DIY: HVORDAN TA LEVITASJONSBILDER

Det er en del av dere som har spurt meg hvordan i all verden man kan ta slike bilder jeg har lagt ut noen av i det siste. Jeg kan jo først fortelle at det heter levitasjonsbilder og at dette er mye lettere å få til enn hva man skulle tro! Det eneste som kreves er et kamera, en mobil og mulighet for selvutløser. Grunnen til at selvutløser er viktig er fordi det er viktig at bildene er tatt nøyaktig likt og ikke flyttet en millimeter ene eller andre veien.

Så det første man kan gjøre er å finne ut hvor man vil ta bilde hen. Still så opp kameraet eller mobilen på enten et stativ eller for eksempel en stein. Det spiller ingen rolle hva så lenge det står stabilt. iPhone har mulighet for selvutløser forresten! Plasser så en stol i bildet og legg deg eller stå på den slik du ønsker at du skal være på bildet. Her er det viktig at ikke stolen kommer i veien, noe den har gjort litt her på låret mitt dessverre. Sett så på selvutløser og ta et bilde.

Neste steg: fjern deg selv og stolen, sett på selvutløser igjen og ta da et bilde av kun bakgrunnen. Grunnen til at vi bruker selvutløser på dette også er for å få bildet så stabilt og likt som mulig som det bildet man tok med seg selv (eller noen andre for den sags skyld) i.

Jeg har ikke tilgang til PS, så jeg lastet ned en app på telefonen min som heter PicsArt gratis. Der la jeg først inn bildet av bakgrunnen, dermed la jeg inn bildet med meg i og deretter begynte jeg rett og slett å viskle i bildet. Det som skjer da er at jeg viskler vekk stolen og bakgrunnen på den bakerste bildet (altså bildet hvor kun bakgrunnen er) kommer frem istedenfor.

Som jeg nevnte gjorde jeg en veldig synd feil ved at noe av stolen gikk inn i låret mitt. For å ikke få et superstygt og stort merke visklet jeg også bort litt av låret, men som dere ser så ble det veldig rart! Så pass på dette om du skal prøve å ta slike bilder. Så er det bare å prøve seg frem, det er lettere enn hva man tror! Jeg anbefaler forresten å ikke redigere bildene før du har det siste bildet du skal bruke som du har satt sammen, dette fordi at lysene på de to bildene du bruker må være identiske for at det ikke skal se falskt ut.

 

Ønsker dere flere fototips og/eller redigeringstips?

 

 

//Elise Amanda

SPISEFORSTYRRET HUMOR

Vel, vel vel.. jeg tenker at flere som har en spiseforstyrrelse kan kjenne seg igjen i dette. For joda, man utvikler ofte en særegen humor som spiseforstyrret. Omverdenen ville kanskje ha blitt litt skremt, men forstå dette: det er bedre å le av visse ting enn å begrave seg selv i tårer. Eller hva? Det som er morsomt for meg er nødvendigvis ikke morsomt for akkurat deg, men jeg tenkte at dette innlegget uansett kan være litt morsomt å lese. Så holder jeg meg unna min drøyeste galgenhumor, den skal dere få slippe unna altså. Ta alt med en liten klype salt, forresten.

-Når noen utbryter “nå er jeg så mett at jeg kunne ha kastet opp” før de ett sekund senere innser hva de har sagt med deg som syk tilstede og øynene lyser panikk. Like artig hver gang og jeg ler ofte høyt, samtidig som jeg blir kikket rart på.
-Når noen spør deg hva du har veid på ditt laveste og du svarer hva du veide da du ble født, av en eller annen grunn gjør dette folk skikkelig frustrerte haha.
-Når du spør personalet om medpasient heller kan ha hviletid med deg eller tuller med at du og medpasient skal bli med de ansatte på stafettløp.
-Når “ta deg en bolla a” blir byttet ut med “ta deg en næringsdrikk a”.

