SLIK TØYER JEG TIL SPAGATEN

God påske! Det var så fint å komme hjem til å se at påskeliljene ute hadde sprunget ut. De står plassert i en slags blomsterkasse ved utgangsdøren vår og skaper skikkelig vårstemning. Ikke minst var det fint å se Andreas og jentene igjen! Det blir nok en fin påske her hjemme, været er iallfall på vår side slik det er meldt. Vi har ikke så mange planer for påsken annet enn å gå noen turer, slappe av og grille den ene dagen. Men jeg tror det er veldig greit sånn jeg, med en rolig påske:)

Jeg har vært helt elendig på å tøye etter at treningssentrene stengte. Før tøyde jeg alltid etter å ha trent, men siden det stengte har motivasjonen min sunket i jorden. Jeg har tenkt på det lenge uten å komme i gang. Men fra og med neste uke, da SKAL jeg begynne å tøye iallfall 2 ganger i uken, helst tre. Hvis dere også har lyst til å slenge dere med får dere se mine favorittøvelser under her når det kommer til tøying av spagaten.


Bakside og side ben. Stå med god avstand mellom beina og ha strake knær. Len deg til den ene siden og legg hendene på foten din. Prøv å ha ryggen så rett som mulig. Legg så hendene i bakken mellom beina og la overkroppen følge etter. Til slutt tøyer du som du gjorde først, bare på den andre siden/foten.

 


Forside lår. Målet her er ikke å komme så nærme bakken som mulig, men å tippe bekkenet forover. Gjør du det vil du få en veldig god strekk på forside lår. Tøy slik på begge beina.

 


Bakside bein. Plasser en fot inntil låret og len deg over det andre benet. Gjør slik på den andre siden også.

 


Forside og bakside lår. Denne her strekker i forsiden av låret på beinet man har bak og på baksiden av låret på beinet man har foran. Her er også tingen å stå med bakerste kne så rett som mulig og tippe bekkenet forover.

 

Bakside bein. Denne er litt forskjellig på hvor det strekker hos folk, men på meg er det hovedsakelig bak knærne og litt i leggene. Sett deg ned med strake ben, ta tak under føttene (eventuelt anklene om du ikke får tak i føttene) og tenk at navlen skal treffe knærne. Nå er ikke jeg heller så myk at jeg faktisk treffer med magen nedpå beina, men ved å tenke at man skal gjøre det får man en mest mulig riktig tøyestilling.

 


Hofter og bakside bein. Denne her strekker i hofta mi og baksiden av det fremste benet. Ha det bakerste benet i 90 grader, strekk ut det andre benet og hold kneet rett. Len deg over og tenk også her at navlen skal treffe kneet.

 


Test. Test gjerne hvor langt du kommer ned i spagaten og hold den posisjonen en liten stund. Ekstra gøy er det å teste før og etter en tøyeøkt. Her var jeg kald og jeg har ikke tøyd på lenge, så jeg har litt igjen til mål hehe.. Husk også å ha hoftene så rett som mulig.

 

Skal du prøve?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

GÅRSDAGENS ANTREKK

Herlighet for et vær det har vært i dag, så utrolig deilig! Jeg har fått gått meg en tur i strålende sol og jeg har også sittet ute på en benk med strikketøyet. Jeg håper vi får like fint vær noen av dagene i påska. I morgen reiser jeg nemlig hjem på permisjon og blir hjemme hele påsken. Det blir godt å komme hjem og være hjemme en del dager. Jeg gleder meg iallfall veldig til å se Andreas igjen, selv om jeg så han på søndag. Det er nesten flaut hvor fort jeg savner han haha.

Ellers i dag har jeg strikket litt, hatt en terapitime, spist måltider og sett litt på serie. Jeg har faktisk begynt å se på Frustrerte fruer og det er overraskende underholdende haha. Veldig kjekt når man trenger noe lett å se på som ikke krever alt for mye konsentrasjon. Resten av kvelden går til å gå en liten tur, være med på Evo sin streamingtrening på 30 minutter, strikke og spise kveldsmat. Jeg krysser fingrene for at det blir en fin kveld!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva synes du om antrekket?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

JEG TRENGTE LITT MER HJELP

Så satt man der igjen da, i en seng på et sykehus. Det er ikke noe dramatisk som har skjedd, dette har vært en planlagt innleggelse. Det har nemlig ikke gått så alt for bra den siste tiden. Jeg kom hit i uke 18, men jeg har ikke skrevet noe om det før nå. Jeg trengte litt tid på å la det synke inn, uten at alle skulle vite. Fra den ble snakk om innleggelse til jeg faktisk ble lagt inn tok det veldig kort tid. Det kom litt brått på, til tross for at jeg var forberedt på at ting kunne skje raskt. Hver helg er det heldigvis permisjon, så da får jeg sett de jeg bor med (altså Andreas og kattene) og jeg får øvd meg på å stå enda mer på egne ben. Det er godt.

