Jeg er frustrert, jeg er lei meg, jeg er sint og jeg er oppgitt. Jeg har mistet tellingen på hvor mange artikler jeg har lest de siste årene om hvor skadelig det er at det deles detaljer om spiseforstyrret adferd, da spesielt tall (bmi, vekt, kalorier) og ikke minst bilder av en avkledd utmagret kropp. Ikke bare er det triggende, men det er med på å øke misoppfatningen om at man må være sånn og sånn for å være alvorlig syk. Men i verste fall er det en direkte oppskrift på hvordan man kan bli enda sykere og til og med dø.
For det er faktisk det tall og konkret beskrivelse av spiseforstyrret adferd kan føre til – en bruksanvisning på et sakte selvmord.
En ting er privatpersoner, som jeg har inntrykk av bare blir bedre og bedre på å ikke dele slik skadelig informasjon. Derfor skremmer det meg at selv seriøse aktører velger å dele slik informasjon – atter en gang. En avis når ut til ekstremt mange flere enn en enkeltperson (i de aller fleste tilfeller). Derfor ligger det et ekstra stort ansvar på blant annet aviser. Skadeomfanget kan bli så stort. Informasjonen som blir delt er i tillegg faktisk totalt irrelevant, man kan fint få frem poenget og skrive en god artikkel uten å poste konkrete tall eller nevnte bilder.
Som vanlig når min lokalavis poster en artikkel om spiseforstyrrelser og nevner tall og eventuelt også har med bilder av en avkledd utmagret kropp har jeg sagt ifra. For dette her er ikke akkurat første gangen, dessverre. Tidligere har de lagt seg flate og fjernet slik informasjon og bilder med en gang. Det er flott! Men hvorfor gjentar de da gang på gang å poste artikler med slik informasjon og slike bilder?
Denne gangen ble ikke kommentaren min sett, eventuelt ble den oversett. Jeg valgte da å ringe inn. For jeg har sett hvor skadelig slik informasjon er med egne øyne og det blir gjentatt gang på gang av spesialisthelsetjenesten og andre som jobber med spiseforstyrrelser. Både for de som er syke, for de som er på vei inn i sykdom, men også for samfunnet sin generelle oppfattelse av hva en spiseforstyrrelse er og hvordan man må se ut, veie eller hva man må gjøre som spiseforstyrret.
Dette er mange timer siden og informasjonen ligger ute ennå. Det samme gjør bildene. Jeg bare håper at lokalavisen snart kan slutte å poste slik skadelig informasjon. Slutte med å i verste fall poste en oppskrift på et sakte selvmord. Jeg er redd for de hvor mye skade noen av de som har lest og sett dette allerede har tatt. Jeg vil også understreke at det er avisen sitt ansvar å ikke publisere informasjon, dette ansvaret skal ikke legges på intervjuobjektet.
ROS har skrevet en fin artikkel om hvordan spiseforstyrrelser burde og ikke burde omtales av media som kan leses HER.
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Amen! Jeg pleier ikke å legge igjen kommentarer på blogger, men det du beskriver her er bare så spot on. Jeg har selv hatt et anstrengt forhold til mat og kropp halve livet, som den siste tiden har eskalert. Da jeg endelig turte å åpne meg opp og be om hjelp, ble jeg avvist fordi det ikke var alvorlig nok/jeg ikke var tynn nok, noe som bare gjorde vondt verre. Det samme gjelder for medienes stereotypiske og usunne oppslag med bilder av avmagrede tenåringskropper. Man føler seg fort ganske ekskludert og bagatellisert, både av medier, samfunnet og spesialisthelsetjenesten, når man ikke passer inn i den typiske malen av hvordan en spiseforstyrret person skal se ut og oppføre seg, og at det derfor ikke er viktig.