-Når du tilbyr besøket ditt sjokolademelk og heller gir dem en næringsdrikke med sjokoladesmak samtidig som du sier “dette er en sjokolademelk man kan få kjøpt på apoteket” wopsiiii haha.
-Når du sier at du bare skal løpe for å tisse først, så begynner dere å le fordi dere vet så godt at det ikke er lov til å løpe.
-Når venninna di med anoreksi forteller at hun skal kle seg ut som et skjelett til Halloween, jeg trodde jeg skulle tisse på meg av latter!
-Når du tilbyr reparatøren som skal fikse kjøleskapet en jordbærmilkshake, som i virkeligheten er en næringsdrikke med jordbærsmak. Måtte visst drikke den selv, gitt.

En liten latter fra meg hihi

 

Hva synes dere om et slikt type innlegg?

 

//Elise Amanda

NIGHT THOUGHTS

💭Håper jeg blir ferdig med genseren jeg strikker i løpet av sommeren.

💭Lurer på hvem som vinner PH i år, jeg tror det blir en spennende finale!

💭Kanskje jeg skal søke RASP igjen? Jeg har tenkt en del på det den siste uken.

💭Nå er det under en måned til jeg drar utenlands på feire, jeg gleder meg så!

💭Jeg skulle ønske jeg hadde overskudd til mer, det er så mye jeg har lyst til å gjøre.

💭Gah, jeg har så sinnsykt lyst på smågodt!

💭Jeg skulle ønske at jeg var frisk nok til å studere, for jeg har så innmari lyst til å bli barnehagelærer.

💭Håper jeg får sove fort i kveld, jeg orker virkelig ikke ligge våken langt utover natt.

💭Jeg hater at det er så usikkert hva jeg skal fremover, men dps døgn sfj setter jeg ikke foten min innenfor igjen.

💭Lurer på hva katter egentlig drømmer om, for det er jo åpenbart at de er i stand til å drømme.

💭Jeg skulle ønske at garn ikke var så dyrt, herlighet så mye det egentlig koster!

💭Det er fint at det er ei på min alder her som har samme type humor som hva jeg har.

💭En gang i løpet av livet mitt må jeg hilse på en capybara, de er så fascinerende.

💭Savner Andreas så inderlig, det skal bli så godt å se han igjen når jeg skal det.

💭Folk er rare som foretrekker sjokolademelk fremfor jordbærmelk, jordbær er jo best!

💭Håper det blir dansing på meg til høsten igjen, men jeg er usikker på om det blir noe.

💭Nå har jeg vært slapp med å tøye i det siste, det MÅ jeg starte opp med igjen.

💭Lurer på når jeg slutter å se på den yngste katten som en baby, hun er jo over fire år nå!

 

Hva tenker du på i kveld?

 

 

//Elise Amanda

ASK ME ANYTHING

Nest siste bildene fra botanisk hage er foran denne nyyydelige rosa låven med hvite detaljer. Som venninnen min som tok bildene sa: “du skulle ha tatt med flere antrekk” og det må jeg nesten si meg enig i. Det var jo så mange fine steder å ta bilder der atte! Dit må jeg definitivt tilbake til, det var jo så vakkert der at det nesten gikk helt rundt for meg. Spørs om ikke jeg tvinger med samme venninne da for å ta litt flere bilder hihi.

Men det jeg egentlig skulle fortelle før jeg begynte å skravle meg bort som vanlig: tid for spørsmålsrunde og tid for at dere kan stille meg spørsmål om alt dere måtte lure på. Spør meg her i kommentarfeltet, så svarer jeg i et eget innlegg som kommer ut på lørdag.

 

 

 

 

Noe du lurer på?

//Elise Amanda

ANTREKK + MITT FØRSTEINTRYKK HER

God kveld, god kveld! Jeg er ennå så lettet over at jeg har fått kommet hit og fått en mulighet til å snu den dårlige veien jeg var på vei ned nå. For jeg skal ikke være her for å få behandling i seg selv, det er ikke det som er målet med at jeg er her. Målet er å få meg ut av denne spiralen jeg er på vei inn i og fort opp på beina igjen. Jo fortere ting blir tatt tak i, jo lettere og det har de heldigvis forstått her. Innleggelsen på DPS var et kraftig tilbakeslag, men det skal ikke få lov til å knekke meg. Det er derfor jeg har vært så på å få hjelp med en eneste gang.