Jeg hadde jo som mål at jeg skulle holde meg langt unna sykehus i 2021. Men så kom jeg krypende med halen mellom beina og trengte mere hjelp, noe behandlerne mine var enige i. Nå er det jo ingen skam i å be om hjelp og ei heller å ta i mot hjelp. Jeg skammer meg over å ikke klare ting bedre på egenhånd. Det er bare det at jeg var så sikker på at jeg virkelig skulle klare meg med kun poliklinisk behandling dette året. Det forrige året var jeg nemlig veldig mye borte hjemmefra og det er vondt. Jeg er evig takknemlig for hjelpen jeg får, jeg skulle bare ønske at jeg hadde vært frisk nok til å ikke trenge den.

Det er så himla frustrerende å ikke ha kommet lenger. Jeg har kommet langt altså, så tidligere behandling har vært langt fra bortkastet. Jeg skulle bare ha vært enda friskere, helst i går. Denne gangen prøves det noe nytt: tid. Det blir ikke kun brannslukning, men tid til å bearbeide ting og tid til å forhåpentligvis klare å stå på egne bein i den o så store verden. Jeg tror det er tid det har skortet på tidligere. Jeg har blitt bedre, men ikke hatt tid nok til å klare å være bedre.

Nå tror jeg ikke at jeg kommer til å skrive spesielt mye rundt selve innleggelsen og lignende. Jeg har jo vært her en liten stund allerede, men blogget slik at man ikke har sett eller lest hvor jeg har vært. Kanskje kommer jeg til å skrive litt, kanskje ikke. Det blir iallfall en spørsmålsrunde om ikke så alt for lenge, da noen av dere lesere kanskje har noen spørsmål. Så får vi det ut av verden hehe. Denne uken her blir iallfall kort på grunn av påske. Jeg kom tilbake til avdelingen i går etter permisjon og drar hjem igjen alt på onsdag. Da blir jeg hjemme frem til mandag kveld og det håper jeg på skal gå bra:)

 

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

EN LITEN UPDATE PÅ STRIKKEFRONTEN

Det var vel i går eller dagen før der at et nytt prosjekt gikk av pinnene. En søt liten hvit babylue med ører i et garn som er strikket i et varmt ullgarn og et mohairgarn. Lua er utrolig myk, god og varm. Jeg tuller ikke når jeg sier at dette er noe av det mykeste jeg har strikket. Lua er en gave til bestevenninna mi, men først gjenstår vasking av den før jeg kan gi den bort. Jeg som aldri har interessert meg for babystrikk ser jo nesten ikke etter annet om dagen haha. Det blir nok litt strikk til den ungen fra meg. Lua heter Lillebjørn Elefantlue og oppskriften er fra kfo. Dette er den andre slike lua jeg strikker, så det gikk ganske raskt denne gangen.

Jeg plukket også med meg noen blomster da jeg gikk tur tidligere i dag og de måtte nesten få være med på bildet. At blomstene var gule passer jo perfekt inn med denne tiden i tillegg. Se på lua da, er den ikke søt?

 

 

 

 

Siden jeg ble ferdig med lua trengte jeg et nytt prosjekt. Den hvite genseren min ligger litt på vent frem til jeg får tak i nytt garn, men jeg regner med at det har blitt fikset rett over påsken. Enn så lenge trenger jeg jo noe å strikke på og valget falt på en genser til meg selv. Hvilken genser forteller jeg mer om siden hihi. Men altså, se på garnet da! Jeg er utrolig glad i disse garntypene, til tross for at jeg selv kun har strikket med Tilia før. Det er ikke akkurat det billigste man får tak i, men til gjengjeld er kvaliteten på garnet upåklagelig.

Fargen i Arwetta heter Marzipan og Tilia heter Latte. Siden det kun går an å ringe inn bestillinger eller lignende til garnbutikker og så hente på utsiden valgte jeg å stole på damen i butikken og det gjorde jeg rett i, for denne kombinasjonen er nydelig! Det var nemlig Arwetta marzipan jeg hadde bestemt meg for på forhånd og spurte hun som jobber i butikken rett og slett om hun kunne finne et nøste med Tilia som går fint til.

