POLITISK ARBEID + ANTREKK

Som dere helt sikkert ser så hører ikke denne dressen her sammen, men det fungerte likevel sånn halvveis. Jeg har utrolig lyst på en dress som sitter fint på kroppen min forresten! Litt løs, men samtidig en som bøyer seg rundt formene mine. Ved flere anledninger hvor det har blitt forventet at jenter møter opp i penkjole har jeg møtt opp i dressbukse, høye hæler og en fin topp. Det er i grunn ganske så gøy å skille seg litt ut og jenter i dress er så fint! Jeg skulle ønske flere hadde mot nok til å bruke det! Eller så foretrekker kanskje de fleste kjole? Ikke vet jeg.

Som de fleste (forhåpentligvis) vet er det jo valgår i år! Det er alltid så spennende og jeg elsker å drive med politisk arbeid! Jeg sitter i programkomiteen til Larvik Venstre og er i tillegg første nestleder i Vestfold Unge Venstre. Til tross for sykdom fungerer det ganske greit og jeg vet at om jeg må takke nei eller avlyse noe på grunn av det har jeg gode folk i ryggen som er klare til å tre inn. Hvis det er noen av dere som kanskje er litt interesserte i å bli med i Unge Venstre eller Venstre må dere ikke nøle med å ta kontakt med meg! Eller om du bare er litt nysgjerrig og lurer på noe, så skal jeg svare så godt jeg kan.


 

//Elise Amanda

INFLUENSERE = INFLUENSA?

“Nei takke meg til et par dager med influensa enn program etter program med tåpelige folk som spiller en rolle kun for seg selv” et lite utdrag fra et leserinnlegg i ØP, klikk HER for å lese hele. I innlegget blir influensene sammenlignet med influensa. Nå er ikke jeg en kjempekjent influenser, men jeg har likevel en god del mennesker som leser bloggen min og med den erfaringen vil jeg komme med et motsvar. For jeg vet godt at hva jeg skriver påvirker andre. Så kom ikke her å dra alle influensere under samme kam. Det er så mange kjente influensere som har brukt makten sin til å fremme gode saker, til å snakke om tabubelagte temaer og til å gjøre mye godt. Det er nettopp det jeg også akter å gjøre og har gjort selv. Ord er makt, det er hvordan makten brukes som betyr noe.

Hun jenta som leste bloggen min og dermed ble inspirert til å prøve å bli frisk fra spiseforstyrrelsen sin, var det dumt? Han gutten som drev med selvskading og skrev til meg at takket være åpenheten min rundt det fikk han mot nok til å søke hjelp, var det dumt? Hun jenta som skrev at hun satte så stor pris på at jeg snakket med henne etter hun leste bloggen min og at det hjalp henne til å forstå at det er noen der ute som bryr seg, var det dumt? Moren som tok kontakt med meg fordi hun ønsket råd om hva hun som forelder kunne gjøre for å hjelpe datteren sin som syk, var det dumt? Jeg kan gi haugevis av slike eksempler til og dokumentere dem om jeg hadde ønsket.


I løpet av mine år som blogger/influenser har jeg vært i kontakt med en haug forskjellige mennesker. Mennesker jeg vet at jeg har gjort en forskjell i livet til. Jeg personlig skriver ikke kun for meg selv, jeg personlig skriver også for å hjelpe andre. Og jeg VET at jeg har hjulpet andre. Mennesker som har takket meg for at jeg setter lys på forskjellige tabubelagte temaer, mennesker som har takket meg for at jeg har sett dem og hjulpet, mennesker som sier jeg har inspirert dem. Ved første øyekast ser man kanskje ikke det og ikke er det noe jeg pleier å skrike ut om heller. Jeg driver en relativt stille kamp, men likevel en svært betydningsfull kamp. Men ikke kom her å si at det hele er et sirkus. For jeg vet at det betyr noe. Jeg vet at mine ord betyr noe for mange mennesker.