Her er det flere som har kompetanse på spiseforstyrrelser, de samarbeider tett med spiseenheten og de som ikke har kompetanse her ønsker å genuint gjøre det beste for å hjelpe. Her bryr de seg faktisk om hvordan det går med maten, de sitter med meg til måltid og jeg har oppfølgning etterpå. Jeg har heller ikke fri utgang, noe som er svært lurt. Det er ikke like tett oppfølging som på RASP, men det var aldri poenget heller. Poenget er å hjelpe meg til å klare å hjelpe meg selv nok til at jeg kan være hjemme og dermed gå videre i behandling.

Legen og personalet som tok meg imot (personale da med kompetanse på spiseforstyrrelser) forstod raskt hvordan ståa var og de forstod raskt hva som er nødvendig akkurat nå. Det var godt å bli møtt igjen av noen som ønsker å lytte og som er interessert i at en skal få hjelp med akkurat sine utfordringer. Det var også godt å bli møtt av noen som ikke sier “jeg skjønner det er frustrerende” til absolutt alt jeg sier.

Allerede en time etter innkomst fikk jeg en midlertidig behandlingsplan og den så god ut. Vanskelig og skummel? Ja. Men nøyaktig hva jeg faktisk trenger for å reise meg opp på beina igjen? Ja. Allerede litt etter middag ble jeg flyttet fra mottaksposten og bort til vanlig avdeling. Så siden det har jeg da vært her jeg skal være mens jeg er her. Nøyaktig hvor lenge jeg skal være her er litt usikkert, men jeg spurte om en uke da jeg ble lagt inn og det var faktisk akkurat det samme behandleren min på spiseenheten hadde foreslått også.

Og hva slags bilder får dere til dette innlegget? Jo, dere får antrekksbilder jeg tok her om dagen som ikke ble postet haha. Passer det til innlegget? Egentlig ikke. Men innlegget handler jo på en måte om meg og på bildene ser dere jo nettopp meg. Men nå dere, nå tenkte jeg å hoppe i pysjamasen, stelle meg for kvelden og se den nyeste episoden av Paradise Hotel før jeg sovner. God natt!

 

 

Hva synes du om antrekket?

 

 

//Elise Amanda

LEGEVAKT, UTSKRIVELSE OG FRUSTRASJON

Herlighet for et døgn dette har vært! I går var pappa, Andreas og jeg i møte på DPS i Sandefjord ang behandlingen der og at jeg mener de brøt med pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1a og 2-1b. For å forklare det lett: de har overhodet ikke gitt meg forsvarlig behandling og jeg har i et skremmende tempo blitt dårligere av å være der. Les blogginnlegget jeg postet om det i går om du vil lese et utdypende svar på hvorfor. I møtet kom vi dessverre ingen vei, alt vi fikk høre var “jeg skjønner det er frustrerende” og “sånn jobber ikke vi”. Jeg ble enig med familien min om å bli der enn så lenge til vi hadde et annet alternativ.

Litt utover dagen ble jeg svært fortvilet og bestemte meg for å gå ned på legevakten i Sandefjord selv, da jeg ikke holdt ut en time til på DPS engang. På veien dit fikk jeg ringt nærmeste familie og informert dem om hvorfor jeg dro dit og at jeg dro dit. Gråtende fikk jeg også en samtale med RASP på telefonen, noe som var veldig godt. På legevakten var de selv fortvilte over situasjonen min, da de rett og slett ikke hadde lov til å hjelpe meg så lenge jeg var skrevet inn på DPS. Gråtende løp jeg ut og snakket med pappa, som kunne fortelle meg at Beate skulle kjøre til Sandefjord nå for å plukke meg opp.