 

 

Hva synes du?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

ANTREKK I ELNAGENSEREN

Denne genseren her i en nydelig lilla farge har jeg laget oppskriften til selv. Nå får dere dessverre ikke sett på disse bildene hvordan den ser ut bak, men det er der det “spennende” skjer (er du veldig nysgjerrig så finnes det et bilde HER). Jeg må virkelig slutte å utsette noen ting så himla lenge. Oppskriften til denne står kun kladdet ned i en notatbok og det er vel snart på tide å få det skrevet inn ordentlig på mac’en og regne om til forskjellige størrelser. For ikke å glemme at Turidgenseren må bli regnet om til flere størrelser. Mål for påsken, uten tvil!

Det er så deilig å kunne gå kledd slik uten å fryse! Dette her ble faktisk litt for varmt da jeg var ute og gikk en tur. Jeg tror forresten at denne genseren også blir nydelig å ha på sene sommerkvelder, det ser jeg frem til! Oppskriften er ikke så alt for vanskelig heller, det mest kompliserte er vel økningene ifm åpen rygg og i-cord kanter og snor. Jeg gleder meg til å gi ut denne!

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva synes du om antrekket?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

GJESTEINNLEGG – RASP VS MODUM BAD

Eg er ei gift kvinne på 39 år, bor på landet med min mann, på sørlandet, og me har ein liten «minigård», holder også på med musikk. Eg har vore frisk av anoreksi nå i 3 år. Mange ting har hjulpe meg undervegs til å bli frisk, og også innleggelser. Avslutter innlegget med punkter som har hjulpe meg. Eg utvikla anoreksi i tenårene, eg hadde likevel betre perioder innimellom, og staheta mi gjorde eg klarte å fullføre studier og vera i jobb. (er høgt utdanna, og vært leder) Men de periodene eg var alvorleg sjuk trengte eg meir hjelp. Staheta mi kunne kome i vegen der og, for ville jo klare meg sjølv. Eg har og fått mange spm om behandlingen på både Modum og Rasp, og det vil eg og skrive om her i innlegget, då eg har vore innlagt begge stader. På Modum var eg på spiseforstyrrelse avd med kognitiv fokus, og på Rasp var eg på intensiv avdelinga, den same som Elise har vore på.
Korleis opplevde eg Modum? Eg var på Modum før Rasp. Ventetida før Modum var veldig vanskeleg for meg, og eg gjekk altfor mykje ned i vekt. Modum hadde mykje frihet som kan vera «både og». Eg ville ikkje «nok» å bli frisk då eg var der, men det hjalp meg gjennom denne kneika. På Modum er det ingen økning på måltida, man må spise full kost med ei gong, som alle og eg opplevde krevjande. Dei fyrste vekene var personalet tilstades under måltidene, men halvvegs i oppholdet var dei ikkje det.
På Modum er man og saman med 8 andre pasienter. Man har gruppe undervisning, og enkelt samtaler. Det er og eige kjøkken der alle 8 spiser måltida ilag. Kveldspersonalet må dela kvelden på alle 8, man har ingen primær kontakt, alle 8 skal behandles likt. Ein kan og ha samtale med ernæringsfysiolog om ynskjeleg. Elles har man gym timer, trur det var to gonger i veka. De har trenings rom, og ein stall i nærheta. På dagtid har man tildelt ein terapeut, trur å hugse man fekk to samtalar i veka. Dette var i 2013/2014 så prøvar å hugse så godt eg kan. Det eg hugse hjalp meg veldig godt på Modum var stallen. Eg hadde ikkje den beste motivasjonen så hadde eg hatt det, ville Modum hjulpe meg meir. Det ligger på ein flott plass. Klare man å ver delvis sjølvstending er Modum eit ypperlig opplegg.
Rasp intensiv
Her var det annleis. Då eg hadde vore på Modum gjekk det nokre mnd og eg blei raskt dårleg igjen med undervekt. Ein av orsakene trur eg, er at eg fekk for dårlig oppfølging etterpå, og eg takla svært dårleg vektoppgang. Heldigvis fekk eg raskt plass på Rasp. Her var det veldig annleis enn Modum! Her trappa de opp kostplanen, man hadde primær kontakt både dag og kveld. De fyrste vekene fekk eg ikkje lov å gå ut, alt blei gjort steg for steg, og i eit tempo eg klarte å henge med i. Eg fekk gode samtaler, sjølv om det var knallhardt kjør og. Veiing to dager i veka, eg minnes veiinga som eit mareritt hehe, blodprøver heile tida for å følgje med på det somatiske som skranta ein del. Der var de veldig flinke å sjå heilheta, det sakna eg på Modum! Rasp hjalp meg utruleg mykje, eg holdt normalvekt lenge, og de to siste innleggelsene eg hadde andre stader blei enklare pga hjelpa på Rasp. De lærte meg at mat er medisin, kroppen treng mat for å kome igjennom dagen. I tillegg hadde eg betre oppfølging etter Rasp.
Så kan eg avslutte med dei punktene som hjalp meg frisk.
  1.  Min eigen stahet, då eg klarte å gje slepp på kontrollen hjalp det meg å vera sta – dette skal eg klare!
  2. Totalen av innleggelsene eg hadde og alt eg lærte
  3. Eg forstod eg trengte ikkje flykte frå følelser, og traumer, eg trengte ikkje sulte de bort lenger, men eg kunne tåle de
  4. Min tro på Jesus, han tok vekk angsten eg hadde
  5. Eg forstod at eg er sjef i eige liv, eg klarte å forstå min verdi, og at den er uavhengig av korleis kropp ser ut, men min indre verdi.
  6. Eg møtte min mann💖🦋
  7. Musikken og sangen, eg kunne fylle livet med andre ting enn anoreksi og fokus på sjølvhat
  8. Finne meiningsfulle ting i livet, eg trur at for å bli frisk av anoreksi el andre ting, så må det byttes ut med positivt innhald i livet, og for å klare desse tinga treng kroppen næring og energi.
  9. Eg klarte og å akseptere min eigen kropp, og då den landa på normalvekt, klarte eg etter ei tid å bli veldig fornøgd, men jobba for det. Nå i dag er eg fornøgd med både kropp og utseende. Og det er fantastisk å ha energi til kvardagen!
Håpar innlegget kan vera til motivasjon og hjelp til andre. Ikkje ver redd for å ta kontakt med meg, vil gjerne støtte og heie.
Beste helsing Gunhild-Malena.

