RASP – HVORDAN DET GIKK

God kveld dere og tusen takk til dere som svarte på spørsmålene♡  Det setter jeg virkelig pris på og så fine tilbakemeldinger dere kom med! Hele dagen i dag har gått til å kjøre til RASP, ha vurderingssamtale der og deretter sette kursen hjemover igjen. Moren til Andreas var snill nok til å kjøre meg begge veier og Andreas ble også med, noe jeg setter utrolig pris på! De ble også med meg inn på møtet, noe jeg fant veldig støttende. Møtet bestod derfor av meg, Andreas, moren til Andreas, behandleren min på DPS og to behandlere fra RASP. Vi kom hjem for en liten stund siden og nå er jeg totalt utslitt. Selv om jeg ikke fysisk har anstrengt meg særlig i dag tærer ting som dette både på kroppen min og på hodet mitt.

Uansett, jeg tenkte å fortelle dere litt om hvordan møtet gikk. Jeg fikk blant annet litt informasjon om opplegget der og ble stilt en del spørsmål som jeg skulle svare på. Opplegget hørtes veldig bra ut, jeg følte at de forstod meg og at de virkelig har peiling på hva de driver med (noe jeg andre steder har følt overhodet ikke har). Det virket som at både de og jeg tror at dette her kan være noe for meg og de hadde masse klokt å si. Men som vanlig så er det en ting jeg sliter med som gjør det hele vanskelig og om jeg ikke klarer det er det uaktuelt å gi meg plass. Denne tingen skal jeg snakke og jobbe med sammen med behandleren min på DPS og forhåpentligvis skal jeg få til denne tingen. Jeg kommer ikke til å fortelle nøyaktig hva det er, nettopp fordi jeg ikke vil trigge noen og fordi jeg føler at årsaken er svært personlig. Det er kun et lite knippe mennesker som vet om dette. At noe så lite (som det egentlig er) skal ødelegge og har ødelagt så mye for meg på behandlingsfronten er utrolig trist. At det i tillegg ikke er noen som kan tilby meg den hjelpen jeg egentlig trenger for å få til å løse dette problemet, fordi dette problemet må være løst for å få hjelp, er så frustrerende at jeg mangler ord.

Uansett, jeg får tilbakemelding innen fredag om en uke forhåpentligvis på om de vil tilby meg plass eller ei. De virket positive til det, men jeg vil ikke si noe helt sikkert. Jeg har så tro på opplegget og de forstod virkelig hva jeg trengte og hvordan ting henger sammen. Et kriterie er jo at dette lille/store problemet mitt blir løst på forhånd. Jeg vet helt ærlig ikke om jeg får det til. Modum Bad krevde jo innleggelse på RASP først for at jeg skal få plassen min der til våren, nettopp fordi jeg trengte faste og trygge rammer for å løse dette problemet, men så får jeg eventuelt ikke det før problemet er løst. Gah, hva gjør man? Tiden frem til jeg får svar fra RASP kommer til å snegle seg avgårde. Jeg prøver å håpe på det beste, men forvente det verste. Jeg tør likevel ikke å virkelig virkelig virkelig håpe, da blir fallhøyden eventuelt så alt for stor. Sier RASP nei faller hele behandlingsopplegget mitt i grus. Får jeg ikke løst dette problemet jeg snakker om faller hele behandlingsopplegget i grus.

Akkurat nå sitter jeg med følelsen av at jeg må være frisk før jeg får hjelp for å være syk, om det ga mening? Samtidig så forstår jeg begrunnelsen deres. Det er bare utrolig mye frustrasjon rundt det. Jeg skulle ønske at jeg ennå var under 18 år gammel, da vet jeg nemlig at det hadde vært ett sted i det minste som hadde tatt meg inn for å hjelpe meg å klare det jeg må klare for å få videre hjelp. Dessverre er det stedet kjempestrenge på aldersgrensen sin og ingen steder for de over 18 år vil hjelpe meg før etter problemet er løst. Beklager at jeg snakker litt i “koder” her og at jeg gjentar meg selv en del, det får nesten bare bli sånn. Vær så snill, kryss alle fingre og tær for meg!

