Til tross for en økende åpenhet rundt spiseforstyrrelser er det veldig mange fordommer, myter og misforståelser ute og går. Man kan jo ikke forvente at alle skal være ekspert på denne sykdommen og at media i tillegg ofte er med på å gi et feilaktig bilde av spiseforstyrrelser hjelper ikke akkurat på. Derfor synes jeg det er så viktig å snakke høyt om nettopp dette og ikke bare fortelle hva mange ofte feilaktig tror, men også forklare litt rundt det. Å bare si at noe er feil hjelper ikke like godt som å skulle forklare hvorfor det er feil og derfor har jeg valgt å vie et innlegg til akkurat dette. For hva er det folk feilaktig tror om spiseforstyrrelser? Hvorfor tror de det? Og hvorfor er det feil? En spiseforstyrrelse er en psykisk sykdom, men blir av mange feilaktig oppfattet som en fysisk sykdom og bare det tror jeg det ligger veldig mye i. Under her har jeg samlet en del påstander jeg selv har fått høre (som jeg vet at veldig mange andre også har) og en forklaring rundt de. Jeg håper dette kan skape en litt større forståelse rundt spiseforstyrrelser og være med på å knuse noen fordommer.

“Men du er jo ikke tynn / du ser jo ikke syk ut” Spiseforstyrrelse har ingen fasit når det kommer til vekt eller størrelse. Faktisk er de fleste med en spiseforstyrrelse normal eller overvektige. Det er mye feiloppfatninger ute og går om at man må være radmager for å ha en spiseforstyrrelse, noe som egentlig ikke er så rart da det er de tilfellene man hører og leser mest om, til tross for at det er de færreste. Det er faktisk bare 5-10% av spiseforstyrrede som er undervektige, så hvis man absolutt skulle laget et bilde av hvordan en spiseforstyrret skal se ut hadde det vært en normalvektig eller overvektig person.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Men nå som du har gått opp i vekt er du vel frisk” Spiseforstyrrelser er en psykisk sykdom. Denne kommentaren her er typisk rettet mot spiseforstyrrede som har vært undervektige for så å bli normalvektige. Det er viktig å huske på at selvom kroppen har fått en normal vekt betyr det ikke nødvendigvis at man er frisk. Sykdommen sitter i hodet og det kan det gjøre helt uavhengig av vekt. At noen går ned i vekt er en eventuell konsekvens av det psykiske.

“Men du spiser jo, jeg har jo sett det” De aller aller fleste med en spiseforstyrrelse spiser, det er faktisk ekstremt sjeldent at noen ikke spiser noe. De vanligste spiseforstyrrelsene er faktisk overspisingslidelse etterfulgt av bulimi. Anorektikere spiser de også. Man kan ikke dømme en person til ikke spiseforstyrret bare fordi man har sett personen spise. Ved å se personen spise vet du ikke hva som foregår i hodet til personen hverken før, under eller etter måltid. Du vet heller ikke hva som har skjedd før måltid eller hva som skjer etter. Du har kun sett en person spise og det er det.

“Det er jo ikke så farlig, du er jo ikke så tynn” Her siktet til det somatiske. Man har større generell risiko for somatiske komplikasjoner ved undervekt ja, men det betyr ikke at det nødvendigvis ikke er farlig somatisk om man er normal eller overvektig. Helt uavhengig av vekt kan man bli dehydrert, få alvorlige mangler, være alvorlig underernært og i verste fall dø av hjertesvikt. Dette er dessuten en kommentar man absolutt aldri burde si til noen, det er litt som å spytte folk rett i trynet i tillegg til at påstanden er direkte feil.

“Nå ser du mye bedre ut, jeg ser du har lagt på deg en del” Når jeg har fått sånne kommentarer har jeg bare lyst til å smile tilbake og si “takk det samme”, bare for at personen innser hvor dumt sagt det egentlig var. Samtidig vet jeg at denne kommentaren kommer av uvitenhet, for personen som sier det tror jo oppriktig at det er en god og positiv kommentar. Det er allmenn kjent at man ikke skal kommentere om personer har lagt på seg, likevel virker det som om veldig mange ikke tror dette gjelder om det er en person som var undervektig det blir sagt til. Bare vær så snill å ikke kommentere vekten / kroppen til andre sånn, uavhengig om det er en spiseforstyrret eller ei.

“Kan du ikke bare spise normalt da?” Hadde det vært så lett hadde ingen hatt en spiseforstyrrelse. Du ber ikke en person som har brukket beinet om å bare løpe et løp med en brukket fot. For selvom det i teorien er mulig så er det ikke det samme i praksis. Problemet er jo egentlig ikke maten i seg selv, men tankene og følelsene som ligger rundt det. Derfor er det ikke bare å spise normalt på 1-2-3. Spiseforstyrrede tanker og følelser kan være så kraftige og alvorlige at det kan bli definert som en alvorlig sinnslidelse på lik linje som psykose.

Lærte dere noe av dette innlegget? Ønsker dere en del to?

//Elise Amanda

_______________________________________

Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER