Herlighet for en dag dette her har vært. En skikkelig drittdag og grinedag faktisk, men jeg kom meg utrolig nok gjennom. Jeg begynte å gråte da jeg skulle kle av meg til veiing for så å begynne å strigråte da jeg gikk på vekta. Så fort vekten var tatt løp jeg gråtende til do og låste meg inn, men ble hentet av behandler og satt gråtende på kontoret hennes frem til frokost. Da jeg skulle servere meg spratt tårene igjen og jeg løp ut. Heldigvis klarte jeg å samle meg igjen og kom meg inn til frokost, men tror dere ikke jeg begynte å gråte under måltidet også? Jeg satt iallfall ut tiden og fullførte som jeg skulle, til tross for tårer og hiksting.

En stund etter frokost var det mellommåltid og vi fikk servert det litt sent, noe som førte til at jeg ikke fikk fullført til tiden da vi egentlig skulle rett til gruppe. Det førte til veldig mye stress og da var vi der igjen da, grinende under et teppe i stua, for så å sitte grinende på kontoret til behandler. Etter at jeg fikk roet meg fulgte hun meg inn til gruppen og etter det har jeg ikke grått mer i dag. Nå tror jeg at jeg har grått nok for hele neste måned altså. Fy søren hvor vanskelig ting har vært, men jeg har i det minste erfart at det går an å stå i følelsene og gjøre det riktige, til tross for at det føles ut som om man skal dø. Er det forresten bare meg som blir utslitt av å gråte? Jeg sovnet to timer på sofaen på avdelingen og etter det følte jeg meg heldigvis mye bedre!

Men hei dere, det er jo snart påske! Neste uke skal jeg på dagenheten fra mandag til onsdag og så er det påskeferie. Uken etter der igjen er vel normal? Det må jeg finne ut av! Forrige påske var jeg jo innlagt og da overrasket en medpasient oss med påskeegg fylt med en søt liten påskekanin og dusjsåpe blant annet. Det var så utrolig koselig gjort, herlighet! Denne påsken skulle jeg jo egentlig være innlagt da også, men på grunn av korona ble innleggelsen jo utsatt på ubestemt tid.

Helt ærlig så synes jeg det er veldig fint å få være hjemme i påsken jeg! Selvfølgelig hadde jeg valgt behandling først, men på nåværende tidspunkt er ikke det en mulighet. Ikke blir det hyttetur heller (til tross for at vi faktisk har lov til å dra på hytta grunnet hvor hytta ligger), men herlighet, hytta står der jo neste år også så jeg forstår ikke hva folk klager på i grunn. Uansett, jeg skal iallfall gjøre det beste ut av påsken!

Sånn ellers i påskene har Anni og jeg hatt en tradisjon med å lage påskeegg til hverandre og Andreas og jeg har noen ganger laget påskeegg til hverandre også. Jeg synes faktisk ikke at man blir for gammel for påskeegg, så påskeegg skal det bli!

Dette året tror jeg at jeg vil lage mitt eget påskeegg, kanskje et litt alternativt et. Jeg har alt kjøpt inn en bok i en bokserie jeg leser, som bare skriker etter å bli lest. Men den skal i påskeegget og jeg gleder meg allerede til å kose meg med den i påsken. Noe smågodt må det jo også bli, men i en moderat mengde. Jeg vil at påskeegg skal være noe fint og ikke noe jeg bruker under en bulimirunde. Så selv om man har en spiseforstyrrelse trenger ikke påskeegg å være noe negativt og man trenger ikke å droppe det. Det er så mye man kan fylle egget med og det gjelder bare å være litt kreativ.

Her kommer noen tips til hva man for eksempel kan fylle et påskeegg med: smågodt, et blad, en bok, kosesokker, påskepynt, drops/pastiller/tyggis, en DVD-film, proteinbarer, nøtter, frukt, brus, energidrikke, påskesjokolade, leppepomade, ansiktsmasker, potetgull, popcorn, duftlys, garn hvis personen liker å strikke, små spill som for eksempel mikado, skipbo, alias i reiseversjon, hårstrikk eller hårpynt og så himla mye mer. Dette her er bare ting jeg kom på i farten, både klassiske ting å fylle påskeegget med og litt andre ting. Håper det kan være til hjelp eller inspirasjon!

Pleier du å ha påskeegg?

