 

//Elise Amanda

UKEN SOM GIKK – 52 | OPPTUR, TANKER +++

UKENS ANTREKK: Denne uken postet jeg faktisk ikke et eneste antrekk, utenom at dere selvfølgelig fikk se hva jeg hadde på meg på julaften da. Derfor blir denne her tom for bilder hehe.

 

UKENS OPPTUR: Julaften hjemme! Åh som jeg er glad i denne dagen her. Hvis du vil se flere bilder denne dagen kan du klikke HER for å se bilder fra dagen og HER for å se bilder fra kvelden.

 

UKENS TANKE: Om hodet mitt kunne gjort noe annet enn å freake ut over vektoppgang hadde det vært fint, men sånn går no dagan..

 

UKENS INSPIRASJONSINNLEGG: Jeg viste dere hvordan dere kan lage disse stilige plakatene her med stjernetegn. Fikk du ikke med deg innlegget? Klikk HER så finner du det.

 

UKENS SERIE: min guilty pleasure Toddlers & Tiaras

 

UKENS FAVORITT-BILDE: Et mobilbilde gitt, men jeg synes stemningen på det er så koselig at det nesten måtte bli dette bildet. Bildet er fra julaften morgen. 

 

UKENS QUOTE/SANG: Ikke noe spesielt i grunn.

 

UKENS VIKTIGE INNLEGG: Et innlegg hvor jeg svarte på en kommentar fra en av mine lesere. Jeg synes iallfall dere er veldig viktige og derfor fortjener det innlegget å bli ukens viktigste innlegg. Innlegget finner du HER og handler om følelsen av å ikke bli tatt på alvor.

 

Hvordan har din uke vært?

 

//Elise Amanda

DETTE FIKK JEG TIL JUL

God søndag fine lesere! Jeg håper at dere har hatt en fin helg, har dere det? Min helg har vært både fin og vond, men sånn er det noen ganger. Nå er det lenge siden jeg har publisert en video her på bloggen, så jeg tenkte at det var på tide. Selv synes jeg det er så gøy å se på videoer der andre viser hva de fikk til jul, så derfor pleier jeg å lage en egen slik video hvert år og nå er endelig årets video klar!

Jeg vil også legge til at jeg er utroooolig takknemlig for gavene jeg fikk og at jeg setter pris på hver og en av dem. Denne videoen er ikke laget for å skryte, det håper jeg at dere forstår. Jeg synes bare det er gøy å lage en slik video. Håper videoen faller i smak!❤

 

//Elise Amanda

TING JEG LIKER Å PUSLE MED

God lørdag! Her inne går jo veldig mye av tiden til måltider og hviletid, faktisk er det hele 4 og 1/2 time hviletid hver eneste dag hvor jeg må sitte i ro med tilsyn etter måltid. Da er det veldig greit å ha litt forskjellige ting å pusle med. Om du er i samme situasjon eller om du rett og slett trenger noe å fylle tiden din med som er rolig, så er dette innlegget for deg.

Det som det går mest i for min del er definitivt strikking hehe. Da har jeg noe å sette fingrene i og noe jeg må legge tankene over til. Så det er noe jeg liker å gjøre, i tillegg til at det er en fin distraksjon fra tankene som gjerne kommer etter måltid. Det roet også ned rastløsheten og så kommer det jo (forhåpentligvis) noe fint ut av det også.

Noe annet er jo selvfølgelig å sitte med PC, enten det er serie, blogge, lese nyheter eller helt andre ting. Eventuelt så er jo mobilen grei å sitte på også. Jeg ser faktisk ikke særlig mye på serie om dagen, det går mest i blogg og nyheter og noen ganger har jeg spilt litt The Sims også.

Andre ting man for eksempel kan gjøre er å tegne, male, lage bullet journal, lese bøker eller blader, pusle puslespill, høre på musikk, se på TV, hekle, lage forskjellige ting, spille kortspill eller brettspill og andre rolige ting. Det er jo mer enn dette man kan gjøre, men det er dette jeg kommer på nå. Håper det ga noen tips hvis noen trengte noen:)

 

 

Har du noen andre forslag?

