Bøker. Da jeg var liten var jeg en skikkelig lesehest. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg fint leste over 1000 sider i uken i bøker fra både ungdomsavdelingen og voksenavdelingen. Når man leser ut alt bortsett fra science fiction i ungdomsavdelingen på biblioteket må man rett og slett over til bøker beregnet for voksne. Det ble periodevis så mye lesing at jeg fikk beskjed fra både lærere, foreldre og venner om å kutte ned litt. Nå derimot er jeg veldig dårlig på å ta meg tid til å lese, men når jeg først gjør det merker jeg at jeg senker skuldrene. Det er noe helt annet enn å se på en serie, det krever mer konsentrasjon samtidig som man forsvinner inn i en annen verden en liten stund.
Naturen. Noe jeg ofte har gjort når jeg har vært veldig stresset eller har hatt det ganske vanskelig er å snøre på meg skoene og gå meg en god tur med musikk på øret. Er man i tillegg så heldig at man bor ved en skog burde man så absolutt bruke den! Man kommer vekk fra alt rundt og man kan rett og slett puste skikkelig, føle seg fri og ta en pause. Alt står stille rundt en, i motsetning til hverdagen hvor omtrent alt rundt en beveger seg og lager lyder.
Planleggingsbok. Jeg er fast tillhenger av planleggingsbøker! I de står alt fra time hos legen til å ta ut søpla. Jeg elsker følelsen av å kunne krysse av at ting er gjort, i tillegg til at man husker viktige ting og dermed slipper unødvendig stress når man glemmer ting. Og er ikke alt på dagslista krysset ut? Vel det kommer en dag i morgen også.
Yoga. Jeg er helt seriøs når jeg sier at dette MÅ dere bare prøve! Da jeg var på Capio hadde vi yoga to ganger i uken og jeg husker at jeg synes det var drit kjedelig. Men i går kom jeg over denne youtubekanalen og jeg er helt frelst. Etter hver “time” har jeg følt meg så rolig og avslappet innvendig, samtidig som jeg har følt meg flere kilo lettere. At det hjelper på smidighet og styrke er jo bare et stort pluss.
Senk forventningene. Å senke forventningene til meg selv er nok noe av det smarteste jeg har gjort. Man kan ikke være best i alt, være med på alt eller rekke alt. Ved å ta meg mer tid til ting som gjør meg glad og gir meg positiv energi har jeg prestert bedre på områder som virkelig betyr noe for meg. Selvfølgelig er det kjipt å ikke kunne være med på eller klare alt man vil, men når det ofte har resultert i at jeg blir totalt utbrent og resultatet av det igjen er at man ikke lenger klarer noen ting er egentlig valget lett. Å ta seg vann over hodet er jeg alt for flink til, men jeg har blitt bedre på å ikke gjøre det.
Hei! Nå er jeg endelig hjemme etter en lang dag og er utrolig deilig å endelig kunne legge seg litt ned og slappe av. Jeg har presset meg veldig hardt i det siste så skole i dag gikk bare ikke. Jeg hadde i tillegg time på spiseenheten og hos en ernæringsfysiolog noen byer unna i dag og det med transport tok nærmere 6 timer. Selv om jeg fikk veldig mye ut av timene, tærer det også mye på kreftene. Jeg hadde et lite mellomrom mellom de og da fikk jeg besøkt ei venninne som det var veldig koselig å se igjen!!♥ Nå skal jeg egentlig bare slappe av litt til, gjøre litt husarbeid og dra på dansing. Etter det blir det kvelden på meg og jeg tror jeg kommer til å sove ganske godt i natt! Under ser dere dagens antrekk.
Jeg har fått høre det så utrolig mange ganger over flere år. At det bare er å skjerpe seg. Bite tennene sammen og komme seg på skolen, uansett hvor vanskelig man har det.
Jeg våkner brått etter en natt med lite søvn. Tankene var helt kaotiske hele natten og lot meg ikke få sove. Jeg går inn på badet og ser meg i speilet. Stygg. Feit. Ekkel. Som vanlig hver morgen trekker jeg frem vekten og stepper på den. Stygg. Feit. Ekkel. Jeg prøver å finne noe å ha på meg og ser meg i speilet for å se hvordan det ble. Stygg. Feit. Ekkel. Jeg går opp på kjøkkenet for å prøve å spise frokost. Stygg. Feit. Ekkel. Jeg lager meg noen brødskiver og spiser dem. Stygg. Feit. Ekkel. Stygg. Feit. Ekkel. Stygg. Feit. Ekkel, Jeg prøver å gå ut fra kjøkkenet. Stygg. Feit. Ekkel. Kroppen min dras mot kjøleskapet, jeg klarer ikke styre den. Stygg. Feit. Ekkel. Hodet mitt skriker. Jeg åpner kjøleskapet og lager meg mer mat. Spiser maten. Lager meg mer mat. Spiser maten. Lager meg mer mat. Spiser maten. Uten stand til å klare å stanse. Helt til magen er så full at jeg må gå krokbøyd og nesten ikke får puste. Stygg. Feit. Ekkel. Jeg tasser ned til badet og gjør det jeg “må”. Jeg prøver å ordne meg på nytt. Stygg. Feit. Ekkel. Skal klare dette, jeg skal klare å ordne meg og komme meg ut av døren. Jeg må.Jeg vil. Jeg vil så inderlig på skolen. Stygg. Feit. Ekkel. Tårene presser på, jeg begynner å hyperventilere. Kroppen og hodet sier stopp. Jeg får blodsukkerfall og blir så svimmel at jeg nesten ikke klarer å stå på beina. De svarte prikkene gjør at jeg nesten ikke klarer å se. Kroppen koker over og pulsen øker. Likevel fortsetter hodet. Stygg. Ekkel. Feit. Jeg må få i meg noe mat før jeg svimer av. Kommer meg bort til kjøkkenet, sluker noen skjeer syltetøy mens knærna svikter under meg. Stygg. Ekkel. Feit. Og så var vi på’n igjen. Stygg. Feit. Ekkel. Det ble ikke noe skole på meg den dagen og jeg hater meg selv for det. Hater meg selv så mye at det blir enda en runde mens ordene skriker i hodet mitt. Stygg. Feit. Ekkel. Mislykka.