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

Jeg føler meg mye bedre i dag og håper det fortsetter slik *bank i bordet*, så mye bedre at jeg faktisk orket å ordne meg og ta noen bilder til bloggen. Denne genseren her har jo alt vært ferdig en del dager, men først i dag fikk jeg knipset noen ordentlige bilder med den på. Vi er forresten heldige som har en liiiiten skog bak i hagen vår, det er jo så fint å ta bilder i skogen hehe.

Denne genseren heter Louisianna sweater og oppskriften kan man kjøpe på/av petiteknit. Herlighet så mye fint hun har, jeg får jo lyst til å strikke alt hun legger ut på Instagram! Hun er dansk, men de fleste oppskriftene kan man kjøpe i norsk versjon. Jeg strikket i et helt annet (og mye tynnere) garn en originalgarnet til oppskriften, men jeg ble veldig fornøyd med resultatet! Til denne genseren gikk det med litt over 5 nøster med Drops Karisma.

Jeg tenkte forresten å ta med meg Mac’en på dagenheten i morgen, så får jeg forhåpentligvis redigert ferdig videoen med spørsmålsrunden. Herlighet, jeg beklager at det tar så himla lang tid! Men sånn blir det noen ganger…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det kom en liten linselus da jeg tok bilder ute hihi. Fine jenta mi!

Hva synes du om genseren?

//Elise Amanda

Herlighet, jeg blir gal av disse menstruasjonssmertene. Til tross for en god del smertestillende og varmeflaske gjør det fortsatt umennskelig vondt. Akkurat nå har jeg en liten pause fra de verste smertene, men det har vært så ille i dag at jeg ikke har orket å se på serie engang. Strikking har jeg bare kunnet glemme. Hvorfor er menstrasjon egentlig så tabu å snakke høyt om? I min vennegjeng er det heldigvis ikke slik og ingen av oss har noen problemer med å snakke om mensen, tamponger og alt annet som hører med. Det er jo helt naturlig og noe de fleste kvinner har. På barneskolen skal jeg innrømme at det var flaut, men det var vel det meste om kropp på den tiden.

Er det forresten flere som gruer seg til å stille klokka? Jeg gjør! Som tidenes B-menneske synes jeg det er fælt å skulle stå opp før klokken er fem på morgenen, til tross for at klokken viser noe før seks. Lykke til til meg selv på mandag, sier jeg bare. Uken hjemme har forresten gått litt opp og ned. Jeg skulle ønske at den hadde gått bedre, men jeg skal heldigvis tilbake til daågengeten igjen på mandag. Nå har jeg iallfall fått erfare en uke hjemme helt på egenhånd, så da er jeg litt mer forberedt om dagenheten stenger ned.

Uansett, her er et antrekk fra her om dagen dere ikke har fått sett. Dagens antrekk består av det jeg kaller kosedress, altså en joggedress i velur.

Hva synes du om antrekket?

//Elise Amanda

Som jeg sikkert har sagt ørten ganger tidligere så ønsker jeg å skrive om spiseforstyrrelser på en informerende måte eller en måte som gir råd til hvordan man som syk eller pårørende kan gjøre det beste ut av situasjonen. Ofte blir de veldig overfladiske tegnene og symptomene på en spiseforstyrrelse dratt frem, men nå ønsker jeg å ta dere med inn bak lukkede dører. For hvordan er det egentlig? Nå svarer jeg kun for meg selv, men jeg håper at dette innlegget kan føre til økt forståelse. Her kommer tre ting jeg synes er svært skamfullt rundt det å ha bulimi.

-Den følelsen når du står i kassa i butikken for endte gang den samme uken med handlekurven full av mat du skal overspise og spy. Spesielt ille føler jeg meg om det er samme person i kassa hvis jeg er på butikken flere ganger samme dag. Jeg føler at det lyser bulimi av meg og at det står skrevet i panna mi. Når ei jente handler mer mat enn en vanlig familie spiser på en hel helg minst hver dag (gjerne flere ganger om dagen..) føler jeg at ting sier seg selv. Jeg har også fått medlidende blikk noen ganger og vet ikke helt hva jeg synes om det. Sikkert en blanding av “takk for at du ikke dømmer meg” til “shit, herlighet så skamfull nå vet dette mennesket hva jeg skal”.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