//Elise Amanda

“..har jeg aldri blitt tatt på alvor”

God kveld! For en liten stund siden fikk jeg en kommentar som jeg valgte å spare til et eget innlegg, for å kunne svare utdypende nok. På spørsmålene som stilles til spørsmålsrundene må jeg svare så kort på grunn av det er så mange spørsmål som kommer med i ett innlegg, men noen ganger er det spørsmål som krever lengre svar og da pleier jeg gjøre slik som nå: sette av et helt innlegg til dem.

Håper innleggelsen hjelper å at ting blir litt bedre ❤️ Jeg lurte på om, hvis du har mulighet og hvis du har lyst til det, om du kunne ha skrevet et innlegg om det å spørre om innleggelse? De gangene jeg har tatt kontakt med legevakt om å bli lagt inn på akuttpsyk med engang så har jeg aldri blitt tatt på alvor og heller fått beskjed om å ta kontakt med de som ordner med innleggelse på dps døgn. Noe som ofte tar mye tid når jeg heller skulle hatt den hjelpen der og da. Om du ønsker eller ikke ønsker å skrive et sånt innlegg er selvsagt opp til deg 🙂 God jul❤️

Først og fremst: tusen takk! Jeg har også spurt om innleggelse via legevakten x antall ganger før og de gangene har det endt med en av to ting: enten ett døgn på akuttpsyk (på mottak) eller avvisning. Dessverre er det slik at legene som jobber på legevakten har svært mye å gjøre og så er det mange forskjellige leger, slik at det er liten sannsynlighet for at man møter noen som kjenner til historien ens fra før av. Det er dessverre heller ikke alle som bestandig tar en på alvor heller og det føles utrolig fælt når man først tar steget og ber om hjelp.

Akkurat denne innleggelsen her spurte jeg om via behandleren min på spiseenheten, men den forrige jeg hadde her i sommer gikk via legevakt. Da ordnet legevaktslegen time med AAT morgenen etter, slik at jeg dro hjem den kvelden, hadde samtale med AAT morgenen etter og så ordnet de en innleggelse. Det lureste er nok å gå mellom lege eller behandler, altså folk som kjenner til en fra før. Men i en akutt situasjon er det jo legevakt man må ta kontakt med.

Hvis ting virkelig er ille så er mitt eneste råd å ikke gi deg og stå på for hva du mener du trenger, selv om det kan være veldig vanskelig. Å få avslag fra legevakt kan være med på å forverre situasjonen, det vet jeg. At det i tillegg ofte er en bakvakt som legen på legevakten skal konferere med finner jeg litt merkelig, da bakvakten ikke en gang møter pasienten.. men det er en helt annen sak. Jeg har dessverre ikke så mange andre tips enn å prøve å få ordnet sånt via andre, men i akuttsituasjoner stå på ditt på legevakten.

Det er heller ikke alltid det er nødvendig med innleggelse, selv om det kan føles sånn. Så noen ganger tar legevakten riktig valg ved å sende pasient hjem. Men de gangene man virkelig trenger det og likevel får avslag, de gangene skulle jeg ønske at noen slapp å oppleve.

Håper du har fått en god jul og masse lykke til, håper ting ordner seg <3

 

 

//Elise Amanda

MIN EGEN STRIKKEPERM

Har dere hatt en fin uke så langt? Gårsdagen min var ganske tøff, så dere hørte ikke noe fra meg da. Heldigvis går det bedre i dag og her er jeg hehe. I dag har jeg hatt samtale med behandleren min på avdelingen, jeg har gått en tur, møtt en kompis og jeg har tatt noen bilder. For ikke å glemme at jeg har strikket, jeg strikker egentlig ganske mye for tiden.

Siden det er så himla mye fint jeg har lyst til å strikke og fordi det er så lett å gå seg vill i jungelen av strikkeoppskrifter bestemte jeg meg for å lage min egen strikkeperm. Jeg skrev derfor ut oppskriften på ting jeg ville strikke og samlet det sammen i en plastmappe for så å putte det i en ringperm. Mye mer organisert og ting ligger samlet så jeg ikke trenger å miste det og slipper å skrive ut igjen.