Sammen med Beate dro jeg tilbake til avdelingen hvor jeg krevde å få snakke med vakthavende lege for å bli skrevet ut. Vakthavende lege forstod absolutt ingen ting, men gikk til slutt med på å skrive meg ut, heldigvis! Deretter bar turen til legevakten i Larvik hvor pappa møtte meg for å “ta over”. På legevakten fikk vi snakke med en veldig forståelsesfull og hjelpsom lege som prøvde å få meg inn på akuttpsykiatrisk. Noe som ikke gikk, men han fikk ordnet en time til meg neste morgen klokken 09.00 (altså i dag) med ambulant akutteam.

Deretter kjørte pappa meg hjem til Andreas hvor jeg ble natten over. I dag tidlig kjørte bestefaren min meg til møtet jeg hadde med AAT og plutselig satt jeg på møte med dem. Der møtte jeg to mennesker som genuint ønsket å hjelpe meg, som forstod situasjonen min og som var helt enig med meg. Under en time etter at jeg hadde ankommet møtet hadde de allerede fått ordnet med en innleggelse i Tønsberg til meg. Hvor mange kilo lettere jeg følte meg da kan jeg ikke beskrive engang (litt humor må inn: ironisk setning med tanke på at jeg har en alvorlig spiseforstyrrelse hehe).

Koffertene hadde ikke blitt pakket ut av, så de var det bare å dra med seg og så ble jeg kjørt til Tønsberg med drosje til psykiatrisk avdeling. Jeg er så takknemlig for hjelpen jeg har fått dette døgnet av pappa, Beate, Andreas, legevakten og AAT at jeg ikke kan få sagt takk mange nok ganger! Det samme til Tønsberg som har forstått meg og sett hvilke behov jeg har, her har de faktisk kompetanse og jeg tror virkelig de kan hjelpe. Jeg er så glad for at vi valgte å ta de avgjørelsene vi gjorde i går med å skrive meg ut fra DPS! Det var virkelig det riktige valget å ta! Jeg setter aldri foten min innenfor det stedet igjen, ikke så lenge jeg har en spiseforstyrrelse iallfall.

Så må jeg også si, til alle dere som har skrevet kommentarer og sendt meg meldinger: jeg er rystet over at så mange sitter med samme dårlige erfaringen som hva jeg gjør når det kommer til DPS døgn i Sandefjord. Det er ikke greit å bli behandlet slik og jeg kommer til å sende inn en klage, kanskje ta det et skritt lenger enn det til og med. Jeg får vondt i hele meg av å vite at så mange av dere har blitt mye dårligere av å være der. Jeg vil også si tusen hjertelig takk for alle gode ord og støtte, jeg svarer dere så fort jeg har overskudd til det. Enn så lenge håper jeg dere leser dette og vet at jeg setter så stor pris på tilbakemeldingene deres! <3 <3 <3 Bildene ovenfor her er forresten tatt nå, på rommet mitt her i Tønsberg enn så lenge.

 

 

//Elise Amanda

ALLE TOK BILDER AV MEG PÅ GATA

For å lette stemningen litt etter mitt lille (lite og lite..) frustrasjonsutbrudd på bloggen tidligere i dag tenkte jeg å fortelle dere en litt artig historie. Sommeren 2016 var jeg på ferie i Riga sammen med kjæresten min, broren min, besteforeldrene mine og den ene tanta mi. Som dere ser på bildene ser jeg ganske yngre ut på dem enn hva jeg gjør nå, men det er fordi disse bildene ble tatt på den ferien. Faktisk ble de tatt når det jeg nå skal fortelle om skjedde. Det ser jo egentlig ut som noen helt vanlige antrekksbilder, men det er en nok så artig historie bak disse!

Min kjære hadde etter litt om og men sagt ja til å ta antrekksbilder av meg som jeg kunne poste på bloggen. Som vanlig hadde jeg ordnet meg litt opp, noe jeg er veldig glad i. Så langt ikke noe spesielt. Vi tuslet ut på gaten på utsiden av hotellet, jeg stilte inn innstillingene på kamera og ga det så videre til Andreas. Deretter gikk jeg noen meter bort fra han slik at han kunne ta bilder av meg og det er da det skjedde. Noe av det merkeligste jeg har opplevd.

