ÅRETS FØRSTE GRILLING

Dagen i går ble en fin dag med en liten tur opp til Ulfsbakk som ligger rett ved her jeg bor. Tenk at kun 5 minutters kjøretur unna hjemme var det plutselig så mye mer snø å finne. Jeg angrer på at jeg ikke tok noen bilder på vei til der vi satt, for skogen så helt magisk ut så snødekt den var og med frost på alle trærne.

Vi dro oppover med noen kompiser av Andreas og sønnen til han ene for å grille. Selv hadde jeg med vegetarhamburgere som tok utrolig lang tid, for engangsgrillene funket så og si ikke. De andre tok til slutt pølsene på pinne over bålet. Bålet derimot, jeg skal innrømme at jeg hadde mine tvil om at de skulle få til å lage det (jeg meldte meg ut haha), men til slutt ble det et godt bål som ga god varme. Til tross for at jeg var kledd godt så var det faktisk ganske kaldt.

 

Det var forresten fint å se at folk er flinke til å plukke opp søppel etter seg, vi så ikke noe søppel langs turen vår og ei heller ved bålstedet. Vår søppel tok vi jo selvfølgelig med oss vi også. Håper dere gjør det samme når dere er ute i naturen.

 

Jeg la på mine vegetarhamburgere først da jeg ikke er så fan at kjøtt kommer borti maten min, derfor er det kun de som ligger på grillen på bildene:)

 

 

 

Er du glad i å være ute?

 

 

//Elise Amanda

MÅNEDENS ANTREKK: FEBRUAR

God helg! Tusen takk for gode ord på mitt forrige innlegg, det betyr så mye! Jeg vet ikke helt når jeg er tilbake på bloggen for fult, men jeg håper på og tror at jeg fra nå av er litt tilbake til iallfall minst ett innlegg om dagen. Jeg er også litt tom for idéer til innlegg om dagen, så om dere har noen forslag eller ønsker er det bare å si ifra i kommentarfeltet. Det har blant annet kommet inn et ønske om jeg kan skrive et innlegg om ubehagelige hendelser knyttet til spiseforstyrrelser og det har jeg ikke glemt altså, jeg har bare ikke kommet så langt.

Siden det er en ny måned nå så får dere se et sammendrag av antrekkene jeg hadde på meg i februar. Det ble ikke så mange antrekk jeg postet, kun fem, men noen ble det da i det minste. Nå må jeg gå for jeg har litt planer i dag, så hører dere kanskje fra meg etterpå!

 

 

 

Hvilket antrekk likte du best?

 

//Elise Amanda

ET LITE PIP OG BEKLAGER FOR FRAVÆRET

Det har vært lenge siden sist og jeg beklager for å ikke ha gitt beskjed eller svart på kommentarene deres. Flere har av dere har blant annet spurt meg om hvordan det går med meg og helt ærlig er ting veldig tøft om dagen, noe som skylder fraværet mitt her på bloggen. Jeg takler å bo i denne voksende kroppen dårlig og bruker bulimien for å håndtere de vanskelige følelsene.

I dag for eksempel var jeg en tur på Farmanstredet for å se etter en bursdagsgave, men endte med å kjøpe masse mat, for så å kjøpe enda mer og sette meg på bussen hjem og så kjøpe enda mer mat da jeg måtte bytte buss i Larvik. Dette var jo før dagen på spiseenheten var over og jeg fikk dermed ikke fullført dagen der. Da jeg kom hjem hadde jeg enda en bulimirunde. Jeg er så himla skuffet over meg selv og ikke minst frustrert over at jeg ikke får til bedre.

Det er jo noe bedring altså, jeg har faktisk noen bulimifrie dager innimellom og det hadde jeg ikke før. Men det er vanskelig å se seierne når skuffelsene er så ofte og jeg tar så tungt på dem. Det var ingen som regnet med at jeg skulle være helt fri for bulimiske episoder hjemme, men jeg hadde iallfall ikke regnet med selv at det skulle være så mange episoder og så ofte.

Jeg er også livredd for å miste plassen min på RASP, noe jeg gjør om jeg ikke får snudd denne dårlige trenden snart og/eller ikke klarer vektkravet mens jeg er hjemme. Så jeg håper så inderlig at jeg klarer å snu snart, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare det (eller jeg vet det jo i teorien, men får det ikke til i praksis, noe som er enda mer frustrerende).

Dagene går til strikking, tedrikking, kose med kattene, være med Andreas, være på dagenheten (noe som er så slitsomt i seg selv da jeg må dra hjemmefra kvart over 6 på morgenen og ikke er hjemme før halv syv på kvelden) og vel.. bulimi. Jeg føler at situasjonen sånn den er nå er ganske så håpløs, for jeg får jo god hjelp, så det er ikke mangel på hjelp det står på. Og jeg prøver jo virkelig, jeg møter jo opp på dagenheten og jeg følger programmet både der og hjemme så godt jeg bare klarer.

Jeg har iallfall ikke gitt opp helt enda. Håper også at jeg kommer sterkere tilbake med bloggingen ganske snart, da det er fint å fylle dagene mine med den.

 

//Elise Amanda