Men de har vel rett. Det er bare å skjerpe seg og komme på skolen uansett. For det er vel bedre å sitte i klasserommet og overspise på store mengder mat, løpe frem og tilbake for å spy, midt i undervisningen, enn det er å gjøre det hjemme.
Psykiske sykdommer er ikke lenger så tabu å snakke om. Flere og flere trår frem med sine historier og media skriver mye om det. Det har blitt sånn halvveis akseptert å slite psykisk, men vi har en enorm vei å gå. De fleste vet hva en god del psykiske sykdommer er, men har likevel null forståelse på HVORDAN det er. Og jeg kan på en måte heller ikke klandre dem, for om man ikke selv har kjent det på kroppen eller har noen i nær relasjon som sliter skjønner jeg at det kan være vanskelig å forstå. Ikke minst kan det være vanskelig å akseptere at psykiske sykdommer kan være minst et like stor handikap i dagliglivet som å kanskje mangle to bein. Ofte når mennesker ikke forstår i det hele tatt tenker jeg “heldige jævler”. Nettopp fordi det betyr at de aldri har kjent det på kroppen selv. Det handler hverken om vil ikke eller gidder ikke. Det handler om klarer ikke. Det handler ofte om å prøve så hardt man bare klarer, legge inn mer energi i å prøve enn man egentlig eier, men likevel ikke nå opp. Å bli møtt med et “skjerp deg” er så innmari vondt. Tror du virkelig ikke at jeg bare hadde skjerpet meg om det hadde vært så enkelt? Tror du ikke også jeg vil klare ting som andre tar helt for gitt? Og tror du virkelig at jeg ønsker å være hjemme istedenfor på skolen eller på andre ting jeg virkelig vil? Jeg krever ikke at du skal forstå, for det kan jeg ikke. Men jeg håper du vil se på psykisk sykdom som hva det faktisk er: en sykdom, som jeg og mange andre kjemper med nebb og klør om å bli bedre fra hver eneste dag. Hvert bidige sekund.
Det er vondt nok i seg selv å slite. Vær så snill å ikke vær en av dem som gjør det vanskeligere enn det allerede er.
God kveld! Håper alle har hatt en fin dag så langt! Historieprøven jeg hadde i går gikk utrolig nok ikke rett vest! Det er så utrolig mye å huske og nå i ettertid ser jeg at jeg kunne svart litt bedre på noen av spørsmålene, men hei det gikk bedre enn forventet! Matteprøven vi skal ha til mandag derimot.. Jeg vil bare fortrenge hele greia. I helgen skal vi ha øvingshelg til den årlige forestillingen til musikk og danselinja, i tillegg til at pappa skal ha 50 årslag, så det blir en hektisk helg! Jeg skal bare være med på en dans da + noen fellesnummer. Jeg lå slått ut med influensa da de lærte så og si alle dansene, ganske typisk. Jeg var også borte en dansetime på en dans, så jeg ble tatt ut av den. Det er ganske kjipt, men sånn er det bare.
Siden både Andreas og jeg har hatt fri i dag så fikk jeg filmet det siste jeg trengte til en house tour video! Jeg håper den faller i smak. Husk å trykke på tannhjulet->kvalitet->HD.
God kveld! Er det flere her som elsker bruktbutikker? Åh det er så mye spennende å se på og plutselig kommer man over noen skatter til en veldig grei pris. Som denne genseren under her, jeg digger den!
Andreas og jeg har vært sammen i to år i dag, det har gått så fort! Tenk så utrolig heldig jeg er som har en så god og omsorgsfull kjæreste, som orker å stå i alt det faenskapet en spiseforstyrrelse bærer med seg. All skryt til han! Det er så godt å ha en person i livet sitt man elsker så høyt, som samtidig elsker en like høyt tilbake. I tillegg fikk han beskjed i dag at han fikk jobben han har søkt på så jubelen stod høyt her i huset i dag!! Det var nærmere 30 stk på intervju for noen få stillinger, flere runder med intervjuer og jeg må si at jeg har vært skikkelig nervøs selv også haha. Og så klarte jeg selvfølgelig å sovne en stund etter jeg kom hjem fra skolen, så jeg måtte droppe ballettimen for å bli hjemme og øve til en prøve. Det er passe kjipt, det er faktisk ukens høydepunkt. Det ble heldigvis litt bedre av at Erika tok turen opp hit for å ha en øve-date sammen med meg. Nå har hun akkurat dratt og jeg tenkte å lese litt til før jeg tar kvelden. Åh jeg tror den prøven kommer til å gå så dårlig! Dere får krysse fingrene for meg!