-Hvor fælt det er å ikke klare å holde seg når man har besøk eller er sosial kan jeg ikke forklare engang. Det er faktisk ikke lenge siden sist jeg hadde besøk for så å gå på butikken mens besøket mitt sitter igjen hjemme i stua mi, kun for å kjøpe mat jeg kan overspise på. For så å lage mat og begynne å spise mens de er der. Veldig gøy må jeg si.. I sosiale settinger går jeg ofte etter å ha overspist hva en normal person kan finne på å overspise på for så å fortsette hjemme. I samme slengen kommer jeg gjerne med en tåpelig unnskyldning for å gå, mens de jeg er med ofte vet like så godt som meg at den unnskyldningen bare er bullshit og at jeg skal hjem for å spise/spy.

-Jeg tror jeg skal ta med en enkeltepisode til. For en del måneder siden var jeg ute og spiste hvor vi da hadde buffet. Så og si ingen rundt bordet visste som sykdommen min, bare så det er sagt. Buffet er for meg himmel og helvete i en og samme setting. Himmel fordi jeg (bulimien) har ubegrenset tilgang til mat, helvete fordi jeg aldri klarer å holde meg til en normal porsjon. Så jeg lesset på tallerken min x antall ganger, for så å lesse på med dessert x antall ganger. Dette ble da lagt merke til rundt langbordet og det oppstod en diskusjon (ja da, en faktisk lang diskusjon) om hvordan jeg som var så tynn og liten kunne spise så mye. Dette ble diskutert en god stund mens jeg bare trakk på skuldrene, da noe sånt som “hehe, nei si det.. vet ikke jeg” og bare hadde lyst til å synke ned i jorden. Deretter gikk jeg på do, tømte meg og så var det på’n igjen.

Hva synes dere om slike innlegg og ønsker dere en del to?

//Elise Amanda

God kveld! Hvordan har dagen deres vært? Dagen min har vært litt opp og ned i grunn, men jeg satser på en bedre dag i morgen. Jeg har startet på et nytt strikkeprosjekt i dag og må ha oppskriften på mobilen, noe jeg synes er tungvint. Printeren vår er trådløs og siden vi har nytt internett og ruteres står i nabohuset (vi bor i tomannsbolig) så får jeg ikke koblet den opp på det nye nettet og derfor ikke skrevet den ut. Irriterende, men jeg krysser fingrene for at vi får ordnet det i morgen. Så for jeg har overskudd til å ordne meg litt ordentlig igjen skal jeg få tatt noen bilder så dere får sett genseren jeg nettopp er ferdig med forresten!

Enn så lenge skal dere få se noen bilder fra mobilen min fra den siste tiden. Enjoy!

noen av de tingene jeg har strikket har blitt hengt opp på klesrommet // en fruktbolle med klementin, jordbær og eple jeg spiste for noen dager siden // speilbilde av meg tatt på soverommet vårt

fra en dag på dagenheten hvor jeg drakk te og strikket på en cardigan // meg som var klar for en tur ut hvor vi skulle grille ute // Molly som har lagt seg godt til rette i strikketøyet mitt..

fra en handletur før vi hadde handlet absolutt alt vi skulle // Anni og jeg var en tur på Lauvesetra i går // et bilde av grøten jeg spiste her om dagen med en kopp te og en frukt

Tar du også mange bilder med mobilen i hverdagen?

//Elise Amanda

God kveld kjære lesere! Bloggen har jo vært litt så som så den siste tiden uten jevne oppdateringer. Det har i det minste blitt noen innlegg i uken, men på søndag fikk jeg tatt en del nye bilder og siden jeg ikke er på dagenheten denne uken (jeg er introvert) har jeg litt større psykisk overskudd. Hele to innlegg på en dag kan jeg faktisk ikke huske sist skjedde, det må nok ha vært en god stund siden.

Uansett, jeg trenger litt hjelp fra dere! I dag fullførte jeg en genser jeg skal vise dere senere og cardiganen jeg holder på med ligger fortsatt på vent siden produsenten fremdeles er tom for garn, så derfor skal jeg starte på et nytt prosjekt. Jeg har 6 nøster av drops air liggende i en lyseblå farge, men spørsmålet er hva jeg skal strikke. De var tiltenkt bølgegenseren og jeg går nok for den, men samtidig så frister denne cardiganen litt…

(bilde lånt her)

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

(bilde lånt her) 

Jeg trenger rett og slett deres hjelp, hvilken skal jeg strikke? Genser eller cardigan?