” De popper opp og holder så lenge de klarer å motstå virkelighetens vaksine.” Virkeligheten er hard  og brutal, det er jeg ikke alene  å skrive om. Isabell Raad har vært åpen om vold hun opplevde som barn, Sophie Elise har virkelig vært med på å fjerne tabuet rundt det å ha angst, Linnea Myhre om spiseforstyrrelser, Julianne Nygård har vært åpen om å slite med barnløshet, Anniken Jørgensen om depresjon, Martine Halvorsen skal jeg ikke liste opp noen punkter på en gang for den dama er rå! Lista fortsetter, men det kan man finne ut av lett selv. Eksemplene over her er mennesker som er noen av Norges største influensere. “En skulle tro at en influenser kanskje ikke er like irriterende og skaper like mye kvalme eller annet ubehag som influensaen. Men, jeg er litt i tvil” og det synes jeg er så utrolig trist å lese. At man sammenligner mennesker med influensa, ja til og med som enda mer irriterende enn influensa. For om man tar en liten titt bak (og det er i grunn ganske så lett) perfekt hår, sminke og store pupper ser man virkeligheten: livet er ikke en dans på roser, selv ikke hos dem som den generelle befolkningen ser på som perfekte.

Så da må jeg spørre, er virkelig influensere verre enn influensa?

-Elise Amanda

JEG SKAL, SKAL DU?

Søndag 21. oktober er det tid for årets TV-aksjon. Dette året går pengene til Kirkens Bymisjons arbeid for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn. Jeg ble så glad da jeg så hva årets aksjon går til! Et varmt og inkluderende samfunn er et godt samfunn og det er dessverre alt for mange som ikke får oppleve det. Å være utenfor rammer alle aldersgrupper og det kan ramme hvem som helst. Det å kunne gi mennesker følelsen av å bli sett, følelsen av å være verdt noe og følelsen av å høre til noe er så viktig for å kunne ha det godt. 

“Norge er et samfunn der forskjellene øker. Forskjeller som ikke først og fremst handler om etnisitet eller religion, hvor du kommer fra eller hvem du er. Men om du er innenfor eller utenfor.

Det er mange måter å være utenfor på. Fra å mangle en seng å sove i, til å være utenfor arbeidsliv eller sosiale fellesskap. Dette  rammer ikke bare enkeltpersoner, men gir ringvirkninger for hele befolkningen”

Det er mye man kan gjøre for å hjelpe til. Strekk ut en hånd om du ser noen som kunne trenge det. Inviter andre til å finne på ting med deg og inviter hun som aldri blir invitert med på noe. Gi et smil og si hei til noen du går forbi på gaten, så lite kan faktisk gjøre dagen til noen. Spør en ekstra gang om det går bra og ikke vær redd for å få høre et nei. Slike småting kan for noen bety alt. Du kan også gå med bøsse neste søndag eller bidra økonomisk til aksjonen (om du har mulighet). Jeg skal gå med bøsse, skal du?

Klikk HER for å komme til hjemmesiden til TV-aksjonen. Du kan også melde deg til å gå med bøsse der og du kan donere penger.

Ps: grunnen til at dette innlegget er postet inn under politikk er fordi jeg mener at det generelt er viktig å engasjere seg politisk for et varmere og mer inkluderende samfunn.

-Elise Amanda

DET ER BARE SÅNN GUTTER ER

Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Seksuell trakassering er forbudt, ifølge likestillings- og diskrimineringsloven § 13.