//Elise Amanda

POLITISK ARBEID + ANTREKK

Som dere helt sikkert ser så hører ikke denne dressen her sammen, men det fungerte likevel sånn halvveis. Jeg har utrolig lyst på en dress som sitter fint på kroppen min forresten! Litt løs, men samtidig en som bøyer seg rundt formene mine. Ved flere anledninger hvor det har blitt forventet at jenter møter opp i penkjole har jeg møtt opp i dressbukse, høye hæler og en fin topp. Det er i grunn ganske så gøy å skille seg litt ut og jenter i dress er så fint! Jeg skulle ønske flere hadde mot nok til å bruke det! Eller så foretrekker kanskje de fleste kjole? Ikke vet jeg.

Som de fleste (forhåpentligvis) vet er det jo valgår i år! Det er alltid så spennende og jeg elsker å drive med politisk arbeid! Jeg sitter i programkomiteen til Larvik Venstre og er i tillegg første nestleder i Vestfold Unge Venstre. Til tross for sykdom fungerer det ganske greit og jeg vet at om jeg må takke nei eller avlyse noe på grunn av det har jeg gode folk i ryggen som er klare til å tre inn. Hvis det er noen av dere som kanskje er litt interesserte i å bli med i Unge Venstre eller Venstre må dere ikke nøle med å ta kontakt med meg! Eller om du bare er litt nysgjerrig og lurer på noe, så skal jeg svare så godt jeg kan.


 

//Elise Amanda

OVEREKSPONERT x2

God kveld! Hvordan har dagen deres vært? Mona og jeg var våkne noen timer på natten / tiiidlig på morgenen i dag og da lå vi bare å snakket om alt mulig. Virkelig, jeg vet ikke hva slags temaer vi ikke var innom. Vi sovnet heldigvis igjen etterhvert, begge to. Det ble et ganske kort besøk denne gangen, jeg kom til henne ganske sent på kvelden. Heldigvis ses vi igjen på søndag, det gleder jeg med til! <3

Til tross for at formen til Mona var dårlig da vi stod opp var hun snill nok til å ta noen bilder av meg i dag. Jeg tok noen bilder av henne for å stille inn lyset på kameraet, men da jeg sjekket bildene av meg etter det var lyset helt annerledes! Da jeg hadde stilt inn kameraet var bildene faktisk litt mørke, men bildene av meg ble overeksponert til tusen. Noen som vet hva i all verden som skjedde? Med tanke på hvor mye overeksponert bildene faktisk var fikk jeg reddet dem ganske så greit. Bildene var jo omtrent helt hvite…


Jeg har forresten vært litt i tenkeboksen i det siste angående hvor mye personlig jeg ønsker å dele. I det siste har jeg følt litt ubehag og vært ganske redd for hva diverse mennesker skal tenke om meg og mene om meg. Jeg har jeg vært åpen om spiseforstyrrelsen siden jeg gikk i 10. klasse, likevel er jeg ennå redd for reaksjoner. Jeg er redd noen skal tro at jeg er helt borte i topplokket (noe jeg overhodet ikke er) og jeg er redd for at åpenheten min skal bli brukt mot meg. Samtidig så er det jo nettopp dette jeg er så engasjert i: at det ikke skal være skamfullt å være syk, at psykisk sykdom ikke skal være større et tabu å snakke om enn fysisk sykdom.


Tittelen til dette innlegget har derfor en dobbel betydning. Overeksponering på lyset på bildene i tillegg til at jeg er litt i tenkeboksen om jeg overeksponerer meg selv og mitt privatliv. Det er en del mer enn spiseforstyrrelse som jeg faktisk sliter med, men det har jeg aldri vært åpen om og det kommer jeg nok mest sannsynlig aldri til å skrive om heller. Der VET jeg at grensen går for min del. Jeg ønsker å være et godt forbilde, spesielt for unge mennesker. Jeg ønsker å inspirere andre til å sette pris på seg selv og de gode tingene i livet, jeg ønsker å inspirere andre til å fatte mot nok til å søke hjelp, jeg ønsker å vise andre at de ikke er alene og jeg ønsker å spre kunnskap om psykisk helse. Det kommer jeg til å fortsette med, jeg har bare ikke bestemt meg for nøyaktig hvordan ennå.
 

//Elise Amanda

KNITTED & JEANS

Er det noe som virkelig aldri slår feil så er det kombinasjonen av jeans og strikkagensere, det passer sammen uansett. Det kan jo i tillegg varieres i det uendelige med forskjellige fasonger på jeansen og strikkagensere finner man jo i alle mulige farger. Denne genseren jeg har på meg her kjøpte jeg på salg på BikBok her om dagen og den er sååå myk. Utrolig synd at bildene ble ganske så dosete, for da får dere ikke riktig sett hvordan genseren egentlig ser ut.

