Det jeg skal fortelle dere om nå kan det godt hende at dere ikke visste om fra før. For mens jeg er våken tenker jeg nærmest konstant på mat/kropp/vekt, noe som ikke akkurat er uvanlig når man har en spiseforstyrrelse. Men jeg regner med at de fleste tror man får fri når man sover i det minste? Vel, jeg og mange andre gjør ikke det engang. Det er så slitsomt å aldri få fri, ikke en gang når man sover. Det tærer på alle kreftene og man blir så sliten psykisk at man også blir sliten fysisk. Det er jo ikke så rart når det aldri er fred å få.
Men hva skjer i søvne da? Jo, da drømmer jeg ofte at jeg overspiser for så å sovne eller at jeg overspiser for så å ikke finne noe toalett til å kaste opp i. Finner jeg et toalett er det alltid noe så galt med det at jeg ikke vil bruke det, som at det er fult av avføring eller står midt på en scene med masse folk i publikum. Ofte drømmer jeg også at et stort ondt monster tar meg og skriker alle mulige stygge ting om meg til meg. Eller jeg kan drømme at kroppen bare vokser og vokser helt til jeg er så stor at jeg sprekker og dermed dør. Jeg våkner i panikk og sover veldig utrolig. Å få en god natt søvn er det lenge siden jeg har fått.
Jeg skulle så inderlig ønske at jeg i det minste fikk fred mens jeg sover, men det gjør jeg altså ikke. Jeg er sliten og jeg er så dritt lei av å ha det slik. Alt jeg vil er å bli frisk og jeg jobber så hardt jeg kan for å bli det. Men veien er dessverre lang og kronglete, men en dag skal jeg komme dit!
(disse levitasjonsbildene ble ræv, men det får gå for nå)
Visste du dette?
//Elise Amanda
Kjenner godt til det. Helt forferdelig. Rart det der med at man med samme sykdom drømmer de samme drømmene. Trodde jeg var den eneste!
Høres helt utrolig slitsomt ut ja. Veldig glad jeg ikke har det sånn. Og jeg er sikker på du får det bra ettervhert. Jeg likte de bildene jeg, hvordan gjør du det? 🙂
Huff, husker jeg også hadde mareritt som var knyttet til spiseforstyrrelsen. Rett og slett helt jævlig!