Se for deg at du sitter ved pulten din på kontoret hvor du jobber. Helt uten forvarsel dukker en kollega opp bak deg og prøver å åpne spenna på bh’en din. Han klarer det. Du blir sint, men aller mest føler du et stort ubehag. Dette gjentar seg ofte og du sier ifra til sjefen din. Ikke at det hjelper, fordi sjefen din sier bare at kollegaen din gjør det kun for å få oppmerksomheten din. Det er bare sånn menn er. At han bare er forelsket i deg. Det er lunsjpause og flere av de kollegaene tar plutselig tak i bh’en bak. Drar den ut så den smeller hardt tilbake inn i ryggen. Går så nærme deg når de skal forbi at de “tilfeldigvis” kommer borti brystene dine. Snur seg så mot hverandre. Flirer. Jeg vet ikke med deg, men jeg synes ikke slikt er ok. Jeg har ikke opplevd dette på jobb, jeg har jo aldri hatt en jobb. Derimot har jeg opplevd dette:

Jeg sitter ved pulten min på barneskolen. Helt uten forvarsel dukker en elev opp bak meg og prøver å åpne spenna i bh’en min. Han klarer det. Jeg blir sint, men aller mest føler jeg et stort ubehag, en klump som knyter seg i magen. Dette gjentar seg ofte og jeg sier ifra til forskjellige lærere. Ikke at det hjelper, fordi flere av lærerne sier bare at medeleven gjør det kun for å få oppmerksomhet. At det bare er sånn gutter er. At han bare er forelsket i meg. Det er storefri og flere av medelevene tar plutselig tak i bh’en min bak. Drar den ut så den smeller hardt tilbake inn i ryggen. Går så nærme meg når de skal forbi at de “tilfeldigvis” kommer borti brystene mine. Snur seg mot hverandre. Flirer. Men jeg sluttet å si ifra. Guttene lo det vekk og lærerne syntes visst ikke det var et problem. Og jeg? Jeg trodde jo det jeg fikk lære: det var jo bare slik gutter var. 

Riktige holdninger må læres så tidlig som mulig. Når slikt ikke er ok i arbeidslivet, hvorfor i alle dager blir det ikke tatt tak i på skolen? Hvorfor blir seksuell trakassering feid vekk med “forelskelse” eller at “det bare er slik gutter er”? Hva lærer man av det da? Og hvordan skal man lære når man blir lært opp til at det er ok og hvilke holdninger tar man da med seg videre? Seksuell trakassering skjer ikke kun i voksenlivet. Jeg håper at flere kan få øynene opp for det. Ta tak. Som mange andre ting: det skal ikke ties om, det skal snakkes ihjel.

En litt forsinket #metoo fra meg. Jeg har villet skrive dette lenge, men slitt med å formulere meg. Bedre sent enn aldri, eller hva?

ps: selvfølgelig avgjør ikke hvilket kjønn du er om du driver med eller blir utsatt for seksuell trakassering, dette var kun et eksempel.

-Elise Amanda

DEN J**** FLAGGDEBATTEN

Nå nærmer 17. mai seg med stormskritt og igjen begynner flaggdebatten. Jeg har ikke fulgt med i resten av landet i år, men i Larvik har det virkelig kokt over. Jeg velger å ikke utdype rundt dette, men er du nysgjerrig og ikke har fått det med deg har lokalavisen oppsummert det ganske greit. Nå skal ikke dette bli et innlegg om min personlige mening om hvor jeg står i flaggdebatten, men om flaggdebatten i seg selv. Hvorfor i all verden bruker noen mennesker så mye energi og tid på å argumentere for eller mot dette? Det er jo egentlig ingen verdens ting å starte en debatt om i utgangspunktet. Jeg forstår virkelig ikke hvordan debatten i det hele tatt oppstod. 

Spør deg selv, hvor mange utenlandske flagg har du sett i Larvik på 17. mai de siste årene? Jeg har kanskje sett 5 tilsammen. Og klarer du virkelig ikke se en annen vei om du har så stort problem med å se rundt 5 flagg fordelt over flere år så er det ikke flaggene som er problemet, for å si det sånn.. At enkelte velger å gå til personangrep i tillegg og kalle andre mennesker stygge ting fordi de har en annen mening enn deg selv er i tillegg forkastelig oppførsel. Kan vi ikke bare smile, ha en fin feiring og rope hurra!? Dette er barnas dag, så la det være det da. La oss feire og ikke være de voksne som sitter bak skjermen som noen troll dagene i forveien. 