Det er jo som de fleste vet mandag i dag og akkurat denne mandagen har jeg gledet meg veldig mye til! Dansingen starter nemlig opp igjen i dag! Åh, det skal bli så godt å komme i gang igjen! I år går jeg kun på ett parti siden jeg kommer til å være borte en del uker av sesongen, heldigvis kan man ta igjen klasser man går glipp av på dansestudioet. Mitt venstre kne har ikke vært godt de siste dagene, så jeg krysser bare fingrene for at det ikke er en skade jeg dro på meg for noen få år siden som har blusset opp igjen.. Den var såpass alvorlig at det var snakk om operasjon. Så jeg får lytte til kroppen om kneet virkelig protesterer i dag, men jeg håper jo selvfølgelig på det beste. Håper dere også får en fin mandag!♡


-Elise Amanda

ROCK’N ROLL

God kveld dere! Jeg håper dere har hatt en fin dag så langt? Dagen min har vært ganske så grei! Jeg har malt en del i dag og tiden bare flyr avgårde med musikk på full guffe. Nå skal Andreas og jeg lage oss litt mat og deretter er det tid for den siste Harry Potter filmen. Vi begynte å se filmene i romjulen, men henger litt etter hehe. Så derfor er det tid for den siste nå. Kjenner jeg meg selv begynner jeg å grine, det gjør jeg bestandig på slutten av den haha.

Hva synes dere om dagens antrekk forresten? Hvis dere lurer på om det var kaldt å ta bildene så er svaret ja! Heldigvis var det ikke lenge jeg stod sånn for å ta bildene. Vinterjakken min lå rett ved siden av meg for å si det sånn.

-Elise Amanda

EN GANG VAR KJÆRLIGHETEN VAKKER

God kveld! Jeg har stirret på dette innlegget i lang tid nå. Undret på hva i all verden jeg skal skrive om. Derfor fant jeg ut at jeg like så godt kan dele en norskoppgave jeg skrev på skolen. Ikke ha så  høye forhåpninger altså, oppgaven ble skrevet i full fart og det er tross alt en skoleoppgave. Ikke passer antrekksbildene til heller, men det får så være. Nå vel, oppgaven gikk ut på å skrive en kreativ tekst hvor man sammenlignet et spesifikt dikt av Wergeland og et annet dikt av en jeg ikke husker navnet på engang. Det gjør ikke noe om du aldri har hørt diktene det refereres til altså, du mister ikke poengene uansett. Vel, for dem som orker å lese: god lesning! For dem som bare ser på bildene: hva synes du om dagens antrekk?
__________________________

Før var det visst ikke bare-bare det å være forelsket og skrive om det. Nei, da måtte det mange fjonge ord og overdrevne vakre beskrivelser til. Se for deg det da, at du istedenfor å få en melding på mobilen av din kjære hadde fått et håndskrevet dikt. Du hadde vel enten ristet på hodet og lurt på hva i alle dager dette var eller så hadde du kanskje smeltet totalt? Jeg for min del er litt gammeldags av meg og foretrekker håndskrevne dikt. Helt ærlig så ligger det jo mye mer arbeid og følelser bak noe litt lenger enn et kort «elsker deg» som tikker inn på mobilen, for ikke å glemme hvor mange måter man kan si det på.

Du har kanskje hørt om Wergeland sitt dikt «Det første håndtrykk»? Ikke det? Nei da skal jeg fortelle litt om det. For det handler jo nemlig om akkurat det overskriften sier; et håndtrykk. Nå vel tenker du kanskje, det var da ikke noe å skrive et helt dikt om, var det vel? Og Wergeland, hvem er han for en fyr egentlig? Levde ikke han i gamledager da? Han var en artig skrue han, men det er ikke han jeg skal snakke om nå. For et håndtrykk kan være så mye mer enn bare et håndtrykk. Et håndtrykk kan bringe frem mange følelser. Hvis det er noen du vet akkurat har vært på toalettet en tur, som ikke vasker hendene og så prøver å håndhilse på deg, bringer ikke det frem noen følelser kanskje? Regnet med det. Men det som bringer frem sterkest følelser må likevel være når man tar noen i hånden og så vet man det bare. Kjærlighet ved første bli… jeg mener håndtrykk! Det er det Wergeland skriver om. 