 

 

 

 

 

Liker dere å strikke?

 

 

//Elise Amanda

MIN JULAFTEN 2019

Håper dere hadde en så fin dag som mulig i går, alle sammen Nå sitter jeg på toget tilbake til avdelingen og fant derfor ut at jeg like så godt kunne publisere et blogginnlegg. Det var jo en del som skjedde i går, det var jo tross alt julaften. Og siden jeg fikk tatt en del bilder i løpet av dagen tenkte jeg dere kanskje ville se dem?

Siden forrige innlegg (altså i går) har vi vært på julebrunch hos mormor og besse, noe som var veldig koselig. Det er en så fin tradisjon og ekstra hyggelig er det at Anniken ble med også.

 

Hos mormor og besse fikk vi også levert fra oss gavene som skulle til morssiden av familien min siden alle skulle dit på julaften. De som skulle til farssiden ble levert senere på kvelden siden den siden var rett ved der Andreas og jeg skulle feire jul.

 

På julelunsjen gikk jeg for en hvit bluse med rysjer og en rød kjole og på selve kvelden for denne fine velvet-drakten fra BikBok.

Jeg slenger med et bilde tatt en annen dag så dere får se fargen litt bedre:

Selve kvelden ble feiret hos Svigermor og det ble en utrolig hyggelig og vellykket kveld! Hun disket blant annet opp med verdens beste vegisterkaker som hun hadde laget selv og nyyyydelig tilbehør. Det ble en utrolig fin kveld og vi fikk også tatt turen innom tante Annsja i løpet av kvelden hvor farssiden min feiret.

 

Maten gikk forresten MYE bedre enn forventet. Det kunne ha gått bedre, men jeg må nesten gi meg selv en klapp på skulderen for hvor bra det gikk. Første bulimifrie julaften på hvem vet hvor mange år? Check!

 

 

 

//Elise Amanda

JULAFTEN MORGEN

Gooood jul! Jeg sovnet litt før midnatt og våknet klokken tre i natt, så jada… siden jeg ikke fikk sove tuslet jeg like så godt opp i stua for å strikke litt og se på julefilmer. Jeg så den nye snekker Andersen-filmen og den var veldig søt! Etterhvert fikk jeg også med meg siste episode av Snøfall og gjett hvem som ble så rørt at hun begynte å gråte? Åh, for en fantastisk julekalender!

Siden det har jeg fått dusjet, spist frokost med Andreas, tatt noen bilder og strikket enda mer hihi. Nå kommer Anniken straks hit og så skal vi alle tre på julebrunch hos mormor og besse. Det er så koselig at mormor og besse alltid har julebrunch for familien, for da får man sett hverandre selv om man nødvendigvis ikke skal feire der på kvelden.

Seeee på disse søte musene da, de måtte jeg bare vise dere! De fikk vi av tante og onkel som en liten førjulsgave (siden vi er for gamle for julegave, så da løste de det med å gi oss en førjulsgave<33). Jeg har ikke kommet langt nok til å ta av lappen, men de har blitt plassert pent i stua.

Jeg glemte å ta med meg mer garn hjem da… men heldigvis har jeg et prosjekt liggende som jeg kan fortsette på når jeg blir ferdig med dette.

Andreas og jeg har alt åpnet julegavene fra hverandre og av han fikk jeg disse fine sølvøreringene som jeg ønsket meg + en veldig fin lue.

Altså, jeg eier ikke en nisselue. Sier hvert eneste år at jeg skal kjøpe meg en, men gjør jeg det? Nei.

 

Kattene har jo selvfølgelig julestrømpe de også, sånn er det når man er litt #crazycatlady

 

Jeg håper dere får en så fin som mulig kveld<3 Jeg vet at denne dagen kan være tøff for veldig mange. Gi gjerne en ekstra klem, et ekstra smil og send en ekstra melding til noen. Det koster lite, men betyr så mye. Tenker på dere alle.

//Elise Amanda