Vel, vel vel.. jeg tenker at flere som har en spiseforstyrrelse kan kjenne seg igjen i dette. For joda, man utvikler ofte en særegen humor som spiseforstyrret. Omverdenen ville kanskje ha blitt litt skremt, men forstå dette: det er bedre å le av visse ting enn å begrave seg selv i tårer. Eller hva? Det som er morsomt for meg er nødvendigvis ikke morsomt for akkurat deg, men jeg tenkte at dette innlegget uansett kan være litt morsomt å lese. Så holder jeg meg unna min drøyeste galgenhumor, den skal dere få slippe unna altså. Ta alt med en liten klype salt, forresten.
-Når noen utbryter “nå er jeg så mett at jeg kunne ha kastet opp” før de ett sekund senere innser hva de har sagt med deg som syk tilstede og øynene lyser panikk. Like artig hver gang og jeg ler ofte høyt, samtidig som jeg blir kikket rart på.
-Når noen spør deg hva du har veid på ditt laveste og du svarer hva du veide da du ble født, av en eller annen grunn gjør dette folk skikkelig frustrerte haha.
-Når du spør personalet om medpasient heller kan ha hviletid med deg eller tuller med at du og medpasient skal bli med de ansatte på stafettløp.
-Når “ta deg en bolla a” blir byttet ut med “ta deg en næringsdrikk a”.
-Når du tilbyr besøket ditt sjokolademelk og heller gir dem en næringsdrikke med sjokoladesmak samtidig som du sier “dette er en sjokolademelk man kan få kjøpt på apoteket” wopsiiii haha.
-Når du sier at du bare skal løpe for å tisse først, så begynner dere å le fordi dere vet så godt at det ikke er lov til å løpe.
-Når venninna di med anoreksi forteller at hun skal kle seg ut som et skjelett til Halloween, jeg trodde jeg skulle tisse på meg av latter!
-Når du tilbyr reparatøren som skal fikse kjøleskapet en jordbærmilkshake, som i virkeligheten er en næringsdrikke med jordbærsmak. Måtte visst drikke den selv, gitt.
En liten latter fra meg hihi
Hva synes dere om et slikt type innlegg?
//Elise Amanda
Hehe, samme humor. Slik som «Ja, er du gæren» eller «Jeg blir gal» på psykiatrisk.
Hahaha ja!
Man MÅ ha humor på ting, det er mye bedre for å bli friskere også tror jeg 🙂 Morsomme ting du nevner her, jeg skjønner humoren, selv om jeg ikke har noen spiseforstyrrelse 🙂
Det virker for meg som om du har et behov for å fremme sykdommen din, og jeg ser ikke helt hvor «spiseforstyrret» og «humor» kommer inn i det samme bildet. Å ha en spiseforstyrrelse er langt ifra humor. Hvis dette morer deg, håper jeg at du får hjelp. Så klart skal vi le, og det er nettopp derfor en må ønske å bli frisk. Ikke noe hat fra min side, men vi er mange som sliter. Kanskje du skal ta deg en pause fra sosiale medier, så du får fokusert på behandlingsopplegget ditt. Det er forhåpentligvis deg selv du kjemper for, ikke oss. Da vil du trolig sitte igjen med ideer som kan være til inspirasjon for andre i samme situasjon, istedenfor å romantisere opphold på institusjoner gjennom bildeserier av sykesenga di og klærne du bruker på det vemmelige sykehuset. Har du først havnet der, tyder det på at du må i et tak. Poenget mitt, er at det ofte blir voldsomt når en står midt i det. Og som leser, blir det for mye. Jeg har selvinnsikt nok til ikke å ta til meg alt jeg leser, men jeg er heller ikke fjorten år. Dette er din blogg, og du skal få bruke den til hva du måtte ønske. Jeg prøver bare å bevisstgjøre deg på bruken av spiseforstyrret innhold. Siden du spør, er svaret nei. Jeg synes ikke noe om et slikt type innlegg. Jeg ønsker tvert imot at du deler mer av hva du kjemper for, og venter med å fortelle hva som holder deg tilbake til du får et helhetlig perspektiv, nok til å lage et rasjonelt innlegg. Dette gjelder ikke bare deg. Hva kjemper du for? Hvor vil du hen i livet? Har du noen tips til andre som også sliter? Det handler ikke om hva du skriver, mer om hvordan du legger det frem. Det er ingen som sitter igjen med innblikk av rommet ditt på psykiatrisk. Hvordan du jobber for å komme deg ut derifra, er derimot interessant. Ønsker deg alt godt, og god kveld!
Å ha en spiseforstyrrelse morer meg overhodet ikke. Men det hjelper å klare å se humoristisk på ting fremfor å grave seg enda lenger ned i gjørma enn man allerede ligger. Jeg romantiserer overhodet ikke opphold på behandlingsinstutisjoner, men jeg velger å ikke skrive om absolutt alt da jeg vet at mye kan være triggende for andre. Disse tingene unngår jeg altså å skrive om av hensyn til andre. Men nå har det seg sånn at det er på et slikt sted jeg oppholder meg for tiden og at de fleste bilder derfor må bli tatt inne på rommet. Du ser stor variasjon hvor i rommet bildene er tatt på bloggen min. At det er en sykehusseng og ikke en vanlig seng er noe som har irritert meg, men dessverre ikke noe jeg får gjort noe med.
Jeg klarer helt fint å tenke rasjonelt, noe både venner/familie og behandlere rundt meg er helt enige i. Hva jeg kjemper for, hva jeg vil i livet og tips til andre som sliter er noe jeg har delt flere ganger før. Bloggen min er en god mix av ting som skjer i livet mitt: antrekk jeg liker å kle meg i, forskjellige ting jeg lager, politiske saker og helserelaterte saker. Jeg ønsker å fjerne tabuet rundt bulimi og samtidig være opplysende om hvordan det er å være syk slik at jeg kan bidra til større forståelse hos andre.
Det gjør meg trist å se at du ser på bloggen min med slike øyne som du gjør, men alle kan ikke like alt fordi folk er forskjellige. Men jeg vet at veldig mange setter pris på hva jeg skriver og finner hjelp i det, noe som er utrolig godt.
Takk!
Jeg har slitt med spiseforstyrrelser i 12 år og ler av dette! Hadde det ikke vært for galgenhumor hadde jeg aldri overlevd, seriøst. Det hjelper så mye og får meg til å se lysere på alt. Galgenhumor er alt for meg. «Jeg var bulimifri, la oss feire med kake» oooops…! 🙈
Haha, fantastisk! <3
Synes mørk humor er herlig 🙂
Håper ingen tar seg nær av dette, men tenkte jeg kunne dele min favoritt-spiseforstyrrelsevits:
“A new helpline has been introduced for sufferers of bulimia: 888-8886”