«Din puls har banket i min imot. Forente var vi blod i blod. Det var i få sekunder bare. Ei lenger salighet kan vare»

Er det ikke en vakker måte å fortelle følelsene som kom frem ved noe så simpelt som et håndtrykk? Hvor observant han er de korte sekundene det varer, at han klarer å ta seg tid til å kjenne pulsen hennes banke mot hans i det håndflatene møtes, uten å la håndtrykket vare for lenge. Nå om dagen klarer ikke folk å gi et ordentlig håndtrykk en gang, ofte føles det jo ut som å hilse på et lik når noen ikke trykker inn hånden. Jeg tror flere skulle ha vært på håndtrykkurs hos Wergeland. Ja, jeg ser at det er flere her som føler seg truffet.

«Så ømt og fast ei ånder to kan sine vinger sammensno, så flyter flamme ei i flammen som våre hender hvilte sammen»

Nei, detter er ikke gresk, det kan jeg forsikre deg om. Det fantes en måte i Norge å skrive på før «ilu» eller «bae», tro det eller ei. La meg forklare: han skriver om at han følte hendene deres var skapt for hverandre, at de passet inn i hverandre mer enn noe kan passe inn i noe og hvor tomt og feil det føltes da håndtrykket tok slutt, det manglet liksom noe. Ikke en like vakker måte å skrive det på, er det vel? Bare hyggelig for oversettelsen forresten, du trenger ikke takke. Åh jeg skulle så ønske det ennå fantes mennesker som erklærte kjærlighet slik! 

«Å, våre hjerter lenger må ei skilte ad, min elskte, slå. De høyeste stjerner så og tålte, at deres årer sammenstrålte».

Dette må være den ultimate kjærlighetserklæring. Han skriver jo at selv universet så og forstod at de to, de hørte sammen. At han ikke holder ut at de to er avskilt. Klisjé? Kanskje en smule.. Wergeland må ha vært en litt heldig mann til tross for all elendigheten. Man kan da umulig klare å beskrive noen så store følelser slik, med mindre man har opplevd dem. Likevel er han jo ganske stakkarslig da, det er jo litt kjipt å gi ut et slikt dikt hvor følelsene ikke virker gjensidige. Godt det ikke fantes Facebook på den tiden og diktet ble postet på den aktuelles vegg, er det ikke? Jeg tviler egentlig på at det hadde sett slikt ut da forresten. Diktet altså.

La oss hoppe litt lenger frem i tid. For hva kommer ofte etter kjærlighet? Bryllup vel! Med mindre kjærligheten ender med knuste hjerter da, noe man selvfølgelig ikke håper på med mindre man ikke er helt god i topplokket. Jeg regner absolutt ikke med at du har hørt diktet «Brudefærden» av Andreas Munch altså. Det gjør egentlig ikke noe, for da kan jeg fortelle deg mine refleksjoner over det og så blir din oppfatning lik som min forhåpentligvis. Om det blir litt feil å gjøre det sånn? Kanskje, men det er da ikke min feil at du ikke har lest det vel. Ok, la meg gi det et lite utdrag da så du kan gjøre opp dine egne meninger litt også:

«Der ånder en tindrende sommerluft varmt over Hardangerfjords vanne, hvor høit opp imot himlen i en blålig luft de mægtige fjelle stande. Det skinner fra bræ, det grønnes fra li, et helligdagsskrud står egnen klædt i – Thi se! Over grønklare bølge hjemglider et brudefølge»

Helt ærlig, kan du tenke deg noe mer romantisk? En båt med brudefølget ditt omgitt av prakteksemplet på norsk natur med fjell, isbre, vann og skog. Jeg personlig skulle gjerne ha vært der. Det er jo også en så utrolig mye mer vakker måte å fortelle hvordan det så ut enn å legge ut et bilde på instagram #bryllyp #norge #vakkert. Ikke se rart på meg, jeg har sett med mine egne øyne at det skjer! Dessuten er det mye hyggeligere å nyte øyeblikket og legge merke til detaljene synes da jeg. 