Hipp, hipp, hurra!

-Elise Amanda

LARVIK OG FREMTIDEN

Omtrent hver gang det blir nevnt nye forslag for byen vår skjer det samme: nedsnakking i kommentarfeltene og negative holdninger. Hvorfor er vi så redde for forandring? Var alt mye bedre før? Hvorfor skal “alt” tilpasses aldersgruppen 50+?

Vi må løfte frem denne fine byen vår og vi må ta den med inn i fremtiden. Larvik trenger nye idéer, vi trenger de ildsjelene vi har som starter opp nye konsepter og vi trenger en utvikling rettet mot fremtiden. Larvik burde være en by det går an å studere i, en by barnefamilier vil slå seg ned i, en by eldre kan trives i og en by folk ikke vil flytte fra, men heller bli i og flytte til. Og da trenger vi å henge med i tiden, vi trenger å skape plass for alle.

I vinter overhørte jeg en eldre mann snakke negativt om den fine skøytebanen vår, han kunne ikke forstå at Larvik kunne bruke så mye penger på den. Jeg prøvde å forklare han at det er flere sponsorer som har bidratt og at skøytebanen har vært en stor suksess for alle aldersgrupper og et naturlig og positivt samlingspunkt, men det ville han ikke høre på. Heldigvis er skøytebanen noe de fleste setter stor pris på og det har fått liv tilbake til sentrum på vinterstid! Noe som er positivt både for lokalbefolkningen, men også næringslivet i sentrum. De siste årene har det dukket opp mye nytt og jeg synes det er fantastisk! Noe jeg vet jeg absolutt ikke er alene om å synes, jeg skulle bare ønske folk generelt her klarte å ha en litt mer positiv innstilling før de har blitt vandt med det nye. Jeg husker jo ståhei´et som var her da Farris bad skulle bygges blandt annet, nå derimot hører jeg svært sjeldent noe negativt om det. Jeg har mange eksempler, men jeg tror de fleste kan tenke seg til dem selv.

Jeg tror flere har godt av å bli minnet på at det ikke er farlig med en ny moderne bygning blant alle de fine gamle bygningene våre, det er ikke farlig med nye konsept rettet mot ungdom og studenter og det er ikke farlig å se fremover. At Larvik fornyer seg på noen områder betyr jo ikke at alt det man kjenner med Larvik fra før blir borte, det betyr bare at vi gjør byen bredere i den forstand at den kan passe for enda flere.

Jeg skulle ønske enda flere turte å satse i Larvik, på Larvik. For Larvik er virkelig en by for fremtiden og fremtidige generasjoner, vi må bare tørre.

Hvis du bor i Larvik eller er herfra, hva tenker du?

-Elise Amanda

JEG GRÅT AV GLEDE

Det er helt sikkert mange som har fått med seg at det endelig blir en stor rusreform i Norge og jeg er så glad! En rusreform som fører til behandling fremfor straff, for hvorfor skal vi straffe noen som er syke? Avhengighet er en sykdom og endelig blir det tatt på alvor! Til dere som er veldig negative til dette kan dere søke opp Portugal sin ruspolitikk og se resultatene de har, et bevis på at det fungerer. 

Jeg er personlig glad for at det ikke er rusmidler jeg er avhengig av. Å være avhengig av noe som overstyrer livet ditt er ille nok i seg selv, men at man i tillegg skal gå rundt og være redd for å bli straffet for det blir helt feil. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvor ille det er. 

? “Det er ikke fritt fram for narkotikakriminalitet. Men terskelen for straff flyttes. Dette kan frigjøre ressurser hos politiet, som kan gå hardere etter bakmenn, sier Wilkinson”

For hvem er det egentlig vi burde gå etter og bruke ressurser på? Er det han narkomane som sitter hjemme i leiligheten sin og ruser seg eller er det bakmennene? Er det de som er avhengige og ikke klarer å stoppe eller er det de som gjør andre avhengige? Svaret for min del er lett. Det er bakmennene. .