For mens Andreas står der og tar bilder av meg kom det en stor gruppe med turister bort. Alle hadde kamera rundt halsen, men istedenfor å bare gå videre som forventet stoppet de opp rett bak Andreas. Alle som en løftet opp kamerat og begynte å ta en haug med bilder. AV MEG! Så der stod jeg og skulle ta antrekksbilder mens en gruppe på 20 personer fotograferte meg for harde livet. Litt av en opplevelse! Jeg skulle bare ha gått bort og sagt at jeg er kjendis og spurt om de ville ha autograf, det hadde vært noe det! Men jeg ble ganske så satt ut og så fort de hadde gått knakk jeg sammen i latter. Aldri før har jeg opplevd noe lignende!

 

Har du opplevd noe lignende?

 

 

//Elise Amanda

ALLE ANTREKKENE MINE I MAI

Det ble ikke så alt for mange antrekk i mai, men noen ble det jo. For å være helt nøyaktig så ble det kun publisert 10 antrekk i mai, noe som er langt unna det meste jeg har hatt. En måned publiserte jeg faktisk 30(!!!) antrekksinnlegg. Det var mange det, litt for mange i grunn! Men så er klær noe jeg er veldig interessert i og jeg elsker å mikse og matche plagg. Stilen min denne måneden har uten tvil vært skikkelig “girly”!

Her gikk det veldig mye i hvite gensere, gitt! Samme genser til den svarte buksa som til den rosa kjolen. På bildet til høyre derimot har jeg åpenbart på meg bunadsskjorten min. Dere kan jo gjette når det bildet ble tatt haha.

Litt røffere antrekk, samtidig som alle har et litt mere søtt innslag. Genser med blomster på bilde nummer en, skjørt på bilde nummer to og en stripete genser med rosa på bilde nummer tre.

Det ble jo også en del kjoler som ble brukt i mai. Til venstre har jeg en cardigan og et skjørt, men det ser jo ut som en kjole. På neste har jeg den nyyyydelige kjolen min som jeg kjøpte i mai, neste der igjen en hverdagskjole med samme hvite genser dere har sett mye av og på siste bildet så gikk jeg rett og slett for komfortable klær.

 

Hvilket antrekk likte du best?

 

 

//Elise Amanda

BULLET JOURNAL | JUNI – FJÆR OG SOMMERFUGLER

Tenk, dette blir tredje gangen jeg deler månedens bullet journal med dere! Herlighet så fort tiden flyr, eller hva!? De to tidligere månedene har temaet vært været som da vil si paraplyer, stjerner, skyer og lignende i april og i mai var temaet rosa blomster. De tidligere månedene kan dere se under kategorien “DIY” her på bloggen min. Temaet denne måneden funderte jeg en liten stund på, men til slutt bestemte jeg meg for å gå for fjær og sommerfugler.

Forsiden består da av teksten “juni”, to sommerfugler, en fjær og kalenderoversikt over juni. Jeg pleier alltid å lage en slik kalender på forsiden da jeg synes det er veldig greit å ha litt oversikt. Som dere ser på bildet under skriver jeg også ned hvilken uke de forskjellige datoene er på, da jeg synes det er enklest å forholde seg til uke + ukedag. Dessverre er ikke resten av verden enig, de fleste foretrekker nemlig dato hehe.

Så, det neste denne måneden er ukeskalendere. Disse bruker jeg til å skrive ned planer og gjøremål for de forskjellige dagene. Alt fra møter til å huske å gå ut med søppel. Med andre ord: alt jeg skal den aktuelle dagen. Alle ukeskalenderne ser relativ like ut, men fargen der hvor det står ukedag er forskjellig alle ukene. I tillegg varierer jeg med tegning av fjær, tegning av sommerfugl og tegning av begge to.