//Elise Amanda

Det er utrolig mange som sitter i karantene nå og for de som ikke sitter i karantene eller isolasjon er det uansett anbefalt å minimere sosial kontakt. Da er det lett å gå litt på veggen, iallfall om man er vandt med å ha en del ting å holde på med, være sosial og lignende. Denne tiden er utrolig vanskelig for mange, både med bekymringer for å bli syk eller smitte andre og fordi alle tiltakene rundt kan virke skremmende. For mange faller behandlingstilbud, skole og jobb bort noe som kan være til økt symptomtrykk om man er syk eller en sterkere følelse av ensomhet. Ta vare på hverandre og husk at denne tiden ikke varer evig.

Under her forteller jeg dere om noen punkter dere kan bruke tiden deres på, som kanskje er til hjelp.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

-Lær deg noe nytt! Hva med å prøve ut strikking? Hvis du ikke har noen til å vise deg så finnes det utrolig mange gode videoer på YT eller man kan melde seg inn i for eksempel “strikkesia” på Facebook og spørre om hjelp der. Eller kanskje du vil teste ut yoga? Det finner man også massevis av på YT! Hva med å begynne å lære seg et nytt språk? Appen duolingo er fantastisk til det og jeg brukte den selv veldig mye før. Kanskje er det noe helt annet du vil lære deg?

-Organiser, rydd og sorter. Det forrige året gikk jeg gjennom boden vår og jeg kastet 3 fulle søppelsekker(!!) med forskjellige ting. Herlighet så godt det var å få det unna! Ellers så er det andre ting som fort hoper seg opp, spesielt i skuffer, skap og klesskap. Hva med å ta en skikkelig runde hvor du organiserer, finner frem ting du skal selge eller gi bort og ting du skal kaste? Eller en skikkelig vårrengjøring? Den følelsen etter noe slikt er gjennomført er skikkelig digg!

Ta vare på deg selv. Om det så er å gå deg en tur med din favorittpodcast på øret (min favoritt er truecrimepodden), stelle hår/hud/negler, sette deg til rette i sofaen inntullet i et pledd med en kopp te og en god bok, skrive ned dikt/tanker, ringe eller FaceTime med familie og venner, spille spill med familien din, lage en bullet journal, pusle puslespill eller noe helt annet så håper jeg du gjør det.

Har du noen tips?

//Elise Amanda

God kveld! Mandag 30. mars skulle jeg egentlig legges inn på RASP, men slik blir det ikke. Avdelingen jeg skulle legges inn på har blitt slått sammen med en annen avdeling, store deler av personalet er i karantene, flere pasienter har blitt skrevet ut og de har midlertidig inntaksstopp. Jeg har visst en del dager nå at innleggelsen utgår, noe som har vært utrolig tøft. Det har vært mange tanker som “fack alt, nå gidder jeg ikke mer” og “hva pokker har vært vitsen med å gå gjennom alt dette og stå i så mye vanskelig når det ikke blir noe av ting uansett” og lignende.

I flere dager har jeg ikke visst stort. Mister jeg plassen min i køen på RASP? Blir det flere måneder før jeg i det hele tatt får plass? Heldigvis ringte RASP til behandler i dag så jeg vet litt mer. Jeg står først i køen for å få plass når de tar inn igjen, heldigvis. RASP er foreløpig stengt frem til etter påske og etter påsken skal det vurderes hver uke på om de skal ta inn igjen. Samtidig så er ting utrolig uforutsigbart for kanskje tar de inn pasienter rett etter påske og kanskje tar det flere måneder. Det er det ingen som vet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Neste uke skal jeg i tillegg være hjemme fra dagenheten, noe som er mitt eget valg. Dagenheten er oppe og går enn så lenge, men siden den kan bli stengt og siden jeg kan risikere å stå mange uker uten noen som helst oppfølging synes jeg det er greit at jeg får prøve meg en uke hjemme slik at jeg i det minste er litt forberedt. Det er så utrolig ekkelt at ting er så uforutsigbart og jeg takler det svært dårlig.