Ruspolitikk er en av tingene jeg brenner for. Ikke fordi jeg har vært rusavhengig, men fordi jeg har/er vært avhengig av mat. Jeg vet hvordan når noe i en er sterkere enn en selv. Jeg vet hvordan det er å føle seg maktesløs, hvordan det er å prøve å slutte uten å klare det, hvordan det er å la avhengigheten overkjøre det livet en ønsker å leve og ikke minst hvordan en avhengighet ødelegger livet til en selv og de rundt en. Heldigvis for meg er det ikke ulovlig. Heldigvis for meg er det slik at hvis jeg blir “tatt” med i en matrunde fører det kanskje til en samtale med psykologen, en ernæringsfysiolog eller en innleggelse for å få hjelp for det. Ikke får jeg bøter for det og ikke blir jeg satt i fengsel for det. Jeg får det jeg trenger: nemlig hjelp. 

“Du kan jo bare slutte å ruse deg” er det sikkert mange som har fått høre. Men tror du virkelig ikke, at om det hadde vært så lett, så hadde flertallet gjort det? For å slutte trenger de fleste hjelp og nå blir det lettere å få hjelp fremfor straff. Vi straffer ikke mennesker som har fått kols som følge av kreft. Så hvorfor i all verden skal vi straffe den narkomane som blir tatt med brukerdosen sin?

Jeg er så glad. Jeg gråter av glede. Og jeg er et veldig stolt Venstremedlem! 

-Elise Amanda

HØRER DU MEG NÅ?

Hei! Hører dere nå? Jeg heter Elise Amanda og jeg tenker at tegnspråk er veldig viktig. Sier jeg dette til dere på tegnspråk tviler jeg dessverre på at dere forstår meg.

Jeg skulle ønske at tegnspråk kan bli valgt som fremmedspråk eller som valgfag på skolen.

Hei! Jeg heter Elise Amanda og jeg tenker at tegnspråk er veldig viktig.

Når vi har debatter om norsk eller om fremmedspråk for den sags skyld glemmer vi ofte tegnspråk. Det er ca 16 500 brukere av tegnspråk i Norge og det er dermed et stort minoritetsspråk. Dessverre får vi ikke muligheten til å lære det i skolen, selv om jeg vet at mange ønsker det og ikke minst vet jeg hvor inkluderende det kan være.

Selv er jeg ekstremt heldig. Min barneskole var naboskole med en skole for funksjonshemmede hvor flere av elevene var døve. På SFO fikk jeg og fire andre jenter det ene året være på den andre skolen sin SFO en dag i uken og der lærte vi også tegn til tale og tegnspråk. Noe jeg er ekstremt takknemlig for den dag i dag da jeg har fått bruk for det overraskende mye, selv om en god del dessverre er glemt.

Visste dere at alle døve og hørselshemmede har rett til å vokse opp i et tegnspråklig miljø, men for å få til dette må noen flytte langt hjemmefra da det ikke finnes kompetanse i nærmiljøet og at noen barn bor på internat fra de er 6-7 år gamle på grunn av det? Vi lever i 2017 og likevel er det dette vi har å tilby, når det egentlig er så lite som skal til for å integrere tegnspråk i samfunnet. Viljen til å lære det er der hos mange, men ikke muligheten til å lære det.

Jeg skulle så ønske vi kunne få tegnspråk inn i skolen som et valg i fremmedspråk eller som valgfag, at vi kunne tilby gratis tegnspråkkurs til yrker det er svært relevant for som blant annet leger, politi, barnehagelærere, saksbehandlere i barnevernet og ikke minst lærere. La oss flytte kunnskapen ut til folket og integrere, istedenfor å ekskludere og flytte rundt på folk til de få stedene det finnes kunnskap.