 

 

Bildene er vanligvis kun til illustrasjon, men denne gangen ønsket innsender å stå frem med navn og bilder:)Vil du også dele din historie? Jeg lover deg at du forblir anonym hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil og lignende), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde som jeg har tatt selv, med mindre noe annet er ønsket. Send meg en e-post: [email protected]  Hvis du ønsker å lese flere leserhistorier så finner du dem under kategorier -> leserhistorier.
_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

OSLOLUA MOHAIREDITION #2

Oi oi oi, først og fremst: for en dag! Først ble det veldig mange rare kommentarer (og usaklige) på Facebook etter et innlegg i lokalavisen. Innlegget handlet om koronapolitiet og hvorfor det er viktig å passe på seg selv og ikke bry seg med hva alle andre gjør. Ikke minst handlet det om å snakke til hverandre på en fin måte, ikke hetse andre og huske på at det er ikke alt om alle andre man hverken ser eller vet. Veldig mange som kommenterte linken på Facebook hadde jo åpenbart ikke lest artikkelen og trodde det bare var meg som sutret til avisa på grunn av min egen opplevelse med koronapolitiet. Det er jo altså ikke tilfellet, men jeg fortalte også en egen erfaring for å understreke poengene mine. Åh, jeg skulle så gjerne også ønske at folk bare kun holde seg saklige i kommentarfelt! Kritikk er helt i orden, men hersketeknikker har jeg virkelig ingenting til overs for.

Uansett, nok om det. Her får dere se hva som gikk av pinnene i helgen! Nemlig en til av Oslolua mohairedition. Jeg innså faktisk nå i skrivende stund at det har blitt litt luer i det siste haha. Først en balaclava, så denne og nå har jeg faktisk en annen lue på pinnene. Jeg har også en genser på pinnene, men den mangler jeg garn til, så den får hvile litt enn så lenge.

 

 

 

 

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

BRUKKET KORT + UT PÅ TUR ALDRI SUR

Dere som følger meg på instagram (@eliseamandan) fikk kanskje med dere at SD-kortet mitt har brukket i to? Nå har jeg endevendt huset på let etter et ekstra og det er ikke å finne. Heldigvis fikk jeg tips fra flere av dere at flere butikker har pick up point hvis man bestiller på nett, så jeg får forhåpentligvis ordnet meg et nytt i morgen. Jeg er bare litt bekymret for at en del av kortet har knekt i MacBook’en, så jeg krysser virkelig fingrene for at det ikke er tilfellet. Siden jeg ikke har noe minnekort har jeg heller ikke fått brukt kameraet mitt, så bildene de siste dagene har jeg måtte ta med mobilen. Heldigvis er det mye bedre kvalitet på mobilbilder enn det var da jeg var ung hehe.