Jeg forstår at mange tiltak må gjøres på grunn av corona og jeg forstår at ting må prioriteres. Likevel så skremmer det meg at psykisk helse står på bunn av prioriteringslistene. Med meg selv så vet jeg at ting er og kommer til å bli knalltøft og kanskje blir jeg enda dårligere. I det minste så overlever jeg, men det er det faktisk ikke sikkert at alle gjør. Det skremmer meg virkelig, for folk mister faktisk livsnødvendig behandling og hjelp. Jeg er redd vi snart kommer til å lese om en økende selvmordsstatistikk og økende symptomtrykk innen psykisk helse.

Her er bilder som ikke passer til teksten i det hele tatt, men det er de eneste upubliserte bildene jeg har for hånden hehe.

//Elise Amanda

Jeg var en av de som synes at folk var overhysteriske når det kom til coronaviruset. Fremdeles synes jeg det er litt vel i overkant å hamstre inn mat som om matbutikkene skulle være stengt i flere måneder, for ikke å glemme dopapir. Den står jeg fortsatt for. Norske myndigheter anbefaler ikke å hamstre da det ikke er noen grunn til å gjøre det. I starten lo jeg også av hvor bekymret alle var, for herlighet influensa tar jo flere liv hvert år sies det jo også. Nå derimot begynner jeg virkelig å kjenne på det. Nei, jeg ler ikke lenger. For situasjonen har faktisk blitt ganske alvorlig.

For min egen del er jeg ikke spesielt bekymret for å bli syk, til tross for at jeg er i risikogruppen. Jeg er mye mer bekymret for de svakere i samfunnet som eldre og de med nedsatt lungekapasitet. Både for at de skal bli syke og for hvor fælt det må være å gå konstant rundt å være redd for å bli smittet. For ikke å glemme samfunnet i seg selv. Når så mange sitter i karantene er det en stor økonomisk belastning. Ansatte blir permittert og bedrifter går konkurs.

Når så mange sitter i karantene stenges også forskjellige hjelpetilbud ned, noe som er en stor psykisk belastning. Det påvirker oss faktisk alle sammen den situasjonen vi er i nå og selv merker jeg det i behandlingssituasjon. Nå er jeg så heldig at jeg fortsatt får gå på dagenheten, men det var egentlig ønsket at jeg skulle en tur innom psyk, noe som ikke ble noe av blant annet grunnet coronaviruset.

Jeg blir så frustrert når jeg ser og hører om folk som er i karantene og bryter forbudet. Bare fordi du personlig ikke føler deg syk så betyr det ikke at du ikke kan smitte andre. Jo flere som bryter karantene, jo lenger vil slike tiltak være nødvendige. Vær så snill, om du er satt i karantene så hold karantenen. Dette er tross alt ikke noe du blir pålagt fordi myndighetene vil være slemme mot deg eller fordi de synes at det er morsomt. Det er noe du blir pålagt fordi det er strengt nødvendig.

Hva er dine tanker rundt coronaviruset?

//Elise Amanda

Jeg har jo ikke fått vist dere de nye strikkeprosjektene mine og det pleier jeg jo å gjøre! For tiden holder jeg på med en cardigan på bestilling, men jeg trenger mer garn og produsenten er tom, så enn så lenge må denne vente litt. Jeg har strikket ferdig den ene armen så og si, noe garnet jeg har holder til. Det er utrolig kjipt at produsenten går tom akkurat når jeg holder på med noe på bestilling, men det er dessverre ikke noe jeg får gjort noe med.

Enn så lenge må det vente uansett, for strikketøyet mitt ligger på dagenheten og i går fikk vi beskjed om at dagenheten er midlertidig stengt pga mulig coronasmitte. Jeg krysser fingrene for at hun som kanskje er smittet ikke er det og at dagenheten åpner igjen fra og med mandagen. Vi skulle iallfall få videre beskjed over helgen om hva som skjer. Hvis hun er smittet må vi som har gått på dagenheten i karantene og det håper jeg vi slipper. Om det viser seg at vi må i karantene skal jeg selvfølgelig følge den, selv om man ikke blir så syk selv så kan man jo smitte andre som ikke tåler så mye.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Her ser dere selve vesten på cardiganen. Jeg har igjen noe sying på den. Fargen er sååå fin og jeg fikk lys på en slik en selv hihi. Enn så lenge holder jeg også på med en enkel brun genser som jeg vurderer å lage fletter på armene på, men jeg har ikke helst bestemt meg ennå. Vi får se når jeg kommer til armene.

//Elise Amanda