(innlegget skrev jeg originalt skrevet som en appell og har blitt endret litt for å gjøre det lesevennlig, jeg startet også appellen med å kun snakke på tegnspråk)

-Elise Amanda

TIL ALLE DERE SOM ENDELIG KAN STEMME

Jeg hører ofte ungdommer si at de ikke er interesserte i politikk, men der tror jeg de fleste tar helt feil heldigvis. Jeg vet også at mange føler de ikke kan nok, vet nok eller bryr seg nok. Men jeg ser dere og dere er jo så engasjerte! Da fraværsgrensen kom på banen skrev ungdommer over hele landet leserinnlegg til avisene, det ble snakket om i klasserommene og mange engasjerte seg voldsomt på andre måter også. Det var helt fantastisk å se så mange vise at de bryr seg, og fraværsgrensen det er politikk.

Kollektivtransporten her i Vestfold vet jeg også engasjerer mange ungdommer. For hvor ofte har man ikke stått på busstoppet og irritert seg grønn over alt for sene busser, prisene på billettene og ikke minst avgangstidene. Jeg hører i alle fall at kollektivtransporten blir diskutert masse! Det er også noe som engasjerer de fleste som bruker det jevnlig.

Jeg har så mange andre eksempler på ting jeg vet engasjerer mange ungdommer: pelsindustrien, lekser, hvordan undervisningen på skolen foregår, kvaliteten på lærere, rasisme, stipend, psykisk helse, likestilling, seksuell trakassering og så mye mer. Kanskje ser dere det ikke selv, men jeg hører dere snakke om det, jeg ser at dere har en stemme dere bruker og det er så flott!

Å sette seg inn i alt de forskjellige partiene står for skjønner jeg godt er alt for komplisert. Ikke minst blir ting ofte skrevet og formulert på en kronglete måte som gjør det vanskelig å forstå. Skulle man satt seg inn i alt hadde man dessuten blitt sittende i dagevis å lese. Mitt tips til alle dere ungdommer der ute som er heldige nok til å være gamle nok til å stemme er å klikke dere inn på partiene sine hjemmesider og få et overblikk, ta tester på nettet som forteller dere hvilke partier dere er mest enige med, dra på politiske temakvelder og arrangementer og snakk med andre som er medlem i de forskjellige partiene. Da blir det plutselig veldig mye enklere å forstå, det er jeg veldig sikker på.

Politikk trenger ikke være så komplisert som det virker som, det kommer litt an på hva man velger å gjøre det til selv. Vil du sette deg veldig dypt inn i de forskjellige partiene så er det kjempeflott! Finner du et parti som virkelig støtter noe som er din hjertesak og det er det du bryr deg om så er det også kjempeflott! Dere er så engasjerte, dere ser det bare ikke alltid selv.

Jeg håper så mange som mulig unge vil stemme i år! Dere kan, dere vet og dere vil! Jeg hører dere og ved å stemme kan dere være med på å bruke stemmene deres til å bestemme. For dere bryr dere, det vet jeg! Og jeg kan virkelig ikke få sagt det nok hvor flinke dagens ungdom er til å engasjere seg!

Godt valg!

-Elise Amanda

DROPP DET JÆVLA RASISMEKORTET HELE TIDEN A, PLIS

Er det noe jeg virkelig IKKE aksepterer så er det rasisme. Det gjør meg direkte kvalm og jeg kan ikke fordra det. Å diskriminere et annet menneske på grunn av etnisitet er bare så feil og urettferdig som det kan bli.

Men nå, nå går det virkelig for langt her. Så langt at jeg ikke klarer å holde kjeft om det. Å dra rasismekortet uten grunnlag for det og hvor mye det blir misbrukt gjør meg også svært kvalm. Jeg har sett det ofte og det blir bare mer og mer. Det er direkte krenkende mot de som faktisk blir utsatt for rasisme. Det er ikke greit!