«Så drage de frem med lystelig spill hen over den blinkende flade, og båd efter båd sig slutter dertil med bryllupsgjester så glade. Der blåner fra kløft, der skinner fra bræ, der dufter fra blomstrende abildtræ – ærverdig står kirken på Tangen og signer med klokkeklangen»

Det finnes bryllup fra helvete og det finnes drømmebryllup. Dette må da garantert være sistnevnte. Altså, hva mer kan man ønske? Eller ikke svar på det forresten, da setter du i så fall deg selv i et veldig dårlig lys. Jeg skal innrømme at jeg ikke tror brudeferden kan ha vært så vakker som beskrevet. Jeg mener, noe må da ha skjedd som ikke var perfekt? For alt jeg vet kan jo brudens far vært litt for hard på flaska og falt uti vannet. Bruden kan jo ha hatt uka si og vi vet alle hva som kan skje da om man er litt uheldig. Om det var slik eller noe annet ble det nok ikke skrevet om. Eller malt for den sags skyld, diktet er jo basert på et maleri. Men hei la oss legge bort de tankene, for kjærligheten var vakrere før på lik linje som alt annet. Akk, jeg skulle ønske jeg levde før, da alt var så fint.

Jeg avslutter med et sitat jeg tar meg den friheten til å huske sånn noge lunne utenat: «Dagens unge hører ikke på foreldrene sine, de drikker og de sluntrer unna» -Sokrates. Og for de som ikke tar den: Sokrates var en gresk filosof som levde på 300-tallet f.kr. Lenge leve tiden før da alt var bedre, eller hva?

-Elise Amanda

NORDBYEN

Denne genseren har jeg omtrent levd i siden jeg kom hjem fra Tyskland, er den ikke fin? Sååå komfortabel også! Jeg har vært en tur på Nordbyen med Nadia og nå venter jeg bare på bussen for å komme meg hjem. Nadia tok kontakt med meg for en liten stund siden for å snakke litt om blogging, så det er hva vi har gjort i dag + skravlet veldig mye mer haha. Jeg legger inn link til bloggen hennes når jeg er hjemme, så da kan dere jo ta en titt på den! Hun reiser avgårde til et Pakistansk bryllup om ikke så lenge, så det gleder jeg meg virkelig til å forhåpentligvis få følge med på.

Dette innlegget her ble litt kort, men dere Hører fra meg mer i dag. Jeg har nemlig fått noen nye treningsklær i posten, så de skal dere selvfølgelig få lov til å se 🙂

    

-Elise Amanda

ESPRESSO HOUSE

Dagen i dag har vært skikkelig fin og slike dager som dette setter jeg så uendelig pris på! Å komme seg opp av senga i dag var utrolig tungt etter en litt tøff dag i går. Men jeg kom meg opp og Vibeke plukket meg opp hjemme. Vi tok turen til Espresso House hvor vi satt noen timer og bare skravlet. Denne café-turen har vært planlagt siden desember, men vi har hatt så mye på planen begge to at den først ble noe av i dag haha. Vi har heldigvis fått planlagt en kveld Vibeke og kjæresten skal komme til oss om ikke så alt for lenge, hvor vi skal spille litt spill og bare kose oss. Det gleder jeg meg til! Jeg regnet faktisk ut at Vibeke og jeg har vært venninner i 18 år! Wow, tiden flyr!

Dagens antrekk ble ganske Basic, samtidig så likte jeg det litt også! Det er i grunn sjeldent jeg går med basic klær, jeg liker å skille meg litt ut i klesstilen. Det blåser forresten litt (ganske så mye) og er ganske surt i dag, derfor fløy håret til alle kanter. Håper dere alle får en fin kveld♡♡♡

   

-Elise Amanda

CANDY + YELLOW

God mandag! Håper alle er klare for en ny uke? Jeg er i alle fall det! I går kveld slo søtsuget inn så enormt, kanskje ikke så rart når jeg egentlig er totalt avhengig av sukker og prøver å kutte ned hehe. Heldigvis for meg kom bestevenninna mi med godteri på døren til meg (<3), så kvelden ble reddet. Jeg skal fortsatt spise godteri i helgene altså, problemet er bare at jeg har omtrent spist det hver dag og henter en del av energien og kaloriene mine fra det. Så jeg prøver å kutte litt ned på sukkerforbruket mitt. Spesielt ettersom jeg skal bli innlagt og der får man ikke godteri i helgene engang. Da er det lurt å være litt forberedt.

Dagens antrekk ble egentlig utrolig kjedelig. Og Mona, jeg regner med du leser dette, men jeg bare lånte genseren din jeg, siden den lå hos meg. Regner med jeg blir tilgitt haha. Dette antrekket hadde blitt mye kulere med skinnbuksa mi til (men den ligger hos Mona) og en hatt, men sånn får det gå for denne gang.

Noen av dere som også er skikkelig sukker-junkier, slik som meg?