En slik side for idéer til blogg og YT måtte jo selvfølgelig også med! Her plotter jeg inn idéer etterhvert som jeg kommer på dem og huker av om jeg velger å gjøre noe med dem. Den neste siden er satt av til månedens mål. Målene blir skrevet i den linja som går ned fra sommerfuglen. Den siste dobbelsiden blir brukt til å spore hvordan dagens humør har vært. Hver sommerfugl har en dato ved seg og en sommerfugl skal bli fargelagt hver dag. Rosa om dagen var god, gul om dagen var ok og blå om dagen var dårlig.

Så ja, dette er da hvordan juni ble!

 

Driver du med bullet journal? Liker du slike innlegg?

 

 

//Elise Amanda

UKEN SOM GIKK | 21 – OPPTUR, NEDTUR, PERSONLIG +++

UKENS OPPTUR:
Definitivt den ene natten jeg fikk hjemme! Det var så godt å være med Andreas og kattene igjen, i tillegg til at det gikk bra med maten hjemme! En annen stor opptur er at bestevenninna mi tok turen hit på fredag for å besøke meg, henne var det også så himla godt å se igjen!

 

UKENS ANTREKK:
Valget denne uken var ikke akkurat vanskelig da jeg kun har postet ett antrekksinnlegg hehe. Men dette antrekket likte jeg uansett veldig godt, så spørs om det ikke hadde blir dette uansett. Hvis du vil se flere bilder av dette antrekket kan du klikke HER.

 

UKENS TANKE:
Jeg håper så inderlig at vi får til å få meg overført til Tønsberg da dette stedet her overhodet ikke egner seg for mennesker som er innlagt pga spiseforstyrrelse. I verste fall får jeg bare holde ut her, selv om det helt ærlig gjør meg dårligere å være her. Jeg er livredd for at jeg skal ødelegge all fremgangen jeg har gjort på RASP.

 

UKENS PERSONLIGE INNLEGG:
Innlegget om hvor jeg er nå, litt om hva jeg synes om dette stedet og følelsene mine rundt det. Innlegget kan du lese ved å klikke HER om du ikke allerede har lest det. Jeg kommer til å skrive et nytt og litt mer utdypende innlegg om det til uken.

 

UKENS NEDTUR:
Å bli flyttet til en dps som tilbyr så lite støtte og samtidig er inkompetente på spiseforstyrrelser. Jeg har aldri vært borti noe så fælt som dette, for å være ærlig. Jeg forstår ikke at Vestfold sendte meg hit når RASP ga så tydelig beskjed om hva slags hjelp jeg trengte videre.

 

UKENS INSPIRASJONSINNLEGG:
Denne uken blir det faktisk en post fra tidligere i dag som blir ukens inspirasjonsinnlegg! Nemlig “DIY origami fugler” som dere fikk se en video av tidligere i dag. Fortell meg gjerne om du skal prøve å brette dem! Innlegget finner du ved å klikke HER.

 

UKENS SERIE:
Til min store glede fant jeg ut at det lå en ny sesong av Master Chef ute på viaplay her om dagen! Nå vet jeg ikke hvor lenge den har ligget der, men jeg fant det ut først her om dagen. Jeg er en skikkelig stor fan av det programmet, så det har jeg fått sett masse av denne uken!

 

UKENS FAVORITT-BILDE:
Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg bare likte dette bildet her jeg! Jeg tror det kanskje kan ha noe med stemningen rundt, jeg aner ikke. Vil du se flere av disse bildene + få tips til hva du kan gjøre på en regnværsdag kan du klikke HER.

 

UKENS QUOTE:
“make someone smile every day, but don’t forget that you are someone too” 

 

UKENS VIKTIGE INNLEGG:
Et innlegg du kan lese ved å klikke HER som handler om at jeg og veldig mange andre ikke en gang får fri fra spiseforstyrrelsen når vi sover. Jeg forteller om hvordan dette er for meg og hvilke mareritt jeg har knyttet til dette. Dette innlegget var det faktisk en god del som kjente seg igjen i.

 

 

Hvordan har din uke vært?

 

 

//Elise Amanda