La meg ta et eksempel her: Jeg står ved siden av en gjeng med gutter som ikke er etnisk norske (nei, vanligvis ville jeg ikke tatt med “ikke etnisk norske” i denne setningen fordi det som regel ikke spiller noen rolle, men her gjør det det). Guttene driver å kaster søppel på bakken og jeg snur meg mot dem og sier “herregud, det går an å kaste det i søppelkassa redd ved siden av dere!” Hva får jeg da slengt tilbake? Jo “Jævla rasist!”  Siden når ble man rasist av å be noen om å kaste søppel i en søppelbøtte? Siden når var det å be noen om å kaste søppel i søppelkassen en krenkende handling basert på etnisitet? Dere skal vite at uansett hvem det hadde vært, om det så hadde vært Erna Solberg så hadde jeg sagt det samme. Det handler ikke om å være rasistisk i en slik situasjon, det handler om å si noe basert på helt grunnleggende folkeskikk. Å dra rasismekortet da blir veldig feil, ja det blir rett og slett misbrukt.

Et annet eksempel her er at jeg er med en gjeng mennesker. I den gjengen er det er person som ikke oppfører seg særlig og jeg ber da personen om å slutte å oppføre seg så teit. Svaret jeg fikk overasket meg veldig: “Det er bare fordi jeg ikke er etnisk norsk! Jævla rasist!”. Hadde jeg diskriminert det eller behandlet deg annerledes på grunnlag av din etnisitet, ja da hadde jeg vært rasist. Men vær så snill da, se at det å fortelle en person hva som er galt eller for den sagt skyld riktig er da ikke å være rasist! Slutt å dra rasismekortet hele tiden da, plis. Selvfølgelig dra det når du blir utsatt for rasisme, men ikke misbruk det. Det er svært krenkende mot de som faktisk blir utsatt for rasisme. 

Rasisme er ikke greit uansett, men det plager meg så at svært mange utnytter det. Heldigvis bruker de fleste det kun når det er nødvendig, når det faktisk skjer. Men de dere der ute som drar det frem så fort noen irettesetter dere, dropp det! Slutt å gjøre narr av de som faktisk blir utsatt for rasisme. Jeg personlig har stått opp mot rasisme flere ganger, men da har det faktisk vært rasisme, ikke rasismekortet som har blitt dratt helt unødvendig.

Her har jeg et eksempel på hva rasisme faktisk er: En gang jeg var ute på byen stod jeg ute å tok meg en røyk ved siden av en fra Somalia og plutselig kom det en dame bort å kalte han masse stygt og ba han pelle seg vekk og dra tilbake fordi sånne negerjævler som han skulle vi ikke ha i landet. Jeg er en person som ikke klarer å bare stå og se på at sånt skjer og jeg synes overhodet ikke det er greit å holde på slik. Derfor gikk jeg bort til henne og ba hun roe seg, sa det er bra hun har egne meninger, men at hun ikke kunne gå til angrep på en enkeltperson helt uten videre. Da begynte hun å rope ut høyt mange ganger at “Norge er for nordmenn, svartingene skal ut”. Jeg prøver å forklare til henne at du ikke kan dra alle under samme kam og at han personlig ikke har gjort noe mot henne, men å snakke seriøst til fulle 50 år gamle damer som ikke klarer å bruke hodet sitt funket ikke så bra. Så hun begynte bare å rope hade til meg mange ganger for så å skrike at jeg kom til å ødelegge Norge. Jeg vet ikke helt hvem som av oss som kommer til å ødelegge Norge jeg, men jeg tviler sterk på at det er meg.

Uansett så oppfordrer jeg alle til å si ifra og å stå opp når man ser andre bli dårlig behandlet av andre. Det kan være alt fra mobbing og rasisme til folk som slår hunden sin og diskriminering. Stå opp bare så godt det lar seg gjøre, vær så snill. Det skader virkelig ikke å si ifra og jeg hater når folk bare står å ser på at ting som ikke er greit skjer rett foran øynene til en. Vi har faktisk en stemme vi kan kommunisere med, bruk den.

Men vær så snill, dropp å dra det jævla rasismekortet for ting som ikke er rasistisk.

(og ja, jeg håper noen som leser dette ble personlig truffet og tenker litt over ting)


Fred ut