-Elise Amanda

ANTREKK + UKENS SPØRSMÅL

Hva var det beste med Kiel-turen? Åh, det var mye det! Vi gjorde så mye gøy og hadde det så fint! Om det går an å si må jeg nesten si å skape nye gode minner. Det er gull verdt!

Vad jobbar du med? Jeg har ikke en vanlig jobb om jeg kan si det sånn. Men jeg jobber med å bli frisk.

Hva var det verste med Kiel-båten? Med selve båten må nok være hvor dyrt det er å ringe når båten ikke kjørte i nærheten av et land og at det ikke var gratis internett. Det kostet 13 kr i minuttet å ringe og jeg brukte 50MB av mobilnettet av å GÅ INN PÅ FACEBOOK. Vi kjøpte nett av båten for å si det sånn..

Hva verdsetter du mest i et vennskap? Det må være at vennskapet er gjensidig og at man begge setter pris på hverandre og prioriterer hverandre. Et vennskap som kun går en vei og et vennskap hvor det er den ene som må spørre hele tiden fungerer ikke i lengden.

Hva sliter du mest med og hvorfor? Det jeg sliter aller aller mest med er å akseptere at tiden ikke kan spoles tilbake, at jeg må leve her og nå og at jeg blir eldre for hver dag som går. Det er vondt det.

Hva liker du alles best ved Mona? Det må være hvor utrolig inspirerende og sterk hun er! I tillegg til at vi har så mange like interesser, at hun forstår meg så godt og hvor mye hun gir i vennskapet vårt.


Hvis du kunne bytta navn hva ville du het da? Jeg elsker elsker elsker navnet Ulva. Jeg er utrolig fascinert av vikingtiden og litt røffe norske navn. Eira, Hedvig og Saga er også noen av navnene jeg liker i den kategorien. Samtidig er jeg veldig glad i navnene Linnea, Olivia, Maya, Alva og Aisha. Men det måtte nok ha blitt Ulva.

Hvordan påvirker sykdommen din forholdet mellom deg og Andreas? Akkurat dette spørsmålet blir veldig vanskelig å svare kort på. Derfor tenkte jeg å vie et helt eget innlegg til nettopp dette. Kort fortalt er det tøft, samtidig som det fører til at vi kommer nærmere hverandre på en helt annen måte.

Hva liker du best med et nytt år? Jeg er veldig sånn at jeg liker/trenger blanke ark. Hver dag er en ny start. Hver måned. Og ikke minst hvert nye år er en stor ny start. Ikke bare blanke ark, men en hel ny blank bok. Om det ga mening.

Hvor finner du inspirasjon til stilen din? Åh, nå spør du vanskelig! Over alt og ingen steder. Jeg elsker å kikke i klesbutikker og da ser jeg ofte for meg hva diverse plagg kan passe med. Jeg er også veldig glad i å finne inspirasjon på Instagram.

Nike eller Adidas? Adidas.

Hvordan var turen? Verdt turen? Forhold til penger og hvor bra den ellers var? Den er så absolutt verdt det! Vi betalte kun 600kroner per person og for to døgn på cruise er det ikke mye! Prisene på båten var også helt greie.

Hva liker du best ved deg selv? Denne er så vanskelig å svare på, men jeg skal prøve! Jeg liker at jeg er en kreativ sjel som elsker å skrive, fange øyeblikkene, se det vakre rundt meg og sette pris på de små øyeblikkene. Utseendemessig må det være overkroppen min heh. Altså fra livet og opp til starten av halsen.

Vad är din största dröm? Det er å kunne leve et vanlig liv. Være frisk, være i jobb, gifte meg med Andreas og få barn med han. Ellers må det være å gi ut en bok.

Hva er grunnen til at du ble veganer? Jeg er vegetarianer, men akkurat i januar spiser jeg kun vegansk mat. Jeg har lyst til å bli veganer, men det går ikke på nåværende tidspunkt pga sykdommen min. Grunnen er at jeg mener det er feil å drepe og utnytte andre levende vesner kun for nytelsens skyld. Helt ærlig synes jeg det er helt sykt hvor normalisert det er å drive med drap og tortur, så lenge det ikke gjelder mennesker.

Det ble et utvalg av spørsmål denne gangen da jeg fikk inn en del spørsmål. Ønsker du å stille meg noen spørsmål til neste uke kan du følge meg på Instagram, hvor jeg heter @eliseamandan og stille meg spørsmål i story der eller du kan legge igjen en kommentar under her 🙂

-Elise Amanda