Jeg var litt i tvil på om dette innlegget var “passende” å poste på nyttårsaften, men herlighet, hvorfor tenker jeg i det hele tatt sånn? Så klart gjør det vel ikke noe å poste dette innlegget i dag. Det er så utrolig mange fordommer og misoppfatninger om spiseforstyrrelser ute og går, ikke bare blant mannen i gata, men dessverre også hos en del helsepersonell. Fremfor å bli irritert på folk (det hjelper i grunn ikke stort) synes jeg det er mye bedre å heller fortelle, lære bort og informere. For det er jo ikke så rart det er mange misoppfatninger der ute når selv fagbøker og store nyhetsaktører serverer totalt utdatert informasjon og feilinformasjon. Det er utrolig trist at det er sånn, spesielt når det gjelder en sykdom som dessverre flere og flere blir rammet av.
Tidligere i desember skrev jeg del en av dette innlegget som kan leser HER. Jeg må også understreke at jeg ikke er helsepersonell, men heller stiller med egenerfaring, lærdom fra spesialister innenfor spiseforstyrrelser og pårørendeinformasjon.
«Kan du ikke bare la være å overspise hvis du uansett skal kaste opp?» Hadde det vært så lett så hadde jeg (og svært mange andre) gjort det for lengst. Likevel, jeg forstår jo hvor spørsmålet kommer fra. Samtidig blir det litt som å si til en alkoholiker om hen ikke bare kan la være å drikke, hen blir jo edru igjen uansett. Jeg håper det hjelper en til å få et litt annen perspektiv på det. For de fleste er oppkast en ren konsekvens av overspisingen, mens det skal også sies at for noen er oppkast i seg selv som driver dem. Uansett så er en sykdom og det er ikke bare å slutte, det er litt mer komplekst enn det dessverre.
“Men hvis du har atypisk anoreksi har du ikke ordentlig anoreksi / er du ikke ordentlig syk” Denne her er så skadelig og jeg synes det er ekstremt teit at man deler opp sykdommer slik. For veldig mange er det kun vekten som skiller på om de får diagnosen med atypisk skrevet foran og det er der dette utsagnet kommer fra. Altså at en psykisk sykdom skal kategoriseres etter vekt, til tross for at man kan ha det helt likt psykisk, ha det like vondt og streve like mye er helt på trynet. Man kategoriserer vel ikke diabetes etter hvilken hårfarge man har, gjør man vel? At man deler opp en diagnose slik fører til at mange føler de ikke er syke nok før de før atypisk foran diagnosen fjernet og det er nettopp dette som gjør det så skadelig. Spiseforstyrrelser er en psykisk sykdom, da er det rett og slett merkelig at man skal dele opp egne diagnoser etter vekt.
“Du trenger jo ikke prøve å bli som influenserne på Instagram / de man ser i moteblader eller på TV, du er jo fin som du er” For de aller fleste (men ikke alle) handler det om noe dypere enn det. Ønsket om å bli tynn kan komme fra kommentarer man har fått av de rundt seg, spiseforstyrrelsen kan grunne i et ønske/trang til å ha kontroll, en måte å finne roen eller trøst på, en måte å håndtere stress på, en reaksjon på opplevde traumer og så veldig mye mer. Så klart kan man også utvikle spiseforstyrrelser ved det sosiale presset om hvordan man skal se ut og et ønske om å se slik ut, det er det flere som gjør. Men for de fleste stikker det dypere og det handler egentlig om noe helt annet, det blir en måte å (tror man) håndtere livet på. Det er umulig å vite hvorfor en person utviklet en spiseforstyrrelse bare ved å se på personen, så ikke ta for gitt at du vet det om andre.
“Du kan jo ikke ha en spiseforstyrrelse, du er jo for gammel / en mann / for resurssterk / ikke tynn nok” Det er dessverre noen som fremdeles tror at man må være en hvit tynn tenåringsjente for å ha en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelser kan ramme alle samfunnslag og har heller ikke noen fasit på hvordan man må se ut. Han i kassa på butikken kan ha en spiseforstyrrelse, sjefen i banken kan ha en spiseforstyrrelse, fotballspilleren kan ha en spiseforstyrrelse, hun gamle på sykehjemmet kan ha en spiseforstyrrelse, han som går på barneskolen kan ha en spiseforstyrrelse, naboen din kan ha det, faren din, bestemoren din, søskenet ditt, vennen din. Spiseforstyrrelser kan ramme alle.
“De med anoreksi spiser bare salatblader og drikker bare vann” Mennesker med anoreksi er like forskjellige som mennesker flest, til tross for mange likheter rundt felles diagnose. Dessverre er det en stor feiloppfatning av mennesker som lider av anoreksi kun lever på salatblader. Jeg husker godt at denne feiloppfatningen stod i noen av bøkene jeg hadde på ungdomsskolen og det er så synd å lære videre på slik feilinformasjon. Noen med anoreksi spiser omtrent bare grønnsaker, noen spiser ikke grønnsaker, noen spiser sjokolade, andre spiser ikke sjokolade. Noen har brødskiver som trygg mat, andre har frukt, smågodt, næringsdrikker eller pasta (for å gi noen eksempler) Det finnes faktisk ingen fasit på hva slags mat mennesker med anoreksi spiser.
“Jeg vet du kastet opp, jeg så du gikk på do etter vi hadde spist” Neimen altså, folk med spiseforstyrrelser må tisse som alle andre mennesker de også. Å bare anta at noen kaster opp fordi de gikk på do etter et måltid er faktisk ganske frekt. Er du en forelder, helsepersonell eller lignende som følger opp personen forstår jeg at man følger litt med. Det ikke spesielt snilt å bare anta det eller ta det som en selvfølge, for tro det eller ei så må også spiseforstyrrede tisse. Å komme med en slik kommentar kan også føre til at personen den er rettet mot føler at den “må” kaste opp fordi “hvorfor skulle en sånn kommentar kommet om jeg ikke spiste for mye” eller lignende. Så mitt beste råd er å ikke komme med sånne kommentarer i det hele tatt og er du en som har ansvar for det aktuelle mennesket så kom heller ikke med en sånn kommentar, for en sånn problemstilling kan diskuteres på en helt annen måte.
//Elise Amanda
_______________________________________