Siden treningssentrene er stengt har jeg blitt flinkere til å bruke naturen mer. Jeg har bestandig gått en del turer, men det har ofte blitt på asfalten med mindre jeg har avtalt med noen å gå tur sammen. Nå er jeg derimot mye flinkere til å faktisk ta turen jeg går hver dag i en skog eller et annet fint område. Det er noe med det å gå helt i sin egen verden, gjerne med musikk på øret også. I dag gikk turen til sentrum med Andreas hvor vi satte oss litt ned med en kopp kaffe, men på fredag ble det tur i skogen og bildene ser dere under her.

 

 

 

 

 

 

Liker du best å gå tur i byen eller i skogen?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

DA JEG MØTTE KORONAPOLITIET PÅ BUTIKKEN

Dere har vel alle hørt om bunadspolitiet og mammapolitiet? De er virkelig noe for seg selv. Men det siste året har vi jo fått koronapolitiet også. Vanlige folk som skal bry seg og blande seg inn i hva andre gjør. For to uker siden møtte jeg en av disse på butikken og det var mildt sagt en ubehagelig opplevelse. Jeg tenkte å fortelle om hendelsen nå, slik at andre kanskje tenker seg litt om før de leker politi.

På min nærbutikk er det en stasjon for håndsprit med en gang du kommer inn. Deretter går man forbi handlevogner, blomster og så ved der maten begynner står det først en stasjon til med håndsprit og bak der igjen appelsiner. Som vanlig går jeg inn i butikken med maske på, spriter hendene rett ved inngangen, tar med meg en handlekurv og går inn i butikken. Ved appelsinene står det en eldre mann. I det jeg går forbi skjer det noe, som dere får lese under her.

Mann: Ey!

Jeg *fortsetter å gå innover i butikken*

Mann: Ey!!!!

Jeg: *fortsetter å gå da jeg ikke tror han skriker etter meg (ja, skriker)*

Mann: Eyyy!!!!!!!

Deretter snur jeg meg etter å ha kommet et stykke inn i butikken, for å se hvorfor i all verden han skriker så. Jeg snur meg og møter blikket hans.

Mann: Ja du ja!!! *peker på spritstasjonen han står ved* Har du ikke glemt noe!?!!

Meg: *peker på spritstasjonen rett ved inngangen* Jeg spritet hendene med en gang jeg kom inn, det står ved inngangen også og dessuten går det an å si fra på en hyggeligere måte..

Mann: Du hørte jo ikke de første gangene jeg ropte!!!

Meg: Det går an å si fra på en hyggeligere måte..

Deretter brummet han bare noe til svar og fortsatte inn i butikken. Nå er det egentlig veldig uheldig at det var akkurat meg han skulle angripe, da matbutikken er stressende nok fra før av for meg. Men jeg er veldig stolt over at jeg klarte å si ifra til han at det ikke er greit å skrike etter folk sånn. Husk at det hjelper ikke å være koronapoliti. Noen har egen håndsprit de tar på før de går inn i butikken, noen har medisinsk fritak fra å bruke munnbind og noen kan ha spritet seg i butikken uten at man har sett det. Pass heller på dere selv og skal man si fra til noen andre: si fra på en hyggelig måte, man må faktisk ikke være frekk.

 

Har du opplevd noe lignende?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER

OUTFIT FROM OUT AND ABOUT

God kveld fine lesere! Her ser dere et antrekk fra noen dager siden hvor jeg var med Anni på noen ærend. Vi var blant annet på Plantasjen hvor vi begge kjøpte noen påskeliljer, hentet et stellebord og en rask tur innom Drømmenøstet da jeg trengte to nøster til en genser. Jeg er utrolig glad i antrekk med høye hæler, men jeg er også skikkelig svak for comfy antrekk. Spesielt når jeg skal bevege meg en del og trenger noe som sitter litt løst. Denne dagen dette ble brukt var jeg først på gastroskopi og deretter litt rundt omkring, så det var midt i blinken!

Antrekket kunne jo vært litt mer spennende, men dette er et typsik slenge på seg i full fart det som ser comfy ut. Genseren er varm, god og romslig og jeg er skikkelig fan av Poppy-genseren! Ellers er jo tights ekstremt komfortabelt og for å gjøre antrekket litt mer spennende slang jeg på meg ullhatten/capsen min. Over det hele hadde jeg en lang og varm svart kåpe/jakke. Skoene er noen chuncky hvite sneakers, men noen statement boots hadde virkelig gjort seg!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Er du også glad i comfy antrekk?

 

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER